Putin og Russlands krig mot Ukraina - Har 11. juni 2026 pågått lengre i tid enn 1. verdenskrig

Putin må ha sett for seg en ganske annerledes utvikling da russiske militære, kjøretøy og soldater, passerte grensen mellom Hvite Russland og Ukraina i februar 2022 med mål å innta Kiev i løpet av kort tid. En post på denne bloggen fra 24. februar 2022 forteller mer om Putins argumentasjon for invasjonen da, blant annet at dagens Ukraina ble skapt på kunstig vis av Lenin etter den kommunistiske revolusjonen i 1917 og at Ukraina derfor ikke har en legitim rett til å opptre som egen selvstendig stat. Putin hevdet også at noen ville iverksette folkemord i Donetsk og Luhansk og at dette åpnet for å sende "en fredsbevarende styrke" inn i disse områdene. I denne posten er det også tatt med at Putin i 2021 la fram et utkast til avtale der han presenterte det han omtalte som Russlands sikkerhetsinteresser. USAs daværende president Biden og Stoltenberg, som da var NATO-generalsekretær, avviste denne invitasjonen fra Putin. Russernes felttog mot Kiev og planer videre er omtalt mer i detalj i en post 2. mars 2022 på denne bloggen. I en post 8. mars 2022 omtales den Russisk-ortodokse kirkens oppslutning om invasjonen og også dennes oppslutning om Putin ved valget 2012 som den eneste kandidaten som kunne stå i den verdikampen som denne kirken nå mente å befinne seg i. I en post fra 23. april i 2022 omtales et avtaleforslag Putin sendte til USA og NATO høsten 2021. Putin fremsto senere som svært forurettet fordi han ikke ble tatt på alvor i forhold til dette forhandlings-fremstøtet. The Economist utgave datert 13. juni 2026 slår i et oppslag med tittelen "The gohst of Versailles" fast at Putins krig mot Ukraina nå har pågått lenger i tid enn 1. verdenskrig og samtidig at "long war is no guarantee of a just peace" med henvisning til the Threaty of Versailles, signert i 2019. Samtidig kan vi slå  fast at Ukrainas allierte har hjulpet Ukraina med ikke å tape krigen, slik det ser ut nå, men at de samme allierte må være innstilt på å hjelpe Ukraina til å vinne freden.

Er Putin i alvorlig trøbbel i Ukraina? The Guardian Weeklys utgave 19. juni hevdet at mange i juni i år mente at Putin var i alvorlig trøbbel i Ukraina. Disse mange omfattet Volodymyr Zelenskyy og hans Europeiske støttespillere samt vestlige millitæranalytikere som sammen hevdet at Putin var i ferd med å bli ydmyket. I GuardianWeekly mente man til samme tid at alle disse støttespillerne kunne ta feil og stilte samtidig spørsmål ved hva en desperat Putin, klemt opp i et hjørne, en Putin som er fryktet for sine gjengjeldelses- aksjoner, hvordan vil han reagere om han står i fare for å tape ansikt? Vil han eskalere i stedet for å kapitulere? Mange mener mye og forskjellig om Putin og hva som vil skje med Ukraina og Putin. The Economist utgave 11. juli i år (2026) inneholder et omfattende intervju med Andrey Melnichenko en av Russlands rikeste menn hvis industrielle virksomhet står for rundt regnet 1% av Russlands GDP. Melnichenko fikk i et møte med Putin anledning til å presentere sine ideer om Russland i fremtiden. Hans mål for Russland er å gjøre Russland til et land der mennesker har lyst til bo fordi de liker seg der, fordi livet der er bedre, tryggere, mer forutsigbart, gir større muligheter for mennesker til å realisere seg selv enn i andre land. Melnichenko ser for seg et Russland som trekker til seg russere fra de tidligere Sovjet republikkene. Han mener at det bare er ved å følge hans plan Russland kan bli økonomisk konkurransedyktig i den verden vi nå lever i. Om Putin kan og vil se for seg et Russland av som går i en slik retning er det vel ikke umiddelbart lett å se for seg.

Om krigen i Ukraina, mulig eller umulig våpenhvile og Putins uforløste rot-årsak

 

I flere måneder har Putin avvist forslag om en midlertidig våpenhvile langs dagens frontlinjer i Ukraina-krigen. Putin hevder, som han har gjort lenge, at rot-årsaken eller «grunnleggende årsaker» til krigen ikke har funnet sin løsning. Utfordringen for de som skal forhandle med Putins og hans utvalgte forhandlere ligger i at «rot-årsaken» i Putins versjon skifter innhold. Opprinnelig ble invasjonen av Ukraina igangsatt ved at Putin og Russland sendte inn en såkalt fredsbevarende styrke som skulle forhindre et forstående folkemord i Kiev. Dette skulle ifølge forhåndsomtalen igangsettes av fascistene som styrte der. Det ble aldri noe folkemord i Kiev fordi fascistene ikke var der i et antall som kunne igangsette et folkemord. Og «Den fredsbevarende styrken» kjørte seg fast på dårlig fundamenterte veier i Ukraina og kom ikke frem til Kiev. I stedet fikk vi en invasjon fra øst inn i regionene Donetsk, Luhansk, Kehrson og Zaporizia der innslaget at russisk talende og russisk lojale lå opp mot 50% av befolkningen og der Putin nylig har avholdt valg og sikret seg støtte som President fra den russisk talende delen av befolkningen.

