Grønt skifte, karbonkompensasjon, Sumatras regnskoger og Jørgen Randers grenser for vekst.

Grønt skifte, karbonkompensasjon, flyreiser og Sumatras regnskoger. Jørgen Randers har gitt opp. Vi må planlegge og styre mer og strammere, men hvem vil være med på det?

Om Sumatras regnskog og flyreiser fra London til New York tur/retur. Sumatra er verdens sjette største øy, i areal omtrent som Sverige, og en del av Indonesia. Sumatra har et rikt plante- og dyreliv, men har tapt anslagsvis 50% av sin regnskog de siste 20 årene. Sumatra-neshorn og Sumatra-tigere regnes nå blant utrydningstruede arter. Sumatras regnskog lagrer gjennomsnittlig 282 tonn CO₂ per hektar (= 10.000 m²). The Economist har i sin utgave 21. mai i år regnet seg frem til at dersom en gruppe klimabevisste flypassasjerer kunne finne et slikt område i Sumatras gjenstående regnskog, som var bestemt for avskoging og ville forhindre dette ved å betale for det, så ville klimagassmengden som da ikke blir frigjort tilsvare klimagassutslippet fra 175 flypassasjerer som flyr på økonomiklasse fra London til New York og tilbake.  

Etterspørselen etter karbonkompensasjoner vil eksplodere. Economist hevder, med henvisning til McKinsey, i samme oppslag at det i fjor ble solgt klimakompensasjoner for 1 milliard USD. Videre at markedet for slike vil vokse slik at man i 2030 vil ha en etterspørsel som er 15 ganger dette og 100 ganger dette i 2050. Noe av etterspørselen vil bli dekket av virksomheter som ved hjelp av ny teknologi fjerner CO₂ fra atmosfæren og lagrer den under bakken, men de fleste kvotene vil måtte hentes fra tiltak i naturen, enten i form av vern av naturområder eller restaurering av natur. I en tidligere post på denne bloggen er det vist til at industriell karbonfangst i dag bare er promiller av naturens eget karbonopptak.

Markedet for karbonkompensasjoner fungerer ikke i dag. Avskoging er økonomisk rasjonelt. Karbonkompensasjoner er for billige. Et hektar av regnskogsområde i Sumatra kan produsere ca. 2.5 tonn palmeolje i året og prisen på slik olje har steget fra USD 1 000 i fjor til USD 1 520 i år. I det totale regnestykket hører det også med at dyrking av palmer for oljeutvinning også binder CO₂, ca. 170 tonn per ha. Dette innebærer at å la regnskogen ligge ukultivert egentlig bare øker utslipp av CO₂ med 112 tonn per hektar. Samtidig har prisen på naturbaserte karbonkompensasjoner gått motsatt vei. Prisen er i dag USD 10 per tonn CO₂ på Chicago børsen. Med slike priser er det lønnsomt å produsere palmeolje på Sumatra. Avskoging er økonomisk rasjonelt, som det heter. Så lenge karbonkompensasjoner omsettes til under USD 20 vil det også fortsatt være lønnsomt å drive kvegfarm og kjøttproduksjon i Amazonas i Brasil. Til sammenligning, med EUs klimakvotepriser som i dag er på veg mot 100 euro, vil ikke noe av dette være økonomisk rasjonelt eller lønnsomt. Vi lever på samme planet, men verdien vi setter på naturen er svært forskjellig. Det er en utfordring!

Den norske staten eier også selskaper som slipper ut CO₂. Det er nylig lagt frem en rapport for verdiutviklingen i den norske statens selskaper, det vil si selskaper der staten har store eierandeler. Vi snakker om børsnoterte selskaper som: Equinor (67% eid av staten), DNB (34%), Telenor (54%), Norsk Hydro (34,3%), Yara (36,2%), Kongsberg Gruppen (50%), Aker Solutions (12,23%) og Akastor (12,08%). Staten har eierandeler i langt flere selskaper enn dette. Det samlede klimaregnskapet til statens selskaper i 2021 viser betydelig økning (5,72%) i klimautslippene til 500,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2021. Da er direkte utslipp fra virksomhetene, indirekte fra energiforbruk og gjennom kjøp og salg av varer og tjenester tatt med. Noe av årsaken til økningen skyldes at det er flere selskaper som rapporterer klimagassutslipp i 2021 enn tidligere. Samtidig viser nye tall fra SSB at utslippene av klimagasser i Norge i fjor var på 49,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter en nedgang på 0,3%. En årsak til dette var at prosesseringsanlegget Hammerfest LNG var stengt ned på grunn av brann. Ja, jeg ser også at tallene 49,1 millioner tonn og 500,5 millioner tonn ser rare ut sammen. Kanskje skyldes noe virksomhet som ikke måles i Norge? Eller er dette en del av den usikkerheten vi må leve med når vi snakker om det grønne skiftet.

