Sirkus Trump turnerer USA. Blir han Speaker eller President?

Trump sorterer utro republikanere fra «de troende og lojale». Republikaneren Mitch McConnell er dårlig for partiet og for landet. Vil Trump bli Speaker of the House i 2023? Og hva skjer eventuelt med det amerikanske demokratiet?

 

Sorterer utro republikanere fra «de troende og lojale». Trump rydder i det Republikanske partiet. Liz Cheney, en av republikanernes fremste ledere i Kongressen, rangert som nummer 3, er etter avstemning 31 for og 29 mot i sentralkomiteen i Wyomings GOP i november i år ikke lenger akseptert som Republikaner etter at Trump stemplet henne som RINO (Republican In the Name Only) og «TheWarmonger». Lisa «Disaster from Alaska» Murkowski, republikansk senator fra nettopp Alaska, som nylig hilste på kronprins Haakon under hans besøk på en konferanse om Arktis, var også blant republikanerne som stemte for å reise riksrettssak mot Trump etter stormingen av Kongressbygningen. Hun får enn så lange være republikaner, selv om hun ifølge Trump er en «illojal og veldig svak senator». Men hun får konkurranse om taburetten fra Kelly Tshibaka som anbefales som kandidat av Trump og det lokale republikanske partiet. Dette er bare en liten del av Trumps opprydding etter presidentvalget, stormingen av kongressen og det etterfølgende oppgjørene. Flere «illojale republikanere» opplever tilsvarende lokale oppgjør. Men det er foreløpig lite som tyder på at Liz og Lisa vil gi fra seg taburettene uten kamp.

McConnell dårlig for partiet og for landet. En annen fremstående republikaner som får tyn fra Trump er «Broken Old Crow», Mitch McConnell, lederen av republikanernes gruppe i Senatet siden 2007. Dette etter at han, sammen med 13 andre republikanere, nylig stemte for å løfte det såkalte gjeldstaket slik at Bidens infrastrukturplan kan realiseres. Ifølge Trump blir dette som «å ta penger å kaste dem ut av vinduet». «Det han har gjort er utenkelig. Han ga opp gjeldstaket. Det var det beste forhandlingskortet vi hadde for å ta livet av denne horrible loven (som gjør det mulig å gjennomføre Bidens infrastrukturplane)». McConnell er ifølge Trump etter dette «så dårlig for vårt parti og han er så dårlig for landet». «Det er utrolig hva han gjorde, og at han gjorde det uten støtte i Senatet». Det hører til saken McConnell fikk støtte fra noen andre republikanere under denne avstemningen.

Trump som Speaker of the House i 2023? Meningsmålingene så langt høsten 2021 viser oppslutningen om Trump som vil gi Republikanerne flertall både i Senatet og Kongressen etter mellomvalget i 2022. Biden og Bidens politikk er så langt ikke populær. Også Demokratene er splittet i oppslutningen om denne. En republikaner i kongressen, Matt Gaetz, har foreslått at Trump bør stille til valg i Florida for kongressen i 2022 for å innta rollen som Speaker of the House. Forslaget støttes også av Kevin McCharty som er republikanernes leder i kongressen. Nancy Pelosi, «Crazy Nancy», en annen av Trumps mobbeofre, har denne rollen i dag. Trump har uttalt at dette er et interessant forslag. Men ikke alle republikanere er enige om at dette er en god ide med tanke på presidentvalget i 2024. Trump selv er for tiden ellers på turne med «The History Tour». Her blir Trump intervjuet om sine fire år i Det hvite hus «Om alt han oppnådde, men også om utfordringer på godt og vondt». Arrangørene oppgir at det allerede er solgt billetter for 50 millioner kroner til denne «touren». Mens noen medier rapporterer om mange tomme seter.