Rotårsaken som umuliggjør våpen-hvile er nå skiftet til at deler av befolkningen vest i Ukraina ønsker en selvstendig tilknytning til Europa, EU og kanskje til og med NATO, noe Putin og Russland overhodet ikke kan akseptere selv om det lenge har vært klart at flertalls-folkemeningen vest i Ukraina peker klart i en slik retning. Mer om dette og de innledende amerikansk-ledede freds-forhandlingene er tatt opp i en annen post på denne bloggen fra desember 2025. I en post på denne bloggen fra januar 2022 er det gjort rede for forhandlinger knyttet den tyske gjenforeningen der også «sovjetiske sikkerhetsinteresser» var tema. Det er senere blitt en diskusjon om det konkrete omfanget av disse forhandlingene og løftene som ble gitt: Gjaldt det bare Tyskland? Vest-Tysklands daværende utenriksminister Hans-Dietrich Genscher skal i sakens anledning ha bekreftet at den tyske gjenforeningen ikke skulle føre til «en svekkelse av sovjetiske sikkerhetsinteresser». Kanskje finner vi her «grobunnen» for Putins «rotårsak». Både Polen, Ungarn, Litauen, Latvia og Estland er som kjent i ettertid av Tysklands gjenforening blitt medlemsstater av NATO. Frem til 2014 var Ukraina styrt av den russisk-vennlige presidenten Viktor Janukovitsj. Janukovitsj ble avsatt etter demonstrasjoner og blodige opprør der mange mennesker i Kyiv mistet livet. Det russisktalende befolkningsflertallet på Krim, halvøya nord i Svartehavet, som var lojale til Janukovitsj, gjorde politisk opprør og fikk militær hjelp fra Russland. Krim ble mellom februar og mars 2014 annektert av Russland. Russere i Donbas-regionen gjorde opprør og innledet en borgerkrig som Russland avsluttet etter først å ha anerkjent folkerepublikkene Donetsk og Luhansk som selvstendige republikker fristilt fra Ukraina.

Russlands krig mot Ukraina: En våpenhvile sitter langt inne om det i det hele tatt er mulig.

 

Russland nekter å diskutere våpenhvile. De som nå følger «freds-forhandlingene» rundt Ukraina-krigen mener at Putin ikke ønsker fred. Han vil ha Ukraina. Kreml beskriver samtalene med Trumps forhandlere Steve Witkoff (Amerikansk forretningsmann og nær bekjent av Trump) og Jared Kushner (Trumps svigersønn) som konstruktive. I flere måneder har Putin avvist Trumps forslag om en midlertidig våpenhvile langs dagens frontlinjer, som Ukraina har sagt ja til. Nå hevder Putin at de grunnleggende årsakene til krigen fortsatt ikke er tatt tak i. Med «grunnleggende årsaker» hevder mange, som følger forhandlingen, at Putin og Kreml i realiteten mener at Ukraina bør underlegges ubegrenset russisk kontroll.

Ukraina ble selvstendig nasjon da Sovjetunionen ble oppløst i desember 1991. Men allerede før 2022 hadde Russland overtatt kontroll over Krim-halvøya. Å legge under seg Ukraina skulle innledningsvis i 2022 skje, i følge Putin, ved en invasjon av en såkalt fredsbevarende russisk styrke som skulle forhindre et forestående folkemord i Ukraina. Dette gikk ikke slik Putin hadde planlagt og folkemordet ble heller ikke en realitet. De russiske militære kjøretøyene kjørte seg tidlig fast i myrområder nord for Kyiv. Vi kan i ettertid konstatere at Putins invasjon av Ukraina i 2022 langt fra gikk som planlagt. Senere fikk Putin moralsk støtte fra den Russisk ortodokse kirkens Kardinal Kirill som ville gjenvinne kontrollen over kirke-menighetene i Ukraina. Det hjalp heller ikke på krigslykken. Hvorfor startet denne krigen i det hele tatt? I en post på denne bloggen fra april 2022 finnes noen tidligere forsøk på å forklare dette.

I "valget" i regionene i øst som Russland arrangerte i 2024 stemte innbyggerne overveldende for Putin. Det uttalte målet til Putin og Kreml ble etter invasjonen i 2022 først å erobre Donbas regionen og de andre regionene i Øst-Ukraina, som Donetsk, Luhansk, Kehrson og Zaporizhia, som Russland har okkupert deler av under krigen siden 2022. Krim-halvøya, som tidligere også var en del av Ukraina, hadde Russland som nevnt allerede underlagt seg før 2022. Russland gjennomførte i 2024 valg i disse områdene i østlige Ukraina som alle "bekreftet" stor oppslutning om Putin som statsleder i følge russiske opptellinger etter "valget". 