Jørgen Randers har gitt opp. Vi må planlegge og styre mer og strammere, men hvem vil være med på det? Uansett tall som ikke stemmer og ulike regimer jorda rundt. Jørgen Randers har fått fornyet oppmerksomhet i år fordi det er 50 år siden han sammen med andre utga boken Limits to Growth. I boken la han, sammen med andre forskere i USA, frem dokumentasjon som mer enn antydet at det finnes grenser for hvor mye menneskelig bruk og påvirkning jorda vi bor på kan bære. Flere har senere ment og beskrevet det samme. I klassekampen 11. juni sier han at han gjennom femti år har forsøkt å formidle et enkelt budskap om dette, men at han har feilet. Løsningen er enkel. Vi må forbruke mindre. Men dette er uakseptabel, spesielt for befolkningen i «Vesten», der vi bor. Det som må gjøres, er ikke lønnsomt fra et investorperspektiv. Derfor kan ikke markedene løse dette, sier Randers. Regn-skogsområdene blir «utviklet» for «mer lønnsomme» formål. Dagens Næringsliv kan 13. juni presentere «de norske krypto-fabrikkene», 18 i tallet spredt over hele Norge. Høye strømpriser sør i landet fører til at flere vurderer å flytte virksomheten lenger nord. Grønne arbeidsplasser vil noen si, men for hvilket formål? "Verdiskapingen" ender hos investorer på Caymanøyene, i Sveits og i Luxembourg. Formålet er neppe å bidra til det grønne skiftet. Randers for sitt vedkommende er tilhenger av befolkningskontroll, bindende femårsplaner for karbonfangst og lagring og mener strammere og mer autoritær politisk styring er nødvendig. Under samlingen Klassekampen og Randers deltok i var det flere som kritiserte Randers for å være for pessimistisk. Er han det?

Trump og 6. januar 2021 – The Real Story starting now.

Den 9. juni startet den første av en serie møter for å presentere hva og hvorfor 6. januar 2021 vil bli en merkedag i Amerikansk historie. Donald Trump og 6. januar var gjennomgangstema på denne bloggen i januar 2021. Da visste vi mindre enn vi vet i dag og mye mindre enn vi vil få vite de nærmeste dagene og senere i juli.

Den 9. juni startet det første av en serie møter for å presentere hva og hvorfor 6. januar 2021 vil bli en merkedag i Amerikansk historie. Resultatene av arbeidet til komiteen satt ned for å undersøke forholdene rundt stormingen av Capitol 6. januar 2021 vil bli presentert. Komiteen ble etablert av Demokratene i Representantenes hus i den amerikanske kongressen. Republikanerne, med to unntak, avviste granskingen. Allerede første møte viser at dette blir en historisk begivenhet. Fokus vil være rettet mot tidligere president Donald Trump og hans medarbeidere og deres medvirkning før og under tumultene. Komiteen mener disse var rettet mot å sabotere Presidentvalget ved å bidra til at valgresultatet i et utvalg stater ble «endret» til samlet valgseier for Donald Trump. Mest kjent er kanskje Trumps telefonsamtale med valgansvarlig Brad Raffensperger i Georgia, som selv er republikaner, der Trump ba ham finne frem 11.780 nye stemmer, for Trump, slik at valgresultatet i denne vippestaten kunne "vippe" Trumps vei. Komiteen består av syv demokrater og to republikanere. De siste to, Liz Cheney og Adam Kinzinger, er begge erklærte motstandere av Trump, erklært som RINOS av samme, og ble hentet inn i komiteen samtidig som demokraten, House Speaker Nancy Pelosi, avviste tre av fem kandidater foreslått av Republikanerne i kongressen. Dette førte til at Republikanerne trakk seg fra komitearbeidet. Komiteen har vært ledet av demokraten Bennie Thompson fra Illinois som også leder møtene i Kongressbygningen.

Donald Trump og 6. januar var gjennomgangstema på denne bloggen i januar 2021. Dette var før, i alle fall jeg, forsto rekkevidden av det som skjedde der og da. Her følger en revy for de som måtte være interessert. Den 8. januar var det fortsatt ikke klart om dette var et forsøk på statskupp? Men det lignet. Det ble også interessant å finne ut hvor Donald Trump, som presidentkandidat og president hentet sin støtte fra. Og selvfølgelig ble Trumps personlighet et tema. Etter hvert kom Trump på banen med synspunkter som viste at han lang fra var uenig med de som stormet Capitol 6. januar. Og deretter, allerede 15. januar, startet han valgkampen mot presidentvalget i 2024. Så ble han stengt ute fra Twitter og fikk senere etter hvert ideen om å starte eget mediehus. Trumps personlighet ble igjen tema rettet mot hvor han henter sin overdimensjonerte selvforståelse fra. Trump furtet en del mot slutten av januar 2021 så det var grunn til å tenke litt rundt om vi ville høre fra ham igjen. Her kom det raskt en avklaring da han åpnet sitt eget Office i Florida som erstatning for det ovale kontoret i Det Hvite Huset han da hadde forlatt. Senere klarte han det kunststykket å overta "The Big Lie" som egentlig var betegnelsen demokrater brukte om Trumps påstander om valgfusk. For Trump ble "The Big Lie" en løgn om at Trump tapte valget. Enda senere startet han også eget mediehus. Men det er en annen historie.

Toneangivende republikanere deler Trumps versjon av "The Big Lie". Trump har allerede i forkant gitt sin kommentar til komiteen og dens arbeid: He claims that the committee – which pored over thousands of hours of depositions and over 100,000 documents in its year-long investigation – “refused to report on the massive amount of irrefutable evidence” that he says shows that the 2020 election was “stolen”. Kevin McCarthy, som leder republikanere i Representantenes hus, mener andre utfordringer burde oppta politikernes oppmerksomhet og tid i disse dager: I don’t see any prime time hearings set for gas price, for battling inflation, for feeding our children, for making the streets safer.” Og han avsluttet med å si at Republikanerne har bestemt seg for å gjennomføre en «counter-investigation» rundt det som skjedde 6. januar når de forventes å få flertall i begge kamre etter mellomvalget. 

Fra "The big lie" to "The big ripoff" og en Kangaroo Court. I den andre høringen, mandag 13. juni, fokuserte man på Trumps gjentatte påstander om valg-svindel og veien fra "The big lie" to "The big ripoff" ble omtalt. Trump brukte påstanden om "The big lie" til å hente inn bidrag fra tilhengere til et fond som skulle finansiere rettssaker for å gå etter valg-svindel i valgdistriktene der han mente man hadde bevis for slikt. Sakene som ble forelagt domstolene ble avvist og pengene, noen hevder flere milliarder USD, går til andre formål etter Trumps forgodtbefinnende. Kimberly Guilfoyle som er forlovet med Donald Trump jr. fikk f.eks. 60.000 USD for en tale under folkemøtet foran Det hvite hus 6. januar. Talen varte under 3 minutter og handlet om hvor fabelaktig Trump var som president og at valget ble stjålet fra ham. Noen har regnet seg frem til at honoraret tilsvarer rause ca 3.500 kroner per sekund taletid. 

"Red Mirage" er et annet begrep man bør merke seg om man  er interessert i å følge denne saken. "Red Mirage" beskriver et fenomen i Amerikanske valg: Republikanerne stemmer på valgdagen, mens svært mange Demokrater avgir forhåndsstemmer. På valgdagens opptelling, teller man først stemmer avgitt ved urnene. Derfor vil Republikanerne innledningsvis lede i antall opptalte stemmer, ofte ganske klart, mens etter hvert, når forhåndsstemmene telles vil valget kunne svinge til fordel for Demokratene slik det gjorde i 2021. Videopptak av "mystiske personer" som henter frem "kasser med tusenvis av falske stemmesedler" var i realiteten legitime valgmedarbeidere som hentet frem forhåndsstemmer fra forseglede bokser til telling. Trumps versjon av the big lie har trolig sin forklaring her. Enten forsto ikke Trump dette, han ville ikke forstå det, eller han mente at bare stemmer avgitt på valgdagen burde gjelde. Men slik var ikke valglovgivningen i USA høsten 2021. Trumps kommentarer til det som ble presentert mandag 13. var bl.a. at komiteen er en "Kangaroo Court" og at "the investigation was designed to distract Americans from the "disaster" of Democratic-led governance". 