Trumps rolle i stormingen av Kongressen? Parallelt med dette foregår møtene komiteen som vurderer Trumps rolle i stormingen av Kongressen 6. januar i år. Mest oppmerksomhet for tiden får innkalling av vitner som nekter å møte. Samtidig påberoper de seg immunitet, som den da sittende Presidentens fortrolige. Dette gjelder så langt Trump rådgiveren Steve Bannon og Trumps stabssjef i Det hvite hus Mark Meadows. Meadows skal ha hatt samtaler med noen av dem som planla oppløpet mot Kongressbygningen i forkant av 6. januar. Komiteen «truer tilbake» med tiltale om forakt for komiteen og med straffeforfølgelse. Utskrift av e-postmeldinger til og fra Trump foreligger. Disse viser at flere personer i kretsen rundt Trump ba ham om å oppfordre de som stormet kongressbygningen om å trekke seg tilbake. 

«He’s got to condemn this shit ASAP». Trump jr. var blant disse med meldingen «He’s got to condemn this shit ASAP». Flere advarte om at Trump nå var i ferd med å rive ned alt han hadde bygget opp gjennom sin periode som president. Først sent på kvelden publiserte Trump et opptak der han ifølge Aftenpostens oversettelse (16. desember) sa: «Jeg kjenner smerten deres. Jeg vet dere er såret. Vi hadde et valg som ble stjålet fra oss. Det var et valgskred for oss og alle vet det. Spesielt den andre siden. Dette var et uredelig valg, men vi kan ikke spille rett i hendene på disse menneskene. Vi må ha fred. Så gå hjem. Vi elsker dere. Dere er veldig spesielle». Men Meadows vil altså ikke møte for å forklare seg. Komiteen «truer tilbake» med tiltale om forakt for komiteen og med straffeforfølgelse. Blant republikanere er dette komitearbeidet omtalt som bortkastet tid og sløsing med penger. Republikaner og medlem av Kongressen, Jim Banks, er sitert på «It’s all based on a conspiracy theory. According to the committee, January 6 was an inside job. It was an attempted coup disguised as a political rally that was secretly orchestrated by President Trump and his closest advisors. That is a lie and as all of you know, it’s crazy». Sirkus?

Trump som trussel mot demokratiet? Erik Solheim mener i en kronikk i DagensNæringsliv 14. desember at Trump er en slik trussel. Og det er slett ikke uten grunnlag. Trump har allerede stilt som krav til sin tilhengerskare blant republikanerne at hans primære mål er å få avsatt Biden og seg selv gjeninnsatt som president etter at valgjukset, han mener er bevist, er endelig avdekket og formelt bekreftet. David Runciman skriver i sin bok "How democracy ends" (side 46) om inkrementalistiske kupp, om demokratier som eroderer heller enn å bli kuppet. "While the opponents of the regime shout, "Coup!", its defenders say that those accusations are hyperbole and hysteria". Journalister og rettslærde som skal fungere som sistelinje i forsvaret for demokratiet blir marginalisert som "special interest". Timothy Snider skriver i "On Tyranny" om hvordan forandring av virkelighetsoppfatning kan endres i tre faser: Angripe fakta, utvikle alternativ virkelighetsoppfatning, etablere magisk tenking rundt denne oppfatningen. Fremstillingen er illustrert med eksempler fra Trumps presidentperiode (side 66-67). Trump har lenge før han ble president vist at han er god på alternative virkelighetsoppfatninger og magisk tenking. Et fremtids-scenario i en utvikling kan f.eks. være at Republikanerne etter å ha vunnet flertall både i senatet og kongressen etter mellomvalget i 2022 nedsetter en komite for å etterforske valgjukset under presidentvalget i 2020. De konsentrerer seg om «vippestatene» Georgia, Arizona og Pennsylvania som til sammen ga Biden 47 valgmenn, men der stemmeovervekten var mellom 0,3% (Georgia) og 1,2% (Pennsylvania) i Bidens favør. Med "denne justeringen" vil valget vipe Trumps vei. Trump selv har i et nylig avgitt "Statement" lagt til Michigan, Winsconsin og Nevada som stater der han vant med klar margin. De per dato offisielle tallene fra valget ligger her.