Nå vil Putin frata Ukraina både militær kapasitet og sikkerhetsallianser som eventuelt kan beskytte Ukraina som selvstendig stat i fremtiden. Den norske oberstløytnanten Palle Ydstebø uttalte for sin del for noen tid tilbake, til Nettavisen, at det kan ta tre år for Russland å ta hele Donetsk med dagens tempo. «– Nøkterne vurderinger tyder på at russerne antakelig vil bruke like lang tid på å ta den siste fjerdedelen av Donetsk regionen som de brukte på den forrige. Da er det tale om 3 til 3 1/2 år, hvis det da ikke skjer fullstendig kollaps på den ene eller andre siden», sa Ydstebø. Vi kan vel allerede konstatere at Putin grovt har undervurdert Ukrainas evne til å forsvare seg militært. En av Putins utfordringer nå er at hans innledende annonserte «fredsbevarende operasjon», som blant annet Trump, da den ble annonsert i 2022, utrykte sin beundring for. Den "fredsbevarende operasjonen" ble uendelig langt fra hva Putin hadde forestilt seg i februar 2022. Den kan kanskje også virke demotiverende for menige russere når Russland  møter langt større motstand fra Ukraina enn det som var annonsert av russiske myndigheter innledningsvis. Putin virker uberørt og pøser på med nye trusler om gjengjeldelser mot de som hindrer russisk fremrykking og ikke minst de som angriper mål i Russland.

Putin truer med atomkrig. Putin er ikke mindre opptatt av få kontroll over Ukraina, snarere tvert i mot. Han legger skylden for sine mislykkede krigsoperasjoner på "angrep" fra NATO-landene som forsyner Ukraina med våpen. Og han truer med atomkrig. Cornelia Kristiansen, kommentator i Dagsavisen, skriver i en kommentar 6. desember, at "Hver gang det går dårlig for Russland, kommer det trusler om atomkrig". Hun viser til russiske trusler som kom etter Trumps såkalte "fredsplan" som stort sett ga etter for alle Russlands krav. "Da Europa foreslo justeringer, raslet Russlands president igjen med sin favorittsabel: "Vi planlegger ikke krig med Europa, men hvis Europa vil og starter er vi klare nå", sa Putin. Trusselen kom i et mildere språk enn vanlig, i følge Kristiansen. "Atomvåpen nevnes ikke direkte, Men Russland har endret sin atomvåpendoktrine, slik at selv et angrep med "vanlige våpen" fra andre land kan besvares med atomvåpen. Effekten blir derfor den samme", i følge Kristiansen. "Krigstrusselen er dessuten svøpet inn i ord de kan vri seg unna: Bare hvis Europa starter! Men ingen har snakket om at Europa skal angripe Russland. Det er Putin som later som at innrømmelser til Ukraina i en forhandling kan sammenlignes med militær aggresjon". Aftenposten gjorde en opptelling i fjor, i følge Kristiansen, der de fant at Russland i snitt har truet med atomvåpen annen hver uke mellom fullskala-invasjonens start i februar 2022 og september 2024. Til sammen 82 ganger. De fleste av truslene er knyttet til nye våpen til Ukraina, ukrainske militære fremskritt og uttalelser fra vestlige ledere. Oppslaget i Dagsavisen, 6. desember inneholder en detaljert oversikt over disse. Kristiansen konkludere med at vi må regne med flere atomtrusler fra Putin fremover.

Putin er godt fornøyd med USAs nye sikkerhetsstrategi. Denne ble nylig lagt frem og fremstiller Europa som et problem. Hadde kontinentet hatt litt mer selvsikkerhet kunne de ordnet opp selv med Russland når det gjelde krigen i Ukraina hevdes det. Men i følge USAs sikkerhetsstrategi ødelegges friheten til folk i Europa av EU og andre overnasjonale organer. Feige liberalere fører til kulturelt forfall, lave fødselstall, masseinnvandring, manglende patriotisme og styrende eliter som driver med sensur, fjerner ytringsfriheten og ser bort fra folks egne ønsker i og for Europa. Alt dette fritt gjengitt med bakgrunn i et kort sammendrag i Verdens Gang 10. desember i år. I Moskva, slik de som styrer der ser det, er man helt enig i denne beskrivelsen av Europa. Derfra erklæres det at den amerikanske strategien er i tråd med Moskvas oppfatning og syn. I VG-oppslaget påpekes ironien i at Både USA og Russland i dag styres av autoritære eliter. I USA sitter "Trump-familien på toppen og beriker seg selv, mens uønskede meninger stemples som ekstremisme. Putin for sin del svømmer i luksus svært få, om noen, russere får mulighet til erfare og ytringsfrihetens grenser i Russland byr på lite frihet for de aller fleste. Europa for sin del tillater mangfold, har høyere levealder enn USA, mindre ulikhet, har et bedre helsevesen for alle, mindre barnefattigdom og bedre sosialt sikkerhetsnett, bare for å ha nevnt noe.