Fra "The big lie" til "The big ripoff", til "Hang Mike Pence". I den tredje høringen, torsdag 16. juni var man kommet til selve stormingen av Kongressbygningen og jakten på visepresident Mike Pence. Noen timer før  visepresidenten skulle lede opptellingen av stemmer og valgmenn i kongressen oppfordret Trump ham gjennom følgende Tweet: "States want to correct their votes, which they now know were based on irregularities and fraud, plus corrupt process never received legislative approval. All Mike Pence has to do is send them back to the States, AND WE WIN. Do it Mike, this is a time for extreme courage!" Trump var fortalt gjentatte ganger og Pence visste at Pence ikke hadde myndighet til å gjøre dette. Under talen sin for de som etter hvert stormet Kongressen sa Trump ​​”If Mike Pence does the right thing, we win the election,” and “I hope Mike has the courage to do what he has to do and I hope he doesn’t listen to the RINOS and the stupid people that he’s listening to.” Senere twitret han at Pence “didn’t have the courage to do what was necessary.” og mobben rundt og i Kongressbygningen begynte å rope "Hang Mike Pence" og søke etter ham inne i bygningen. Galgen var allerede satt opp utenfor. Spørsmålet mange stiller seg etter denne runden er vel om Trump bør kunne bli president igjen. Det bestemmes ikke i kongressen. Flere "høringer" gjenstår.

Kjente profesjonelle valgjuksfiksere og ingen representasjon fra «The other side». Den fjerde høringen tirsdag 21. juni fokuserte på de gjentatte forsøkene på å påvirke valgansvarlige i vippestatene, slike som allerede nevnte Raffensperger. Budskapet fra Trump og hans støttespillere var hele tiden at valget ikke hadde foregått på riktig måte og at Trump egentlig var valgets vinner. Menige valgmedarbeidere i Georgia ble vist frem på klipp av videokameraer fra valglokalene og i omtale fremstilt som «kjente profesjonelle valgjuksfiksere», mens de egentlig arbeidet overtid med telling av kontrollerte stemmer for å få bekreftet valgresultatet. Dette førte til trakassering og trusler fra lokale Trumptilhengere. Slik trakassering rammet også flere av de ansvarlige for valgene i vippestatene. Det kom også frem at Republikanerne trakk seg fra å oppnevne representanter til komitearbeidet. Trump klager på komiteen som ikke har representanter fra «The other side», det vil si kongressrepresentanter som deler hans syn på valget som rigget og at det egentlig var Trump som vant. Valget var ikke rigget så strengt tatt finnes det ikke noen «The other side».

Ledelsen i Justisdepartementet stilte seg på bakbeina. Ville ikke bekrefte valgjuks.  Den femte høringen torsdag 23. juni fokuserte særlig på Trumps forsøk på å påvirke Justisdepartementet til å gå etter hans påstander om valgjuks. Etter at øverste leder i departementet William Barr trakk seg fra stillingen 23. desember 2021, etter å ha blitt utsatt for press for å støtte opp om Trumps påstander om valgjuks, overtok nestleder Jeffery Rosen rollen som den som måtte stå imot presset fra Trump. Trump lanserte etter hvert en kandidat som ny øverste leder i departementet, Jeffrey Clark. Clark var, etter personlige samtaler med Trump, villig til å ta på seg oppgaven forusatt at Rosen og hans nestleder Richard Donoghue sammen ville skrive under på et brev til de styrende i Georgia der de sammen ga uttrykk for bekymring rundt påstått valgjuks i denne delstaten. De skulle også foreslå at det ble utpekt alternative valgmenn fra Georgia som kunne bekrefte at Trump fikk flest stemmer i denne vippestaten under opptellingen i Kongressen 6. januar. Rosen og Donoghue avviste å signere et slikt brev og forhindret med dette skifte av ledelse i departementet og gjennomslag for Trumps påstander om valgjuks. 

Trump ville selv delta i stormingen 6. januar. Dette er inntrykket man lett vil sitte igjen med etter den sjette høringen, som ble lagt til tirsdag 28. juni før komiteen tar pause. Sentralt i denne høringen var avhøret av Cassidy Hutchinson som ble ansatt i Det Hvite Hus som Stabssjef Mark Meadows høyre hånd. Her fikk vi vite at Trump insisterte på å være tilstede i Kongressbygningen når stemmene fra valget skulle bekreftes. De som stormet kongressbygningen var ikke der for å skade ham, skal han ha hevdet, overfor de som frarådet dette. Staben hans ga beskjed til sjåfører og sikkerhetsfolk at han ikke skulle kjøres dit. Trump skal på et tidspunkt ha forsøkt å overta rattet fra sjåførene på en bil han mente var ment å skulle kjøre ham til Kongressbygningen. Denne delen av vitnemålet er det blitt stilt spørsmål ved. Ellers fikk vi vite at en Trump i dårlig humør hadde for vane å kaste mat fra spisebordet i veggen, om han ikke da som alternativ rev hele duken av spisebordet slik at mat, service og bestikk havnet på gulvet. Litt såpeopera. Noen mener han kan tiltales ut fra det som er kommet frem i høringene så langt, andre ikke og/eller at han ikke bør tiltales. Flere høringer gjenstår, men disse kommer først senere i juli. Og snart vil han måtte ta beslutningen om han stiller som presidentkandidat i 2024. 