Den som lever får se. Sirkus Trump turnerer uansett videre.

Vil kryptovaluta snart bli vanlige penger?

Staten er i dag både kontrollør og garantist med en lang historie i pengemarkedet. Vil kryptovaluta etter hvert bli vanlige penger?

Vil kryptovaluta bli vanlige penger? Caitlin Long fra Wyoming er omtalt på denne bloggen i en post i august i år som ivrig talsperson for å gjøre nettopp denne amerikanske staten til forerunner for å inkludere kryptovaluta som fortsatt investeringsobjekt og som betalingsmiddel i ordinære økonomiske transaksjoner. I samme post presenteres også pro et contra argumenter for en slik revolusjon. Tidligere poster tar opp kryptovaluta-utvinning som en utfordring for «Det grønne skiftet». Energiforbruket ved utvinning av kryptovaluta er allerede enormt og økende. Times utgaven i månedsskiftet oktober/november inneholder imidlertid en artikkel skrevet av JacobGoldstein som tar for seg utviklingen av pengevesenet fra Kina og frem til i dag som et bakteppe for å tenke videre rundt hvilken rolle blant annet kryptovaluta vil kunne få i fremtiden. Kort, fritt oversatt sammenfatning følger. Et grunnlag for å gjøre seg opp egne meninger om et utfordrende tema? 

Fra papir til papirpenger og staten som garantist. Kineserne oppfant papiret ca. 200 år før år 0 i vår tidsregning. Noe seinere ble en ikke kjent munk lei av å håndskrive den samme religiøse teksten enda en gang. Han graverte teksten inn i et trestykke. Trykkekunsten var oppfunnet. Enda noe senere var det en kjøpmann i Kina som så seg lei på metallstykkene kundene hans brukte som betalingsmiddel. De veide ofte mer og tok like mye plass som varene han solgte. Han begynte å gi kundene sine en «sjekk» av papir som de kunne innløse i bytte mot myntene. Papirpengene var født. Snart tok lokale myndigheter over ideen og begynte å trykke papirpenger som raskt spredte seg som betalingsmiddel. Dette satte fart på byttet av varer og tjenester og Kina ble rikere. På 1800-tallet skjedde noe av det samme, og litt mer, i USA. De fleste banker trykket da sine egne penger. På et tidspunkt fantes det ca. 8000 penge-enheter som kunne løses inn i en spesifisert mengde sølv eller gull i like mange banker. Gikk en bank konkurs ble imidlertid verdiene borte. Det førte til uro. Sentrale myndigheter grep inn som garantister for felles pengeenheter.  

Fra gullstandard til kreativt og selvregulerende finansmarked. I 1933 opphevet den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt den til da gjeldende offisielle gullstandarden. Gullstandarden innebar at enhver som ønsket det kunne få innløst sine papirpenger for en fastsatt mengde gull. I USA på den tiden fikk du ved å innløse USD 20,67 i bytte en ounce, eller vel 28 gram gull. Denne verdien var fast og det var hele poenget med gullstandarden. De økonomiske rådgivere advarte presidenten om at en oppheving ville føre til ukontrollert inflasjon, fullstendig kaos og kanskje slutten for den vestlige sivilisasjon. Dette var konvensjonell kunnskap blant økonomer på den tiden. Det var uunngåelig at dette som ville skje. Rådgivernes spådommer slo ikke til. I ettertid vet vi at det var nettopp gullstandarden som skapte "The Great Depression". Og det å oppheve denne var første skritt på vegen ut av depresjonen. Lærdommen her er at vi lar oss lure av tankefeil. Vi tenker om verdien av penger at denne følger «naturlover» på samme måte som vann og gravitasjon. Papirpenger må ha garanti for sin verdi fra et eller annet som ligger fast ellers kan det gå riktig galt, tenker vi, men er det slik?

Fra bankvesen til pengemarkedsfond og Stabelcoins. I dag «skaper» bankene penger når de innvilger lån som lagres i bankens balanse som en fordring balansert av bankens egne eiendeler og investeringer og innskudd fra kunder som har penger til overs og som får betalt i form avkastning eller renter på innskutt kapital. Bankinnskudd er omfattet av statlige overvåking og garantiordninger. På 1970-tallet oppfant kreative finansfolk, som så at de kunne tjene penger på å tilby høyere avkastning enn kjedelige bankrenter, pengemarkedsfondene. Disse ble fremstilt som et tilbud som lignet på bank, men med høyere avkastning på innskutt kapital. Som en av de sentrale ideskaperne sa: «The purpose of the money-marked fund is to bore the investor into a sound night’s sleep». Fondene lånte penger ut til «løfterike investeringer» som hadde utsikter til å ville gi fondsforvalterne solide inntekter og samtidig investorene mer enn bankrenter på sine investeringer. I 2008 gikk det galt. Investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs. Investorene stormet til for å få sine investeringer tilbake og krisen var et faktum. Etter noen dager måtte myndigheten trå til for å forhindre en total kollaps. Fondsmarkedet blir nå regulert og fulgt opp. Kryptovalutaenes verdisvingninger kan man følge med på nettet og slik selv gjøre sine vurderinger om kjøp og salg. Stabelcoins er en type kryptovaluta-produkt som i dag tilbyr en form for prisgaranti med sikkerhet i bakenforliggende verdier. Ligner litt på pengemarkedsfondene fra 80-tallet. Vil vi snart se myndigheter gripe inn også i kryptovalutamarkedet?

Inspirasjon og referansen er Jacob Goldstein i Times.

Charles Handy om Trekløverorganisasjoner, Forbund og Trippel I

Handy er en av de fremste lederskapstenkerne i vår tid og nåtid. Han har skrevet om organisasjoner, organisasjonskultur, og fremtidens organisasjoner. Og er også blant de fremste i sin kategori til å levere potensielle utsagn til kjøleskapsmagneter.

Charles Handy er en av de fremste lederskapstenkerne i vår tid. Handy ble født 25. juli 1932 i Irland. Han fikk sin universitets-utdanning fra Oriel College ved Universitetet i Oxford. Han startet sin profesjonelle karriere i Shell International, var professor ved London Business School (1967-95) og har bak seg et svært omfattende forfatterskap rettet mot filosofiske betraktninger rundt lederskap og samfunnsutvikling. Han har i flere omganger figurert på listen over de 50 mest innflytelsesrike management-tenkere. Da Harvard Business Review markerte sitt 50-års jubileum var Handy en av tre spesielt inviterte bidragsytere sammen med Peter Drucker og Henry Mintzberg. Når Handy i en post på denne bloggen er presentert som og sammen med firefeltstabell-tenkere er dette uærbødig.

Organisasjonskultur, organisasjoner og fremtidens organisasjoner var blant hans tema. Handys arbeid og forfatterskap favner videre enn dette. Hans første bok hadde tittelen «Understanding Organizations» der han ga som råd til leserne at det etter å ha lest boken burde brenne den og starte med å skrive sin egen basert på egne erfaringer. Det var den eneste måten man kunne gjøre seg kjent med konseptet «Organisasjon». Handy var ikke bare interessert i business-orienterte organisasjoner. Han skrev bøker om skoler som organisasjoner og om frivillige organisasjoner. Han mente at tre typer organisasjoner etter hvert ville bli dominante. Trekløverorganisasjoner: Organisasjoner bygget opp rundt en kjerne av ledere med noen medarbeidere som igjen får bistand fra kontraktører og deltidsansatte. Forbundsorganisasjoner: Frittstående autonome organisasjoner med avtalt felles sentral koordinerende funksjon som er opptatt av strategier på lang sikt, som koordinerer, øver innflytelse, gir råd og fremmer forslag, men som ikke dikterer betingelser eller beslutninger. Trippel I -organisasjoner: Der I står for Informasjon, Etterretning (Intelligence = I) og Ideer, der de ansatte er individualister, spesialister og opptatt av å utvikle egen kompetanse som gjør dem i stand til å følge med på kjerneområder i samfunnets utvikling. Det er over 30 år siden Charles Handy skrev om disse dominante organisasjonstypene så vi har nå en mulighet til å evaluere hans spådommer. Trekløverorganisasjoner er vel kjent fra norsk arbeidsliv de seneste årene med utbredt arbeidsinnvandring og innleie av underentreprenører. Men hva med Airbnb, Uber, fodora og Gig-økonomi i sin alminnelighet? Ikke mulig for Handy og forestille seg disse selskapene på 1980-tallet, men han var ikke langt unna. Trippel I-organisasjoner basert på Informasjon, "Etterretning" og Ideer. Tenk på Facebook, Google, Microsoft og Apple. Hva er det de disse lever av?  Forbundsorganisasjoner er kanskje vanskeligere, men tenk på franchise virksomheter som f.eks. REMA1000 og se også Franchiseportalen.

