Trender, megatrender, scenarier, grønt skifte og PEST

Teknotrender kan påvirke livet ditt. Men teknologioptimisme kan føre oss mot "grønne" eller katastrofale utsikter. Avgrensing av «fremtiden» er nødvendig i alle fremtids-analyser.

Teknotrender som kan påvirke livet ditt. Aftenposten presenterte fredag 19. mars fem teknotrender som kan påvirke livet ditt. Inspirasjonen var en rapport fra Tech Trends som legges frem på den årlige teknologifestivalen SXSW i Austin-Texas, USA. Referansene for trendene som beskrives i oppslaget er imidlertid et panel satt sammen av avisen. Disse har samlet seg rundt følgende trender: Vi vil få mer hjelp av kunstig intelligens. Kunstig intelligens vil bidra til utvikling av nye medisiner. Hjemmekontoret er kommet for å bli. Vi får mer helsehjelp rett hjem. Og vi får flere miljøvennlige løsninger raskere. Rapporten fra Tech Trends spår bl.a. mindre karbonutslipp og superbatterier til elbiler. En av deltakerne i Aftenpostens panel, Cicero-forsker Bjørn Samset, mener rapporten er vel teknologioptimistisk. Tech Trends er ikke alene om å presentere trender for 2021 og videre. Mange autoriteter og nesten alle periodiske publikasjoner world wide gjør det samme ved årsskiftet. Erik Solheim presenterte sin versjon av trender lille julaften i fjor, På denne bloggen kommentert 8. februar. 

Teknologioptimisme og grønne eller katastrofale utsikter. I 1934 utga Gyldendal Norsk Forlag verket «Teknikkens vidundere». Det var slikt man gjorde i mellomkrigstiden og senere. Verket ble utgitt i revidert og mer reflekterende utgave i 1952. Her heter det innledningsvis: «Er denne mektige teknikk utpekt til å bli det verktøy som den samlede menneskehet i en gigantisk fellesanstrengelse skal bruke for å bygge opp en bedre verden for en lykkeligere slekt, eller skal den bli det fremtidens våpen som i en nådeløs kamp flokk mot flokk legger jorden øde og senker barbariets stjerneløse natt over de gjenlevende?» Poenget mitt her er at teknologioptimisme ikke er et nytt fenomen. Og at «teknotrender» kanskje ikke alltid er de beste veivisere inn i fremtiden. Det er lett å la seg forlede til å tro at teknologiutvikling er den drivende kraft i samfunnsutviklingen. «Forlengelse» av kjent teknologi kan føre til at vi ender opp med atomkraftdrevne støvsugere slik noen forutså på 1950-tallet. Det grønne skiftet er foreløpig ikke bare grønt.  

Trender, megatrender, scenarioer og PEST. Trender bør man altså ikke ta så alvorlig. Megatrender, som Solheim mener å ha sett, bør være sterkere forankret i virkeligheten og føre til utvikling av scenarioer der man gjennomfører øvelser av typen «Hvis dette skjer, så skjer dette». Vil man gå enda mer grundig til verks kan man gjennomføre en PEST-, eller enda bedre PESTLE-analyse. Formålet er her å skape en oversikt over sannsynlig framtidig samfunnsutvikling på områder som er av betydning for den virksomheten man arbeider for.  PESTLE står for Political, Economic, Social, Technological, Legal og Environmental. Alle stikkord for samfunnsforhold som endrer seg over tid og som bør være med i en analyse av fremtiden. Politiske forhold er vurderinger av hva som kan skje ved valg i nær framtid. Om dette vil føre til endringer i politikk når det gjelder skatteregimer, lovgivning, regulering av helse, sikkerhet og miljø, og også lovgivning som følger av vår EØS-tilknytning. Økonomiske forhold gjelder vekstutsikter i økonomi og sysselsetting nasjonalt og internasjonalt. Sosiale forhold gjelder befolkningens alderssammensetning, endringer i kundeadferd og holdninger, sosiale medier og endringer i sosiale normer. Teknologiske forhold dekker forventet teknologiutvikling, eller teknotrender om man vil, innenfor relevante områder og vurderinger av sannsynlige teknologiske gjennombrudd som vil endre forutsetningene. Legale forhold gjelder forventet utvikling når det gjelder lovgivning. Miljøspørsmål er blitt ekstra viktig i lys av det grønne skiftet som det nå legges planer for i de fleste land.

Avgrensing av «fremtiden» er nødvendig.  Det sier seg selv at å gjennomføre en PESTLE-analyse er krevende. Hva er det vi ønsker å få brakt klarhet i? Hvilket tidsrom fremover i tid skal dekkes? Jo lenger frem i tid dess større blir usikkerheten. Sosiale medier slik vi kjenner dem i dag er som et eksempel ikke mer enn drøyt +/- 10 år gamle. Facebook ble åpnet for allmenheten i 2006 og var da tidlig ute. Ofte vil det finnes fremtidsstudier man kan støtte seg til. Regjeringen har nylig lagt frem en Perspektivmelding der man forsøker å se frem mot 2060.  Det er et urealistisk tidsperspektiv for de fleste som ikke har et finansdepartement og et statistikkbyrå og støtte seg til. Og selv da kan man lure på om det er mulig og/eller fornuftig. Mange er opptatt av fremtiden og et søk på scenarioer eller fremtidsstudier kan gi grunnlagsmateriale for egne studier. Internasjonale konsulentselskaper og organisasjoner lager fremtidsstudier som er tilgjengelig og som kan brukes i en analyse sammen med eget skjønn på egen virksomhet og egen fremtid.