 

Putins offensiv i Ukraina og forsøker Russland å viske ut grensen mellom krig og fred?

Har Putins offensiv i Ukraina bremset opp? Noen russiske bloggere mener det. Russerne har prøvd å ta byen Pokrovsk i Donesk i over et år. Putins plan var å erobre Donesk fylke i løpet av året. Dette kommer ikke til å skje. I september bremset den russiske offensiven kraftig opp. Fremrykkingen er dårligere enn til samme tid i fjor høst. Både ukrainske, russiske og vestlige kilder er enige om at Putins offensiv går saktere. Forklaringene er forskjellige. Russerne forteller at de re-grupperer-styrker. Den amerikanske tenke-tanken ISW peker på at nye russiske forsterkninger er på vei mot Donesk. En prorussisk blogger med 420.000 følgere hevder imidlertid at russerne mangler droner, moderne kommunikasjon, mat og til og med uniformer. Det verste er imidlertid, i følge den samme, å se hvor mange soldater som dør på grunn av forsømmelser, grådighet og idioti. Utmattelses-krigen i Ukraina handler om ressurser, teknologi og evne til å holde ut. Russland angriper med mange droner og det er umulig å forhindre at mange av disse slipper igjennom. Størst skade gjør imidlertid missilene. Av de 40 ballistiske missilene som angrep ukrainerne i september ble bare 15% skutt ned. For sin del har ukrainerne gjennomført en rekke angrep på russiske olje- og energianlegg, samt havner og byer. Ukrainske droner klarte i september å redusere Russlands raffineri-kapasitet med 38 prosent. Russland har som en følge av dette flere steder i landet innført rasjonering på bensin.

Hvor ble det av den russiske Svartehavsflåten? Generalmajor Hannadij Sjapovalovs, hadde svaret. «Den er ikke borte, men se på havbunnen. Den er antageligvis der». Sjapovalovs var nylig til stede på en konferanse arrangert i Norge av Hæren og den Den norske Atlanterhavskomité. Sjapovalovs fortalte om det galopperende teknologiske kappløpet mellom Ukraina og Russland i luftrommet. Siden 2022 har den største trusselen vært Russlands massive bruk av rekognoserings- og angrepsdroner. Det begynte for alvor med bruken av de iranskutviklede Shahed 136-dronene som fløy lavt og angrep fra lav høyde. Ukrainerne lærte seg etter hvert å beskytte seg mot disse med luftvernmitraljøser. Russerne endret taktikk, forbedret dronene sine som nå flyr i høyder på 3000 meter og noen ganger høyere. Ukraina måtte og har nå utviklet droner som er i stand til å avskjære droner i opp til 5000 meters høyde. Men ukrainerne bruker også småfly og helikoptre for å avskjære droner. Russerne svarte med å installere kameraer i dronene og også eksplosiver i dem slik kunne de ødelegge til og med ukrainske F-16 jagerfly. Ukraina fant at de måtte utvikle en felles samlet elektronisk krigføring som i dag blant annet hindrer at man skyter ned egne droner.

Forsøker Russland å viske ut grensen mellom krig og fred? Russerne fortsetter med sine angrep mot Ukrainas infrastruktur og mot sivile mål også i Kiev-området. Blant andre den polske ambassadøren til Norge antyder at dette er en bevisst strategi som også omfatter å sende droner og fly inn over grensene til NATO-land. Hun mener at også Norge må være forberedt på at russiske droner kan komme til å krysse inn i norsk luftrom slik de gjorde i Polen. Drone-demonstrasjonen over polsk luftrom varte i syv timer, noe som viser at dette ikke var et uhell. Den polske ambassadøren viser til at siden Russland startet krigen mot Ukraina har Russland økt aktiviteten innen hybrid krigføring der både tradisjonelle militære metoder og irregulære virkemidler benyttes. Dette inkluderer alt fra konvensjonelle militære angrep til cyberangrep, propaganda, sabotasje og terrorisme. Dette har vært russisk strategi helt tilbake siden Lenins tid. Ideen var da som nå forsøk rettet mot å undergrave «fiendenes» stabilitet, ved å identifisere «utpekte fiender» med mål å undergrave samholdet hos disse «utpekte fiendene» og slik undergrave «fiendens stabilitet» for så å kunne angripe militært. Desinformasjonskampanjer er en del av denne formen for innledende krigføring og disse er rettet mot å undergrave forståelsen av hva som er sant og hva som ikke er det. Putin publiserte to år tilbake Russlands utenrikspolitiske plattform. Ifølge denne er Russland «en spesiell stats-sivilisasjon», «en enorm eurasisk og euro-stillehavsmakt» og kjernen i «den russiske verden». Kanskje er kommune-direktøren i Nesseby kommune i Øst-Finnmark, tett på Russland, i nærheten av hvordan Putin opplever tiden vi lever i når han i en kronikk i Aftenposten 16. oktober med tittelen "Russland flytter grensene - Norge må stå fast i Nord" hevder at "Russland ser ikke lenger på seg selv som en vanlig stat, men som et verdi-fellesskap med et historisk oppdrag" og videre at man i Kreml bygger på en ide "om at Russland har et moralsk kall som vokter av tradisjonelle verdier i kamp mot et sviktende Vesten". "Når russiske ideologer sier at grenser pulserer, mener de at de kan flyttes når historien kaller".  Slik tenkte også trolig den Russiske patriarken da han velsignet Putins invasjon i Ukraina. Ambisjonene når det gjelder direkte territoriell innflytelse er også store. Putin har nylig meldt Russland på som bidragsyter til å skape fred og gjenoppbygge Gaza. Han har også invitert den palestinske presidenten Mahmoud Abbas til et BRIKS-toppmøte i Kazan i Russland neste uke.