Handy som samfunnsobservatør og forsker. I 1997 presenterte Handy boken "The Hungry Spirit". Han bodde da i USA og gir til kjenne sin bekymring over samfunnsutviklingen. Han skriver blant annet (her fritt oversatt): "Jeg er forarget over at så mange menneskers liv må utfolde seg i dyp fattigdom, midt i all rikdommen. Penger bør være et middel i livet ikke et mål for livet". Og videre: "Feilen er uten tvil vår. Vi har tillatt oss selv å bli distrahert av de falske åtene av sikkerhet som tilbys av konkurrerende tradisjoner innenfor vitenskap, økonomi og religion. Vitenskapen fremholder at vi er skapt av krefter utenfor vår kontroll og at vi derfor like gjerne kan lene oss tilbake og nyte det. Økonomien tilbyr oss materiell suksess som det eneste universelle gode og dersom vi aksepterer dette premisset  følger alt annet udiskutabelt i henhold til markedets lover og kravene om å være effektive og markedsorienterte. Religionen tilbyr også en form for falsk trygghet ved å fremme ideen om at om du følger "lovene" og tror på den gudommelige kraft  vil alt bli bra, om ikke i denne verden, så i en eller annen forestilling om en annen verden".  Dette var altså allerede for 25 år siden. Han treffer, etter min mening, ikke så dårlig på krefter bak utviklingen vi ser i USA, og andre steder, i dag.

Handy som potensiell kjøleskapsmagnet inspirator. Mange lederfilosofer har gitt bidrag til kjøleskapsmagnet-industrien. Drucker er allerede nevnt og er ganske ekstrem. En annen er TomPeters. Men Handy er fullt på høyden med disse. Eller hva sier du til: «The world by and large has to be reinvented». Helt klart aktuell kommentar til arbeidet med å realisere det grønne skiftet herfra og fremover. «Change is only another word for growt, another synonym for learning». «Creativity is born of chaos, even if it somewhat difficult to glimpse the possibilities in midst of the confusion». Citizenship is the chance to make a difference to the place where you belong». Dette bare for å ha nevnt noen av visdomsordene til Charles Handy.

Andre lederskapsinspiratorer og tenkere finner du her på bloggen omtalt i korte postversjoner. Når det gjelder å forstå mennesker i organisasjoner og ellers kan du kanskje finne inspirasjon hos Abraham Maslow, eller fra transaksjonsanalysen med alle dens angrepsvinkler, i posten om emosjonell og sosial intelligens eller hos Edgar Schein og hans karriereankere og psykologiske kontrakter. Når det gjelder ledelse av organisasjoner og mennesker er Ingebrigt Steen Jensen og Nila Arne Eggen et tilbud sammen med Ichak Adizes, Adam Grant og Richard T. Pascal. Du finner også en post som presenterer flere lederguruer under ett. Og til slutt korte sammendrag av tre humoristers innspill til ledelse.