 

Russland åpner opp for kryptovaluta-mining og skaper seg slik en ny pengemaskin

EU ble nylig enig om et delvis forbud mot import av olje fra Russland. Russland stiller nå «sanksjonert olje og gass» til disposisjon for kryptovaluta utvinning, får nye arbeidsplasser og nye inntekter.

EU ble nylig enig om et delvis forbud mot import av olje fra Russland. Forbudet gjelder 2/3-deler av oljeimporten derfra og skal økes til 90% i løpet av året. Russerne får ikke panikk på grunn av dette. De tjener allerede mer enn før invasjonen og venter å få inn enda 1000 milliarder rubler i olje- og gassinntekter i år. Slik vil de fortsatt kunne finansiere «Spesialoperasjonen» i Ukraina. Forbudet gjelder foreløpig bare olje fraktet med skip. Polen og Tyskland skal etter hvert redusere importen via rørledninger. Ungarn, Slovakia og Tsjekkia vil fortsatt ta imot olje på grunn av sin avhengighet av denne. Russland har økt eksporten til Kina og India og fortsetter å eksportere Tyrkia, Georgia og land i Afrika. EU er fortsatt avhengig av russisk gass. 

Russland har en plan B klar. De stiller sanksjonert olje og gass til disposisjon for kryptovaluta utvinning. Kina og åtte andre land har innført lovforbud mot utvinning av og handel med kryptovaluta med henvisning til det store energiforbruket knyttet til «utvinningen» og de skadelige miljøvirkningene av denne, som ikke lar seg forene med ambisiøse mål om å redusere CO₂-utslipp. Energiforbruket knyttet til slik utvinning tilsvarte allerede for noen år tilbake samlet elektrisitetsproduksjon og -bruk i Ukraina.  Nå fører EUs sanksjoner til at Russerne går motsatt vei. Ifølge Nature fra 12. mai i år har man i Russland forberedt et lovforslag som vil gjøre kryptovaluta-utvinning lovlig og samtidig regulere denne. Formålet er å skape jobber og gi det russiske statsbudsjettet ekstra inntekter samtidig som man skaper en ny pengemaskin for omsetning av russisk olje og gass.

Er vi på veg mot en kryptovalutakrise? Men Russlands satsing skjer til samme tid som markedet for kapitalisering av krypto-valuta faller. Kjeden mellom krypto-valutaene, såkalte stabelcoins og det ordinære pengemarkedet (ofte skjer innveksling i dollar) svikter og innvekslingskursene faller. Viktige stabelcoins er tether og USD coin (USDC). Fra tidlig i mai år falt "terra", verdens fjerde største stabelcoin, kraftig i verdi. Dette førte til press på tether, som er ment å være priset en til en mot dollar. Kursen på tether var 12. mai falt til 95 cents. Alt i følge The Economist.

Kryptovaluta-utvinning har vært tema for flere tidligere poster på denne bloggen. Først var oppmerksomheten på den voldsomme verdistigning i 2021 da en Bitcoin passerte 500.000 kroner i verdi og Elon Muskog Kjell Inge Røkke kjøpte seg inn i valutaen. Musk lanserte også salg av Teslas biler mot oppgjør i Bitcoin. Dette ble senere trukket med henvisning til miljøkonsekvensene av kryptovaluta-utvinningen. Da hadde entusiastene startet jakten på teknologi som kunne gjøre utvinningen mindre krevende bare for å møte nye krevende utfordringer. I dag er en Bitcoin verdt ca. 300.000 kroner. I august i fjor var det en periode debatt om verdien av Bitcoin og andre kryptovalutaer som betalingsmiddel i Dagens Næringsliv. Påstandene var blant annet at en del ledende økonomer var for dumme til å forstå verdien av og fremtiden for kryptovalutaene som betalingsmidler. I posten ble også Caitlin Long, Wyomings Blockchein Pioneer presentert. Wyoming fremsto etter hvert som USAs kryptovalutastat. I desember i fjor var spørsmålet om kryptovalutaene snart ville bli vanlige penger, det vil si om statene snart ville overta som kontrollører og garantister slik de gjør med vanlige penger. I februar i år etter forbudet mot utvinning av kryptovaluta i Kina ble nye produksjonsland aktuelle, også Norge, men i Nord-Norge var entusiasmen laber.

