Intelligensfella og andre feller som lurer oss når vi skal ta beslutninger

Selv intelligente mennesker kan gå i tankefeller. Noen ganger er vi flinkere til å løse andres problemer enn vår egne. Politiske verdier trumfer av og til kunnskap. Og noen overvurderer verdien og rekkevidde av egen ekspertise.

Selv intelligente mennesker kan lure seg selv. Mange virkelig smarte mennesker er dårlige til å ta gode beslutninger hevdes det. Dette skyldes at også smartinger kan gå i de «fellene» som vi mindre smarte går i. Innramming (Framing) er et faguttrykk for en slik felle. Det sies at mange av oss vurderer tallstørrelser mer eller mindre fordelaktige avhengig av hvordan de er fremstilt. Sier samtykke-erklæringen at det er mer enn 90% sannsynlig at operasjonen går bra, vil mange umiddelbart vurdere dette som bedre enn om erklæringen sier at de er mindre enn 10% risiko for det motsatte. I alle fall om vi skal tro psykologene som arbeider med slikt. Eiendomsmeglere er gode på innramming. De finner alltid noe attraktivt ved et salgsobjekt og om ikke annet «flytter» de på adressen til et mer attraktivt nabolag i nærheten. Sunc-cost-fella viser til tilbøyelighet noen av oss har til å ville fortsette å bruke penger og/eller arbeidsinnsats på «prosjektet» vi allerede har lagt ned mye penger og energi i, selv om det er ganske sannsynlig at vi ikke lykkes og at vi derfor vil tape enda mer. Gambler-fella sitter vi i når vi begynner å tro at det snart må være vår tur til å vinne i f.eks. Lotto siden vi har betalt for de samme 10 rekkene i 10 uker flere ganger. Dette er bare tre av flere tankefeller vi kan rote oss bort i.

Kong Salomons paradoks henviser til en annen menneskelig forvirrende egenskap. Kong Salomon var berømt for sine kloke innspill til beslutninger som kunne løse andre menneskers dilemmaer. Beslutninger.  Berømt for sine kloke beslutninger i forhold til andre menneskers dilemmaer. Ifølge Det gamle testamentet skal Salomon ha blitt anmodet om å dømme i en sak mellom to kvinner som begge hevdet å være moren til et barn. Salomon løste ifølge skriften konflikten ved å foreslå å dele barnet i to. Deretter ga han barnet til den kvinnen som ville gi barnet fra seg for å spare barnets liv. I ettertid har slik klokskap fått betegnelsen Salomonisk dom. I sitt eget liv rotet Salomon det til. Han tok andre guder og ble selvsagt straffet av den eneste Gud for dette. Og han forsømte oppdragelsen av sin sønn Rehoboam. Mange av oss er paradoksalt nok flinkere til å løse andres problemer enn våre egne.

Verdimotiverte overveielser og standpunkt trumfer kunnskap. Verdier er noe vi bærer med oss uansett hvor intelligente og smarte vi er og ikke sjelden styrer de våre beslutninger på tvers av det som ytre sett og allment fremstår som fornuftig.  Dette er enkelt å konstatere om vi ser til USA. Amerikanere som stemmer på Republikanere i USA er vesentlig mer skeptisk til påstanden om at CO₂-utslipp er årsak til global oppvarming, enn velgere som stemmer på Demokratene. Og i USA har man også funnet ut at blant republikanere med høyere utdanning er skepsisen større enn gjennomsnittet. Omvendt hos Demokratene. Slik er det trolig også et stykke på veg hos oss også. I en undersøkelse gjennomført av Norstat i 2017 sa 45% av de som sa de vil stemme på Fremskrittspartiet at de var helt eller delvis uenige i at klimaendringene er menneskeskapte. I Senterpartiet var 35% av samme oppfatning, i Høyre 20%. De andre partiene hadde fra 11% og nedover velgere som delte denne oppfatningen. Vaksineskepsis følger samme mønster i USA. Skepsisen er mer utbredt hos Republikanere enn hos Demokrater, uavhengig av utdanningsnivå. I en undersøkelse gjennomført av ISF her sier 36% av KrF-velgerne at der er sannsynlig eller svært sannsynlig at de ikke vil ta vaksine. Blant FrP velgere sier 26% det samme. Samlet sett, uavhengig av oppgitt partitilknytning, er det bare 8% som sier at det er svært usannsynlig at de vil ta vaksinen. Og hvorfor er det slik? Når det gjelder årsak til global oppvarming er det trolig slik at tonangivende politiske talsmenn har stor gjennomslagskraft. I USA vises det til republikaneren Frank Lunz som allerede for 20 år siden insisterte på at det ikke fantes vitenskapelige bevis for at global oppvarming var menneskeskapt. Han har siden justert seg. Trump meldte som kjent USA ut av Paris-avtalen og har i dag et sterkt grep om det republikanske partiet fra sitt skrivebord i Florida. Karl I Hagen hos oss var enda tidligere ute med protester mot rapporten om drivhuseffekten allerede tidlig på nitten-nitti-tallet og har fortsatt siden.

Å overvurdere verdi og rekkevidde av egen ekspertise. Dogmatisme. Velutdannede overdriver noen ganger egen erfaring. Dette er vist i flere studier i USA. Opplevelse av egen ekspertise kan lede til dogmatisme, det at man med sterk påståelighet hevder standpunkter som det ikke finnes bevis for.  Fra historien kjenner man Nobelprisvinnere som har laget seg teorier for andre områder enn det de er berømmet for med prisen. Nobelprisvinneren Kary Mullis, som var en pioner innenfor genetikken, ble på sine eldre dager klimaskeptiker og AIDs fornekter. James Watson, en av de som oppdaget DNA, hevder fortsatt utdaterte synspunkter på sammenhenger mellom rase og intelligens. 

Denne posten bygger på og er inspirert av en artikkel av David Robson i New Scientist tilbake fra 2019. Andre poster på denne bloggen som kan være av interesse i forhold til det som er tatt opp her er posten om tenkehatter, og om adaptiv intelligens.  

Om jakten på «grønnere» bitcoin og microchip-krise i bilindustrien

Om jakten på «grønnere» bitcoin langs veien fra «proof of work» til «proof of space». Microchip-industrien følger en Grisesyklus og skaper krise i bilindustrien.

Jakten på «grønnere» bitcoin. Estimert årlig forbruk av elektrisitet for å utvinne Bitcoin sies nå å være 148 terrawatt-timer tilsvarende Polens el-forbruk. Det hører til saken at det finnes mange slike estimater, og mange sammenligninger, men alle mer enn antyder at utvinning av Bitcoin og andre kryptovalutaer er svært energikrevende. Alternative mindre energikrevende måter å utvikle kryptovaluta på får derfor oppmerksomhet. Harddisker i stort antall kan erstatte prosessorer og fremstår som et mindre energi-intensivt alternativ. Det vil også gjøre det billigere å bygge datasentre. Men transformasjonen fra prosessor til harddisk er ikke uten snublesteiner.

