Korridorpolitikk

Wikipedia er en fantastisk kilde, men noe ganger treffer ikke oppslagene helt. Om korridorpolitikk heter det for eksempel på norske wiki: Begrepet korridorpolitikk stammer ifra lobby. Så følger en beskrivelse av lobbying på norsk.

I Norge har korridorpolitikk minst en annen betydning og opprinnelse. I 1913 utga Gyldendal forlag skuespillet ”Det lykkelige valg” av Nils Kjær. Det ble uroppført på Den Nationale Scene i Bergen i 1914. Stykket handler om stortingsmannen og kremmeren Celius og hans kone fru Lavinia Celius. Sistnevnte blir valgt inn på stortinget på bekostning av sin mann og det er her vi kommer til saken.

Et stykke ut i femte akt har Celius innsett at han ikke lenger skal møte på stortinget og tar derfor på seg rollen som mentor for fru Lavinia:
"Og siden ude i korridorerne — aa Lavinia, korridorerne, vêd du hvad de er? Tænk dig et fabeldyr med en mægtig hjerne, saa er hjernen, det er salen, den høje, lyse, udadvendte sal, men korridorerne, det er rygmargen . . Organet for de hemmelige indskydelser og tilhviskelser. Og vêd du først hvad der er foregaat i rygmargen, Lavinia, saa er beslutningerne i hjernen oplagt som en facit".

Og videre: 

"Ja i korridorerne, hvor tvangfriheden hersker — det eneste sted i Norges land, hvor tvangfriheden hersker, — og hvor mangen god spøg vækker en munterhed, som kanske aldrig silrer ud i offentligheden . . ja, hvad sir jeg, hvaha — ja i korridorerne paa store dage, naar luften der formelig dirrer af spænding og ministrene er saa nervøse, at de kjæler for ens knaphuller henne i vinduskrokene . . og naar saa klokken kimer, og jeg river mig løs med et gaadefuldt smil uden noget bindende løfte . . uden noget bindende løfte, Lavinia . . Oh, jeg har saan forfærdelig hodepine".

Den politikken som her beskrives er ikke lobbying. Dette er politikeres egen hvisking og tisking med seg selv. Og det er vel også en del av politikken, eller korridorpolitikken.

Flytt deg og la sola skinne, på meg!

Diogenes var gresk filosof. Han levde mellom år 404 (eller 412, det er man ikke helt sikker på) og døde i år 323 før vår tidsrekning. Han er spesielt aktuell når sola skinner.

Diogenes rømte tidlig til Athen der han levde ekstremt nøkternt, tigget for livsopphold og sov i en tønne på markedsplassen. Han var kjent som provokatør og for sine filosofiske stunt som for eksempel å bære en tent lampe gjennom byen om dagen. Han søkte, som ham sa, etter en ærlig mann. Han sies også å ha vært blant de første som viste folk fingeren. Han ble senere fanget av sjørøvere, solgt som slave og slo seg etter hvert ned i Korint. Her ble han berømt som lærer og filosof. Her ble han også kjent med Aleksander den store. Da kommer vi snart til saken.

Aleksander den store, som selv var lærd elev av Aristoteles, var en beundrer av Diogenes og entusiastisk da han en morgen i Korint oppdaget Diogenes mens denne satt og slappet av i morgensola. Han skal ha stoppet opp og spurt om det var noen tjeneste han kunne gjøre for Diogenes. Diogenes skal da ha svart noe slikt som: ”Akkurat nå, bare gå til side for solstrålene mine så solen kan skinne på meg”. Aleksander, som var stor også som menneske, skal ha replisert: ”Om jeg ikke var Aleksander, skulle jeg ønske jeg var Diogenes”. Som sagt. Aleksander var et stort menneske. 

Det er ikke mye man vet om Diogenes. Men på nasjonalbiblioteket kan du møte ham som hovedperson i en reklamefilm fra 1923. Denne filmen spiller ellers rundt en av de andre fortellingene vi har om Diogenes, nemlig at han gikk rundt byen om dagen med en tent lampe i søk etter en ærlig mann. Det han finner i filmen er margarin.

