Vil Kinas "Global Civilication Initiative" føre til "The Clash of Civilization" eller?

Fra «Clash of civilication» til «Global Developement Intitative», «Global Security Initiative» og «Global Civilication Initiative», men hva så?

Clash of civilications: Etter Sovjet Unionens kollaps skrev amerikaneren Samuel Huntington en bok der han mente at et «Clash of civilizations» ville erstatte den kalde krigen som man da historisk hadde gjort seg vant til å leve med, men på den tiden kunne tro på slutten av. Andre, som Francis Fukuyama var mer optimistiske og snakket om det «End of History» og «universalization of Western liberal democracy as the final form of human government». Huntingtons påstand var at fremtidige kriger ikke ville bli kjempet mellom stater, men snarere mellom kulturer. Fukuyama bommet med sitt fremtidssyn. Nå kan det se ut som Huntington traff bedre.

«Work to build a community with a shared future for mankind». Dette ble lansert som hoved-overskriften for kinesisk utenrikspolitikk i 2017, da Xi Jinping innledet sin andre femårsperiode som president i Kina. «Overskriften» for utenrikspolitikken ble tatt inn i partikonstitusjonen under den nittende partikongressen i oktober dette året. Kinas daværende utenriksminister Wang Yi fremholdt at dette skulle være hovedmål for Kinas utenrikspolitikk i årene som kommer. Dette utenrikspolitiske programmet er i årene etter fulgt opp av flere konkretiserende initiativer som gir oss innsikt i Kinas utenrikspolitiske ambisjoner.

Global Development Initiative. I 2021 presenterte Kinas leder Xi Jinping det han kalte et Global Developement Initiative (GDI) for FN som en tvilling til det da allerede for lengst i gang satte Belt and Road Initiative som er et verdensomspennende infrastrukturutbyggings-prosjekt og Digital Silk Road med innretning mot digital infrastruktur. Under GDI har Kina lovet å gi minst 4 milliarder USD i bistand til fattige land for å utvikle alt fra offentlig helsevesen til å kutte karbonutslipp. Initiativet beskrives som den «Kinesiske formelen» for utvikling, der økonomisk fordeler har forrang, før sivile og politiske rettigheter.

Global Security Initiative. I 2022 presenterte Xi et annet initiativ kalt Global Security Initiative (GSI). Dette skjedde to måneder etter at Putin invaderte Ukraina. Her ble tatt initiativ til «en felles altomfattende bærekraftig samarbeids-tilnærming til internasjonal sikkerhet». I vesten ble dette tolket som et initiativ som skulle sikre Kina og Russland rett til å sikre «sine» rettigheter i «sine» nærområder. Tilnærmingen mellom Iran og Saudi Arabia, der Kina var involvert, ble av Kina holdt frem som et resultat av GSI. Xi’s telefonsamtale med Zelensky i april antas å bli regnet som et annet resultat av GSI slik det offisielle Kina ser det. GSI ble annonsert som en virtuell dialog mellom Kinas kommunistparti og ledere av minst 500 politiske organisasjoner fra mer enn 150 land. Dette skjedde omtrent samtidig som Biden arrangerte et toppmøte om demokrati der 85 av verdens ledere deltok på video-link. Samtidigheten var neppe tilfeldig.