Oljeindustrien planlegger carbonbomber som utfordrer de globale klima-målsettingene.

Equinor vil være med helt til slutten av olje- og gassæraen. Et hundre og nittifem carbonbomber er under planlegging i oljeindustrien world wide. Midt-Østen, USA og Russland dominerer og CO₂-utslippene vil om planene gjennomføres gi global oppvarming ut over målene man ble enig om i Glasgow.

Equinor planlegger å være med helt til slutten av olje- og gassæraen. I en post på denne bloggen 29.4. i år har jeg kort gjenfortalt professor Einar Lies oppsummering av historien om norske mål for klimapolitikken fra 1990 og frem til i dag. Det er en historie om mål i stadig bevegelse. Mye kan tyde på at denne bevegelsen vil fortsette. 28. mai i år kunne Aftenposten fortelle oss at «Oljeselskapene jekker opp investeringsanslagene i år». Olje- og energiminister Terje Aasland sier i sakens anledning at det som nå er viktig er «at aktiviteten i leverandørindustrien vedvarer cirka frem til og med 2026 og så er fallende i 2027». Da kommer ny aktivitet for leverandørindustrien knyttet til utbygging av havvind ifølge ministeren. Litt tidligere 5. mai fikk vi vite gjennom Klassekampen at Equinor «Vil pumpe til siste dråpe». Kilden er Kjetil Hove, Equinors konserndirektør med ansvar for selskapets aktivitet på norsk sokkel. Han sier at Equinor vil opprettholde investeringer i olje- og gass i mange tiår. Han viser til at FN har slått fast at oljeprovinsen med høyest lønnsomhet og lavest CO₂-fortavtrykk er den som skal produsere helt til slutt. Å være der da, til slutt, er jobben Equinor arbeider med. Da Hove ble intervjuet var prisen for et fat nordsjøolje 108 dollar, et resultat av krigen i Ukraina. For Norge og Equinor betyr dette enorme inntekter. Russland har tidligere stått for 45% av gassen, 25% av oljen og 45% av kullet som importeres til EU. Denne avhengigheten vil man nå bort fra. Dette åpner store muligheter for eksport av norsk gass. «Europa vil trenge gass i mange tiår fremover», ifølge Hove.

Et hundre og nittifem carbonbomber er under planlegging world wide. Det er ikke bare i Norge at oljeselskap ser muligheter som følger med høye oljepriser. «I det stille» planlegges det nå olje- og gassprosjekter som vil føre til temperaturøkninger langt ut over det som er avtalt som grensene for å unngå katastrofale globale miljøeffekter. The Guardian Weekly presenterte i sin utgave 20 mai i år en oversikt planlagte investeringer i oljeindustrien verden rundt. Verdens største oljeselskaper planlegger å bruke 103 millioner USD per dag frem til 2030 på utvikling av nye olje- og gassforekomster som ikke kan settes i produksjon om man skal unngå de verste konsekvensene av en klimakrise. Planene omfatter olje og gassproduksjon som tilsvarer 10 års klimagassutslipp fra Kina som i dag står for de de største utslippene fra noe enkeltland. Planene inneholder, ifølge The Guardian, 195 «carbonbomber», i form av gigantiske olje- og gassprosjekter som hver for seg i løpet av sin levetid vil gi CO₂-utslipp tilsvarende tre ganger UK’s årlige utslipp. USA, Canada og Australia har de mest omfattende planene. FNs generalsekretær skal ha uttalt at «Fossil fuel interests are now cynically using the war in Ukraine to lock in a high-carbon future».

Midt-Østen, USA og Russland dominerer de fremtidige olje- og gassproduksjonsplanene. USA har godkjent prosjekter tilsvarende en produksjon 22.1 milliarder fat olje, Russland har planer tilsvarende 22.6 milliarder fat og Midt-Østen 32.8 milliarder fat olje. USAs «carbonbombe» tilsvarer alene utslipp som er mer enn fire ganger årlige utslipp fra hele verden i dag. En carbonbombe er definert som et prosjekt som vil slippe ut minst 1 milliarder tonn CO₂ i løpet av sine leve-/produksjonsperiode. Den største carbonbomben som er under utvikling er North Field gass feltet i Quatar. En studie utført av forskergruppe ved Universitet i Leeds har avdekket at få måneder etter at politikerne hadde posisjonert seg klimaforkjempere under COP 26 i Glasgow, ga de grønt lys for en massiv global ekspansjon av olje- og gassproduksjon. Omfanget av denne ekspansjonen er slik at klimaforskerne mener den vil presse klimaet til bristepunktet. Skal vi hindre en global temperaturstigning over det tidligere målet på +1.5 ^oC kan vi ikke tillate nye olje- og gassprosjekter. Målet etter Parisavatalen var å holde temperaturstigningen godt under +2 ^oC (som p.t. er satt til 1.65 ^oC). Dette betyr at nesten 30 % av oljeselskapenes investeringer ikke kan gjennomføres. 

