Søk i denne bloggen

fredag 5. mars 2021

Trumps next move?

 










I dag er det 5. mars. I går var dagen da Trump, ifølge de siste konspirasjonsteoriene blant Trumps tilhengere, skulle vende tilbake som president. Slik ble det ikke.

Ikke nytt parti, men beholde makten over det gamle. Forrige helg holdt Trump sin annonserte tale på CPAK (Conservative Political Action Conference) en konferanse arrangert av og for de høyrekonservative blant republikanerne og med sterkt innslag av pro-Trumpere. Hovedbudskapet fra Trump var, til applaus, at han ikke har planer om å starte et nytt parti. Han har allerede et parti, Det Republikanske. «I stand before you today to declare that the incredible journey we  began togehter four years ago is far from over». Han benyttet dessuten talen til å igjen fastslå at han egentlig ikke tapte presidentvalget og til å kritisere Biden som ifølge Trump hadde beveget USA fra «America first to America last». Trump var ikke klar på om han ville stille som presidentkandidat ved neste valg. Antydningen her var «maybe I will…». En avstemning blant deltakerne på konferansen ga 55% oppslutning om Trump. Observatører som kjenner konferansen og miljøet rundt den mener at denne oppslutningen er i underkant av hva man kunne forvente i dette miljøet.

Etablerer MAGA PAC. Det var allerede i forkant av denne konferansen klart at Trump vil etablere en politisk aksjonskomite (PAC), eller super PAC som det heter når Trump står bak, for å samle inn penger til valgkamper til fordel for sine politiske støttespillere. Det finnes allerede Make America Great Again PACer i USA så hva Trump endelig ender opp med å kalle sitt initiativ gjenstår å se. Men motivet vil uansett være å stramme grepet om det Republikanske partiet, og å støtte Trump-lojale politikere i deres valgkamper, og forlenge Trumps eget politiske liv. For å understreke sin egen betydning for partiet har Trump kommet med påstander som at han «single-handedly saved more than a dozen Senate seats from falling into the clutches of Democrats over the past two elections». Denne påstanden er, som mye av det Trump proklamerer, grundig ettergått og tilbakevist.

Rydder i political burrowings. Trump var som president opptatt av den «Dype staten» som arbeidet i departementskontorene for å underminere presidentskapet hans. Men før han selv forlot Det Hvite hus ansatte og innsatte han i det stille flere dusin av sine egne politiske støttespillere i sentrale offentlige stillinger og utnevnte andre lojale tilhengere i viktige styrer og råd. Offentlig ansatte har også i USA sterkere stillingsvern enn politisk utnevnte. Biden administrasjonene forsøker nå å rydde opp, men møter utfordringer. Slik «burrowings» er ikke uvanlig ved presidentskifter. Men i Trumps tilfelle fikk dette et større omfang enn vanlig. Og det fremstår også som mer utfordrende å rydde opp i, ifølge de som har innsikt i slike prosesser. Trump kommer bare kanskje tilbake som President, men på noen måter er han der altså fortsatt og allerede, selv uten et statskupp.

Demokrater med nedtur. Som om dette ikke er nok. Sentrale demokrater kommet i hardt vær. New Yorks guvernør Andrew Cuomo anklages for å ha jukset med statistikken over antall dødsfall som følge av pandemien. Bakgrunnen påstås å ha vært at han ikke ville gi Trump gode argumenter under valgkampen i fjor. Hele 15.000 dødsfall på sykehjem skal ha blitt holdt utenfor rapportene. Dette høres jo ikke bra ut. Gavin Newson, som er demokratisk valgt guvernør i California anklages for å ha brutt egne smittevernregler ved å gå på fest og senere prøvd å skjule dette. Republikanerne har nå begynt å samle inn underskrifter for å kunne kreve nyvalg på guvernør i California. 

Trump og verden ellers. Ville generalene i Mayanmar våget å påberope seg valgfusk som grunnlag for militærkuppet uten Trumps påstander om at valget i USA av alle land var rigget? Generelt hvordan virker forholdene i USA under Trump inn på utviklingen av politikken i andre land med svake demokratiske tradisjoner og sterke ledere? I Israel og Saudi Arabia har hans utenrikspolitikk hatt direkte konsekvenser. Men hvor ellers? Det må være lov å stille spørsmål. 

Trumps mentale helse får oppmerksomhet. Det politiske sirkuset i USA fortsetter altså helt uavhengig av om Trump er president. Om ikke Trump selv er i rampelyset sørger andre for at han får oppmerksomhet. En lang rekke av psykologer og psykiatere har fjerndiagnostisert Trump til å ha narsissistisk personlighetsforstyrrelse og at han samtidig lider av demens. Og i forlengelsen av dette har man stilt spørsmålet om han er egnet og i stand til å være president i USA. Slik fjerndiagnostisering er svært omstridt. I USA har man en egen Goldwater Rule som "forbyr" profesjonelle psykiatere å stille diagnoser på denne måten. Andre hevder at det er viktig å debattere presidentens helsetilstand gitt posisjonen og de maktmidlene han kontrollerer. En som ikke er psykolog, lederguruen Ichak Adizes. har utfra sin lederprofil PEAI, "diagnostisert" Trump, første gang i september 2016: "According to my (PAEI)classification of leadership styles he is an enormous (E)". I norsk oversettelse av Adizes bok kalles slike personligheter "brannstiftere". Adizes advarte amerikanerne mot å velge Trump som president. Uansett Trump lever og han og familien hans er med videre i dette som etter hvert fremstår som et real-life-TV-show.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar