Trump rigger det Republikanske partiet for et comeback i 2024

 

Nå gir han seg på «de 10» en etter en og skaper bekymring. Trumps plan er å overta partiet. En av de verste presidenter gjennom alle tider ifølge historikere. Men slik er det ikke når han selv skriver historien.

Nå gir han seg på «de 10» en etter en og skaper bekymring. Jeg har tidligere omtalt at Trump nå «reiser rundt» og utroper sine egne favoritter blant kandidatene som neste år skal velges til senat og kongress blant republikanerne. Jurist, advokat og republikaner Harriet Hageman er en av Trumps favoritter som kan overta plassen til Liz Cheney, en av de ti republikanerne som stemte for riksrettstiltale av Trump tidligere i år. Hageman har for sitt vedkommende omtalt Trump som «leader of the party» og samtidig stilt spørsmål ved legitimiteten til det avholdte presidentvalget i 2020. Det er i Wyoming dette valget skal forgå. Dette er Trump-land. I 2020 ga nesten 70% av velgerne her sin stemme til Trump. Cheney fikk 69% oppslutning, men mange frykter at hun nå ikke vil nå frem fordi stadig flere republikanske kandidater trekker seg og stiller seg bak Hageman. Tidligere i år ble hun stemt ut av den lederrollen hun hadde representantenes hus, begrunnet med at hun ikke støttet opp om Trumps påstander om at valgjuks. Nå ringer alarmklokkene hos flere som nå ser at Trump påvirker valgene i de såkalte «Swing states» en etter en for å sikre at de republikanere som nå blir valgt alle støtter hans påstander om at valget ikke var legitimt. Uroener knyttet til hva som kan skje dersom representanter, som mener valget var rigget er i flertall i 2024, når Trump kanskje stiller igjen.

Trumps plan er å overta partiet. Mitch Mconnel er trolig neste offer.  Trump har snakket mye om «fake news» media og «Socialist Democrats», men noen mener nå at hans egentlige mål er å renske det Republikanske partiet helt for det han kaller «RINOs» det vil si «Republicans In Name Only». Trump skal ha sagt: «If we didn’t have RINOs, The Republican Party would totally dominate politics». «The good news is there are far less than there were foru years ago – it is a dying breed – but nevertheless, and unfortenately, they still exist!». Men hva er en "RINO" etter dette. Det er altså en som aksepterer at Trump faktisk ikke vant presidentvalget i 2020, og at han heller ikke er allmektig leder av Det Republikanske partiet og kan bestemme hvem som kan velges som tillitsvalgt fra partiet. Vi kjenner en del slike partiledere fra historien og erfaringen med dem er ikke gode. Men det er ikke noe Trump bryr seg om. Mye tyder på at han nå leter etter en som kan vippe lederen for Republikanerne i Senatet, Mich McConnell, ut av "setet" han sitter på. Trump har fra sitt ståsted gitt McConnel følgende attest: «I have quietly said for years that Mich McConnel is the most overrated man in politics – now I don’t have to be quiet anymore». 

En av de verste presidenter gjennom alle tider. En etter hvert vanlig begivenhet, som i USA inntreffer hvert fjerde år, innebærer at historikere og profesjonelle observatører rangerer USAs presidenter. I år besto panelet av 142 slike historikere og andre profesjonelle. Trump ble rangert som en av de verste i historien. Man må 150 år tilbake i historien for å finne en som ble rangert lavere. Trump ble rangert som nr. 41 av 44 presidenter. Til sammenligning ble Barack Obama plassert som nr. 10 fra toppen. På topp var selvsagt Abraham Lincoln. Presidentene blir vurdert på 10 kriterier. Trump skåret relativt høyt på overtalelsesevner og økonomisk ledelse, men kom svært dårlig ut målt mot kriterier som moralsk autoritet og administrative ferdigheter. Her skåret han dårligere enn noen tidligere presidenter. 

Skriver om historien og er selv historien. Presidentrangeringer av dette slaget skaper ingen bekymring hos Trump han lager sin egen historie og der er det han som styrer. Tidligere i september i år uttrykte han sin medfølelse med de som nå blir straffeforfulgt for sin medvirkning under stormingen av kongressbygningen 6. januar på sin «Save America PAC». «Our hearts and minds are with the people being persecuted so unfairly relating to the January 6th protest concerning the Rigged Presidential Election». «In  addition to everything else, it is proven conclusively that we are a two-tired system of justice. In the end , however, JUSTICE WILL PREVAIL!».

I omtale av sin presidentperiode skriver han på sin ….. blant annet: «Donald J. Trump launched the most extraordinary political movement in history, dethroning political dynasties, defeating the Washington Establishment, and becoming the first true outsider elected as President of the United States.  His inspiring, groundbreaking campaign proved pollsters, pundits, prognosticators, and the corporate media spectacularly wrong.  He mobilized voters with massive rallies, reached America's hearts and minds with his vision for national rejuvenation, and overcame virtually every entrenched power structure—political and financial—and achieved a decisive victory, winning states no Republican presidential candidate had won in decades».

Og videre….

«Through his pro-American policies on trade, taxes, energy, regulation, immigration, and healthcare, President Trump ushered in a period of unprecedented economic growth, job creation, soaring wages, and booming incomes.  Median household income reached its highest level ever recorded. Middle-class family income increased more than five times from the previous administration.  Unemployment reached its lowest rate in half a century.  African-American, Hispanic-American, and Asian-American unemployment reached their lowest levels ever recorded.  And more Americans were employed than ever before».