LO-kongressen for fortsatt leting etter olje og gass. "Konflikten med Russland har ført gass opp som vår viktigste eksportartikkel. Eksport av olje og gass sto for 3/4 av den totale norske vareeksporten i år. Norge har vært og er en sikker stabil og pålitelig leverandør av energi til Europa. Fotsatt leteaktivitet og funn som sikrer en fortsatt stabil leveranse har en enda større betydning. Det må legges til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel med økt innslag av nye næringer som karbonfangst og lagring, hydrogen, havvind og mineralutvinning. LO vil utvikle ikke avvikle sektoren. LO mener de ressursene som kan bygges ut må være økonomiske og klimamessige bærekraftige. Det vil medføre at deler av ressursene på norsk sokkel vil ligge urørt". Dette er det sentrale i kongressens kompromiss.

Det grønne skiftet er utfordrende. Vi "vil ikke se" utfordringene. Utfordringene er ikke blitt mindre utfordrende etter Russlands krig i Ukraina. I Aftenposten i dag refereres det til eksperter som spår "skyhøy oljepris" mot slutten av året. Oljeprisen kan komme opp i 300 dollar per fat. Det vil neppe virke i retning av større pessimisme i oljeselskapene. I tidligere post har jeg omtalt prognosene for global oppvarming. De er ikke løfterike og karbonfangst er ikke en kvikkfix-løsning. Amerikanske National Oceanic and atmospheric Administration (NOAA) melder at det nå er 50% mer CO2 i atmosfæren enn i førindustriell tid. Naturens naturlige opptak av CO2, som er avgjørende, trues av infrastrukturens landskapsinngrep. Kjernekraft dukker stadig opp i debatten og Frankrike og Nederland satser på denne teknologien. Her i landet er det betydelig skepsis. Vår alles treghet i forhold til klimautfordringene kan skyldes at vi ikke har forestillingsevne til å se hvilke katastrofer som vil ramme oss som følge av global oppvarming. Skrekkscenariene virker ikke på oss slik de blir formidlet i dag.

Russere flest støtter opp om Putins spesial-operasjon i Ukraina. Vil de følge ham videre?

Russerne er positive til og støtter Putins spesial-operasjon i Ukraina.  De bygger sin virkelighetsoppfatning på den informasjon de får om krigen. Den er annerledes enn den vi får servert av CNN og Sky Channel, svært annerledes.

Hva mener menige russere om Putin og krigen i Ukraina? Stopper du menige russere på gaten og spør dem hva de mener om det som nå skjer i Ukraina vil du trolig få svar som: «Før eller siden måtte det skje. Det var nødvendig å gjøre slutt på denne djevelskapen».  Eller noen vil si når de blir spurt om russernes operasjoner i Ukraina: «De bomber ikke, de uskadeliggjør utvalgte kriminelle med stor presisjon». Eller om Ukrainerne: «De er styrt av USA. Dette er frigjøring av landets innbyggere fra fascismen». Spørsmål og svar er fritt oversatt fra artikkelen «What is Russia thinking?» i juni utgaven av tidsskriftet Prospekt, skrevet av Anastasia Kirilenko, en russisk uavhengig undersøkende journalist og radioreporter. 

Over 80% av russerne i Russland støtter opp om Putins krig Ukraina. I samme utgave av Prospect skriver sosiologen Alexey Levinson om resultatene fra en undersøkelse gjennomført av Levada Centre, et uavhengig russisk meningsmålingsinstitutt, der Levinson arbeider. Undersøkelsen gjaldt russeres holdninger til Putin og hans regime. Undersøkelsen viser at 83% av de spurte har tillit til Presidenten og at 81% støtter opp om det de russiske troppene nå gjør i Ukraina. Undersøkelsen er basert på resultater av personlige intervjuer. Man kan jo mistenke at resultatene fra denne undersøkelsen ikke er representativ for hva russere i sin alminnelighet mener, at utvalget av respondenter ikke er tilfeldig og/eller at de som blir spurt ikke våger å si hva de egentlig mener. Men Levinson hevder at det ikke er noe å utsette på måten undersøkelsen er gjennomført på. Man har gjort oppfølgende undersøkelser som viser at de som støtter opp om Putin også kan argumentere for sine holdninger. De som avstår fra å la seg intervjue er mennesker som ikke er orientert nok til at de har en egen mening eller er uvitende.

Menige Russere har sin oppfatning av hva som nå skjer i Ukraina. Levinson gir samtidig en forklaring som støtter opp om resultatene av undersøkelsen når han påpeker at den menige russer bygger sin oppfatning på andre opplysninger om det som forgår i Ukraina, enn vi i vest gjør. Russere flest tror, etter å ha fulgt med på russiske TV-sendinger, at den russiske hæren er engasjert i en frigjøring av sivile i Ukraina fra undertrykkelse og overgrep fra nazistene som nå styrer landet. Ødeleggelsene av gater og bygninger er ikke resultat av russiske styrkers angrep, men er forårsaket av «Nazis», det vil si av Ukrainerne. Putin ivaretar, slik russerne ser det, Russlands interesser når han med invasjonen sender en kraftig advarsel til NATO. Det er også verdt å ha med seg, ifølge Levinson, at Putin i forbindelse med tidligere kriger har oppnådd tilsvarende og til dels sterkere oppslutning på meningsmålinger. Dette gjaldt både krigen i Georgia i 2008 og annekteringen av Krim i 2014. Støtten var da på 88 til 89%. Russerne, i sin alminnelighet, setter pris på at Russland fremstår som en stormakt og er lojale mot regimet. Et unntak var krigene i Tsjetsjenia i 1999 og 2009. Her var oppslutningen en tredel lavere og tidvis enda mindre. Levinson tolker dette dit at russere over tid kanskje kan bli trøtte av krig.

 I russiske nyhetsoppslag er Russland utsatt for aggresjon fra Vesten motsatt av bildet CNN og Sky Channel gir oss.  Men tilbake til Anastasia Kirilenko. Hun har også sin versjon av hvordan russisk propaganda og nyhetsmonopol virker på russernes holdninger til det som skjer i Ukraina. Under iverksettingen og lanseringen av Putins spesial-operasjon ble det på russiske medier spredt nyheter om at Ukraina på ordre fra USA hadde biologiske våpen og også atomvåpen under utvikling. Nå heter det at russiske myndigheter har igangsatt en etterforskning rundt utviklingen av biologiske våpen i Ukraina. Russland har også annonsert et tribunal for å etterforske og straffe ukrainerne som sto bak massakren i Bucha i Ukraina. Kirilenko viser til russere som nå takker Gud for at Putin er våken og reagerer på den USA styrte aggresjonen. Putin er fredsskaperen og blir sitert på at «Russland starter ikke kriger, Russland avslutter dem». I denne virkelighetsoppfatningen sverter Vesten Russlands seier over nazismen. Det vil Putin nå sørge for at det blir satt en stopper for. Kirilenko mener Russland i dag, styrt av Putin, er farligere og mer utfordrende enn USSR noen gang var. 

Er vi på veg mot den tredje verdenskrigen? De styrende i Moskva snur opp ned på historien om det som faktisk skjer i Ukraina for å tilpasse historiene de formidler hjem, til sine tidligere presenterte konspirasjonsteorier. Ukraina styres av Nazis, støttet av Vesten og USA. Ukrainas styrende Nazister undertrykker og terroriserer en Russlands-vennlig befolkning. På russiske medier får russerne vite at Vesten har som mål "å utslette" Russland. Konspirasjonsteorier og propaganda forenes. Putin blir helt hjemme og soldatene hans i Ukraina blir helter også når de bærer ut tyvegods fra evakuerte Ukrainske hjem og sender dette hjem til sine adresser i Russland. Sett fra den andre siden hevder NATO, for sitt vedkommende, at alliansen ikke deltar i en krig. Russerne ved utenriksminister Lavrov, mener fra sin posisjon av Russland er i krig med NATO. Den russiske regimetro programlederen Olga Skabejeva mener at tiden kanskje er kommet for å innrømme at Russlands spesial-operasjon i Ukraina er ferdig. I den forstand at en ordentlig krig har begynt, tredje verdenskrig. Vi er tvunget til å demilitarisere ikke bare Ukraina, men hele NATO, skal hun ha sagt på den russisk statseide TV-kanalen Rossija-1. Den kanalen når frem til mange russere. Kanskje har Kirilenko rett i sin bedømmelse av Putin. Og Putin har lang erfaring som kriger og er ikke uten likesinnede støttespillere i verden.