Fra proof of work til proof of space? Utvinning av kryptovaluta innebærer bruk av prosessorer som krever mye elektrisitet i et «proof og work»-konsept. Alternativet er «proof of space» som er basert på bruk av et stort antall tomme harddisker. Dette er i utgangspunktet en mer miljøvennlig og mindre energikrevende løsning. Men det er haker også ved dette konseptet. En alvorlig hake er at etterspørselen etter harddisker den seneste tiden har vokst mer enn tilbudet. Chia, en kryptovalutta som utvinnes i Asia, rapporterer mangel på harddisker. Chia alene krever for tiden tre millioner terabytes harddisk-kapasitet. Dette tilsvarer lagringsplass for 3 milliarder filmer. En annen utfordring er at overgangen til «proof of space» innebærer at kryptovaluta-utvinnere må skaffe seg ny hardware. I tillegg til det høye energiforbruket vil man da også få fjell av elektronisk avfall.

Fra 7- og 5- til 2-nanometre chip. IBM har også kastet seg på utfordringene som følger av de stadig voksende elektrisitetsforbruket ved dataprosessering. Nye kommersielle datamaskiner og telefoner inneholder i dag chips ned til 5-nanometer. IBM hevder at de har fremstilt en dataprosessor med 50 milliarder transistorer på et område tilsvarende en fingernegl og 2-nanometer chips. Denne vil gi 45% høyere ytelse og 75% lavere energiforbruk enn 7-nanometers chips som er de mest vanlige i dag. Chips slik vi kjenner dem i dag ble først utviklet i 1959. Siden har de blitt stadig mindre og fulgt Moore’s lov om at antall transistorer i en prosessor fordobles hvert annet år. Men som ikke gjelder lenger fordi vi nå nærmer oss det som er fysisk mulig. IBMs chips vil kunne redusere energibehovet i datasentre rundt om i verden og også energiforbruket knyttet til utvinning av kryptovaluta. Men så var det også her utfordringer med det elektroniske avfallet.

Microchip-krise skaper krise i bilindustrien. Men det er ikke bare cryptovaluta som er avhengig av chips. Toyota er en av mange bilprodusenter som nå må redusere bilproduksjonen på grunn av en global mangel på mikrochips. Toyota varsler nedstengning av fabrikker i Japan. Ford, General Motors og Jaguar Land Rover har allerede sendt deler av arbeidsstokken hjem av samme grunn. Men det er ikke bare bilindustrien som møter slike problemer. Foxconn, Nintendo og Samsung har også forsyningsproblemer. 

Produksjonen av chips ligner produksjonen av grisekjøtt. Chip-industrien har svingninger syklisk mellom overproduksjon og underproduksjon i forsyningskjedene. Som i produksjon av grisekjøtt er det ikke mulig for chip-industrien og reagere raskt på endringer i etterspørselen. Det tar tre til fire måneder å gjøre en blank silicon wafer til en brukbar batch med chips. Forsyningssvikten nå er nært knyttet til ualminnelig stor etterspørsel etter laptops og annet utstyr kjøpt inn til arbeidstakere henvist til hjemmekontor på grunn av covid-19-pandemien. I tillegg ble en chip-fabrikk i Japan rammet av omfattende brann. Selv om det nå satses stort på utbygging av nye produksjonsenheter kan forsyningsproblemene komme til å vare 1 til 2 år ifølge de som kjenner denne industrien.

Denne posten er i hovedsak basert på oppslag i Economist og New Scientist. Bitcoin og andre kryptovalutaer (det er over 200 av dem) har vært tema i flere poster på denne bloggen allerede. De mest relevante i denne sammenheng er poster om «det grønne skiftet», «bitcoin-influenserne» og kanskje også refleksjoner rundt hva vi møter etter pandemien.

Om bitcoin, influensere, elefanten i drivhuset og det grønne skiftet

Elon Musk dropper bitcoin av hensyn til klimaet. Norske finansinfluensere, derimot, satser friskt på kryptovaluta. Det er ikke et bidrag til det grønne skiftet.

Elon Musk dropper bitcoin av hensyn til klimaet. Dette var oppslag i flere aviser noen uker tilbake. Men før det var oppslaget at Musk selv hadde investert heftig i Bitcoin og bidratt til å kursen kom over 500.000 norske kroner og at Tesla ville akseptere Bitcoin som betalingsmiddel for sine biler. Nærmere en paradoksal beslutning er det vanskelig å komme. Tesla lever godt med «tilskudd» til sin el-bil-produksjon fra bilprodusenter som fortsatt ikke har fått sving på egen el-bil-produksjon. Bra at han snudde. Kryptovaluttaer som Bitcoin er ikke grønne og utslippsfrie. Kina er storprodusent av kryptovalutta med elektrisitet hentet fra kullfyrte kraftverk. Bitcoin-kursen er når dette skrives under 320.000 norske kroner.

Ikke alle influensere er «grønne». Dagens Næringsliv har de siste ukene (ukene 22 og 23) hatt oppslag om Finansinfluenserne «som lokker med «gratis bitcoin» hvis følgerne blir kunder hos den norske kryptobørsen Mirai Exchange. De tjener selv på vervingen. Øystein Stray Spetalen er inne på eiersiden i denne børsen. Hensikten med verveprogrammet er ifølge oppslaget «er å inspirere folk til å bli interessert i fremtidens sparing og investering, og å gjøre det mindre skummelt å ta et steg inn i kryptoverdenen. I en tidligere post på denne bloggen omtalt utfordringene som følger med krypterte digitale kunstverk som benytter samme teknologi som kryptovaluta-utvinning gjør i dag. Almenningens tragedie beskriver en situasjon der en fellesressurs ødelegges fordi brukerne av ressursen handler til sitt eget beste. Kryptovaluta-utvinning og omsetning er i ferd med å bli et nytt eksempel på en slik tragedie, i alle fall dersom det grønne skiftet er noe man skal ta på alvor. 

Elefanten i drivhuset. Bjørn Vassnes brukte dette som tittel på Viten-oppslag i Klassekampen 6. mai i år. Hans konklusjon er at dersom vi ikke får gjort noe med energibehovet til databruk og datalagring, vil andre klimatiltak være nytteløse. Her peker han ikke bare på kryptovaluta-utvinning, men også på datalagring og kunstig intelligens som utfordringer. Kunstig intelligens kommer vi ikke unna når vi skal gjennomføre det grønne skiftet. Men virksomheten ved Kinas «kryptovaluta-fabrikker» vil følge beregninger som er foretatt føre til utslipp av 130 millioner tonn karbonutslipp i 2024, ca. seks ganger mer enn Norges samlede utslipp. Er dette riktig bør kanskje finansinfluenserne tenke en gang til gjennom hva de influerer på eller til. Lotteritilsynet er allerede på saken med det tilsynet er bekymret for.