Global Civilisation Inititive. Den 15. mars i år lanserte Xi et tredje initiativ, Global Civilisation Initiative. Konflikten mellom USA og Kina intensiveres. USAs president Biden har som kjent erklært at USA er engasjert i en konflikt mellom demokrati og autokrati med adresse både til Putin’s Russland og Xi’s Kina og andre land med autokrati-liknende styresett. Men Xi mener at sivilisasjoner må kunne leve side om side i harmoni, bare Vesten slutter å promotere sine verdier som bedre enn andres. I kinesiske medier snakker man nå om Xi-vilisation og omtaler initiativet som full-lastet med Kinesisk Klokskap og Visdom. Kinas vektlegging av likestilte sivilisasjoner er nå viktigere enn noen gang for å sikre fred i verden, heter det. Vesten må lære seg å akseptere og leve med Kinesisk kommunisme. Den er basert på Marxismen, en Vestlig teori, men bygger også på Kinas fortidige og mektige kulturarv inkludert Konfucianismen. Kina er eksepsjonelt som det eneste moderne land som samtidig har en historie som stormakt i fortiden. Alle land må være åpne for å anerkjenne hvordan ulike sivilisasjoner verdsetter og praktiserer sine verdier og la være å forsøke å overføre egne verdier og modeller på andre land, mener kineserne. Bare slik kan man unngå ideologiske konfrontasjoner ifølge Xi. Eller vil det føre til The Clash of Civilsations som Samuel Huntington beskrev det? 

Denne posten bygger på en artikkel i The Economist fra 29. april i år: China and the world: Xivilisation. 

Russland i krig scorer fortsatt høyt på kamerat-kapitalisme-indeksen

Russland scorer høyt på The Economists kamerat-kapitalisme-indeks. Sanksjoner virker bare et stykke på veg mens kamerat-kapitalismen i Asia møter motbør under Xi og medvind fra Modi.

Russland scorer høyt på The Economists kamerat-kapitalisme-indeksen. The Economist presenterte 6. mai sin kamerat-kapitalisme-indeks for 2023. Kamerat-kapitalisme-indeksen (egentlig crony-capitalisme index) fokuserer på den andelen av kapitalister som har skaffet og skaffer seg formue, ikke ved ordinær næringsvirksomhet, men ved å ha nære og tette forbindelser med ledende politikere og offentlig ansatte. Oversikten i The Economist viser at Russland topper statistikken i særklasse. Kamerat-kapitalistenes milliardær-formuer i Russland er estimert til tilsvarende 18% av Russlands samlede BNP sist år og nesten på nivå med formuene til alle andre milliardærer i Russland. Tsjekkia, Malaysia og Singapore er andre land høyt på listen. I USA er formuene til milliardærene blant kamerat-kapitalistene til sammenligning 2% av USAs BNP. Vladimir Putin er trolig en av verdens rikeste kamerat-kapitalister. The Economist viser til estimater som antyder at Putin «har stjålet» mer enn USD 100bn fra Russland. Slik har han finansiert bl.a. et privat slott på en stor eiendom nær Svartehavet og en yacht til USD 700 millioner som ble beslaglagt av Italienske myndigheter i fjor. I en tidligere post på denne bloggen har jeg omtalt hvordan ulike forfattere hevder Putin beriket seg gjennom samarbeid med Russisk mafia da han var borgermester i St. Petersburg der han også traff mannen som senere har fått tilnavnet Putins kokk og som nå er sjef for Wagner-gruppen. En mann som også har brukt sine kamerat-forbindelser til å gjøre seg selv rik.

Ukrainakrigen har også påvirket kamerat-kapitalismen, men sanksjonene virker bare et stykke på veg.  Kamerat-kapitalisme-formuene i Russland ble redusert fra USD 456bn i 2021 til USD 387bn i 2022. Mye av dette skyldes sanksjoner utløst av G7, EU og Australia spesielt innrettet mot den russiske penge-eliten. USD 58bn ble «frosset» eller beslaglagt. Men mange av de såkalte oligarkene fant veier rundt sanksjonene ved å danne nye eierselskaper, overføre formue til slektninger eller gjennom å investere i eiendom. Også Putin la press på Oligarkene. Han anklaget dem for å gjøre seg avhengig av utenlandske myndigheter ved å skjule formue i utlandet. Men sanksjonene er ikke ugjennomtrengelige. I en tidligere post har jeg fortalt om Vadim som selger bildeler og som fortsatt henter disse fra Tyrkia, mens russiske toll-funksjonærer lukker øynene. Jeg har også fortalt at Russland nå tilbyr sine innbyggere nye muligheter til å bli rike i en fei. Før krigen hadde Europeiske og Amerikanske firmaer direkte investeringer i Russland verdt 350 milliarder dollar. Russland tilbyr nå eierne av disse tillatelse til å selge slike eiendeler til priser fastsatt av russiske myndigheter til typisk 50% av markedsverdien. Ser vi konturene av en ny bølge av russisk kamerat-økonomi?