Og…

«When the coronavirus plague arrived from China, afflicting every nation around the globe, President Trump acted early and decisively to ban travel from China and Europe, which saved countless lives. 

Whether it was combating the virus, fighting foreign terrorists, creating jobs, securing America's borders, unleashing American energy, revitalizing American patriotism, or restoring the American spirit, President Trump never wavered in defense of our values, our families, our traditions, and our freedom.

President Trump knows that as long as we remain faithful to our citizens, our country, and our God, then America's best days are yet to come».

Er du interessert i Trumps horoskop? Eller mer interessert i hans evne til å overtale? Eller hans evne til å overbevise seg selv? Hans helt spesielle måte å lage og bruke "kallenavn"? Eller hvor han henter stemmer fra? Eller hvorfor en gammel film med Ingrid Bergman og en gasslykt er interessant. Be my guest.

Hva skjer i Kina – Strammer inn på alle fronter, men når de klimamålene?

Kina lanserte nylig en ny klimaplan. Med sine kullkraftverk og annen aktivitet er Kina største bidragsyter til CO₂-utslipp globalt. Er det mulig å balansere fortsatt økonomisk vekst og velstand mot god helse og levelig klima? Kinas svarer med sin økologiske sivilisasjon og med «Felles velstand» som nytt slagord i sin politiske visjon. 

Kina lanserte i sommer en ny klimaplan med mål og tiltak for å begrense global oppvarming, men også med adresse klimatoppmøtet i Glasgow 1. – 12. november. I Kinas plan lanseres et kvotesystem som skal gjøre Kina CO₂-nøytral innen 2060. Toppen for CO₂-utslipp fra Kina skal være nådd i 2030. Denne planen vil gjøre Kina til verdens største marked for CO₂-kvoter. EU har som mål om å nå CO₂-nøytralitet innen 2050. I desember 2015 ble man gjennom avtaleforhandlinger på Klimakonferansen i Paris enig om å forsøke å begrense økningen i den globale gjennomsnitts-temperaturen til 1.5⁰ over det førindustrielle nivået tidfestet til 1850. Økte CO₂-utslipp skyldes i all hovedsak endringer i arealbruk, industriell virksomhet og bruk av olje og kull til el-kraftproduksjon og transport. CO₂-innholdet i atmosfæren har økt fra ca. 275 ppm i 1850 til ca. 425 ppm i 2020.

Kina er med sine kullkraftverk og annen aktivitet største bidragsyter til CO₂-utslipp globalt, ca. to ganger EU og India til sammen og dobbelt så stor som USA. Utslippene i USA og EU er stabile eller på veg ned. Kinas er fortsatt økende. Målet om økningen på 1,5⁰ ble satt fordi 1⁰ var uoppnåelig allerede i 2015. EU besluttet derfor senere at 2⁰ var et mer realistisk mål, noe FN sluttet senere sluttet seg til. De fleste internasjonale vurderinger av Kinas plan for utslippsreduksjon er at den ikke vil gi de nødvendige bidrag til å bremse økningen av innholdet av CO₂ i atmosfæren.

Hvordan balansere fortsatt økonomisk vekst og velstand mot god helse og levelig klima? Et av Kinas største dilemmaer for tiden er hvordan man skal balansere ønsket om fortsatt økonomisk vekst mot hensynet til miljø, folks helse og klimaforandringer. Kanskje er det dette som er bakgrunnen for de innstrammingen vi nå ser i Kina. Vi hører at Xi Jinping mener at de rikeste er blitt for rike. Kina har ifølge økonomimagasinet Forbes 626 dollarmilliardærer. Disse har fulgt Deng Xiaopings uttalelse på 1980-tallet om at noen må bli rike først. Og rett nok: Inntektene til gjennomsnitts-kineseren har økt enormt de siste 20 årene, men noen er så absolutt blitt rike først. Den ene prosenten av kinesere som er helt på toppen eier over 30% av innbyggernes samlede formue.

Kinas økologiske sivilisasjon. Kinas femårsplan fra 2016 stilte langt strengere miljøkrav enn tidligere planer. Det ble satt mål for reduksjon i energiforbruk og utslipp av klimagasser. Den «økologiske sivilisasjon», som da allerede var vedtatt som del av Kinas grunnlov, skulle realiseres. Ideen bak «Den økologiske sivilisasjon» synes å ha vært å konstruere en opplevelse av kulturell og nasjonal kontinuitet. Kina plasseres i verdens sentrum med henvisning til landets mer enn 2000 år gamle sivilisasjon og tradisjonelle filosofiske arv som del av løsningen for Jordens fremtid. En løsning der markedsøkonomi og velstand fortsatt kan utvikle seg i positiv retning ved at vitenskap og teknologi finner løsninger på utfordringen knyttet til forurensninger og miljøforringelse. Kina har allerede levert bidrag gjennom teknologiutvikling og omstilling av egen industri. Man har demonstrert at nye former for allianser og samarbeid mellom staten og forretningsvirksomheter kan føre til innovasjoner man ellers ikke ville kunne løfte frem.  Samtidig har man fått demonstrert at også autoritære regimer kan etterkomme borgernes behov når forutsetningene er til stede.