Now or never. New Scientist hadde i april en spesialutgave om klimaendringer med tillegget «Now or never». COP26-møtet i Glasgow i november i år er ifølge oppslaget siste sjanse å få fart på anstrengelsene man ble enig om i Paris i 2015 om å begrense global oppvarming til et sikkert nivå på +1.5 grader. Vi har allerede passert +1 grader, polisen smelter, havnivået stiger og ekstremvær blir stadig mer påtrengende. Bytt til el-bil, installer varmepumpe, reis mindre med fly og spis mindre kjøtt er blant rådene til oss vanlige forbrukere. En overgang til investeringer i kryptovaluta er ikke på listen.

Det grønne skiftet og andre paradoksale beslutninger. Også andre poster på denne bloggen inneholder slike og mer. Godt nytt for eiere av Bitcoin er ikke godt nytt for "Det grønne skiftet". Nye salgsrekorder for SUVer er ikke godt nytt for "Det grønne skiftet". Usikre ambisiøse klimamål er ikke godt nytt for "Det grønne skiftet". Ny form for intelligens er nødvendig.

Facebook gjorde det meste riktig når det stengte ned Trumps konto, men ikke alt.

 

Facebook støttes i beslutningen om å stenge Trumps konto av det nylig etablerte og uavhengige Oversight Board. Trumps budskap, intensjon og innflytelse var avgjørende. Heller ikke ytringsfriheten sto i veien for å sperre kontoen.

Facebook støttes i beslutningen om å stenge Trumps konto. Facebooks «Oversight Board» har besluttet at Facebooks utestengelse av Donald Trump den 6. januar i år kan rettferdiggjøres og kan forsvares. Men samtidig uttalte det samme «styret» at Facebook ikke burde ha stengt Trump ute på ubestemt tid («an indefinite suspension». Facebook har nå fått en frist på seks måneder til å begrunne og iverksette den endelige «straffen».

Hvem er Facebooks Oversight Board? Det består av i alt 20 personlig oppnevnte medlemmer, fem er fra USA, resten fra det vi kanskje kan kalle den «vestlige verden». Brasil, Kenya, India, Pakistan, Australia og Taiwan er representert, men selvsagt ikke Russland og Kina. De 20 ble oppnevnt i mai 2020. Tidligere statsminister i Danmark, Helle Thorning-Schmidt er en av fire ordstyrere og eneste skandinav blant medlemmene.

Hva er mandatet for Oversight Board? Styrets uavhengighet er sikret gjennom en bevilgning på USD 130 millioner til en stiftelse som forutsettes å dekke utgiftene for minst et halvt ti-år. Arrangementet med egen stiftelse sikrer at bevilgningen ikke kan tilbakekalles. Rådet kan innkalle både ansatte i Facebook og brukere av Facebook til utspørringer i saker de tar opp til behandling. I sin behandling av Trump mottok rådet 9000 kommentarer.

Trumps budskap, intensjon og innflytelse var avgjørende. Rådet slår i sin vurdering fast at Facebook gjorde rett når de stengte kontoen til Trump. Men de gjorde dette først etter en intern debatt om hvordan man bør veie hensynet til at synspunkter fra offisielle personer er av spesiell interesse for allmenheten opp mot faren for at slike personers innflytelse innebærer stor risiko for, under spesielle forhold, å kunne utløse lovløse tilstander.

Hva med ytringsfriheten? Styret vurderte også forholdet til den lovfestede ytringsfriheten. Siden Facebook er et privat selskap som i dette tilfellet støtter seg på en privat og uavhengig instans i beslutninger om bruk av plattformen, er ikke lovgivning rundt ytringsfrihet direkte relevant. Men I amerikansk rett finnes det høyesterettsavgjørelser som støtter den beslutningen man her har kommet frem til med henvisning oppfordringer som kan utløse lovløse tilstander.

Trump lar seg ikke stoppe av dette. Han har allerede etablert sin egen skrivbordplattform i Florida. Her publiserer han flere ganger daglig sin versjon av «The Steal». Samtidig æreskjeller han opponenter blant republikanerne som Liz Cheney og Mitt Romney, og realiserer seg selv etter sin læresetning: When I think I'm right nothing bothers me.

Kraften i og nytten av selvrefleksjon

Evner vi å se oss selv gjennom andres øyne? Økt selvbevissthet er fordelaktig. Metakognisjon, det å se oss selv slik andre ser oss, er noe vi lærer fra tidlig i livet. I vår kultur er effektivitet og produktivitet sterkt fokusert. Derfor er refleksjon rundt hva vi gjør og hvem vi er spesielt viktig. 

Evnen til å se deg selv gjennom andres øyne, styrke bevisstheten om hvem du er og fremstår som i møte med andre når du ser deg selv utenfra, kan gi deg nye muligheter ifølge hjerneforskeren Stephen Fleming. Han, og teamet av forskere han arbeider sammen med, har brukt hjerne-scannere for å studere hjernene til mennesker som blir utfordret til å innta en tredjemannsposisjon og å vurdere egen personlighet, egne evner, ferdigheter og dugelighet ut fra en slik posisjon.  

Økt selvbevissthet kan være fordelaktig. Dette har vært hevdet av filosofer i tid tilbake før de kjente greske. Ikke fullt så tidlige tenkere som Descartes og Comte trodde ikke at hjernen kunne bidra til selvrefleksjon. Comte mente at ideen om at selvrefleksjon kunne være en mental prosess var nonens. Ved å scanne aktiviteter i hjernen har man nå påvist at dette ikke stemmer. Når vi tenker på og om oss selv er det spesielle deler av hjernene som er i funksjon. Det er også påvist at skader eller sykdom kan sette denne delen av hjernen ut av spill og redusere eller ødelegge evnen til metakognitiv sensitivitet. Metakognisjon er det vitenskapelige navnet på det som foregår når hjernen vår mobiliseres for å tenke rundt vår egen bevissthet.

Metakognisjon er noe vi lærer fra tidlig i livet, fra 3-4 års alder, basert på feedback fra våre foreldre, lærere og sosiale grupper vi inngår i. Evnen kan utvikles gjennom hele livet, også i et voksent liv. Evnen til metakognisjon er vesentlig for suksess i en rekke bestrebelser/anstrengelser. Er du student og vet hva du ikke vet, kan du gjøre gode valg når det gjelder innsatsen frem mot eksamen. Vel utviklet evne til metakognisjon gjør at man med større sikkerhet kan avgjøre om man tenker feil når det gjelder f.eks. politiske spørsmål eller vitenskapelige teorier. Evne til å forandre mening til noe som er bedre blir også styrket. Man faller heller ikke så lett ned på en løsning som i utgangspunktet «føles riktig», men som senere viser seg å være feil. Dette kan være aktuelt i forhold til strømmen av falske nyheter. Man har lettere for å samarbeide med andre, og for å dele informasjon, noe som igjen gjør at grupper man inngår i oppnår bedre resultater. Og vel utviklet evne til metakognisjon hjelper en til å tenke klart under stress/pressede situasjoner.