Russland har så langt styrt unna vestlige sanksjoner. I tidligere poster på denne bloggen finnes det mange historier om hvordan Russland har styrt klar av vestlige sanksjoner. Russerne var snart ute for å sikre seg bildeler og å organisere en krigsøkonomi som ga mange nyrike russere. Det er historisk sett langt mellom suksesshistorier om sanksjoner. Noen sanksjons-regimer har feilet totalt. Russland var raskt ute for å organisere salg av egen olje. Vestlige sanksjoner hadde etter dette liten effekt. I 2024 kunne man imidlertid konstatere at Russland hadde lykkes med sin krigsøkonomi. Noen hevder at dette vil endre seg nå? Men det allerede nevnte BRIKS-samarbeidet gjør at det kan være flere grunner til å tvile på det.

 

Putins nye fortelling om krigen i Ukraina etter møtet med Trump, og om Nobels Fredspris

Etter møtet med Trump 15. august har Putin nå lagt til en ny fortelling i sin omtale av krigen i Ukraina. Han refererer til en samtale med Joe Biden, da denne var president i USA, og som etter hva Putin sier skal være dokumentert, men der han i sin fremstilling bare presenterte konklusjonen han nå trekker etter sin nylige samtale med Trump. Samtalen med Trump mener han var tidsriktig og fordelaktig. Samtidig gir han Biden skylden for at invasjonen av Ukraina ble iverksatt og hevdet at dersom Trump hadde blitt valgt som president i 2020 ville det ikke blitt noen krig i Ukraina. Han hevder at han selv og Trump 15. august i år engasjerte seg i ærlige diskusjoner om konflikten i Ukraina og antydet at Russland og USA nå var nærmere nødvendige avgjørelser om å finne en løsning. Putin hevdet videre at krigen og krisen bare kan ende dersom rot-årsakene adresseres og viste her til forhold som stresser Russlands sikkerhetsproblemer og som hadde fremmet konflikten som en tragedie mellom «broderlige nasjoner». Han fremførte for anledningen sine synspunkter på engelsk med klar adresse til et vestlig publikum.

Lavrov i 2022: Vestens støtte til det russofobiske neo-nazsistiske regimet framprovoserte Russlands spesialoperasjon i Ukraina. I 2022 var det Russlands utenriksminister som frontet med forklaringen på Russlands vegne om hvorfor Russland måtte invadere Ukraina. Han hadde vært Russlands utenriksminister siden 2004. Han ble utnevnt av Putin og var før denne utnevnelsen i ti år Russlands FN-ambassadør. Han er fortsatt Russlands utenriksminister. Lavrov hevdet i 2022 at Russland ikke hadde angrepet Ukraina og at Russland ikke hadde noe annet valg enn å gå inn i Ukraina. Vestens støtte til det russofobiske neo-nazsistiske regimet i Ukraina framprovoserte spesialoperasjonen. Lavrov hevdet under et intervju at Vesten ved å støtte opp om det russofobiske neo-nazistiske regimet i Ukraina, ved å forsyne disse med våpen, og å gjøre Ukrainas landområder til et springbrett for å omringe Russland, ikke ga Russland andre valg enn å iverksette en militær spesialoperasjon. Formålet med denne var velkjent ifølge Lavrov. Den var nødvendig for å beskytte befolkningen i Donbas, og for å eliminere trusler mot Russlands sikkerhet og for å demilitarisere og denazsifisere Ukraina. Han understreket i intervjuet i 2022 at Det kollektive Vesten, ledet av USA, åpent da forsøkte å nedkjempe Russland på slagmarken og at USA og dets allierte med dette var villig til å ofre Ukraina for å nå sine geopolitiske mål. Mer om dette for spesielt interesserte her.