Kameratkapitalismen i Asia har fått motbør under Xi og medvind fra Modi. Siden Xi startet sitt felttog mot korrupsjon er kamerat-kapitalismens del av milliardformuer i Kina redusert fra 4,4% av BNP i 2018 til 2.5% i 2022. Jack Mae, grunnleggeren av teknologigiganten Alibaba forsvant i 2020 etter å ha kritisert myndighetene. Hans formue var da estimert til USD 50bn. Da han dukket opp igjen ganske nylig var hans formue redusert til det halve. Bankmannen Bao Fan som også var milliardær ble tilsidesatt i februar for «å hjelpe til med en utredning». Han er ikke sett eller hørt offentlig siden. Men også fra Kina flytter formuer. Singapore er primærdestinasjon for slike flyttelass. I 2019 hadde Singapore 33 kinesiske familieselskaper. Anslag over hvor mange slike selskaper det fantes i 2022 peker mot 750. Det er altså ikke bare fra Norge de rike flytter sine formuer utenlands. Motsatt Kina er India der Narendra Modi har skapt seg heltestatus blant Indias rike kapitalister. Kamerat-kapitalistsektoren her har vokst fra 5% av BNP til 8%.

Putinismen og andre dystopiske fremtidsutsikter

Russland har revidert sin utenrikspolitikk. Den peker mot en usikker fremtid for menneskeheten.

Dystopiske Dystopier. Det Idéhistorisk Student-tidsskriftet MOLO hadde i vår Utopier og Dystopier som tema. Dystopi kommer fra det konstruerte engelske ordet «dystopia», introdusert av den engelske filosofen John Stuart Mill i 1868. En dystopi beskriver et anti-utopia, et «ikke-godt» sted å være. En dystopi er altså motstykket til en utopi. Karl Westergaard omtaler, i en artikkel i samme MOLO, «dystopi» som en «fremtidig verden, stat eller samfunn med uhyggelig, avskrekkende sosialt, rettslig og politisk system». Et samfunn som en helst bør unngå og/eller avverge om mulig. Så vet vi det.

Dystopisk litteratur. Ole Orlando Rognlien har i samme MOLO tatt for seg noen forfattere med bøker som presenterer dystopiske fremtidsutsikter. «The dancing boy» av Sara Johnsen beskriver et fremtidig Norge preget av nylig å ha gjennomlevd en rekke pandemier og kriser. Økte forskjeller og bosettinger i lukkede områder er utfallet. Samlingspartiet, som i boken styrer Norge, ble populært fordi det sørget for at alle fikk mat og skolegang gjennom krisene. Men det utvikler seg etter hvert til noe som ligner Putins parti i Russland i dag.  Blant bøkene som er omtalt er også Houellebecqs «Underkastelse» der historien begynner i 2022 (boken ble utgitt 7 år tidligere) og beskriver hovedpersonens opplevelser av konfliktene mellom franske nasjonalister og muslimske fundamentalister. Utviklingen er basert på pessimistiske spådommer som stadig oppfylles.

George Orwells dystopiske «1984». En bok vi ikke kommer unna når vi først er i dystopi-modus er George Orwells «1984», utgitt i 1949, som beskriver et dystopisk Storbritannia som er innlemmet i supermakten Oceania. Oceania preges av konstant krigføring i en verden delt mellom tre supermakter der Eurasia og Eastasia er de to andre. I noen områder nord i Afrika og syd i Asia kriger supermaktene stadig om herredømme over landområdene. Norge, er til orientering, i denne romanen, en del av Eurasia. Mer om dagens «Eurasia» følger nedenfor. I Storbritannia i 1984 har man et Sannhets-departement og Tankepoliti som sørger for å holde folk hjernevasket. Historien omskrives. Alle tegn til opposisjon utraderes, og alle overvåkes. Det styrende sjikt er Partiet som har som mål å oppnå kontroll over innbyggerens bevissthet og følelser, over fortid og fremtid. Partiet har utviklet Nytale, et forenklet språk, som gjør det enklere å endre innbyggernes oppfatninger om fortiden og å ha kontroll over nåtiden.