I vår kultur er effektivitet og produktivitet sterkt fokusert. Under slike forhold er det spesielt viktig å ta seg tid til å reflektere rundt hva vi gjør og hvem vi er selv om det fremstår som en slags luksus. Meditasjon, virker på evnen til metakognisjon. Regelmessige øvelser over noen uker har vist seg å øke kunne metakognitiv sensitivitet målt ved tester. Livaktige drømmer stimulerer de samme deler av hjernen som mobiliseres ved metakognisjon. Opplevelser av å komme til nye erkjennelser i våken tilstand gir tilsvarende effekt. Når vi gleder oss over lukten av nykokt kaffe eller en vakker soloppgang er vi i kontakt med de samme følelsene og deler av hjernen. Stephen Fleming er ikke tilhenger av selvhjelpsbøker med tester og sjekklister. Hvorfor kan du lese i artikkelen i New Scientist jeg har snublet meg gjennom når jeg skrev denne posten.

Metakognisjon er gir mange treff på nettsøk. Det er aktuelt i innslag i opplæring og utdanning og knyttet blant annet til studieteknikk og effektiv læring. Her er det mye inspirasjon å hente for den som vil utvikle sine metakognitive evner. Noen poster på denne bloggen kan kanskje også gi impulser. Det gjelder kanskje særlig de som presenterer Transaksjonsanalyse og JOHARI-vinduet, Aha-opplevelser og emosjonell og sosial intelligens. 

Om forandring og forvandling, Fads, ledermoter og døgnfluer, som forleder oss.

Forandring og forvandling gir ledere svært ulike utfordringer. Viktig å vite nå etter pandemien. Richard T. Pascal gir oss innsikt i hva som forleder oss fra å ta fatt på de virkelige utfordringene, og hva vi kan lære av japanerne.

Om forandring og forvandling. Et fokus for Richard T. Pascal gjennom livet som konsulent har vært at ledere bør bruke mer intellektuell energi på å gjøre gode valg i lederskapet utfra om man står overfor en forandring eller en forvandling. Hans grunnleggende forestilling er at ledere i sin alminnelighet leder og arbeider som om alt er forandring og at denne ikke berører virksomheten mer enn at de kan tilpasse seg forandringen med små justeringer i form av inkrementelle forbedringer av arbeidsmiljø og lederstil. Dette er høy-aktuelt i dag. Pandemien og nedstengningen har skapt endringer i vår måte å arbeide på som opplagt fortjener oppmerksomhet som om vi står overfor en «forvandling». Det hevdes blant annet at fem års digital tilpasning nå er gjennomført på 12 måneder. Arbeidslivet etter pandemien blir et annet enn det vi hadde før.  Arbeidsgivere må tilpasse seg dette ved å invitere de ansatte tilbake til arbeidsplasser og et arbeidsmiljø som er annerledes og tilpasset en ny virkelighet. Og så skal vi også mestre "Det grønne skiftet".

Fads, ledermoter og døgnfluer forstyrrer. En av Pascals kjepphester var og er oppgjøret med såkalte management-fads. Han mente at lederes unnfallenhet i relasjon til det å møte forvandlinger skyldtes at de nærmest ble slått i svime eller beruset av stadig nye motepåfunn innenfor ledelsesfaget. Karakteristika ved slike motepåfunn er at de er enkle å forstå, tilbyr enkle løsninger, kan brukes over alt og tilpasses, de er i noen grad tilpasset problemer i tiden, de er «nye» og de legitimeres av et kobbel av «Guruer» og "Disipler" i konsulentselskapene. Det er presentert flere tidfestede lister over slike nyskapninger som har stjålet og stjeler lederes oppmerksomhet slik at de ikke evner å se samfunnsendringene som virkelig er av betydning.  I 1950-årene var Teori X og Teori Y og Brainstorming blant disse.  I 1960-årene fikk vi blant annet MbO (Managment by Objectives). På 70-tallet eksploderte tilbudet og vi fikk Zero Base Budgeting, Kvalitetssirkler og Just in Time. På 80-tallet ble Intraprenørskap ei greie, vi fikk One Minute Managing, Empowerment og Business Process Re-engineering. Dette bare for å ha nevnt noen av de lederskapsmotene ledere gjennom tidene har måttet bruke tid på å forholde seg til. Noen av disse er omtalt i andre poster på denne bloggen. Og det sluttet ikke på 80-tallet. Du har sikkert hørt om JIT, Agile teams og SCRUM, Value proposition og kanskje også "selvledelse". Listen er mye, mye lengre.

Richard T. Pascal in search of excellence og hva vi har lært av japanerne. Pascal ble født i 1938. Han skaffet seg en MBA og senere en Ph.D fra Harvard Business School. Allerede under arbeidet med dr.graden var han tilknyttet McKinsey sammen med Tom Peters og Robert Waterman. Her utviklet han 7S-rammeverket gjennom empiriske studier blant toppsjefer og toppledere i organisasjoner som General Electric, The New York Times, British Petroleum, Intel m.fl. Denne modellen ble brukt av Peters og Waterman i deres bestselger, «In search of excellence: Lessons from American best-run companies» som ble utgitt i 1982. På 80-tallet studerte Pascal Japansk ledelse i japanske virksomheter. Her sammenlignet han Japanske lederstiler med vestens for å kartlegge hva man i vesten, og særlig i USA, kunne lære av japanske ledere og virksomheter. Disse ble på denne tiden oppfattet som å være "særlig i støtet". Etter dette utga han sammen med Anthony Athos «The Art of Japanese Management» som også ble en bestselger. Her var hovedkonklusjon at Japanske organisasjoner og ledere hadde større fokus på de «mykere sider av lederskap» (på ansatte, kunnskap og ferdigheter, kjerneverdier og lederskapets utførelse og virkning) enn det deres amerikanske kolleger hadde.

Når døde Arne på Hol?

Arne på Hol var sysselmann på Hedmarken under innbyrdeskrigen i Norge. Han ble drept av Ribbungene. Men når skjedde det? Vi må tilbake til Birkebeinerne, Ribbungene og Baglerne som var aktive aktører på den tiden.

Arne på Hol var sysselmann på Hedmarken og den første kjente eier av det som i dag heter Hoel gård på Nes i Mjøsa. Han ble, i følge historien som er skrevet om ham, drept av Ribbungene under den norske innbyrdeskrigen, en dramatisk tid i norsk historie. Hvorfor er dette interessant? Jo, fordi Hoel Gård fortsatt eksisterer på Nes-halvøya i Mjøsa i området som lokalt kalles «Norges Toscana». Og at Arne bodde der er noe av svært lite vi vet om denne mannen. Men det finnes kilder som hevder at han døde i 1236, drept av Ribbungene. Samtidig finnes det andre kilder som hevder at Ribbungene "forsvant" ut av norsk historie i 1227 da deres siste lederskikkelse, Magnus Blakstakk ble hengt av värmlendinger om høsten. Dette henger jo ikke sammen og derfor er det interessant.

