Fra tre "ego-tilstander" til fire "livs-posisjoner" mellom deg og meg, og JOHARI-vinduet for dypere selvforståelse.
I 1964 utga den amerikanske psykologen Eric Berne boken Games people play presentert som The Basic Handbook of Transactional Analysis. Dette ble den første av en lang rekke bøker med transaksjonsanalyse som tema. Metoden ble etter hvert tatt i bruk i lederopplæring. Søk på Transactional Analysis gir over 23 mill. treff på Google. Her følger en kort, forenklet, og ikke autorisert fremstilling.
Tre ego tilstander: Barn, Voksen, Foreldre. I de tidligste versjonene av transaksjonsanalysen var menneskets personlighet satt sammen av tre såkalte ego-tilstander, Barn (B), Forelder (F) og Voksen (V). Disse var i beskrivelsen koplet til stadier i personlighetsutviklingen. De første inntrykkene som det lille barnet føler på dannet B-delen av personligheten. De senere møter med verdier og holdninger fanget opp fra påvirkning og samvirke med mor, far, eventuelle andre voksenpersoner og eldre søsken bidro til utvikling av F-delen. V-delen utviklet seg fra det tidspunkt barnet selv begynte å resonere og ta egne valg ut fra erfaringer og, etter hvert, tilført kunnskap. Fremstillingen ble i noen sammenhenger sammenlignet med Freuds inndeling av personligheten i Id (= B), Superego (= F) og Ego (= V). Men dette er nok å strekke det langt.
Sagt på en annen måte gir Barn-delen av personligheten rom for følelsene, Foreldre-delen har ansvar for verdier og holdninger, mens Voksen-delen er sete for kunnskap og logisk evne. Og disse tre delene av deg lever du med hele livet. De skaper og er så og si personligheten din. Hos noen er de i balanse. Hos andre er en av dem mer styrende enn de andre. Da kan noen som kjenner familien din kanskje si: «Du er sååå lik faren din». Det er ikke alltid godt ment.
Fire livs-posisjoner mellom
deg og meg. Transaksjonsanalysen tilbyr også et skjema for overordnet
forståelse av kommunikasjon mellom mennesker. Her finnes det fire muligheter.
Du kan føle deg ok og møte andre med opplevelsen av at de også er ok. Annerledes blir du om du
føler deg ok, men opplever den eller de du samhandler med som ikke ok. Du kan ha en dårlig dag
og føle deg ikke ok, og samtidig ikke føle deg bedre ved at de du føler at du er
sammen med er ok. Virkelig trist blir det kanskje dersom du føler deg ikke ok, og samtidig opplever at de
du møter også er mennesker som føler seg ikke ok.
Tre typer
transaksjoner. Har vi etter dette etablert en forståelse av personlighetsutviklingens uttrykksformer og
livsposisjonene, og alle tilstedeværende har omtrent samme
forståelse av hvordan man er skrudd sammen, er neste trinn å se på samspill og
kommunikasjon mellom mennesker i det daglige. Vi kan studere det man kaller
transaksjonene, og å klassifisere disse.
Transaksjonene er av tre forskjellige typer. De kan være komplementære, det vil si at du når du henvender deg til et menneske får svar
fra den egotilstanden du henvender deg til. Er du «på lekern» og møter en som
forstår det og «vil leke med deg», selv om dere begge er voksne, så er
transaksjonen parallell mellom to barne-ego tilstander. Det er bra og
friksjonsfritt. Det er det også om du med din B gjør et utspill mot F hos en
annen person, for å få trøst når du har det vanskelig, og du møtes av den
medfølelsen du forventer. Dere forstår hverandre, tar rollene så å si, og kommuniserer
godt.
Det er ikke like greit når transaksjonene er kryssede. Det er de når du for eksempel bruker «barnet i deg» (B) spøkefullt og møter en som avviser deg fordi vedkommende velger å møte deg med en uforstående «foreldre» (F). Du opplever at F ikke forstår en spøk. F på sin side kan ikke forstå at det går an å spøke med slikt, synes at du er udannet eller «helt på jordet», og sier det. Det går ofte ikke bra.