Nå er «Felles velstand» nytt slagord i Kinas politiske fremstilling. Xi vil regulere de høyeste inntektene ved å føre større andeler av inntektene tilbake til samfunnet. Økt selskapsskatt og eiendomsskatt kan være blant virkemidlene. Samtidig gjennomføres det en omfattende omveltning i Kinas teknologiindustri. Det er her de aller største formuene finnes. Børsnoteringer er blitt stanset slik det skjedde med Alibabas eierselskap Ant Group. Det er innført en rekke reguleringer for denne industrien rettet mot å unngå monopoldannelser. Tiltakene har vært så omfattende at det er reist spørsmål om ikke Xi er i ferd med «å drepe gåsen som legger gulleggene». Internasjonalt, i finansmiljøene, er man bekymret for børsverdien av kinesiske selskaper, som i mange tilfeller stuper. Investorer og spekulanter taper penger. Men omstillingen stopper ikke her. Kasinoene i Macau er stengt midlertidig med henvisning til manglende regulering og overvåking. Macau var før nedstengningen verdens største kasinoby med omsetning som var seks ganger den i Las Vegas. Tiltakene i Kina omfatter også persondyrking av underholdningsindustriens «stjerner». Idoler fjernes fra internett. Kina går sine egne veier.

Rykter sier at Trump melder seg på som presidentkandidat til valget i 2024

En ny bok om Trumps liv som president kommer 5. oktober. Selv er han engasjert i å peke ut og «godkjenne sine utvalgte» kandidater for Republikanerne til Kongress og Senat. En av mange republikaner som ikke blir «godkjent» av Trump er Liz Cheney.

Ny bok om Trumps liv som president kommer 5. oktober. Stephanie Grisham skriver sine memoarer fra sitt liv i Det Hvite Hus. Hun var tett på Melania Trump som hennes pressesekretær fra 2017 til 2019 og Husets pressesekretær en kort periode fra juli 2019 til april 2020. Grisham ble i Det Hvite Hus helt frem til 6. januar i år, selv om hun ikke lenger var pressesekretær. Boken utgis 5. oktober i år. Og vil ifølge forhåndsomtalen avdekke overraskende nye skandaler. Den 9. oktober forventes Trump, på et folkemøte i Iowa, å kunngjøre at han stiller som presidentkandidat i 2024. Så her er det god timing. I en uttalelse fra Trump-familien heter det, om den kommende boken, blant annet: - «Hensikten med denne boken er åpenbar. Det er et forsøk på å redde seg inn etter å ha gjort en dårlig jobb som pressesekretær, hatt mislykkede personlige forhold, og vært en person som opptrådte uprofesjonelt i Det hvite hus». Vi kan ikke se bort fra at motivet bak forfatterskapet kan være nettopp dette, men bøker om Trumps presidenttid har vært god butikk for de fleste, av de etter hvert mange, forfattere som har meldt seg på. Og dette kan også opplagt være et motiv.  

Reiser rundt og «godkjenner sine utvalgte» kandidater for Republikanerne til Kongress og Senat. Siden Trump ikke har lykkes med sitt statskupp eller å få valget underkjent, ser han det trolig nå nødvendig å stille for en ny periode for å rydde opp i det kaoset han mener, og hevder, USA er i ferd med å bli under President Biden. Samler-medaljer med Trump 2024 er allerede i salg. Sjansene for at Trump stiller vil bli større om Republikanernes GOP tar tilbake flertall i Senatet og Representantenes hus. På denne fronten gjør han nå en innsats ved å reise rundt og godkjenner kandidater han har tro på i «sitt GOP» og ditto mobbe kandidater som ikke beundrer ham tilbake. Slik har han «endorsed», som det heter, Anna Paulina Luna som kandidat for Republikanerne i Florida til et sete i Huset. Hun er ifølge Trump «a great fighter» som «puts America first». Hun stilte også til valg i 2020, men tapte da setet til en Demokrat til tross for sterk støtte fra Trump selv og sønnen Donald Trump Jr.

En republikaner som ikke blir «godkjent» av Trump er Liz Cheney som stiller til valg for Republikanerne i Wyoming. Cheney har bak seg fire år i Representantenes Hus som høyt rangert Republikaner og en fortid som Statssekretær i administrasjonen til president George W. Bush. Hun er datter av tidligere visepresident Dick Cheney. Hun var imidlertid en av de 10 Republikanerne som støttet den andre riksrettstiltalen mot President Trump. Trump har tidligere, i kjent skolebølle politisk stil, betegnet henne som «a warmongering fool who has no business in Republican Party Leadership». Trump har heller «godkjent» advokaten Harriet Hageman som sin foretrukne kandidat. «Unlike RINO Liz Cheney, Harriet is all for America First, replacing the Democrat number one provider of sound bites, Liz Cheney», var Trumps kommentar til godkjenningen av Harriet Hageman. «RINO» er til orientering betegnelsen Trump bruker på Republikanere han mener er «Republican Only In Name». Cheney twitret tilbake: «Here’s a sound bite for you: Bring it». Cheney har for sin del sagt at hennes mål for den videre politiske karrieren er å sørge for at Trump mister grepet om partiet og at han aldri blir President igjen. Amerikansk politikk er for tiden noe for seg selv.