Ulike syn på «Odessa massakren» i 2014 hører også med i fortellingen om hva som ledet frem til Russlands spesial-operasjon i Ukraina i 2022. RT, i 2014 Russia Today, den russiske nyhetskanalen, presenterte 2. mai i 2014 et oppslag med tittelen «Burned alive: «How the 2014 Odessa massacre became a turning point for Ukraine»». Historien var i en versjon at et sammenstøt mellom aktivister fra ulike leire i tilknytning til valget i Ukraina i 2014 førte til massemord i Odessa og at de som sto bak udåden aldri ble straffet. «Anti-kupp aktivister», som var tilhengere av tidligere president Yanukovich, som da allerede hadde flyktet til Russland, søkte tilflukt og barrikaderte seg i en fem-etasjers bygning tilhørende Odessas Handelsforeningen. Angriperne satte fyr på barrikadene og på telt i gatene. Ifølge ulike kilder omkom 48 mennesker, derav 42 i Handelsforeningens hus. På da norske Steigan.no ble historien fortalt slik: «2. mai 2014 satte nazistiske pøbler fyr på Fagforeningenes hus i Odessa. Inne i bygningen var kanskje et par hundre anti-Maidan-aktivister. Nazistene ville brenne dem levende og sang hånlig om å «grille coloradobiller» (nedsettende navn på russisktalende). Mange av dem som prøvde å komme seg unna flammene ble skutt eller slått i hjel. I alt ble nesten femti mennesker drept av nazipøblene den dagen. Det var den verste nazimassakren etter andre verdenskrig». Men også andre versjoner av det som skjedde i Odessa ble presentert. Norske VG omtalte saken slik under tittelen «Den påståtte «massakren»: «Vladimir Putin og andre i Kreml bruker tragedien i Odessa 2. mai 2014 som et bevis på at Ukraina er fullt av nynazister som må stoppes. I virkeligheten var det slutten på et regelrett slag i sentrum av byen, knyttet til et forsøk på å opprette en separatist-republikk». Samme hendelse, ulike fortolkninger, beskrivelser og ulike konklusjoner. De aller fleste vil trolig være enige om at det som skjedde denne dagen i Odessa lå langt utenfor grensen av det akseptable. Hendelsen og omtalen illustrerer imidlertid den svenske antropologen  Elzbieta Drazkiewics påvisning av at samme hendelse kan utnyttes til å trekke vidt forskjellige konklusjoner og konsekvenser. Var aktørene Maidan-aktivister og anti-Maidan-aktivister eller var de Nasjonalister eller Nazister? Var hendelsen en massakre eller et sammenstøt med svært dramatiske, uheldige og beklagelige konsekvenser?  Ordene som velges er avgjørende for fortolkningen og forståelsen og hva historien kan brukes til. 

Populære og upopulære politiker i ukrainsk politikersirkus. Da Volodymyr Zelenski, som frem til da var mest kjent som TV-skuespiller, vant presidentvalget i Ukraina i 2019 med sitt slagord «Jeg er en av dere» markerte han seg som en «ikke-politiker» i et land der politikere i sin alminnelighet ikke var og er særlig populære. Han lykkes med å utmanøvrere de to hovedaktørene i opposisjonen som eksisterte i ukrainsk politikk, sittende president Petro Poroshenkos «Europeiske Solidaritet» og den pro-russiske og anti-vesten bevegelsen OPSZ («Opposisjons Plattform for Livet») ledet av Victor Medvedchuk. Den ukrainske filosofen og journalisten Vlodymar Yermolenko, som denne analysen er hentet fra, trekker også frem Yulia Tymoshenko som en politisk aktør i Ukraina. Hun var sentral aktør under den Oransje Revolusjonen i 2004-2005. Da ble den sittende statsministeren Viktor Janukovitsj beskylt for valgfusk og etter hvert tvunget til å gå av for å bli erstattet av Viktor Jusjtsjenko, med fortid som Statsminister. Han ble bevislig forgiftet under valgkampen, men ble endelig valgt i en tredje valgomgang initiert av Høyesterett. Janukovitsj som "rømte" fra Kiev om natten 21. februar i 2014, ledsaget av russiske sikkerhetsstyrker, landet først i Karkov på "offisielt besøk", men 25. februar samme år rapporterte russiske medier at han befant seg på et hotell i Moskva og senere at han var innkvartert på landstedet til den russiske presidenten. Janukovitsj ble senere etterlyst av ukrainske myndigheter og Interpol for massedrap og underslag.  Jusjtsjenko stilte som kandidat også i valget i 2010, men fikk liten oppslutning. Yermolenko har hevdet at Ukrainas politikk, ikke drives av ideer eller ideologier, men snarere av personligheter og penger.

Flytte soldater, droner og bomber, eller dialog og Nobels Fredspris? Kanskje er det slik at for å forstå Putin og Russlands posisjoner i forhold til Ukraina må vi ha med oss både historien tilbake i tid, i nær fortid og samtid. Denne posten er så langt ment som et bidrag. Trump for sin del synes for tiden å være mest opptatt av sin rolle som fredsskaper og etter egen vurdering som soleklar kandidat til Nobels fredspris. Tre norske historikere Ivar Libæk, Asle Sveen og Øivind Stenersen tar opp "Fredspris til Donald Trump" som tema i et debattinnlegg i Aftenposten 18. august i år. De skriver at helt siden den første fredsprisen ble tildelt i 1901 har prisen belønnet  arbeidet for internasjonalt samarbeid, frihandel, nedrustning og brorskap mellom folkene. To ganger er prisen tildelt forsvarere av demokrati og ytringsfrihet. Dette er i følge historikerne idealer som Trump i sin politiske karriere har kastet vrak på. Han har blant annet nektet å godkjenne et demokratisk valg og inspirert sine tilhengere til å begå statskupp. Han har nylig nedlagt amerikansk u-hjelp og innført sanksjoner mot ICC og truet med å forfølge domstolens dommere og deres familier, bare for å ha nevnt noen av innvendingene de har mot Trump som kandidat til prisen. Historikerne konkluderer med at "Et mentalt sammenbrudd", i komiteen som tildeler prisen, må til for å Trump skal få oppfylt sin drøm om å motta denne prisen.

Om å stoppe kriger og om å skape fred. Ivo Daalder som var USAs NATO-ambassadør under Clinton og Obama og er tilknyttet Harvard universitetet, og som står bak podcasten «World Review with Ivo Daalder» har også omtalt Trumps anstrengelser for å bli tildelt Nobels Fredspris. Han hevder at Trumps ønske om å være «peacemaker-in -chief» bygger på en misforståelse av at når krigshandlinger avsluttes blir det automatisk fred. Trump har nylig skrytt av at han har «stopped six wars», i gjennomsnitt en per måned, og mener at han med en slik suksess burde fortjene en fredspris. Daalders poeng er at å avslutte en krig, ikke er det samme som fred.

Å skape varig fred er langt mer komplisert. At India og Pakistan avsluttet krigshandlingene i mai innebærer ikke at konflikten dem imellom om f.eks. Kashmir er løst. Her har det vært gjentatte konflikter i mange ti-år tilbake i tid. India, for sin del, avviser at USAs og Trumps engasjement var et positivt bidrag. Trumps beslutning om å bombe Irans atomanlegg satte sluttstrek for Israel og Irans gjensidige bombe-raid. Men Israel har reservert seg retten til å bombe Iran dersom landet gjenoppbygger sin atom- og våpenindustri. Og slik fortsetter Daalder å avvise Trumps påståtte fredsskapende virksomhet i konflikten mellom Rwanda og Kongo. Avtalen som her ble inngått gjelder mineralutvinning og -flyt og profitt, mer enn fred. Og det foregår fortsatt krigshandlinger initiert av parter som ikke var tatt med i forhandlingene. I forhandlinger rundt konfliktene mellom Cambodia og Thailand la både Kina og Malaysia press på partene. Trump bidro med en handelsavtale. Det kan imidlertid se ut som en fredsavtale mellom Armenia og Azerbaijan kom i stand under Trumps medvirkning og samtidig la til rette for å åpne en transitt korridor mellom Azerbaijan og enklaven Nakhchivan som vil få navnet "Trump Route for International Peace and Prosperity", i følge Det Hvite Hus. Men når dette skrives er det noe usikkerhet knyttet til realiseringen av "Trump Route". 

Trumps skryt om å ha avsluttet seks kriger på seks måneder er uavhengig av dette mer opp-skryt en realiteter. Fakta er, ifølge Daalder, at selv om han hadde lykkes med å få slutt på disse krigene så ville det fortsatt hvile en mørk skygge over det faktum at han ikke lykkes med få avsluttet de to krigene han har annonserte at han skulle finne en løsning for, krigene i Ukraina og Gaza. Og vi kan også tilføye, det som nå foregår på Vestbredden, etter at Trump og USA i FN har erklært at Vestbredden er gitt Israel av den allmektige. Der er det heller ikke fred. Amerikansk-fødte Saif Musallet som var på besøk hos sin mor og slektninger på Vestbredden ble slått ihjel av israelske bosettere som senere hindret ambulanser og helsepersonell fra å gi ham livreddende hjelp. Nylig har man i Israel også gitt klarsignal til å bygge en ny bydel for nye jødiske bosettere. Denne vil blokkere veier mellom de palestinske bosettingene på Vestbredden.

The Economist: Noen bør snakke med noen i Oslo. The Economist foreslår i sin utgave 23. august i år at europeiske statsledere bør erklære at det støtter opp om Trump som kandidat til Nobels Fredspris i brev til komiteen som står bak tildelingen og samtidig hvisker Trump i øret at «Noen» har snakket med noen i Oslo om dette. Trump vil, tror man, sette pris på dette og kanskje levere en innsats for å få på plass den freden i Ukraina han så lenge har annonsert at han kan og vil få på plass.

Trump og Putin skal møtes for å få slutt på krigen i Ukraina. Hva skal vi tro om utfallet?