Et kongsemne blir født. For å forstå mer av dette må vi tilbake til året 1204. I det året fødte Inga fra Varteig, en sønn på Folkenborg i Eidsberg i Østfold. Inga var frillen til Birkebeinerkongen Håkon Sverresson. Lov og skikk på den tiden var at sønner født av konger og deres friller hadde arverett til tronen. Det var ikke uvanlig at konger hadde friller den gangen. Gutten som ble født fikk derfor navnet Håkon Håkonsson og var altså et Kongsemne. Varteig lå i et område i Østfold som var kontrollert av Baglerne. Dette var opprørere under innbyrdeskrigen, og de var Birkebeinernes fiender. De kunne være i stand til å drepe et kongsemne om de visste at en slikt fantes og hvor de kunne finne denne. Det ble derfor bestemt at Inga og Håkon skulle flykte nordover til Nidaros. Nidaros var kontrollert av Birkebeinerne. Flukten der Birkebeinerne Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka flykter med lille Håkon på ski er et ikonisk maleri i Norsk historie, malt av Knud Bergslien i 1869.

Håkon Håkonsson blir konge. I Nidaros blir Håkon tatt inn i husholdet til Birkebeinerens leder, kong Inge Bårdsson, som erkjente at han var kongsemne, og oppfostret ham som sin sønn. Inge Bårdsson døde i 2017. Håkon ble samme år, 13 år gammel, utpekt som konge av Norge av Birkebeinerne og hyllet som dette på Øretinget i Nidaros i 2017. Skule Bårdsson, som var Inges bror, ble utpekt som regent for de første tre årene. Samme år døde også den siste baglerkongen, Filippus Simonsson. Skule Bårdsson tilbød forsoning mellom birkebeinere og baglerne med Håkon som konge. Baglerne godtok i hovedsak dette, men noen av baglernes anførere følte de kom dårlig ut og samlet en ny opprørsflokk.

Ribbungene var et «opprørsparti», stiftet i 1219 av Gudolf av Blakstad på restene av baglerpartiet og noen av de andre opprørsgrupper som var virksomme under innbyrdeskrigen. De fremmet Sigurd Ribbung som kongsemne. Sigurd var sønnesønn av Magnus Erlingsson og dattersønn av Sigurd Jorsalfare. Magnus Erlingsson var ikke kongesønn, men var allikevel blitt valgt til og senere salvet som konge av Norge i 1163. Innbyrdeskrigen, eller borgerkrigen som den også kalles, startet allerede i 1130 etter Sigurd Jorsalfare døde. Sigurd Jorsalfare, eller Sigurd den 1. Magnusson, var sønn av kong Magnus Berrføtt og regjerte riket fra 1103 sammen med sine brødre. Innbyrdeskrigen startet som en krig mellom kongsemner og deres tilhengere i kamp om kongemakten og blir regnet som avsluttet i 1240.

Arne på Hoel dør. Sjøslag på Mjøsa. Tidlig på våren 1227 fikk Kong Håkon Håkonsson en mindre flåte skip trukket opp fra Oslo til Glomma. Disse ble liggende ved Helgøya voktet av en mindre vaktstyrke ledet av to av kongens sysselmenn. Arne på Hoel var en av disse. Arne og vaktstyrken ble overfalt av Ribbungene og de fleste ble drept, også Arne. Ribbungene hadde trukket med seg en flåte fra Iddefjorden opp Haldenvassdraget og videre til Glomma. Det ble etter hvert sjøslag på Mjøsa og Glomma ettersom Håkon også fikk trukket opp enda 35 skip fra Oslo i Viken til sin flåte. Skal vi tro andre historiske kilder var Viken fortsatt under dansk herredømme da. Lederen for Ribbungene Knut Håkonsson overga seg til slutt til Kong Håkon etter et andre tilbud om forlik. Etterfølgeren hans som leder av dem som var igjen av Ribbungene, Magnus Bladstakk, ble trolig hengt av Värmlendinger høsten 1227. Og etter det omtales ikke Ribbungene i historien unntatt i kilden som hevder at Arne på Hol døde i 1236 om han ikke døde allerede i 1227.

Du som leser denne posten må gjerne supplere historien. Den er ikke hugget i stein med dette. Snarere tvert imot. Perioden 1130 til 1240 er spesielt vanskelig å få på plass. 

Demokratiet i krise?

Etter Berlinmurens fall i 1989, og etter hvert Sovjetunionens sammenbrudd, trodde mange at demokratiet hadde "vunnet frem" som hele verdens foretrukne styreform. I dag er vi ikke der. Flere politiske valgte ledere i "vestlige land" bygger nå ned demokratiet fra sine posisjoner. Og dette smitter.

The end of history i 1992. Dette året utga den amerikanske statsviteren og økonomen Francis Fukuyama boken «The End of History and the Last Man». Fukuyama var ingen hvem som helst. Han var professor i politikk ved flere fremstående universiteter og rådgiver for amerikanske myndigheter i utenrikspolitiske spørsmål. Han hadde i 1989 sett tyskerne gå løs på muren mellom øst og vest i Berlin, Tyskland bli samlet og Sovjetunionen gikk i oppløsning årene etter. Hans fortolkning var at menneskehetens historie nå hadde nådd en utvikling der kampen mellom ideologier var kommet til veis ende. Liberalismen som politisk og økonomisk organisasjonsform representerte fra nå av det menneskelige styresettets endelige form. Fukuyama var langt fra alene om å tenke, tro og håpe at vi da var der. Han er fortsatt aktiv i debatten om styreformer og var hovedoppslag i Tidsskriftet Minervas utgave om «Vestens krise» i fjor. Han mener nå at det ikke er mulig å ha et demokrati uten en nasjonal identitet. Samtidig er han bekymret for skaden nasjonalistiske populister kan forvolde det liberale demokratiet.

Og historien var ikke «ferdigstøpt», den endret seg. I dag, snaut 30 år etter "murens fall", er opplevelsen av historien annerledes. Mye har skjedd som har endret verden og fremtidsutsiktene. Allerede i januar 1991 organiserte FN en krigsoperasjon ledet av USA for å jage Irakiske styrker ut av Kuwait som Irak hadde okkupert i august 1990. Den 28. februar 1991 var Kuwait frigjort etter at allierte styrker hadde jaget og forfulgt de Irakiske styrkene inn i Irak. I Operation Desert Storm, som var en del av denne krigsoperasjonen, benyttet USA sin overlegne flyteknologi, Stealth, til å bombe deler av Iraks infrastruktur sønder og sammen. Mange tusen irakere, millitære og sivile, mistet livet under denne operasjonen. Det hører til saken at Irak tidlig under krigen skjøt missiler mot Saudi-Arabia, Bahrain og Israel. Så var det stille en stund, men den 11. september 2001 kapret aktivister fra al-Qaida fire sivile fly i USA. To av dem ble styrtet inn i World Trade Center i New York. Et tredje ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter, Pentagon, i Washington D.C. I det fjerde flyet gjorde passasjerene opprør og dette gikk i bakken på et jorde i Pennsylvania uten å nå sitt mål. Totalt 3000 mennesker ble drept. Forberedelsen hadde pågått i flere år. Flere av aktivistene hadde fått undervisning ved amerikanske flyskoler. Det nødvendige og effektive, men ganske brutale engasjementet i Irak, var ikke en god reklamekampanje for vestlige verdier og demokrati i forhold til landene i Midtøsten. For oss ver de terrorister, men kanskje så flykaprerne seg selv som hevnere som ofret livet for å gi "oss" en spektakulær lærepenge. 

Den 7. oktober 2001 invaderte USA Afghanistan og den amerikanske delen av de mange krigene i Afghanistan var i gang.  Senere den 20. mars 2003 invaderte en amerikansk ledet koalisjon igjen Irak etter påstander om at Irak hadde store mengder masseødeleggelsesvåpen. Noe som senere viste seg ikke å være tilfelle. Denne delen av Irak-krigen ble avsluttet først 18. desember 2011. Da var allerede den «Arabiske våren» under utvikling med demonstrasjoner og opptøyer først i Tunisia og Algerie og senere i alle land langs sydkysten av Middelhavet. I Libya utbrøt en regulær borgerkrig som førte til at en internasjonal flystyrke der også Norge var med ble engasjert og etter hvert også deltok i bombing av strategiske mål i landet. Den politiske utviklingen i Irak etter invasjonen bidro substansielt til fremgangen av ISIL som våren og sommeren 2014 erobret flere byer i landet og som i sin tur førte til at USA igjen måtte engasjere seg i Irak. Når mye etter hvert gikk galt i Syria var det som skjedde i omgivelsene viktige årsaker. Hverken Irak, Libya eller Syria var demokratier før disse krigene startet. Men de var relativt velfungerende samfunn. I dag er det meste et etterlatt kaos.

Hvordan demokratier dør. I dag, 30 år etter «murens fall», er opplevelsen av historien annerledes enn det man håpet på i 1992. Vi har gjort og gjør stadig erfaringer som viser oss at demokrati er en utsatt styreform. Når forskningsmagasinet Apollon har «Demokratiet i krise» som tema i 2021 er en av overskriftene «Hvordan demokratiet dør» med henvisning til en bok av amerikanerne Steven Levitsky og Daniel Ziblatt med samme tittel. Rundt 1960 var diktaturer lett å kjenne igjen. De viste seg frem med stridsvogner og ferdigmobiliserte tropper i hovedstadens gater ved selv små protester. I boken hevdes det at demokratisk valgte ledere nå er den største trusselen mot demokratiet. Mange bygger ned det systemet som brakte dem til makten trinn for trinn, uten kupp og revolusjon. De tar kontroll over mediene, begrenser sivile rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Eksemplene i dag er Ungarn, Polen og Tyrkia. Viktor Orbán, Andrzej Duda og Recep Tayyip Erdogan er alle demokratisk valgt og har støtte i brede lag av befolkningen. Å redusere domstolenes selvstendighet er ofte et første skritt. Demokrati har vi i land der befolkningen indirekte kontrollerer politiske beslutninger og der lederne aksepterer et valgresultat og går av når de taper valg. I neste fase av demonteringen av demokratiet gir ledere som dette seg i kast med omforming av valgsystemet slik at de sikrer seg mot å tape valg.  

Smittende bølger og motbølger. I 1991 utga den amerikanske statsviteren og professoren Samuel Huntington boken «The Third Wave». Han mente å kunne påvise en «demokratiseringsbølge» skylle over verdenssamfunnet fra 1974 og frem til tiden da boken hans ble skrevet. Demokratiet var i fremgang som styreform. I Apollons oppslag om Demokratiet i krise skriver man at vi kanskje nå ser en motbølge der demokratiet taper terreng som styreform. Myanmar trekkes frem som eksempel, men også utviklingen i Tyrkia, Brasil, USA og India er med i eksempelsamlingen. Kanskje ser vi nå en «smittebølge» i ikke demokratisk retning der erfaringer fra land som går den veien overføres som forbilder for politikere i andre land. Generalene i Myanmar hevdet valgjuks som begrunnelse for å ta over makten der. Dette skjedde like etter valget i USA der den sittende presidenten hadde hevdet det samme.

Hva så med Donald Trump og USA? I USA samler nå toneangivende republikanere seg rundt Donald Trump. En av disse er den fremstående republikanske senatoren Lindsey Graham, med doktorgrad i jus, som nylig uttalte: «To try to erase Donald Trump from the Republican party is insane. And the people who try to erase him are going to wind up getting erased». Er dette uttrykk for beundring eller frykt, eller begge deler? Samtidig fortsetter Trump å hevde med stadig større styrke at han egentlig vant presidentvalget i fjor. Dette gjør han som eksempel ved å hevde: «The 2020 Election which didn`t even have Legislative approval from many States (which is required under the U.S. Constitution), and was also otherwise corrupt, was indeed The Big Lie». Han vil eie merkevaren "The Big Lie". Og republikanerne arbeider i flere stater for å demontere valgordningen og stenge grupper av velgere ute.

Må vi gi opp å tro at det finnes perfekte samfunn? Den engelske idehistorikeren Isaiah Berlin skal ha ment noe i retning av at; verdier kommer til oss som et mangfold, de er utallige, de støter sammen på uforenlige og uforutsigbare måter. Et hvert søk etter absolutte verdier eller perfekte samfunn er en invitasjon til enorm blodsutgytelse. Kanskje må vi rett og slett bare innse og forberede oss på at vi må leve med politikere som Donald Trump, Recep Tayyip Erdogan, Vladimir Putin og de samfunn disse skaper, som vi gjør med Sylvi Listhaug og Erna Solberg og vårt eget samfunn. Det er ikke perfekt, men det er det vi har.

Å skrive historie i nyere tid er vanskelig, kildene og dokumentasjonen er overveldende, du kan tenke feil, men allikevel er det mye enklere å skrive historie om gammel tid, der det meste er usikkert som f.eks. når Arne på Hol egentlig døde.

Hvordan få hjernen til å blomstre lengre

Aldring av hjernen starter lenge før du blir gammel. Men det er mulig å holde hjernen ung. Hva og hvor mye du spiser, aktivitetene dine, hvordan du er sosial, hvor nysgjerrig og lærenem du er, og rytmen i livet dit, alt påvirker hjernen din.

En dag i 1862 befant Edwin Smith seg i Egypt og i forhandling om pris med en selger av antikviteter. Det han ønsket å skaffe seg var en 4000 år gammel tekst på papyrus. Senere viste dette seg å være en av de tidligste kjente tekster med medisinske råd om hvordan man skulle behandle menneskehjernen ved balsamering av lik. Hjernen, var ifølge teksten, innmat som man uten videre seremonier burde kvitte seg med. Siden har man lært seg mer om hjernen og de seneste 25-årene også om hvordan man kan vare på den. Vi har lært at aldring av hjernen starter lenge før du blir gammel, men også at det er mulig å holde hjernen ung lengre. Det er triggeren. Personlig er dette stoff jeg ikke har forutsetninger for å skrive om. Men siden jeg har en hjerne og er opptatt av å ta vare på den inn i alderdommen, har jeg tatt for meg en artikkel fra New Scientist fra april i år. Først og fremst for å lage en sjekkliste for meg selv. Her kommer den kort og fritt oversatt fra en tekst som inneholder mye mye mer.   