Gå til hundene og bli vise

Diogenes var en av grunnleggerne av kynismen som retning innenfor filosofien. Diogenes og kynikerne mente at formålet med livet var å leve i pakt med naturen. Dette medførte å gi avkall på all konvensjonell trang til rikdom, makt, kroppsfiksering og berømmelse og leve et enkelt liv fritt fra alle eiendeler. Han mente at mennesket som et resonerende vesen kunne bli lykkelig ved å stadig øve seg frem til et liv som var naturlig for mennesker. Verden tilhørte alle på like vilkår og all nød skyldtes missforståelser rundt hva som virkelig var verdifullt. Hvor hentet Diogenes inspirasjon fra? ”Kynisme” kommer av det greske ordet kynikos som er adjektivform av kynon som betyr hund. Diogenes mente at menneskene levde unaturlig og at mennesker hadde godt av å studere hunder. Hunder gjør sitt fornødne uten genanse, de spiser nesten alt og bryr seg ikke om hvor de sover. De lever her og nå og hengir seg ikke til verdiløs filosofering om det som kommer. Dessuten mente Diogenes at hunder instinktivt vet hvem som er deres venner og hvem som vil dem vondt. Ulikt mennesker som enten lurer andre eller blir lurt, gir hunder fra seg et ærlig og utilslørt boff til det som er sant. Og om dette ikke er sant er det i alle fall en god historie. BOFF!

Fjonge og farlige agurker

Dagsavisen kunne 15. juli, i beste agurktid, fortelle oss at fjonge og farlige damer bak rattet går på sikkerheten løs. Vi snakker om fottøyet til kvinnelige sjåfører, i England. ”Fottøy som gjør at du ikke har en konstant, trygg og rask kontakt med pedalen svekker dine egenskaper som sjåfør dramatisk og kan naturligvis få fatale konsekvenser” sier Nils Sødal, fungerende kommunikasjonssjef i NAF, til Dagsavisen i en kommentar. NAF, norske NAF, er bekymret! 

Og nå kommer jeg til det de er bekymret for: 80 prosent av kvinnelige sjåfører, i England, velger stil framfor sikkerhet i valg av fottøy. Tenk det! Hva med kvinner i Norge? Hva med menn i Norge? 33 prosent av kvinnelige sjåfører har kjørt med flip-flops. Det har jeg også gjort og jeg er mann. 23 prosent av kvinnelige sjåfører gidder ikke å skifte til bedre egnet fottøy når de skal kjøre bil. Ojjj! Det gjør jo nesten alle menn i Norge. 18 prosent av kvinnelige sjåfører har kjørt barbent. Det har jeg også gjort når jeg tenker meg om, minst en gang, en liten tur, tror jeg. 47 prosent av kvinnelige sjåfører velger fottøy på morgenen som står i stil til dagens antrekk, ikke med hensyn til at de skal kjøre bil. Sensasjonelt!! 

Menn tenker selvsagt først på kjøreskoa, både i England og Norge. Bare 17 prosent av de kvinnelige sjåførene har et par ”kjøre-sko” liggende i bilen. Gud bedre! Hele 63 prosent av kvinnelige sjåfører ønsket råd om korrekt fottøy til bilkjøring. Med NAFs bekymring kan vi vel snart vente oss en kampanje, i Norge, rettet mot norske kvinnelige sjåfører. That will be the day!

Vi er aldri alene

Genom er den arvemessige informasjonen til en organisme slik dette ligger i organismens DNA som er materialet genene er bygget opp av. Mennesker har to genomer. Et ”menneskelig” genom og et knyttet til alle mikroorganismene som lever på og i oss, vårt såkalte mikrobiom. Det siste genomet er nylig bestemt ut fra 178 ulike bakteriearter fra det menneskelige mikrobiom.

De 178 artene er ikke alene om å være i og rundt oss. Bare i tarmene våre har vi trolig ca 1000 ulike bakteriearter. De utgjør 1.5 kilo av oss, i tarmen. Tarmbakteriene våre lager antioksydanter og vitaminer for å beskytte oss. De produserer betennelsesreduserende stoffer og smertelindring m.m. Andre bakterier bor andre steder inne i oss og utenpå oss i en slik grad at bare 10 % av cellene i kroppen vår er ”rene” menneskeceller. Resten av cellene ”våre” er symbiotiske, dvs at vi har dem sammen med bakteriene våre. Alt i følge Liping Zhao i siste nummer av Nature (17. juni 2010).

Å være ensom som menneske er altså bokstavelig talt ikke enkelt. Vi er aldri alene.