Russlands reviderte dystopiske utenrikspolitikk. Statsviter og tidligere diplomat, Tore Nedrebø, skriver i Aftenposten 2. mai om Russlands nye utenrikspolitiske konsept. Han omtaler dette som en oppdatert og offisiell versjon av «putinismen» som er Den russiske føderasjonens politiske ideologi slik han ser det. Her omtales Russland som «en spesiell statssivilisasjon», «en enorm eurasisk og euro-stillehavsmakt» og kjernen i «den russiske verden». «Det nære utlandet», i denne russiske utenrikspolitikken, omfatter medlemmene av «Samveldet av uavhengige stater». Disse er Armenia, Aserbajdsjan, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Russland, Tadsjikistan og Usbekistan. Arktis er nevnt som del av interessesfæren. Så kommer det eurasiske kontinentet med særskilt omtale av Kina og India. Deretter omtales det som kalles «den europeiske regionen» som Norge og tilhører. Statene her fører, ifølge offisiell russisk utenrikspolitikk, en aggressiv politikk som undergraver «tradisjonelle russiske åndelige og moralske verdier». EU blir omtalt som en trussel mot Russlands «trygghet, territoriale integritet, suverenitet, tradisjonelle åndelige og moralske verdier og sosioøkonomisk utvikling». Ukraina er omtalt som antirussisk i sin reaksjon på tiltak Russland har vært tvunget til å iverksette «for å forsvare sine vitale interesser». USA er omtalt sammen med andre angelsaksiske stater. USA er ifølge denne versjonen av Russisk utenrikspolitikk «hoved-inspirator, tilrettelegger og utøver av den aggressive antirussiske politikken til det kollektive Vesten, kilde til de viktigste risikoene for tryggheten til den russiske føderasjonen, den internasjonal verden og en balansert, rettferdig og progressiv utvikling av menneskene». Alt altså i henhold til nylig oppdatert russisk utenrikspolitikk. Også professor Bernt Hagtveit har kommentert denne i Aftenposten. Det ser ikke lyst ut om vi ser fremover med et slikt utgangspunkt.

Inspirasjon til andre mulige dystopiske fremtidsutsikter. Det er ikke vanskelig å finne dem i dag. Bare tenk på Det Grønne Skiftet og alt som går galt og kan gå galt når vi skal realisere dette. Jim Lovelock er død, han med Gaia. Nylig døde også William Steffen han var en av pådriverne for utvikling av vår forståelse av Jordens komplekse tilpasningssystem, et intrikat samvirke mellom mange biokjemiske og fysiske komponenter og at risikoen er stor for at vi ville overskride grenser som gjør forholdene på planeten vår ustabile slik vi kan oppleve det i dag. Jørgen Randers, han med "Grenser for vekst" fra tidlig 70-tall, er i ferd med å gi opp. Men fortsatt er klima-fornekterne mange. Eller tenk på Kunstig Intelligens KI eller AI) som mange mener er i ferd med å nå singularitetsnivået der maskinene overtar og gjør mennesker overflødige. Nærmere i tid er ustyrlige strømpriser, prisvekst for øvrig, kronekurs på vei ned og styringsrente på vei opp mot et nivå der de fleste lønnsmottakere må spise kald grøt hver dag og klare seg med det. Og enda er det noe tid til Donald Trump kanskje igjen blir president i USA med planer som klart ikke vil gjøre tilværelsen tryggere. Jeg vurderer å skrive mer om dystopiske fremtidsutsikter om jeg finner den rette vinklingen. Inspirasjonene i tiden vi lever i er som antydet her mange.