Ta vare på magen din. Serotonin er et signalstoff som skilles ut av nerveceller i hjernen og i tarmen. Tarmen er viktigst. Tarmbakteriene er årsak til sykdommer som ALS, Alzheimers og Parkinson. For å beholde en sunn hjerne må vi passe på hva vi har i tykktarmen. Her er det mange såkalte livsstilsfaktorer å holde under oppsikt slik at man ikke uforvarende skader mikrouniverset i magen og tarmene. Pass på BMIen. Trening og aktivitet er viktig. Uregelmessig vaner, stress, uforvarende dehydrering, dårlig tannhelse, søvnforstyrrelser og stadig skifte av intime relasjoner gir deg lett utfordringer også i magen. Å ha en fast å kysse med og på er bra også for tarmen ifølge forfatteren bak artikkelen. Mennesker som lever tett på den måten styrker hverandres immunforsvar. Et variert kosthold med plantebasert innhold er bra for magen.

Pass på hva og hvor mye du spiser. Vi er ikke laget for å spise hele tiden. Faste kan, tror man, utsette aldring av hjernen. Kroppen lager selv de fleste fettsyrer den trenger, men noen må tilføres via kosten. Dette er de såkalte essensielle fettsyrene, linolsyre omega-6 og linolensyre omega-3. I det jakt- og sankersamfunnet våre forfedre kom fra var forholdstallet mellom disse i kostholdet 1:1. Nå er forholdstallet 20:1 hovedsakelig på grunn av prosessert mat som inneholder vegetabilske oljer. Dette er problematisk fordi omega-6-fettsyrer kan gi betennelser som hindrer dannelsen av nye hjerneceller og fremskynder at levende celler dør. Omega-3, derimot, beskytter hjernen. En god brøk for hjernehelsen er 1:4 omega-6 mot omega-3. Mange andre næringsstoffer er viktige for hjernen, men vitamin D er helt essensiell. Solen er en rik kilde, men nord og syd for 35 grader på kloden er det ikke nok sol. Feit fisk, egg, smør og lever kan tas med i dietten som også bør være plantebasert om vi tenker på hjernen. Og tygging forbedrer evnen til å tenke og huske. Å tygge tyggegummi er bra for hjernen din.

Hold deg i bevegelse. Kroppsøvelser forsinker alders-relaterte forandringer i hjernen og kan til og med reversere disse. Kroppsøvelser tilfører et kritisk protein BDNF. For å få nivået på BDNF opp på et nivå som virker kreves minst 30 minutters daglige øvelser i form av rask gange, sykling eller enda bedre jogging eller høy-intensitets workouts. Men om vi ellers er passive og sitter mye er det ikke sikkert at dette hjelper. Aktiv sitting og å komme seg ut av stolen minst ti minutter hver time er nødvendige tilleggsøvelser.

Vær sosial, keep in touch. Mennesker er sosiale dyr. Både sosial isolasjon og ensomhet er skadelig for helsen. Ensomhet øker risikoen for betennelser, høyt blodtrykk, diabetes, hjertesykdommer, hjerteattakk og slag. Motsatt vet man nå at sosial kontakt redusere risikoen for mange av disse lidelsene. Sosialt engasjement bidrar til å opprettholde evnen til å være klartenkt. Og livslang regulær seksuell aktivitet som også gir opplevelse av følelsesmessig nærhet øker følelsen av velvære og evnen til å tenke, huske og gjenkalle. Så da så.

Lær deg noe nytt. Kryssord og dataspill av alle slag engasjerer våre kognitive evner, evne til å prosessere og resonere, men uten at dette synes å hindre at vi blir f.eks. demente. Men kognitivt stimulerende aktiviteter som krever konsentrasjon og repeterende praksis gjør en forskjell når det gjelder hjernehelse. Å danse og lære nye språk eller å lære å spille et nytt instrument, eller å innarbeide nye fysiske krevende ferdigheter virker. I det hele tatt å lære noe nytt stimulerer veksten av nye hjerneceller. Når jeg startet å skrive poster på denne bloggen var det fordi jeg trodde det kunne holde hjernen i gang. Nå er jeg ikke så sikker. Kanskje skal jeg heller begynne å komponere musikk på GarageBand eller lære meg fransk. Der har jeg mye å ta igjen.

Finn din rytme i livet. Å få nok søvn i et mørkt stille rom og til noenlunde faste tider er viktig. De fleste mennesker trenger 7 til 9 timers søvn i døgnet. Unngå kaffekoppen før leggetid. Forstyrrelser som jetlag er ikke bra. Og søvnbehovet blir ikke mindre med årene, som noen tror. Engasjer deg i det som gjør deg glad er siste råd på vegen. Å opprettholde sosiale relasjoner, og å være aktiv for et formål bidrar til mental god-følelse. Mange stress-reduserende aktiviteter er bra for hjernens helse, som yoga, meditasjon, tai chi, kunst og musikk og et moderat inntak av alkohol. Føler vi oss vel vil vi også tenke bedre, ifølge forfatteren bak denne artikkelen i New Scientist, James Goodwin som du finner på Youtube og som også nylig har utgitt boken SuperchargeYour Brain. Charge Your Brain gir også mange treff på Google om du vil ha alternative tilnærminger. Vil du vite hvordan du kan få flere venner eller lære mer om deg selv,  eller huske på når pandemien er over, finnes det noen innspill på denne bloggen.

Trump er tilbake og vil eie The Big Lie

 

Fra sitt skrivebord blogger nå Trump støtte til Trump-vennlige kandidater og skjeller ut motstandere. «The Big Lie», er ifølge ham, at han ikke vant presidentvalget. Republikanerne fremmer nå lovforslag som begrenser stemmeadgangen for afroamerikanere og minoriteter.

Trump er tilbake bak skrivebordet som ledestjerne for GOP. Fra sitt skrivebord blogger han sin støtte til Trump-vennlige kandidater som stiller til valg for Republikanerne. Samtidig øser han ut ufordelaktige personkarakteristikker til kandidater som han oppfatter som illojale. Republikaneren Liz Cheney som siden 2017 har møtt for Wyoming i Representanthuset, datter av tidligere visepresident Dick Cheney og som tjenestegjorde i Busch-administrasjonen, rangert som nr. 3 blant republikanerne i Huset. Hun er ifølge Trump «a warmongering fool who has no business in Republican Party Leadership». Hun var blant republikanerne som stemte for å tiltale Trump for hans rolle under stormingen av kongressen. Mitt Romney, tidligere Guvernør i Massachusetts og presidentkandidat for republikanerne er ifølge Trump «en stone cold loser». Han stemte også for tiltale. Trump følger planen han introduserte på CPAK tidligere i år.

