Den 17. mars 2024 stiller Putin til valg som President også i Øst-Ukraina

Den russisk ortodokse kirken ser Russlands invasjon og krigføring i Ukraina som en mulighet for «å frelse» Ukrainerne. Putin stiller til valg som President, også i Ukraina. 

Den russisk ortodokse kirken ser Russlands invasjon og krigføring i Ukraina som en mulighet for «å frelse» Ukrainerne. Statsviteren Alicja Coranović er knyttet til fakultetet for statsvitenskap og internasjonale politiske studier ved Universitetet i Warszawa. Hun har publisert en artikkel på Academia.edu der hun beskriver Den Russisk Ortodokse Kirkens budskap når det gjelder Russlands invasjon i Ukraina. Invasjonen og krigen oppfattes som et bidrag til denne kirkens ansvar for å forkynne og frelse befolkningen i Ukraina. En befolkning som står i fare for å havne i fortapelse ved å bli utsatt for Vestens verdier, dekadanse og forfall. En post med noe tilsvarende innhold finnes på denne bloggen fra oktober i år og også hva Putins oppfatning av Ukraina og Russland som en enhet. Ideen om Et Hellig Russisk Imperie med ansvar for sine innbyggeres frelse har også vært tema for den russiske filosofen Ivan Ilyin som Putin har et eget forhold til.

Utvikling av vestlig innflytelse og demokratisering av Ukraina vil stå i veien for videre russisk ekspansjonisme. Ostap Kushnir er knyttet til Universitetet i Portsmouth der han foreleser om Politikk og Internasjonale Relasjoner. Han har i sitt arbeid hatt særlig fokus på den post-kommunistiske transformasjonen i Ukraina, Russland og Polen. Massekommunikasjon er et av hans interesseområder. Han har publisert et «working paper» på Academia.edu der han belyser særlig to forhold. For det første ser han på de geopolitiske rasjonale bak den aktuelle russisk ekspansjonismen. Dernest tar han for seg asymmetrien i mekanismene Russland gjør seg nytte av for å hevde sin autoritet i tidligere kommunistdominerte områder. Han beskriver forskjellene mellom Russisk og Ukrainsk politisk kultur og konkluderer med at et demokratisk Ukraina basert på utvidet kontakt og samarbeid med Vesten vil fremstå som en avgjørende hindring for videre russisk ekspansjonisme. Budsjett-kaoset i USA er ikke godt nytt i denne sammenhengen. Heller ikke Ungarns protest i EU mot fortsatt støtte til Ukraina. Andre tidligere poster på denne bloggen har tatt for seg Russlands reviderte ekspansjonistiske utenrikspolitikk. Den er dystopisk.

Putin stiller til valg som President, også i Ukraina. Den 17. mars i 2024 er det presidentvalg i Russland. Putin er soleklar favoritt til å vinne dette valget. Det russiske sikkerhetspolitiet, FSB, og det russiske forsvarsdepartementet mener det lar seg gjøre å gjennomføre valg i de fire Ukrainske fylkene Kherson, Zaporizhzhia, Luhans og Donesk, som ble annektert i september 2022. Dette selv om det fortsatt foregår kamper mellom russiske og ukrainske styrker i alle disse fylkene. Da kan altså vi komme i en situasjon der Putin, etter valget, vil fremstille seg som president i denne delen av Ukraina selv om det per dato bare er Nord-Korea og Syria som har anerkjent denne annekteringen. I disse fire fylkene viste tidligere avholdte målinger at mellom 53% og 70% regner seg som ukrainere. Mellom 25% og 45% regner seg som russere. Ifølge Russlands utenriksminister Lavrov, er krigen i Ukraina en følge av at USA i en årrekke har prøvd å undergrave russisk kultur og russisk språk i det østlige Ukraina. Putin for sin del hevder at USA og dets allierte prøver å stykke opp og rane Russland.

Nato må forberede seg på angrep fra Russland innen tre år fra nå. Lederen av det polske sikkerhetsbyrået, Jacek Siewiera, viser i et intervju med Kyiv Independant til at russisk våpenindustri nå arbeider tre skift hver dag og slik kan gjenoppbygge sine militære ressurser i løpet av de neste tre årene. Innen denne tid må Tyskland og Nato ha utrustet og organisert sine militære styrker slik at de kan avskrekke Russland fra angrep. Siewiera mener at Polen, Estland, Romania og Litauen er landene som er mest utsatt. Det er viktig at NATO fremstår samlet og beredt til å kollektivt forsvare seg mot angrep på en eller flere av disse statene i Nato-alliansen. Republikanske politikere i USA forlanger at bevilgninger til egen grensekontroll prioriteres før videre støtte til Ukraina, men Biden har for sin del forsikret Zelenskyj om at USA fortsatt vil støtte Ukraina.