«Den store akselerasjonen» - Menneskehetens historie 1950 til 2050

Året 2021 må bli det året menneskene forener seg med naturen, sa FNs Generalsekretær. Mennesket er i ferd med å bli blitt naturkraft i en nye geologisk tidsepoke, den antropocene, "menneskets tidsepoke".

Året 2021 må bli det året menneskene forener seg med naturen, sa FNs generalsekretær Antonio Guterres i et innlegg under One Planet Summit, et møte for ledere fra hele verden i Paris tidligere i år. Mer enn 70% av de isfrie landarealene er nå kontrollert av mennesker og sterkt påvirket av dette. Og Guterres fortsatte med å si, fritt oversatt, at vi frem til nå har ødelagt planeten vi bor på. Vi har mishandlet den som om vi har en planet i reserve. Redaksjonen i New Scientist følger opp, i en februarutgave av magasinet, med følgende spådom: Om en fremtidig generasjon av mennesker skulle komme til å skrive menneskesivilisasjonens historie fra 1950 til 2050 vil dette hundre året kunne beskrives som «Den stor akselerasjonen». Underforstått, det var da vi ødela planeten vi bor på. Eller, vi kan redde vårt ettermæle ved å forene oss med naturen, som Guterres foreslår.

Artenes opprinnelse og utryddelse? I 1859 kom første utgave av Charles Darvins Artenes opprinnelse med omfattende dokumentasjon av at naturlig seleksjon er en drivende faktor bak evolusjon av arters utbredelse og tilpasning. Allerede i 2019 la FNs naturpanel frem en rapport der hovedbudskapet var at menneskelig aktivitet truer eksistensen til en million arter. Naturen var og er i trøbbel, og derfor er vi i trøbbel, sa representant Sandra Diaz da rapporten ble presentert. Situasjonen forverrer seg for aper, fisk, trær og andre arter. Mange arter har til nå ikke vært under observasjon. I Japan regnes over halvparten av fiskeartene i ferskvann for å være utrydningstruet. Over 28.000 arter er regnet som truet og satt på den internasjonale rødlista. De klarer ikke å tilpasse seg. Vi er med andre ord, ifølge Naturpanelet, kommet til en tilstand den amerikanske filosofiprofessoren Hans Jonas forestilte seg i 1979. Han formulerte det moralske imperativ: «Handle slik at konsekvensene av dine handlinger er forenlige med permanent ekte menneskelig liv på jorden». En versjon av det mer kjente "føre-var-prinsippet".

Når innsektene blir borte…I 2015 ga forfatteren Maja Lunde ut sin roman Bienes historie. Her dør biene ut i en tidsperiode fra 1850 til 2098, året da jordens økosystem, ifølge fortellingen i boken hennes, kollapser. Allerede i 2019 la NINA (Norsk institutt for naturforskning) frem en rapport som pekte i retning av at det ikke bare er biene som er i ferd med å dø ut. Flere rapporter fra ulike deler av verden beskrev at bestanden av insekter går ned. Innsekter er føde for andre dyr, jegere, parasitter, nedbrytere og pollinatorer. De har helt avgjørende funksjoner i naturen som omgir oss og som vi lever av. Rundt 1000 insektarter er truet i Norge. Instituttet la frem forslag om etablering av et overvåkningsnettverk for innsekter i Norge for å få oversikt over hvordan situasjonen er for innsekter i norsk natur. Dette skulle være utgangspunkt for å foreslå nødvendige tiltak for å hindre at truede arter utryddes. I Norge står som kjent lokalt selvstyre sterkt. Det innebærer minst mulig innblanding i hvordan lokale utbygginger skal skje. Det utfordrer innsektene i naturen vår.

Den antropocene tidsepoke. Den viktigste årsaken til at mange arter står i fare for å bli utryddet er at leveområdene deres blir ødelagt eller helt borte. Store deler av landarealene på jorden er endret de siste hundre årene. Tilsvarende gjelder for de viktige våtmarksområdene langs kysten. Jordbruk, skogsdrift og urbanisering står for de største endringene. Også landbasert vindkraft, som er stridstema i Norge, representerer naturinngrep av betydning. Forurensning, jakt og fiske, introduksjon av fremmede arter til nye områder og klimaendringer setter økosystemene under press der det fortsatt er «uberørt» natur. Ifølge beregninger som er gjort står menneskeaktiviteter for flytting av 300 milliarder tonn stein og jord hvert år. Gruvedrift er en stor bidragsyter. Det som skjer i landbruket er ikke tatt med. Menneskets fotavtrykk er blitt dominerende. Massforflytningen det her vises til er mange ganger større enn den årlige massetransporten i verdens store elver. Mennesket er blitt en naturkraft. Noen har foreslått å markere dette som en nye geologisk tidsepoke, den antropocene, menneskets tidsepoke, og laget filmer om den. Hans Jonas er stadig mer aktuell. Enten forener vi oss med naturen, slik Guterres foreslår, eller vi åpner for at historikere en gang etter 2050 vil måtte skrive boken: «Den store akselerasjonen» - Menneskets historie 1950 til 2050.