Hvem som eier «den store løgnen» -- «The Big Lie»? Samtidig med utskjellingen kjempes det om eiendomsretten til begrepet «The Big Lie». Trump hevder i en post på bloggen sin 3. mai at «The Fraudulent Presidental Election of 2020 will be, from this day forth, known as The BIG LIE!». Han følger her et av sine mange lyriske utsagn: «When I think I am right nothingsbothers me». Men bruker også sin erklærte overbevisningsteknikk: «I play intopeople’s fantasies». Men vi får håpe at et flertall av amerikanere, vil mene som nevnte Liz Cheney: «The 2020 presidential election was not stolen. Anyone who clams it was is spreading THE BIG LIE, turning their back on the rule of law, and poisoning our democratic system».

Kamp om stemmene: GOP mot Coca Cola m.fl. Republikanerne har i stater der de har flertall og guvernørene fremmet lovforslag i stor scala rettet mot å begrense i den fysiske adgangen til å stemme. Dette vil særlig ramme afroamerikanere og minoriteters muligheter for å delta i valgene og avgi sine stemmer. I Georgia har et slikt lovforslag allerede fått flertall. Guvernøren som er republikaner har signert loven. Nå møter lovforslagene motstand fra næringslivsledere som James Quincey, sjefen for Coca Cola, men også andre som hevder at de lovforslagene som fremmes er helt uakseptable. Major Leage Baseball deltar også i protesten og har trukket sitt All-Star Game ut av Georgia i juli. Dette svir og republikanske politikere raser mot innblandingen og truer med å mobilisere sine velgere til protester mot virksomheter som blander seg inn politikken. USA er ikke som det var, eller kanskje har det aldri vært hva vi opplevde det som.

Verden etter pandemiene – Digitalt sprang fremover, større forskjeller, og flere avatarer

Det hevdes at pandemien har bidratt til sprang fremover: Fem års digital tilpasning i løpet av 12 måneder. Blant TIMES fremsyn på utvalgte 100 mest innflytelsesrike virksomheter er kunstig intelligens, grønt skifte og økt konkurranse i el-bilmarkedet blant områdene som får oppmerksomhet.

Fem års digital tilpasning gjennomført på 12 måneder. Dette hevder sjefsredaktøren i Time i innledningen til presentasjonen av TIME 100 COMPANIES i mai utgaven av magasinet. Alt som kunne digitaliseres under pandemien ble digitalisert, fra utdanning og trening, fra betalingsmidler til biler. Innovasjoner innenfor AI, 5G, nano- og bioteknologi har sparket i gang det noen kaller den fjerde industrielle revolusjon. Vi kan se resultatene av dette på flere av verdens børser. Erfaringene med arbeid fra hjemmekontor har endret manges oppfatning av hvordan «kontorarbeid bør innrettes i fremtiden. Børsverdien for mange av verdens selskaper har vokst kraftig til tross for pandemiens virkning på menneskers helse og liv. De rike er blitt rikere. De fattige har enda mindre. Hver åttende amerikanske husholdning manglet penger til mat ved siste årsskifte. Ni millioner småbedriftseiere i USA frykter at virksomhetene deres vil bli avviklet i 2021. 

Et nytt samlet avatarunivers? AI-utviklingen er «et-vannskille-øyeblikk» ifølge Jensen Huang som er CEO i Nvidia, et amerikansk selskap som er storprodusent av halvledere og et av TIME100 selskapene. Han ser for seg et Metaverse, en virtuell verden som er en digital tvilling av den verdenen vi lever i, et science fiction konsept som han mener er i ferd med å bli en realitet. Det er her vi vil være kreative og skape fremtiden. Byer og bygninger i vår verden vil ha «digitale tvillinger» i dette universet, ifølge Huang. Metaverse som digitalt tredimensjonalt univers har en historie tilbake fra 1990-tallet. Utviklingen omfatter blant flere Second Life som ble lansert tidlig på 2000-tallet og da ble en stor hit. Men omfatter også konsepter som IMVU, Roblox, Altspace VR, Facebook Horizon, Decentraland, The Sandbox og enda flere. Den som lever får se om Huang får rett. Det vil i alle fall kreve svært mange Terawatt. Men da, hva så med det grønne skiftet?

Hva så med det grønne skiftet. Time er selvsagt også opptatt av dette og mange av de 100 selskapene som er trukket frem er tatt med nettopp for sin etablerte og/eller planlagte innsats for å redusere CO₂-utslippene. Tesla som eksempel innkasserte USD 1,6 milliarder for sin produksjon av nullutslippsbiler fra andre bilprodusenter som må kjøpe utslippskvoter for fortsatt å kunne produserer bensin- og dieseldrevne biler. Ikea er med fordi de har som mål å være klimapositive i 2030. Også Equinor, som eneste norske selskap, er kommet med på grunn av sin målsetting om å være karbon-nøytral i 2030 og ha null-utslipp i 2050. Equinor skal klare dette fordi de nå går tungt inn i vindkraft blant annet for å elektrifisere olje- og gass produksjonen. Sara Menker som er CEO i Gro Intelligence er intervjuet om virksomheten i selskapet hun har etablert og leder. Dette gjelder også det grønne skiftet. I hennes selskap bruker de kunstig intelligens og maskinlæring for å lage prognoser og kriseplaner for fremtidige klimarelaterte naturkatastrofer. Et marked i vekst spår mange.

Skjerpet konkurranse om el-bilene. Time besøker også bilindustrien og ser for seg skjerpet konkurranse i el-bilmarkedet når nå både General Motors og Volkswagen for alvor satser på elektriske biler. Volkswagen omfatter bilmerkene VW, Audi, Porsche og Skoda m.fl. og er fortsatt verdens største bilprodusent målt etter omsetning. Konsernet har i sine budsjetter satt av USD 54 milliarder de neste seks årene på å bygge batterifabrikker og ladestasjoner rundt om i hele Europa. I 2020 solgte Volkswagen 231,600 elektriske biler. Tre ganger så mange som i 2019. Dette er fortsatt bare halvparten av det antall biler Tesla solgte i 2020, men Volkswagen planlegger å selge en million el-biler i 2021. Hva så med General Motors. Marry Barra som er sjef for butikken er intervjuet. Hun mener GM er langt fremme når det gjelder utviklingen av selv-kjørende biler. Hun minner om at mange glemmer at GM selger flere biler i USA enn noen andre. GM har nå planer om å investere USD 27 milliarder i utvikling og produksjon av elektriske biler, introdusere 30 nye el-bil-modeller innen 2025 og å avvikle produksjonen av biler med eksosrør innen 2035. Mega SUVen Hummer vil bli introdusert som elektrisk bil i løpet av denne perioden. GM har gjennom markedsundersøkelser lært at har du først sett veien og landskapet fra en stor SUV så er det ikke noe annet som gjelder, uansett hva SUVene betyr for det grønne skiftet.

Dette er bare et meget kort utdrag av det Time og de 100 mest betydningsfulle virksomhetene har å by på tidlig i mai 2021 for de som vil være forberedt på fremtiden. Originalen anbefales.