På AI-turne i Europa med Sam Altman og OpenAI og Den store AI debatten.

På AI-turne i Europa med Sam Altman og OpenAI og Den store AI debatten. Noen har et mer pessimistisk syn på fremtiden med AI enn andre. Og hva med krigen i Gaza?

På AI-turne i Europa med Sam Altman og OpenAI. Magasinet Wired kunne sent i fjor rapportere fra en turne rundt om i verden der Sam Altman, som i sin tid startet OpenAi sammen med Elon Musk, og medarbeidere besøkte 25 byer på seks kontinenter i løpet av en måned og blant flere møtte statsledere, som Emmanuel Macron og Rishi Sunak etter invitasjoner. Tema var grovt sagt AI og fremtiden for arbeid, arbeidslivet og menneskeheten. Deler av budskapet var at OpenAI er et innovativt selskap bygget på ideen om at innovasjon er vegen frem til en fremtid som er god for alle. Målet er ubeskjedent nok å utvikle en superintelligens som kan adressere menneskehetens problemer bedre enn menneskene alene kan klare det.

Den store AI debatten – AI-pionerer er uenige om hva vi kan vente oss. Demis Hassabis, som er CEO i Google DeepMind mener han ikke tilhører den den mest pessimistiske leiren når det gjelde en fremtid med kunstig intelligens, men han skrev under på en uttalelse som inneholdt en advarsel om at kunstig intelligens representerte en samfunnsmessig risiko sammenlignbar med pandemier og kjernefysiske våpen. Samtidig slo han fast overfor The GuardianTheGuardian at han heller ikke tilhører den leiren av entusiaster som sier at der ikke er noe å bekymre seg for. Han mener dette kan gå bra og være til vår fordel, men vi må være aktivt med for å sørge for at det blir slik. Selskapet Hassabis leder står bak programmet AlphaFold som kan avdekke 3D-formen på proteiner i menneskekroppen og lage kataloger over proteiner i menneskekroppen og nesten alle andre så langt kjente proteiner. Dette gir oss innsikter som kan føre til utvikling av nye medisiner fordi vi etter hvert vil få oversikt over de biologiske byggeklossene som gjør liv mulig. Et nytt AI-program, AlphaMissense bruker sammen teknologi for å avdekke proteiner som fører til sykdommer. Men, sier ogå Hammis, AI vil også skape forstyrrelser i arbeidsmarkedet. Profesjoner innenfor lov og rett, medisin og finans er utsatte. I følge OECD vil så mye som 27% av arbeidsstokken i OECDs medlemsland bli berørt. Men den totale virkningen vil bli positiv etter hvert som økonomien og menneskene tilpasser seg den nye virkeligheten, mener Hassabis.

Noen har et mer pessimistisk syn på fremtiden med AI. Britiske Geoffrey Hinton, blir ofte omtalt som en av gudfedrene til moderne AI. Han sa opp sin jobb i Google i år for å kunne fremstå mer fritt med sine advarsler rundt AI-teknologien. Hans engstelse er knyttet til mulighetene enkelte AI-selskaper kan søke i retning av å utvikle intelligens uten å ta hensyn til menneskeheten. Etter hans oppfatning er biologisk intelligens og digitalintelligens svært forskjellig og digital intelligens er trolig glupest på flere områder. Stuart Russel, en annen britisk AI-forsker har advart mot et scenario der FN ber et AI-system til å utvikle en selv-multipliserende katalysator som kan rense verdens-havene gitt begrensningene at resultatet skal være avgiftning med den begrensning at at sjødyr ikke skal bli skadelidende. Dette kan være mulig, men kan fører med seg forbruk av oksygen tilsvarende 25% av det som i dag finnes i atmosfæren, og som fører med seg at menneskeheten dør ut. Nevnte Hassabis peker for sin del på tre kategorier av risiko som man bør arbeide mot og med parallelt. For det første deepfakes og bias rettet mot å påvirke valg av politikere og styresett noe vil allerede i dag møter i betydelig grad. For det andre er aktører som ved hjelp av AI skaffer seg kontroll over private og offentlige datasystemer for så å kreve løsepenger for ikke å skade eller ødelegge disse. For det tredje peker Hassabis på AGI (Artificial General IntelligenceArtificial General Intelligence) som kanskje fortsatt er noen år frem i tid, men som kommer og der man bør sikre kontroll med utviklingen allerede fra i dag. Vi snakker om systemer som er utviklet til et nivå der de kan kopiere seg selv og slik vi ikke lenger har kontroll.

AI og krigen i Israel og Gaza og utfordringer nå. I Klassekampen16. april i år Klassekampen16. april i år kan vi lese at FN er bekymret over Israels bruk av AI i sin krigføring på Gaza. Klassekampen viser igjen til den israelske nettavisen +972 Magazine. Fire eksperter fra FN påstår at Israel bruker kunstig intelligens for å identifisere mål i form av boliger og infrastruktur for sivile tjenester. Slik har Israel identifisert titusener av innbyggere på Gazastripen som mulige drapsmål. Et system kalt Habsora, som støttes av kunstig intelligens, blir brukt for å identifisere boliger der det angivelig bor Hamas-medlemmer. Angrepene skjer vanligvis om natten når folk sover i sine hjem, og med lite hensyn til «sivile» som da oppholder seg i eller rundt hjemmene sine. De nevnte ekspertene peker også på bombingen av «kraftmål», store og høye bygninger med boliger eller offentlige funksjoner som bombes med den hensikt å sjokkere befolkningen og øke presset på Hamas.

Mer om AI på denne bloggen. Det finnes allerede flere poster på denne bloggen som tar opp muligheter og problemstillinger rundt bruk av AI og eller Kunstig intelligens. De kan avdekkes ved søk på bloggen, men her er adressene til noen av de mest relevante KI og AI og dystopiske fremtidsutsikter, eller? Vil vi snart møte intelligente dataprogrammer med sjel og bevissthet, eller? Kunstig intelligens (AI), etikk og EUs retningslinjer for tillitsvekkende bruk av AI.

 

Putin og russerne har lykkes med sin krigsøkonomi i å omgå vestlige sanksjoner

Russland har revidert sin utenrikspolitikk og har lykkes med sin krigsøkonomi. The Economist har vært i en revitaliserte Vladivostok og sjekket Putins nye læreplaner.

Russlands reviderte utenrikspolitikk er presentert i en post på denne bloggen i mai 2023. Dette er en oppdatert versjon av «putinismen» som er Den russiske føderasjonens politiske ideologi. Russland omtales som «en spesiell stats-sivilisasjon», «en enorm eurasisk og euro-stillehavsmakt» og kjernen i «den russiske verden». «Det nære utlandet», i denne russiske utenrikspolitikken, omfatter medlemmene av «Samveldet av uavhengige stater» som er Armenia, Aserbajdsjan, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Russland, Tadsjikistan og Usbekistan. Arktis er nevnt som del av interessesfæren. Så kommer det eurasiske kontinentet med særskilt omtale av Kina og India. Deretter omtales det som kalles «den europeiske regionen» som Norge tilhører. Statene her fører, ifølge offisiell russisk utenrikspolitikk, en aggressiv politikk som undergraver «tradisjonelle russiske åndelige og moralske verdier». EU blir omtalt som en trussel mot Russlands «trygghet, territoriale integritet, suverenitet, tradisjonelle åndelige og moralske verdier og sosioøkonomisk utvikling». Ukraina er omtalt som anti-russisk i sin reaksjon på tiltak Russland har vært tvunget til å iverksette «for å forsvare sine vitale interesser». USA er omtalt sammen med andre angelsaksiske stater. USA er ifølge denne versjonen av Russisk utenrikspolitikk «hoved-inspirator, tilrettelegger og utøver av den aggressive anti-russiske politikken til det kollektive Vesten, kilden til de viktigste risikoene for tryggheten til den russiske føderasjonen, den internasjonal verden og en balansert, rettferdig og progressiv utvikling av menneskene». Dette er en oppsummering av Putins virkelighetsoppfatning og ganske avgjørende for å forstå hvorfor han gjør som han gjør hjemme i Russland og i krigen mot Ukraina. 

Det russiske regimet har vist seg langt mer solid enn mange forventet. Vestens sanksjoner har ikke hatt forventet effekt og Russland har organisert krigsøkonomi. De Europeiske og Amerikanske sanksjonene som var ment å skulle isolere Russland økonomisk virker ikke fordi land som er mer vennligsinnet i forhold til Russland, som Tyrkia, Kazakhstan, India og Kina importerer hoved-delen av eksport fra Russland av varer som er rammet av sanksjoner. Allerede i september 2022 var russisk import målt i dollar større enn gjennomsnittet av import månedlig i 2019. De samme landene tok også imot en stor andel av Russlands råvareeksport, som før krigen gikk til Europa. Russland har også kunnet tilby utvalgte innbyggere nye muligheter til å bli rike i en fei. Europeiske og Amerikanske firmaer hadde direkte investeringer i Russland verdt 350 milliarder dollar før krigen. Russland har tilbudt eierne av disse å selge sine eiendeler til priser fastsatt av russiske myndigheter til typisk 50% av markedsverdien. Russere med penger kjøper seg inn og driver virksomhetene videre under egne varemerker. Kamerat-kapitalismen blomstrer fortsatt i Russland. 

The Economist rapporterer fra Vladivostok og mener der å ha funnet et godt eksempel på hvor motstandsdyktig russiske økonomi og samfunn fremstår under krigen i Ukraina. Vladivostok ble grunnlagt i 1860 som Russlands utpost i de store østlige landområdene i det russiske imperiet som delvis tidligere hadde vært under kinesisk kontroll. I dag anløper flere dusin skip havnen i Vladivostok hver dag og byen og havnen fremstår som synlig bevis på hvor viktig handel og import fra Asia er blitt for Russland. Kina står for tre-firedeler av importen over havnen i Vladivostok og denne importen har økt med 64% siden 2021. Og ikke nok med det, kineserne bruker også havnen som fergeterminal for frakt av varer til sine egne provinser i nord. Også selve byen Vladivostok er under utvikling. Kalina Mall, et stort shoppingsenter, ble åpnet i 2019 med IMAX-kino og vestlige motebutikker. Sanksjonene rammet i mindre grad disse. En oppstilling utarbeidet av Kyiv School of Economics viser at minst 373 store vestlige firmaer forlot Russland, men at mer enn 2000 valgte å bli. I Kalina-senteret var det opprinnelig 36 utenlandske merkevare-forretninger. Fortsatt er 26 av disse igjen i senteret. Vladivostok har også et imponerende universitet og en ikke mindre imponerende flyplass.

Putins historie-timer. Alle skoler i Russland er nå pålagt å ha på timeplanen en mandags-morgen-time der man presenterer og øver med elevene på betydningen av tradisjonelle verdier, som patriotisme, det å verve seg til tjeneste i de militære styrkene mv... For videregående skoler er det utarbeidet nye historiebøker som fremstiller Russland som konstant truet av vestlige sammensvergelser som er fiendtlig innstilt overfor Russland i tråd med virkelighetsbeskrivelsen i den nye reviderte utenrikspolitikken. Krigen i Ukraina fremstilles som en defensiv forsvarskrig. De nye lærebøkene ble feiret når de ankom. Den 9. april fikk Ola Tunander, som er professor emeritus knyttet til PRIO, fredsforsknings-instituttet, publisert en kronikk i Dagsavisen. Han viser til at Russland allerede fra 1990-tallet hadde som hovedkrav at Ukraina måtte forbli nøytralt. Russland ville ikke akseptere en vestlig trussel med utgangspunkt i ukrainsk territorium. Han anklager vestlige politikere og medier for overdrivelser av Putins ambisjoner om å erobre hele Ukraina, og mener samtidig at Ukraina ikke kan vinne en krig mot Russland som har større befolkning og langt flere soldater å sette inn enn det Ukraina har og dessuten en omfattende våpenindustri som nå arbeider på høygir.

Styringsrenten, sjabert grunnlag, statistisk demens eller bløff om trangere tider

Styringsrenten – Sjabert grunnlag eller statistisk demens? Eller har vi gått på en bløff om at det er trangere tider?

 

Styringsrenten – Sjabert grunnlag eller statistisk demens? Styrings-renten har styrt økonomien for mange av oss siden tidlig i 2022 og har vært tema i poster på denne bloggen både i 2022 og 2023, men ikke så langt i 2024. Nå er det tid for en kort oppsummering. Inspirasjonen til dette er hentet fra en kommentar fra Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Den 23. mars skrev han under tittelen «Sjabert grunnlag å sette renten på», at: «Renten Norges Bank styrer etter, bør skrotes. Den er rett og slett for usikker til å brukes som rettesnor». Tre dager etter er Erikstad ute igjen, denne gang på kommentarplass på andre side i samme avis. Overskriften er «Statistisk demens» og han serverer samtidig en definisjon av dette fenomenet i tre trinn:

-        Vi vet ikke hvordan det gikk økonomisk i fortiden.

-        Vi vet ikke hvordan det går i økonomien akkurat nå.

-        Vi vet ikke hvor vi ender opp økonomisk i fremtiden.

Han konkluderer etter dette med at statistisk demens er et kronisk problem som blir særlig akutt i turbulente tider. Utfordringene som følger av dette illustrerer han med en quiz der han spør om økningen i strømprisen i 2022: Var den 5,9%, 11% eller 19%? Riktig svar, ifølge Erikstad, er alle tre, avhengig av hvilke kilder du søker i.

Den 30. mars i 2022, da sentralbanksjefen fortsatt het Olsen, skrev jeg, med referanse til allerede introduserte Erikstad, på denne bloggen at Norges bank hadde lagt frem «en rente-graf» alle med gjeld burde kjenne til. Grafen viste Norges Banks planlagte rente-baner på ulike tidspunkter fra 2005 og fremover ut 2024 og også den faktiske styringsrenten fra 2008 til 2021. Figuren viste egentlig at de planlagte rente-banene hadde skutt over mål. Men kommentarene i mars 2022 var at nå var det alvor. Styringsrenten var nær null og nå måtte den opp. Renten på boliglån ville som følge av dette doble seg fra to til fire prosent eller mer innen utgangen av 2024. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea hadde regnet seg frem til at en norsk familie raskt ville få 77.000 kroner i økte kostnader i løpet av året. Finansminister Vedum uttalte at han hadde håp om at folk hadde planlagt for renteoppgang. Samtidig kom det løfter om nye skatte- og avgiftskutt. I en post i oktober 2022 var budskapet at Norges Bank økte styringsrenten med 0,5 prosentenheter til 1,75 prosent og at banken hadde lagt på til 2,25 prosent i møte 22. september og varslet ytterligere økninger senere opp til 3,0 eller 3,25 prosent ved utgangen av 2022. Senere mot slutten i 2023 skulle renten kuttes tilbake til «dagens nivå», ifølge Norges Bank. Men allerede i mars 2023 het det i meldinger fra Norges Bank at renten på boliglån som følge av økt styringsrente ville doble seg opp til fire prosent eller mer innen utgangen av 2024. Posten fra mars omtaler også forvirrende stor uenighet blant samfunnsøkonomer om økonomien og hva som styrer den. «Styringsrenten» er som kjent i dag 4,5 % fra 22. mars 2024 og bankene tar seg betalt for sine utlån med enda noen prosenter. 

Kjempehopp i bankenes renteinntekter og nordiske storbanker skrur kundene. Det mente, allerede mye omtalte, Terje Erikstad i Dagens Næringsliv 9. november fjor. Han viste da til resultatrapportene per tredje kvartal i 2023 i syv nordiske banker. «Driftsresultatet for disse storbankene steg med hele 58% i snitt sammenlignet med de tre første kvartalene i 2022. Økte netto-renteinntekter forklarer den høye profitten. Netto-renteinntekter er differansen mellom hva bankene mottar i renteinntekter fra blant annet boligeiere med lån og det de betaler ut i renter til blant annet boligeiere med sparekonto. Økt styringsrente er god butikk for bankene og for bankenes ansatte som er omfattet av bonusordninger. For boliglån-kunder er det dårlig nytt. Mange er avhengig av lån for finansiere leilighet eller hus å bo i. Det blir fort en dyr fornøyelse når styringsrenten stiger fra nær null til flere prosent og bankene kommer med sine påslag. Ikke alle er like berørt av dette. For noen er økende styringsrente en invitasjon til fest. DNB-sjefen, Kjerstin Braathen fikk for eksempel en samlet lønnspakke på 15.8 millioner kroner hvorav 9 millioner kroner var grunnlønn. Samme bank kunne offentliggjøre rekordsterke resultater for 2023 med et resultat før skatt og låne-tap på 12,3 milliarder kroner. Dette ga et utbytte per aksje for 2023 på 16 kroner som totalt sett ga aksjonærene utdeling på 22,85 kroner per aksje. Kjerstin Braathen fortjener sikkert lønnen for sin innsats. Lønnsnivået er heller ikke eksepsjonelt. Toppsjefen i den sveitsiske investeringsbanken UBS, Sergio Ermotti, tjente til sammenligning 14,4 millioner sveitserfranc i 2023. Det er ti-gangeren lønnen til Braathen. Poenget her er ikke at noen blir velstående. Det er lov å bli og å være velstående i Norge. Poenget er at bruken av styringsrenten i gitte tilfeller virker slik at man tar fra de som har lite og overfører verdier til de som har mye. Norges Bank antyder at 35.000 husstander kan ha betalingsproblemer på grunn av den høye renta. Tallet på inkassosaker har økt med 30% på et år. Økonomiprofessor Kalle Moene lurer i Klassekampen 24. februar i år på om vi har gått på en bløff om at det er trangere tider. Det er ikke tidene som rammer folk hevder han. Problemet er fordeling av inntektene, mener han. Poenget mitt her, slik jeg ser det, er at bruken av styringsrenten i gitte tilfeller virker slik at man tar fra de som har lite og overfører verdier til de som allerede har mye. De fattige blir fattigere og de rike rikere. Men, for ordens skyld, jeg er ikke økonom.

BRIKS ble dannet i 2009 av Kina, India, Brasil, Russland. Tretti nye medlemsland er på veg inn.

BRIKS, eller BRICS som er den internasjonale betegnelsen, ble dannet for å gi medlemslandene økt internasjonal innflytelse. Nå bidrar organisasjonen til at Russland omgår sanksjoner.

BRIKS, eller BRICS, ble dannet i 2009 av China, India, Brasil, Russland og senere Sør-Afrika, som kom med i 2011. Representanter for gruppen har møttes årlig på toppnivå siden 2009. De opprinnelige ambisjonene var å etablere en sterkere koordinering av politiske posisjoner og økt innflytelse i multilaterale fora sammen med økt grad av praktisk samarbeid landene imellom. Sergey Lavrov, Russlands nåværende utenriksminister fremstilte etableringen av BRICS som en av de mest betydningsfulle geopolitiske begivenheter så langt i vårt århundre. Vestlige kommentatorer mente imidlertid, i 2009, at BRICS-landene var for forskjellige til å representere noen reell og kollektiv politisk vekt.

Kina i førersetet. Med Kina på laget er innflytelse sikret. Allerede i 2013 konkluderte Rasmus Reinvang i en artikkel i tidsskriftet Internasjonal Politikk med at BRICS-landene hadde det til felles at de opplevde sterk økonomisk vekst og at de var interessert i å utnytte dette til å få økende innflytelse over rammevilkår som bestemmes i internasjonale fora. BRICS-landene forenes først og fremst i en generell motstand mot dominans fra G7/OECD-landene. BRICS-landene koordinerer stadig mer aktivt og har voksende innflytelse på en rekke internasjonale prosesser og institusjoner. De fremstår stadig oftere som et effektivt blokkerende mindretall i WTO og i klimaforhandlingene. Kina er i stor grad en nøkkel til å forstå BRICS, rett og slett fordi Kina stiller i en annen politisk vektklasse enn de andre BRICS-landene. Enhver gruppering av fremvoksende økonomier med Kina på laget vil være en meget viktig internasjonal aktør mente artikkelforfatteren i 2013.

Tretti nye medlemsland på veg inn i BRICS. Vel ti år senere, I februar i år, kunne samme Sergey Lavrov melde at 30 land har gitt uttrykk for ønske om å etablere partnerskap med bånd til BRICS. Lavrov forventet at en rekke partnerskapsløsninger vil bli utviklet før medlemslandene igjen møtes i den russiske byen Kazan i oktober neste år. Han mener at denne interessen for medlemskap i BRICS skyldes at BRICS som organisasjon opererer genuint demokratisk og gjensidig respektfull. Argentina, Egypt, Etiopia, Iran, Saudi Arabia og De Forente Arabiske Emirater er allerede nye medlemmer fra 1. januar 2024. Et møte av utenriksministere fra BRICS-gruppen av nasjoner har allerede bedt om en rebalansering av den «Den globale orden» bort den som er etablert av vestlige nasjoner. BRIKS-landene har nå en samlet befolkning på 3.2 milliarder innbyggere omtrent 40% av verdens befolkning. Lavrov har pekt på BRICS som en av årsakene til at de iverksatte sanksjonsregimene som er etablert for å hindre handel med Russland ikke virker.eli år senere, I februar i år, kunne samme Sergey Lavrov melde at 30 land har gitt uttrykk for å etablere partnerskap med band til BRICS. Lavrov forventet at en rekke partnerskapsløsninger vil bli utviklet før det neste medlemslandene igjen møtes i den russiske byen Kazan i oktober neste år. Han mener at denne interessen for medlemskap i BRICS skyldes at BRICS som organisasjon opererer genuint demokratisk og gjensidig respektfull. Argentina, Egypt, Etiopia, Iran, Saudi Arabia og De Forente Arabiske Emirater er allerede nye medlemmer fra 1. januar 2024. Et møte av utenriksministere fra BRICS-gruppen av nasjoner har allerede bedt om en rebalansering av den «Den globale orden» bort den som er etablert av vestlige nasjoner. BRICS-landene har nå en samlet befolkning på 3.2 milliarder innbyggere omtrent 40% av verdens befolkning. Lavrov har pekt på BRICS som en av årsakene til at de iverksatte sanksjons-regimene som er etablert for å hindre handel med Russland ikke virker. Den verden vi har levd i kommer ikke tilbake. Gir amerikanerne oss Donald Trump som president en gang til kan vi være helt sikre på det.

Valgskred til fordel for Putin i det russiske presidentvalget.

Valgskred til fordel for Putin i det russiske presidentvalget. Fikk mer en 87% av stemmene til tross for protestaksjoner fra bevegelsen "Noon Against Putin".

 

Putin vant valget i Russland i helga, som ventet. Offisielt i Russland fikk han 87.56% av stemmene, ny rekord oppslutning, og ingen er overrasket over det. Tre andre kandidater som stilte til valg fikk mellom 3 og 4 % oppslutning. Europarådets president Charles Michel gratulerte allerede fredag Putin med valgskredet og tilføyde lette sarkastisk «No opposition, No freedom. No choice». Det russiske meningsmålings-instituttet, Levada-senteret, som blant annet forsker på russernes oppslutning om regimet, konstaterer at Putin nå er like populær som han var før invasjonen i Ukraina.

Noon Against Putin ble lansert som vignett for protester mot valget støttet av de fleste opposisjons-grupperinger og også av avdøde Alexei Navalny. Eksil-russere og andre demonstrerte og initierte kaos ved russiske avstemningslokaler utenfor Russland. Ved den russiske ambassaden i Brussel møtte mellom 400 og 500 hundre demonstranter opp. Også ved stemmelokaler i Russland forsøkte Noon Against Putin-tilhengere på ulike vis å sabotere valget. Russiske myndigheter organiserte mot-offensiver. Offentlig ansatte og studenter ble satt under press for å avgi stemmer første valgdag, fredag. Siste valgdag, søndag, arrangerte lokale myndigheter tilstelninger som skulle hindre demonstranter i å forstyrre avstemningen samtidig som man truet med straff for de som på ulike vis ble oppfattet å forstyrre valget. Under valget kom det etter hvert meldinger om «lojale velgere» som hadde vunnet i spesielle velgerlotterier arrangert for å sikre stemmer. Men Putin ble altså utropt som valgvinner med ny rekordartet oppslutning allerede i går, søndag. "Russland. Putin. Seier." lyste opp en gigantisk triumfbue sentralt i Moskva søndag kveld.

Russisk valg i Ukraina. Valget i Russland omfatter også fylkene Donetsk, Luhansk, Kehrson og Zaporizhzhia, som Russland delvis har okkupert, og Krim-halvøya som Russland har underlagt seg tidligere. I de fire nevnte fylkene har tidligere avholdte målinger vist at mellom 53% og 70% regner seg som ukrainere. Mellom 25% og 45% regner seg som russere. Annerledes da på Krim der innbyggere som betrakter seg som russere er i flertall. Russland har ifølge rapporter igangsatt valg, men valg-resultatene herfra foreligger foreløpig ikke.

Hvorfor holdes det i det hele tatt valg i Russland når resultatet er bestemt på forhånd? Rundt 65% av de stemmeberettigede i Russland og Ukraina vil ha stemt under dette valget. Det er stor oppslutning om et valg om man ser det internasjonalt. Men arbeidsgivere overvåker sine ansatte, organiserer stemmegivning i arbeidstiden og gir beskjed om hva de ansatte skal stemme. Kandidater til presidentvalget er forhåndsgodkjente som representanter for partier og politikere som støtter opp om det sittende regimet. Makt basert på kontroll av militære styrker og sikkerhets- og politistyrker og også kontroll med medier og hva de forteller om Russland sikrer støtte fra et flertall av befolkningen. To kandidater meldte seg til valget før jul i fjor. De sto sammen om «Å få slutt på Russlands krigføring i Ukraina». Begge ble vraket av den sentrale valgkomiteen under henvisning til at det var uregelmessigheter i underskriftene som uavhengige kandidater må ha for å kunne stille opp i valget. Når alternativene var som de var, er det derfor grunn til å tro at et overveldende flertall stemte på Putin.

Putin forbereder Russland for fortsatt krig. Aftenposten inneholdt under valget i Russland, 16. mars i år, en reportasje fra en familiedag på Andre verdenskrig-museet i Moskva. Museet annonserte med "gøyale aktiviteter for alle aldre". Putin skal under et arrangement før jul i fjor ha uttalt av "Kriger vinnes ikke av soldater, men av lærere og prester. Derfor er det ekstremt viktig å oppdra barna i en patriotisk ånd". Arrangementene i det omtalte museet denne dagen er del av realiseringen av en slik "patriotisk ånd". Barna som besøker museet blir engasjert i å lage kort og brev til soldatene ved fronten og i å veve kamuflasjenett som kan brukes av russiske soldater. Barna får anledning til å leke og posere med ekte våpen. "Putin prøver å gjøre den yngre generasjonen mer patriotisk og lojal. Han er besatt av det, sier sosialantropologen Aleksandra Arkhipova til Aftenposten. Oppslaget inneholder mange bilder fra arrangementet og anbefales for de som måtte være interessert i denne siden ved utviklingen i Russland.  

Putin er ikke alene i verden. Gratuleres med valgseieren av mange statsledere. Det er ikke bare Europarådets president Charles Michel som har gratulert Putin med valgseieren. Mange statsledere har i etterkant av valget gratulert Putin, mye mer uforbeholdent, med valgseieren. Professor Øivind Østerud, som er intervjuet i sakens anledning, mener at det betyr noe for Putin å få den bekreftelsen han nå får gjennom alle gratulasjonene han mottar. BRICS-landene Brasil, India, Kina og Sør-Afrika er blant gratulantene. Indias statsminister Narendra Modi  har i sammenheng med gratulasjonen uttalt at han ser frem til å styrke New Dehlis "langvarige, spesielle og strategiske partnerskap med Moskva". Blant gratulantene finner vi også land som Mali og Niger som har fått militær støtte av den russiske Wagner-gruppen. Østerud peker på at det er land som ikke er med på boikotten av Russland som nå gratulerer. Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman Al Saud har gratulert Putin med valgseieren. Det samme har Omans sultan Haithman bin Tarik gjort. Tidligere sovjetstater i nærområdet til Russland er blant gratulantene og blant gratulantene finner vi også Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, Irans president Ebrahim Raisi og Cubas president Miguel Diaz-Canel. Sistnevnte skal ha omtalt resultatet av presidentvalget i Russland som "et troverdig bevis" på at det russiske folket støtter hvordan landet ledes. En avis i Burkina Faso omtalte det russiske presidentvalget på lederplass ved å skrive at Putin legemliggjør den nye geopolitiske balansen på det afrikanske kontinentet med en voksende tilstedeværelse og innflytelse. Den verden vi har levd i kommer høyst sikkert ikke tilbake. Gir amerikanerne oss Donald Trump som president en gang til kan vi være enda mer sikre på det.

Ikke kunstig intelligens, heller ikke IQ, men emosjonell intelligens er tema her ...

Ikke kunstig intelligens, heller ikke IQ, men emosjonell intelligens er tema her - og egenskaper man kan og bør utvikle i møte med andre mennesker for å bli bedre til å være sammen om dårlige opplevelser.

Emosjonell intelligens – Å forstå egne og andres reaksjoner og følelser. Emosjonell eller sosial intelligens, forkortes EQ for skille den fra intelligens som betegnes som IQ og måles ved spesielle tester. EQ ble introdusert allerede for 34 år siden, men ble for alvor kjent da Daniel Goleman introduserte en bestselger-bok om EQ i 1995. Emosjonell intelligens er kort fortalt det å utvikle evne til å oppfatte og forstå egne og andres følelser og følelsesuttrykk. Emosjonell intelligens forutsetter at du er i stand til å kjenne på følelsene dine og samtidig forstår hva disse gjør med deg og hvordan disse og du virker på andre. Å ta tenkepauser og tenke seg om før du snakker og/eller handler er viktig. Du må kunne kontrollere følelsene dine, ikke være en slave av dem. Du må lære deg å tåle kritikk og ta lærdom av kritikk når du får den. Du må kunne gi ros og kunne gi tilbakemeldinger som oppleves meningsfulle av de som får dem. Du må være empatisk. Ha evne til å leve deg inn i andres opplevelser av sin situasjon og føle med dem på deres premisser. Du må kunne be om unnskyldning og praktisere «forgive and forget». Emosjonell, eller sosial intelligens, som det også kalles utvikler du gjennom erfaring fra møter med mennesker og ved å lære av suksess og nederlag du opplever fra slike møter. Det er slik læring som er hovedtema her.

Emosjonell erfarings-utvikling. Magasinet Psychology Today har i sin april-utgave i år (2024) emosjonell intelligens som hovedtema. Her følger et meget kort sammendrag av en lang artikkel med fokus på det å lære av erfaringer fra møter med andre mennesker. Her introduseres «emotional granularity» (som kanskje kan oversettes som «emosjonell erfarings-utveksling») som spesielt viktig i utviklingen av emosjonell intelligens. Det innebærer å lære seg å sette ord på innholdet i følelser som for eksempel «sinne», «skuffelse», «å være trist» og/eller «skamfull» i konfliktsituasjoner med en venn eller venner. Er du i stand til dette er påstanden i Psychology Today at du vil kunne håndtere slike følelser i relasjoner med andre mer effektivt enn om du bruker vage enkeltord som "jeg føler meg dårlig» eller «opprørt». Artikkelen inneholder en oversikt over «følelser» man bør lære seg å beskrive mer presist, ut fra allerede erkjent egen erfaring og som man kan øve på å beskrive i dialog med venner. Sinne, Tristhet, Lykkefølelse og Frykt er brukt som eksempler på ord der man kan utvikle ordforrådet sitt for å få bedre samtaler rundt konflikter. 

Lykke til med øvelsen.

Selvrefleksjon, meta-kognisjon, fem-faktor-modellen og transaksjonsanalyse. Synes du dette var interessant så langt kan det være at også noen andre poster på denne bloggen vil være av interesse for deg. I en post fra mai 2021 var kraften og nytten av selvrefleksjon tema. Det å kunne se seg selv slik andre ser deg/oss ved å praktisere såkalt metakognisjon. En post lagt ut september i fjor stiller spørsmål om det er mulig å forandre engen personlighet. Vitenskaps-journalisten Miriam Frankel mener at svaret er ja og trekker frem fem-faktor-modellen, som definerer fem grunnleggende personlighets-trekk som et verktøy for å drive selvstudier på egen personlighet. En post fra samme tid i fjor stiller spørsmålet «Hvem er jeg og hvorfor er jeg slik jeg er?» som en introduksjon til transaksjonsanalyse lansert av Eric Berne så langt tilbake som i 1964. Den er fortsatt aktuell for oss amatører, mener jeg.

Dette er en historie om Michael Mann, The hockey stikk, global oppvarming og Donald Trump så langt.

Medvirkende også: James Lovelock, Jørgen Randers og Michael Mann....

 

Michael Mann, The hockey stick og global oppvarming. Det amerikanske forsknings-tidsskriftet Science forteller i sin utgave 16. februar i år historien om klimaforskeren Michael Mann. Den 22. april i 1998, det til da varmeste observerte år globalt sett, publiserte klimaforskeren Michael Mann, sammen med kolleger, den grafiske fremstillingen av utviklingen i global gjennomsnittstemperatur, som i ettertid er kjent som «the hockey stick». Fremstillingen var basert på studier av trærs år-ringer, is-kjerner fra breer, studier av koraller og sedimenter i innsjøer. Slik mente Mann og hans kolleger at man kunne bestemme utviklingen av gjennomsnitts-temperaturen på den nordlige halvkule de siste seks-hundre årene. Kurven viste kraftig temperaturøkning i årene etter den industrielle revolusjon og særlig fra 1900 og utover.

James Hansen varslet om det samme i 1988. Dette var ikke det første vitenskapelig begrunnede varslet om økende temperaturer globalt. I 1988 kunne den kjente klimaforskeren, NASAs James Hansen, fortelle en komite i den amerikanske Kongressen at jorda var varmere i 1988 enn noen gang tidligere i perioden med instrumentelle målinger. Den globale oppvarmingen var stor nok til at man med høy grad av sikkerhet kunne tilskrive den det man etter hvert kalte drivhuseffekten, kort fortalt at jorden og atmosfæren rundt fungerte som et drivhus. Varmen ble lukket inne. FN la i februar 2022 frem en rapport som slår fast at den menneskelige og sivilisatoriske påvirkning av klima er helt klar. At klimaendringer allerede har hatt stor negativ påvirkning både for mennesker og natur. At fortsatt utslipp av klimagasser vil gi ytterligere global oppvarming og langsiktige endringer i alle komponenter i klimasystemet, øke sannsynligheten for alvorlige, ikke reversible virkninger for menneskene og økosystemene. Tenk bare på storflommen «Hans» som var innom oss som snarest i 2023. Konklusjonen i rapporten var at et grønt skifte er nødvendig.

Varslet gjorde også Jim Lovelock og Jørgen Randers. Men varsler om disse utfordringene har også kommet tidligere. Nylig avdøde Jim Lovelock ble kjent som «far» til «Gaia hypotesen», ideen og hypotesen om at Jorden er en selvregulerende levende organisme. Ideen ble avvist av de fleste da den ble fremsatt på 1960-tallet. Lovelock var oppfinner, like mye som naturforsker. Han utviklet blant annet et instrument som kunne identifisere spor av komponenter i luft. Slik var han med på å avdekke spredningen av klor-fluor-carbon-forbindelser jorden rundt og oppbyggingen av DDT i naturen. Dette førte etter hvert til restriksjoner på bruk av slike stoffer. Norske Jørgen Randers fikk nylig fornyet oppmerksomhet fordi det var 50 år siden han sammen med andre utga boken Limits to Growth. I boken la han, sammen med andre forskere i USA, frem dokumentasjon som mer enn antydet at det finnes grenser for hvor mye menneskelig bruk og påvirkning jorda vi bor på kan bære. 

Michael Mann vant frem med sin sak og ble tilkjent erstatning. Nå er alt opptil Trump, kanskje... Men tilbake til Michael Mann. Årsaken til at fikk oppmerksomhet i Science var at han vant en rettssak mot en blogger som ga uttrykk for at Mann hadde «molested og tortured data» for å få frem hockey-kølle-kurven som beskrivelse av farene for global oppvarming. Til samme tid blogget hanom en barnemisshandler og omtalte dennes handlinger med de samme ordene. Dette ble fulgt opp av en konservativ redaktør og mediepersonlighet som valgte å omtale arbeidet til Mann som «fraudulent» på en blogg tilhørende National Review. Han saksøkte også en kjent kanadisk klimaforandrings-skeptiker som også fremsatte påstander om at Manns forskning var svindel. Mann kunne vise til at han som følge av dette hadde tapt forskningsbevilgninger til sitt arbeid. Manns advokat sammenlignet under rettssaken de saksøkte med dem som fremdeles fornekter at Trump tapte presidententvalget i 2020. Retten tilkjente imidlertid Mann erstatning på USD 1000 fra bloggeren og USD 1 million fra redaktøren. Når først Trump er nevnt er det umulig å ikke minne om at Trump også er «klimaendrings-fornekter». Han vil øke oljeproduksjonen i USA slik at USA er selvforsynt med olje og bygge ned den føderale miljøvern-administrasjonen om han blir president etter valget i år. På sin blogg har "klimaforsker" Trump nylig blant annet uttalt: "NBC NEWS just called it the greatest freeze - coldest weather in years. Is the country still spending money on the GLOBAL WARMING HOAX?" Dette bare for å ha nevnt noen av de omstillingene av amerikansk styresett og politikk som nå planlegges for ham når han eventuelt tiltrer som president. Og akkurat nå ser det ut til at han kan bli president på ny fra 2025 av.