Trump, The Big Lie og konservative strømninger i USA. The Big Lie var opprinnelig en betegnelse som ble benyttet om Trumps påstander om at han var den egentlige vinner av valget. I dag brukes denne betegnelsen av Trump selv og mange Republikanere om det motsatte, dvs. om påstanden fra Demokrater og medier om at Trump ikke vant valget. Som en direkte konsekvens av dette har en rekke Republikanskstyrte stater innført lovgivning som innskrenker mulighetene for å stemme. Mange mener disse endringene favoriserer Republikanske velgere. Critical race theory (CRT) er et annet hett tema. CRT er i USA en samlebetegnelse på studier rettet mot å avdekke systematisk rasisme i samfunnet og offentliggjøring av resultater fra slike studier. Trump utstedte i sin tid som president en presidentordre som påla alle føderale myndigheter å ikke støtte slike studier økonomisk. Ordren omfattet også studier rettet mot å avdekke hvite privilegier. Senere satte han ned en rådgivende kommisjon (nr. 1776) som skulle fremme patriotisk undervisning for å motvirke splittelse i det amerikanske samfunnet. I etterkant av dette har mange Republikanskledede stater vedtatt lover som legger restriksjoner på offentlig undervisning som henter inspirasjon fra CRT. Enkelte medier beskriver nå lokale skolestyrer som «battlefields in a cultural war» for Trump knyttet til «masking», nedstengning og reåpning av skoler under pandemien, samt valg av innhold i pensum og undervisning rundt rasespørsmål. Trump hadde også under sin presidentperiode meninger om abort. Blant annet la han ned forbud at føderale midler skulle støtte opp om internasjonale organisasjoner som informerte om abort. I ettertid er også dette blitt et tema i USA særlig aktualisert av statens Texas nylig innførte forbud mot abort etter uke 6 i svangerskapet, inkludert en ordning som mange oppfatter som en oppfordring til angiveri. Trump er ikke lenger president, men han er helt klar til stede i USA.

 

Hva foregår i Kina? Finner vi svar i Sovjetunionen, Jugoslavia og USA?

 

Sovjetunionen ramlet fra hverandre i 1991. Jugoslavia gikk gjennom en blodig oppsplitting på 1990-og 2000-tallet. Begge regimer forsøkte å holde kontroll over mange nasjonaliteter og etniske grupper slik Kina også gjør i dag. USA fremstår som velfungerende multietnisk samfunn. Kan det være noe å lære der?

Sovjetunionen ramlet fra hverandre i 1991. Den 8. desember i 1991 ble Sovjetunionen formelt oppløst da Russland, Ukraina og Hviterussland undertegnet Minsk-avtalen som erklærte Sovjetunionens oppløsning. Den 12 desember bekreftet den russiske kongressen avtalen og fordømte samtidig avtalen fra 1922 om Sovjetunionens opprettelse. Dermed var Sovjetunionen også formelt opphørt å eksistere. Før dette hadde Mikhail Gorbatsjovs reformprogram (Perestrojka = omstrukturering) gjort endringer som av mange ble oppfattet som positive, men som også skapte misnøye og motstand. Sovjetunionen av 1922 var på papiret et samvelde av 15 autonome republikker, men der den russiske sovjetrepublikken var klart dominerende. 

Etter Sovjetunionen satt man igjen med 15 selvstendige stater inklusive Russland. Estland, Latvia og Litauen var blant disse. Det var også Hviterussland og Ukraina. Poenget her er at med dette fikk en rekke folkegrupper større frihet til å dyrke egen kultur og historie, med andre ord sin egen etnisitet. Med Sovjetunionen forsvant også Warszawapakten, en forsvarsallianse mellom Sovjetunionen og Bulgaria, Romania, Tsjekkoslovakia, Ungarn. Den ble formelt avviklet 1. juli 1991. Da hadde allerede Albania, Polen og Øst-Tyskland gått ut av alliansen.

Jugoslavias blodig oppsplitting på 1990-og 2000-tallet. Det Jugoslavia vi her tar for oss var en sosialistisk stat etablert etter andre verdenskrig, den 29. november 1945. Opprinnelig var navnet Den demokratiske føderasjonen Jugoslavia, men ble i 1946 omdøpt til Den føderale folkerepublikken Jugoslavia og senere til Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Republikkene var Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Serbia og Slovenia. Dette Jugoslavia, ledet av Tito, tok etter hvert avstand fra Stalin som ønsket å innlemme Jugoslavia i Sovjetunionen. Fra 1990 kranglet man i Kongressen til forbundet for kommunister i Jugoslavia om fremtiden til Forbundet og Jugoslavia. Den 25. Juni 1991 erklærte republikkene Slovenia og Kroatia uavhengighet. Dette utløste den såkalte Tidagerskrigen i Slovenia. I september erklærte Makedonia uavhengighet uten motstand. Den 8. oktober samme år bekreftet Kroatia sin uavhengighet. I november 1991 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som la grunnlag for fredsbevarende operasjoner i Jugoslavia. Slovenia og Kroatia ble internasjonalt anerkjent 15. januar i 1992. Den 28. april samme år blir Den føderale republikken Jugoslavia opprettet av Serbia og Montenegro. Under og etter dette ble det mye uro og krig i området helt frem til årtusenskiftet. Man regner med at så mange som 300.000 kan ha blitt drept og millioner ble drevet på flukt. Den 4. februar 2003 sluttet Jugoslavia å eksistere og i juni 2006 erklærte Montenegro seg som selvstendig stat. Poenget her er også at med Jugoslavias avvikling fikk vi syv nye land i Europa med folkegrupper som mer fritt kunne dyrke egen kultur og historie.