Transaksjonene kan også
være skjulte. Den sosiale muntlige
kommunikasjonen er kamuflasje for det som egentlig foregår. Flørt og
sjekking kan være eksempler på slikt.
Hverdagsspillene de fleste henfaller til en gang i blant. Med forståelse av egotilstander, livsposisjoner og transaksjoner på plass har vi det vi trenger for å ta for oss hverdagslig samspill mellom mennesker. Berne skrev om prosedyrer, ritualer og spill, derav tittelen på boken Games people play. Han satte navn på en rekke grupper av spill. Spill som han mente mange mennesker er fanget i og spiller ut, om og om igjen, i sin hverdag. Noen av dem kan prege livene våre. Spillet blir slik vi er. Eksempler er livsspillet Alkoholikeren, ekteskaps-/samboerspillet Om det ikke var for deg, og fra underverdenen og kriminelle miljøer Purk og røver. Berne beskriver i alt 36 slike spill i boken sin og mener at vi med kunnskap om disse og transaksjonsanalyse som verktøy kan bryte ute av spill som er negative. Vi kan finne mer fornuftige dialoger og samværsformer å bruke tiden på. Det er over femti år siden boken ble utgitt, men mange av spillene «spilles» opplagt fortsatt selv om "scenene" har forandret seg.
Synes du at denne modellen bare
gir mening et stykke på veg. Ofte er kanskje utfordringen å få kontakt og bli
del av en samtale i det hele tatt? I en annen post på denne bloggen er temaet kontakt og «Small Talk» som virkemiddel for nettopp å få kontakt. Og vil du ha litt mer
munterhet inn i livet ditt finnes det også råd for det. En god latter forlenger livet, sies det.
For selvutvikling:
JOHARI-vinduet. Når vi nå har fått forståelsen av egotilstander, livsposisjoner,
transaksjonstyper og hverdags-spill har vi ikke bare fått et verktøy for mer
hensiktsmessig daglig kommunikasjon. Vi kan også ta i bruk verktøy for personlig
utvikling. Verktøyet her heter JOHARI-vindu oppkalt etter
opphavsmennene Joseph Luft og Harrington Ingham. Dette er en enkel firefelts-tabell der den ene
aksen gjelder deg. Her er det to muligheter. En del av deg selv kjenner du godt og har en realistisk forståelse av. Men det finnes også sider ved deg selv du kanskje ikke helt har klart for deg, de er delvis ukjente. Den andre aksen gjelder andres opplevelse av deg, slik de
kjenner deg, og sider ved deg de ikke vet noe om. Bruken av denne modellen for å
etablere bedre selvforståelse er enkel. Ved å være åpen om hvem du mener du er,
vil du kunne invitere fortrolige du måtte velge å ha en slik samtale med, til å fortelle om sine opplevelser av deg. Slik vil du
gjennom åpen samtale med andre kunne bli bedre kjent med deg selv om du hører
godt etter og er villig til å lære av det.
Transaksjonsanalyse er mye
mer. Bern
døde i 1970. Mange forfattere har gjennom årene gitt bidrag til utvikling av
transaksjonsanalyse til bruk i egenutvikling, barneoppdragelse, lederutvikling
m.v. Det er etter hvert vokst frem en hel «industri» rundt metoden som det ikke
er vanskelig å finne på nettet for de som ikke alt er innvidde. Transaksjonsanalyse
er en nærmest genialt enkel metode for å etablere en
tilsynelatende innsiktsfull forståelse av hva som skjer i dialog og samspill
mellom mennesker. Innsikten er på plass etter noen minutters innføring. Metoden
var særlig flittig brukt i leder-opplæringskurs på 80- og 90-tallet og brukes fortsatt skal vi tro Google.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar