Overvåking – Ikke “Big brother”, en milliard ”småbrødre”

George Orwell beskrev i sin fremtidsvisjonsroman 1984, utgitt i 1949, et samfunn der demokratiet var avviklet og der borgerne var under konstant overvåking av ”Big Brother”. Orwell hentet inspirasjon fra mellomkrigstidens totalitære regimer. Nå er vi kanskje på veg mot et samfunn der alle er overvåket av alle, med utstyr fra Google, Narrative eller Vievu.

En artikkel i Economist fra november i år antyder dette som en mulighet og viser til Google Glass, Googles brilleformede mobiltelefon med kamera som skal lanseres i 2014, til Narratives Narrative Clip, et minikamera for såkalt lifelogging, og til Vieuv som produserer kameraer som bæres av politifolk og vektere som en del av uniformen. Politi i Texas i USA prøver ut Google Glass som et alternativ. Og da har vi enda ikke nevnt at det bare i 2012 ble solgt anslagsvis en milliard mobiltelfoner med kamera.

Kamera som forteller oss hvem vi har i linsa

Vi er vant til overvåkingskameraer i det offentlige rom. De ”ser” oss ikke alle steder selv om de nå også finnes ute i naturen, montert for å filme vilt, men som også fanger opp uforvarende fotturister. Men hva når det etter hvert er kameraer over alt fordi vi hver av oss går rundt med minst et som tar bilder hele tiden? Og hva når ansiktsgjenkjenningsteknologien er kommet så langt at kameraene også kan fortelle oss hvem vi har i linsa?  

Seriøse bruksområder i fleng
I Russland bruker en million bileiere dashbordkamera som sikkerhet mot medtrafikanter som vil lure seg unna kollisjoner. Politi i USA med kamera i uniformen gir mindre politivold og også mindre vold mot politimenn, viser undersøkelser. Slikt utstyr vil også kunne gi beskyttelse til andre i offentlig tjeneste som er voldsutsatte. Men utstyr som Google Glass kan også ha andre nyttige anvendelser. Siden kameraet sitter tett på øyet, dekker det det øyet ser. Dette gir muligheter for å filme kompliserte operasjoner for online oppfølging eller for læreformål. På tilsvarende måte kan man filme håndverkere og kunstnere for opplæringsformål. Og så var det forskningsområdet lifelogging. Cathal Gurrin er en foregangsmann her og arbeidet hans blir lettere med ny teknologi.

Privatlivets fred – Glem det!
Vi kan ikke lenger regne privatsfæren som noe vi kan ha for oss selv. Det hevder blant andre Facebook gründere Mark Zukerberg som klart har gitt sitt bidrag til at det er slik. Han har ganske sikkert rett i det. Her er det bare å henge med. De som prøver å stoppe denne utviklingen blir hengt i gapestokken for bakstrevere og håpløse gamlinger. Der vil vi vel ikke være, de fleste av oss.

Våre troll likte prinsesser. Nye troll driver bare trolling

Troll er ikke hva de var. De nye trollene er anonyme mobbere på nett. De røver ikke prinsesser for å bli klødd i skallen, men mobber dem og skjuler seg bak falske identiteter og passord. Men snart blir de innhentet av ny teknologi. Og troll blir slik troll en gang var.

Våre troll var store, farlige, men litt langsomme i hodet, de hadde lus og lopper og klødde støtt. De hadde store neser og ører og var lett å kjenne igjen om vi skulle komme til å se dem. Theodor Kittelsen hadde tegnet dem for oss. De var glad i prinsesser og røvet dem til seg, men de slapp alltid unna når Espen hadde lurt trollet. Slik var og er våre troll. Men nå er en ny type troll dukket opp. Dette er troll som i følge engelske wiki driver trolling på nett. De mobber, er rasister, kjønnsfascister. De er anonyme, vi vet ikke hvordan de ser ut og hvem de er. Skal vi akseptere at de kalles troll?

Tøffe prinsesser i nød?
Nicola Brookes, Caroline Criado-Perez, Stella Creasy og Nina Davauluri er alle prinsesser på sin måte og profilerte offer for trolling. Engelske Nicola viste sympati for en C-kjendis som ble mobbet på nettet. Raskt ble hun selv offer og mottok over 10.000 hat-meldinger. Caroline frontet en kampanje for å få en første kvinne avbildet på den engelske 10 pund seddelen. Hun ble utsatt for hat-kampanje på nettet sammen med et parlamentsmedlem som støttet henne. Og Nina, hva gjorde hun? Jo hun ble den første Miss America av indisk avstamning. Twitter eksploderte i rasistiske ytringer.

Falske e-postadresser og anonym mobbing
Ved å gjemme seg bak en anonym internettprofil og e-post-adresse reduserer man den psykologiske barrieren for mobbing på nettet. Mange har lavere terskler for hva de kan lire av seg anonymt på nett, enn de har for samtaler ansikt til ansikt med øyekontakt. En amerikansk undersøkelse avdekket at 26 % av et utvalg av internettbrukere hadde benyttet midlertidige e-postadresser og brukernavn for å gi kommentarer på nettet. Det hevdes at så mange som 80 millioner Facebook-kontoer er falske. Blikk-kontakt virker. Et engelsk eksperimenttiltak mot sykkeltyverier viste at en stor og synlig plakat med et par øyne som så på sykkelstativet og teksten ”We Are Watching You” var nok til å redusere sykkeltyveriene.

Snart sprekker de nye trollene
Snart vil det bli vanskeligere å være slike troll. Løsningen er biomtrisk. Biometric ID kan gjøre nettet mer sivilisert. Apples IPhone 5 er allerede utstyrt med en sensor som gjenkjenner fingeravtrykk og kan identifisere deg. Dette er bare begynnelsen. Systemer under utvikling kan måle din unike måte å berøre en touchskjerm på eller måten bare du beveger musen på. Snart vil man kunne identifisere deg ut fra ordene du bruker i meldinger. Da kan det etter hvert bli vanskelig å være ny-troll og vi kan igjen vite hva man snakker om når temaet er troll.

Inspirasjonsartikkelen med alle detaljene er dessverre ikke åpent tilgjengelig, men du finner den på New Scientists nettside, her.