Kina som flernasjonalitets- eller multikulturelt samfunn. Den kinesiske befolkningen består i dag av en etnisk majoritet og 55 minoriteter. Han-kineserne (hanzu) utgjør det store flertallet på over 90%. De etniske minoritetene utgjør bare litt over 8% av befolkningen, men teller allikevel 110 millioner mennesker. Atten minoriteter omfatter over 1 millioner mennesker. Uigurene, Tibetanerne, Mongolene og Koreanere er blant disse. Kina er i dag administrativt delt i 23 selvstyrte provinser og fem selvstyrte minoritetsregioner. Disse siste er: Den tibetanske autonome regionene for tibetanerne, Ninghia for den muslimske gruppen hui, Xinjiang for uigurene, Indre Mongolia for mongolene og Guangxi for zhuang-folket. "Systemet for autonomi for nasjonale minoriteter" gir de 55 offisielt anerkjente minoritetene rett til selvbestemmelse på visse arenaer på forskjellige nivåer i det administrative systemet. Loven bak dette er fra 1984 og slår fast at det ikke er tillatt å diskriminere personer på grunn av etnisk tilhørighet. Men å undergrave Folkerepublikken er uansett forbudt.

Dr. Uradyn E. Bulag ved Avdelingen for Sosial antropologi ved Universitetet i Cambridge i England har spesialisert seg på studier av etnisitet, nasjonalisme og kultur i Kina, Japan, Taiwan og Indre Asia (Mongolia og Tibet). I en artikkel utgitt i The China Journal no. 86 i juli 2021 beskriver han hvordan man i Kina har kjempet med to konkurrerende institusjonelle stats-former: En etnisk ensrettet en-nasjon-stat og som alternativ en stat satt sammen av mange nasjonaliteter. Senere i artikkelen refererer han til Zhu Weiqun, visedirektør i det kommunistiske partiets «Samlet Front Arbeidsdepartement», som arbeider med minoritets spørsmål. Han fremstår som talsperson for en aggressiv innføring av kinesisk språk blant Kinas minoriteter slik at de kan kommunisere med Han Kineserne. Han gir også uttrykk for, som sin oppfatning, at den politikk som i dag føres overfor Kinas minoritets-grupper er «en tikkende bombe». Som eksempel på en slike bomber som futtet av bruker han sammenbruddet av Sovjetunionen og Jugoslavia.

Bulag viser et annet sted i samme artikkel til sosiologen Ma Rong utdannet ved det amerikanske Brown University i Providense på Rhode Island, et av USAs eldste. Ma Rong underviser i dag på Universitetet i Peking. Han argumenterer for at Kinas politikk som bygger på lokale minoriteters nasjonalisme med en viss regional autonomi åpner muligheter for utenlandsk imperialistisk oppmuntring. Dette kan føre til Kinas disintegrasjon. Også han viser til sammenbruddene i Sovjetunionen og Jugoslavia som eksempler. Han mener US-multikulturalisme kan være en kur for de vanskelighetene Kina nå møter hos sine 

USA som velfungerende multietnisk samfunn. USA har i dag ca. 330 millioner innbyggere. Befolkningen stammer opprinnelig fra alle verdensdeler og er sammensatt av mange etniske grupper. Størstedelen av befolkningen er hvite, med opprinnelse fra Tyskland, Irland og England. Spansktalende fra Latin-Amerika er en annen stor gruppe. Det er også afrikansk-amerikanere, med opprinnelse fra ulike afrikanske land. USA har også folkegrupper som nedstammer fra amerikanske urfolk. Det finnes motsetninger mellom folkegrupper i USA, men etter uavhengighetskrigen og uavhengighets-erklæringen i 1776 og borgerkrigens slutt i 1865 har det amerikanske samfunnet stort sett fungert som en samlet enhet og da særlig holdt sammen i kriser. Ingen folkegrupper har truet med opprør rettet mot løsrivelse. 

I studieåret 2019-2020 studerte 372.000 kinesere ved universiteter i USA. Mange av disse ved USAs toppuniversiteter. Kineserne var med dette 35% av den internasjonale studentpopulasjonen i USA og klart største gruppe utenlandsstudenter. Antallet kinesiske studenter har økt jevnt fra ca. 130.000 i 2009/10. Kinesiske studenter i USA har IT, elektronikk, kinesisk språk og litteratur som sine første valg, men mange velger også samfunnsfag. President Xi Jinpings datter, Xi Mingze, har studert psykologi og engelsk ved prestisjetunge Harvard-universitetet i Cambridge i Massachusetts. Rundt regnet 80-90% av studentene returnerer til Kina etter endt utdannelse. Kunnskapen om og, kan man anta, kanskje beundringen for USA er derfor klart til stede i Kina, som antydet ovenfor med referanse til Rong. Bulag har sin utdanning fra Cambridge universitetet i England. I England er det nå omtrent like mange kinesiske studenter som det er englendere. Hva blir det slags samfunn vi får i Kina med slik inspirasjon? 

Det grønne skiftet med global temperatur-kontroll blir stadig mer utfordrende

 

Skal vi, eller skal vi ikke, produsere mer olje? Uansett begrensede utslippskutt frem mot 2030 og mye varmere i 2100. Karbonfangst og lagring er nødvendig men er ikke kvikkfiks.

Begrensede utslippskutt frem mot 2030 og mye varmere i 2100. Verdens klimautslipp vil falle med bare 9% frem til 2030. Det er langt fra de målene som er satt Parisavtalen. Dette følger av en rapport lagt frem av DNV siste dagen i august i år. Temperaturstigningen ligger an til å bli 2,3 grader innen 2100. Målet foreslått av FNs klimapanel, IPCC, og avtalt gjennom Parisavtalen, var å holde temperaturøkningen under + 2 ⁰C og med foretrukket nivå under + 1.5 ⁰C sammenlignet med gjennomsnittstemperaturen i førindustriell tid.  Året 2020 er hittil, ifølge NASA, det varmeste året siden man startet måling og beregning av global gjennomsnittstemperatur i 1880. Temperaturen har økt med + 1 ⁰C allerede. Temperaturstigning har ført til tørke i store områder på den nordlige deler av jorda. Og globale ukontrollerbare skogbranner har gitt rekordhøye CO2-utslipp så langt i 2021. 

Skal vi, eller skal vi ikke, produsere mer olje? Interesseorganisasjonen Norsk olje og gass la nylig også frem en rapport utarbeidet av konsulentselskapet Rystad Energy. Her var hovedbudskapet at kutt i norsk olje- og gassproduksjon med stor sannsynlighet vil øke de globale klimagassutslippene. Kutt i vår oljeproduksjonen gir marginalt lavere klimagassutslipp, men kutt i gassproduksjonen gir til gjengjeld økte utslipp. Produksjonen i Norge er fordelt med halvparten olje og halvparten gass. Konklusjonen i rapporten bygger bl.a. på at vår produksjon av olje og gass er renere enn den i andre land som vil fortsette å produsere. Den nasjonale miljøbevegelsen protesterer, omtaler rapporten som bestillingsverk, og krever stans i leting etter olje og all ny olje- og gassutvinning på norsk sokkel. Det grønne skiftet er i trøbbel på mer enn en måte. 

Karbonfangst og lagring er nødvendig men er ikke kvikkfiks. I Oslo arbeider man nå for å få i stand en avtale om finansiering av karbonfangst og lagring (CCS = Carbon Capture and Storage) på Klemetsrud. Dette anlegget står for 14% av hovedstadens totale utslipp av CO₂. Samlet prislapp er 7 milliarder kroner. Foreløpig er 3 milliarder på plass. I debatten om finansiering blir en milliard kroner stilt opp mot to nye skoler og det at mange skoler trenger oppgradering og nybygg i Oslo. Langskip er et annet norsk prosjekt for CCS knyttet til Norcems sementfabrikk i Brevik. Her har staten foreløpig bevilget 2,3 milliarder av en samlet antatt regning på 16,8 milliarder. Kostnader og finansiering er opplagt en utfordring for slike prosjekter. Men å lykkes med CCS er helt nødvendig for at vi skal lykkes med å begrense global oppvarming. I dag er tyvetalls CCS-anlegg i drift i verden. 2500 bør være i drift i 2040 dersom vi skal nå målene i Parisavtalen. I 21. august-utgaven av New Scientist konstaterer Adam Vaughan nettopp denne nødvendigheten, men stiller samtidig spørsmålet ved om noen i dag egentlig vet hvordan man gjør dette på en fornuftig måte. Han konstaterer at den «billigste» måten å binde CO₂ på er nyplanting av trær og andre vekster. Kostnadene er mindre enn 1000 kroner per tonn. Men dette kan ikke være løsningen alene. Vi trenger også arealer til matproduksjon. Dessuten kan planting av trær i områder med CO₂-rik jord føre til det motsatte av det man ønsker nemlig CO₂-utslipp. Treplanting i uegnede områder kan dessuten gi tap av artsmangfold. Dette bare for å ha nevnt noen av begrensningene. Det finnes en rekke andre metoder for karbonfangst som spredning av steinmel på bakken for å binde CO₂, økosystem restaurering, produksjon av biokull som deretter lagres i jord, gjødsling av marine områder med jern, og CO₂-rensing av luft som man har gjort eksperimenter med på Island. 

Hydrogen er løsningen, men er heller ikke på plass i en fei. Hydrogen og hydrogenteknologi må inn for å kutte utslippene fra tungtransport, skipsfart, luftfart og deler av tungindustrien som vanskelig kan elektrifiseres. Det er langt frem. Elektriske lastebiler for tung transport duger ikke. Hydrogendrevne kjøretøy for tungtransport finnes ikke i markedet per i dag og vil trolig ikke komme før 2030. Lastebiler som kjører på biogass koster en halv million mer i innkjøp enn en bensindrevet bil i dag og fremstår ikke som et fristende alternativ. Og storstilt satsing på biogass i transportsektoren vil møte de samme utfordringene som allerede er omtalt ovenfor. Brenselsceller er nøkkelteknologien ved bruk av hydrogen i transportsektoren og flere miljøer i Norge er involvert i utvikling av skipsmotorer basert på  brensel av naturgass. Flytransport er også en utfordring. Også innen flyindustrien arbeider man med konsepter basert på hydrogen som drivstoff. Vekt og kostander er foreløpig en utfordring, og sikkerhet.

Ikke glem methanutslippene. Methan er også en klimagass. Methankonsentrasjonen har økt fra 700 ppb i førindustriell tid til 1900 ppb i 2020 dvs. med ca 2.5 ganger. Kveghold og kjøttproduksjon er den største kilden med ca 30% av utslippene. Olje- og gassutvinning er nummer to med ca 25% av utslippene. Søppelfyllinger og kloakkrenseanlegg og kullgruver er andre vesentlige bidragsytere. De første 20 årene etter utslipp er methan 80 ganger så effektiv når det gjelder å holde varme tilbake i atmosfæren sammenlignet med CO2, men brytes ned langt raskere. 

Det grønne skiftet er tema i mange andre poster på denne bloggen. Selv el-biler er ikke problemfrie  i forhold til dette skiftet. Og våre bilvalg er betydningsfulle. Flytransport som utfordring er allerede nevnt. Vårt forbruksmønster er i seg selv en utfordring selv om vi avstår fra å fly. Måten vi regner på CO2-utslipp er en utfordring. Hvordan vi priser CO2-utslipp er en utfordring, blant flere.

På søk etter suksess for mer enn 40 år siden. Noe å lære av Tom Peters m.fl. fortsatt?

På søk etter suksess for 40 år siden. Fra Syv S’er til åtte suksessfaktorer: Hva gjør virksomheter som lykkes? Debatten om data og metodebruk og flere managementguruer i poster på denne bloggen.

Denne posten inneholder en kort presentasjon av managementguruen Tom Peters In Search of Excellence. Bloggen inneholder også korte presentasjoner av andre guruer fra tiden lenge før noen i DN mente mellomlederne hørte hjemme på museum og Thomas Erikson var omgitt av idioter. Det var til og med før Jan Carlson rev pyramidene i SAS og Ingebrikt Steen Jensen passerte Ona fyr. Mer om dette senere, men nå altså Tom Peters.

Fra Syv S’er til åtte suksessfaktorer. Tom Peters skrev boken In Search of Excellence i samarbeid med Robert Waterman som begge to arbeidet som konsulenter i McKinsey. Boken var basert på studier av 43 selskaper amerikanske selskaper som alle i samtiden på 70-tallet kunne vise til gode resultater. Formålet med studien var å kartlegge hva disse virksomhetene hadde felles. Dette var i en tid da de fleste andre så til Japan for å finne oppskriften på vellykket industriell virksomhet, men her var det altså amerikanske selskaper som skulle undersøkes.

Peters og Waterman hadde sammen med andre medarbeider i McKinsey tidligere utviklet rammeverket McKinsey Syv S’er som en innføring i hvilke temaer lederhoder burde være opptatt av og som analyseverktøy for å studere virksomheters organisatoriske utfordringer.

Hva gjør virksomheter som lykkes? I studien som ledet frem til In Search of Excellence identifiserte Peters og Waterman åtte forhold som de hevdet var karakteristisk for virksomheter som altså lykkes i internasjonal konkurranse på 1970 og tidlig 80-tall. Disse var (litt fritt oversatt):

·       - Trykk på innsats for å få det gjort

·      -  Tett på kundene, kundefokus. Kundene er konger og/eller dronninger

·      -  Autonomi og entreprenørskap, et miljø som stimulerer til innovasjon

·      - Produktivitet gjennom mennesker, ansattefokus, de ansatte er garantien for kvalitet og produktivitet

·      - Hands-on, verdidreven ledelse, tilstedeværende ledelse med synlige verdier

·      - Holder seg til "saken", fokus på virksomhet de mestrer

·      - Enkel organisering, slank bemanning, ikke byråkrati

·      - Samtidig tett-løs, fokus på kjerneverdier, romsligere på andre verdier

I samtiden ble dette sett på som en bekreftelse på at man i vellykkede selskaper stort sett praktiserte sunn fornuft i ledelse. Boken ble kanskje derfor svært populær og hadde ved årtusenskiftet solgt over 4.5 millioner eksemplarer og ble av et ekspertpanel utpekt som den mest betydningsfulle managementboka mellom 1980 og 2000.

Debatt om data og metodebruk. I tiden etter utgivelsen ble det en debatt om holdbarheten i analysene av det materialet boken bygget på. Peters har også i ettertid antydet at de strakk materialet litt når de konkluderte som de gjorde. Han har også vært åpen om at han i en periode under arbeidet med boken leste seg opp på bøkene til en annen management guru og ble opprørt over fremstillingene til Peter Drücker. Drücker er for sin del etter hvert kjent for å presentere teorier som ikke alltid treffer virkeligheten. Peters og Drücker er trolig i godt selskap blant guruene på dette feltet.

Boken ble i ettertid også kritisert ut fra det faktum at flere av virksomhetene som var grunnlag for studien i ettertid ikke lykkes spesielt godt. På den andre side ble det imidlertid konstatert at om man sorterte litt blant virksomhetene som inngikk i studien så var det fortsatt slik at 32 av de i alt 43 selskapene over perioder på 5, 10 og 20 år oppnådde signifikant bedre resultater enn flere industri-indekser som måler resultater for større utvalg av virksomheter.

Tom Peters sayings. Alle leder-guruer av betydning etterlater seg sayings, visdomsord som oppsummerer erfaringer. Så også Tom Peters. 

Flere managementguruer i poster på denne bloggen. Tidligere på denne bloggen har jeg presentert andre klassiske management guruer. Peter Drücker er allerede nevnt. Richard T. Pascal som arbeidet sammen med Peters og Waterman i McKinsey og som er kjent bl.a. for sin harselas rundt såkalte management fads er med. Abraham Maslow med behovspyramiden er med. John Humble med målrettet ledelse og Edward de Bono med de seks tenkehattene er med. Ichak Adizes med PAEI-ledelse er også presentert sammen med andre og yngre bidragsytere i andre poster på bloggen. I mitt univers hører også Eric Berne og transaksjonsanalysen hjemme her. Og sist men ikke minst den eneste klassiske kvinnelige management guruen av betydning, Rosabeth Moss Kanter med sin modell for endringsledelse. Og om dette blir for mye av det seriøse kan kanskje Parkinson, Towsend og Jay inspirere. Be my guest.

6. januar 2021: Forsøk på statskupp eller «lovefest»

USAs forsvarsjef fryktet statskupp 6. januar i år og la planer for å hindre dette. Trump oppfordret demonstrantene, han selv hadde invitert, til å storme Capitol. I ettertid kaller Trump det hele som en «lovefest»

Frykt for et statskupp. USAs forsvarssjef Mark Milley fryktet før nyttår 2020 at Donald Trump skulle tilsidesette grunnloven og ta makten ved et kupp som kunne ligne på Adolf Hitlers riksdagskupp i 1933. Da Trump fortsatte å hevde, uten bevis, at valget ble stjålet fra ham, og deretter inviterte til en demonstrasjoner i Washington 6. januar, dagen da Kongressen skulle godkjenne valget, la Milley sammen med andre toppoffiserer planer om å gå av, en etter en, for å signalisere at de ikke ville være med på noe kupp fra den avgående presidentens side.

Det er vi som er gutta med våpnene. – De kan prøve seg, men de skal faen meg ikke lykkes, skal Milley ha sagt til sine medarbeidere. – Dette kan ikke gjøres uten de militære, ikke uten CIA og FBI. Det er vi som er gutta med våpnene, sa han. Dette fremgår av boken «I Alone Can Fix It», skrevet av Washington Post-journalistene Carol Leonnig og Philip Rucker og utgitt tidligere i år.  Generalen og generalstabssjef Milley oppfattet at det at Trump nektet å godta nederlaget i valget som et mulig tegn på at han hadde til hensikt å bruke enhver metode for å bli sittende med makten. – Dette er et riksdagsøyeblikk. Evangeliet til Der Führer, sa Milley til sine medarbeidere, ifølge boka. I 1933 brukte Hitler som kjent en brann i riksdagen som påskudd til å suspendere borgerrettighetene og samle makten i sin regjering, noe som åpnet for at nazistene tok all makt i Tyskland.

Trump oppildnet demonstrantene. Den 6. januar arrangerte som kjent Trump et folkemøte for de fremmøtte demonstrantene der han avsluttet med å oppfordre disse til å gå til Kongressen og protestere mot godkjenningen av valget. Han sa blant annet at «hvis dere ikke slåss som helvete, vil dere ikke ha noe land lenger». Denne uttalelsen ble senere en sentral del av riksrettstiltalen mot Trump og forstått som en direkte oppfordring til å storme Kongressbygningen. Tiltalen samlet som kjent ikke det nødvendige flertall i Senatet. Republikanske senatorer som stemte for å dømme Trump er i ettertid blitt «svartelistet» av Trump. Flere har mistet sin plass i Senatet.

The Good Cop og fornektelsen. Så langt er dette gammelt nytt. Det interessante her er etterspillet. August-utgaven av Time i år presenterte politimannen Mike Fanone som var del av vaktstyrken på Capitol da Kongressbygningen ble stormet. Han ble hardt skadet under stormingen, dratt ned marmortrappene, slått med rør og stokker, utsatt for tåregass og elektrosjokkvåpen, truet med skytevåpen, men slapp å bli skutt da han klarte å fortelle at han var far til små barn. Det er svært lite sannsynlig at han vil være i stand til å vende tilbake til jobben. I ettertid har Trump omtalt stormingen av kongressen 6. januar som en «lovefest» og sammenstøtene mellom politi og demonstranter den dagen som noe som mer lignet på «huging and kissing». Den republikanske kongressmannen Andrew Clyde som hjalp til med å barrikadere dørene for å hindre demonstrantene å trenge inn omtaler det som skjedde mer som en «normal tourist visit» enn det kuppet noen liberalister omtaler det som. I Fox News har man lagt skylden på Antifa provokatører og FBI infiltratører. Det er påvist ut over all tvil at både tilhengere av QAnon og medlemmer av Proud Boys var med, flere av dem er allerede dømt for medvirkning.

Om valg med stråmenn, brunbeising og den paranoide politiske stil

 

Jeg har i en tidligere post på denne bloggen advart mot at vi kan bli forført av stråmenn i den politiske meningsbrytingen frem mot valget. Jeg har i en senere post påvist at «brunbeising» er et begrep som er særlig utbredt i bruk i FrP, i kombinasjon med stråmenn. Den amerikanske historikeren Richard Hofstadter lanserte i 1964 boken The Paranoid Style in American Politics i 1964. Den paranoide politiske stilen er en form for konspirasjonstenkning. Innholdet i denne politiske stilen, eller tenkningen, er at noen i skjult hemmelighet planlegger og gjennomfører noe som går ut over andre og er til skade for dem.

Å spre løgn og fyre opp hat. En nylig hendelse fra årets valgkamp aktualiserer både stråmenn, den paranoide stil og brunbeising. Lederen for Buskerud AUF (Rutkay Sabri) sa i en skoledebatt at «Det eneste han (med henvisning FrPer John Helgheim) har levert er å spytte på alle oss som er brune og kalle oss kakerlakker». Ganske grovt selvsagt, men etter kort tid beklaget Sabri dette offentlig, også overfor Helgheim. Flere dager senere kom Sylvi Listhaug på banen med en kommentar på Facebook: «AUF er rett og slett verstingene i å spre løgn og fyre opp hat i skoledebatter… Men denne valgkampen skal de ikke slippe unna. Jeg har fått nok av at de med kyniske metoder lyver og brunbeiser FrP-ere». Igjen må vi kunne spørre: Hvem er det som brunbeiser?

Paranoid politisk stil er her ikke en henvisning til det paranoide i klinisk forstand. Det er heller snakk om en politisk stil som dyrker frem en forestilling om en sammensvergelse i politikken. Her dreier det seg om at Arbeiderpartiet og AUF i det skjulte har bestemt seg for «å brunbeise» FrP. De sier det selvsagt aldri direkte, men det er dette de mener med det de sier, og det har Sylvi Listhaug og andre FrPere avslørt. Slik er det bare.

Godt valg!