Det er uklart hvem som ellers skal delta i disse forhandlingene, om f.eks. Ukraina vil være representert. Russlands korrespondent Per Kristian Aale i Aftenposten skriver at Trump fremstiller seg selv som en mester i forhandlinger, men at historien viser noe helt annet. Siden i januar har Trump satt mange frister for Russland til å avslutte krigshandlingene. Heller enn å gjøre det har Russland trappet opp krigshandlingene med angrep på sivile mål i Kyiv. Steve Witkoff som er utpekt av Trump for å møte russerne har hatt fem møter med Putin uten at man er kommet videre i fredsforhandlingene. Russerne har hele tiden hevdet at et møte mellom Putin og Trump må forberedes grundig og at det meste må være avtalt på forhånd. Kravene som stilles av Putin er at Ukraina må slutte å gjøre motstand. Vesten må stanse våpen-leveransene til Ukraina og Kyiv må akseptere Russlands vilkår. Putin tror han er i ferd med å vinne krigen. Generalene hans skal ha sagt at den Ukrainske fronten kan komme til å kollapse i løpet av de to til tre neste månedene. 

Donald Trump og Vladimir Putin lever i forskjellige verdener, men er like på mange andre måter, også når det gjelder måten å leve på. Dette er tema for en tidligere post på denne bloggen. Dessuten er de felles om å produsere "sanne historier". Putin hevder at Kyiv og Ukraina styres av fascister og på den måten henter han støtte i Russland for sin krig i Ukraina. Han dramatiserer historien med å legge til at Europa deltar aktivt i kampen mot Russland. Han får god støtte fra Den russisk ortodokse kirken som er opptatt av å ta vare på russiske verdier i en kamp mot Europeisk forfall. Trump fra sitt ståsted har klart å vinne oppslutning blant sine velgere med historier om "Sumpen i Washington" som har sugd til seg tusenvis av byråkrater og politikere som tjener stadig mer og gir seg selv feite velferdsgoder, og har totalt mistet kontakten med velgerne og folket de skal tjene. Trump rydder nå opp ved hjelp av DOGE og en strøm av president-ordre.

I perioder har Trump beundret Putin som han gjorde da Putin senest invaderte Ukraina. Hans kommentar den gang var “I went in yesterday and there was a television screen, and I said, ‘This is genius.’ Putin declares a big portion of Ukraine — Putin declares it as independent. Oh, that’s wonderful,” Og han fortsatte: "I said, 'How smart is that? And he’s gonna go in and be a peacekeeper. ... We could use that on our southern border. That’s the strongest peace force I’ve ever seen. There were more army tanks than I’ve ever seen. They’re gonna keep peace all right». Senere kom han med følgende kommentar og forklaring på at dette i det hele tatt kunne skje: «Well, what went wrong was a rigged election and what went wrong is a candidate that shouldn’t be there and a man that has no concept of what he is doing». Han snakker her om Biden, og videre om invasjonen sier han: «By the way, this would never would have happend with us. Had I been in office, not even thinkable. This would never had happend».

Nå er det snart fredag 15. august fastsatt som dag for møte mellom Trump og Putin om Ukraina. De fleste som mener noe om dette mener at dette er et sjeldent dårlig forberedt møte når man tar hensyn til hva det skal forhandles om, nemlig å få slutt på krigen i Ukraina. Trump har hevdet at en fredsavtale mellom Russland og Ukraina er "svært nær", men samtidig at det vil innebære "territorielle bytter til det bedre for begge parter". Putin krever at Ukraina gir fra seg territorium før han i det hele tatt vil vurdere våpenhvile. Det hører med til saken at Putin og og Russland i 2024 gjennomførte valg i områdene som da var okkupert. Dette valget "vant" Putin. Zelenskyj har avvist bytter av territorium. Hvordan det kan skapes fred ut fra slike posisjoner er det vanskelig å se for seg.

Siste nytt om Nobelpriser og atomvåpen-avtaler. Dagens Næringsliv kan 15. august avsløre at Trump i en telefonsamtale med Jens Stoltenberg skal ha snakket om Nobelprisen og tollsatser. Det er ingen hemmelighet at Trump er svært opptatt av Nobel-prisen, og at han lenge har ment seg fortjent til å få den. Til samme tid kan vi lese på internasjonale nyhetskanaler at Putin har antydet muligheter for at Russland og USA kan inngå en avtale om å kontrollere mengden atomvåpen. Tilfeldig sammentreff eller? 

The Economist bruker tittelen "Gangster's paradise" om det som nå skjer rundt Ukraina

The Economist kaller det som nå skjer rundt Ukraina for "Gangster's paradise". I dag skal Trump og Putin snakke om våpenhvile på telefon. Hva kommer ut av det?

Er verden nå blitt et "gangsteres paradis"? Første mars-utgaven av The Economist i år har tittelen «Gangster’s paradise». Her hevder skribentene at det internasjonale handelsregimet Donald Trump nå søker å påtvinge omverdenen vil være mer til skade enn til gavn for USA. De mener Donald Trumps fantasi om verdenshandelen som et kort-spill ikke holder mål. Trump har sagt at siden Russiske styrker den seneste tiden har erobret territorier så er det Russland som nå sitter med den sterkeste korthanda (her og videre fritt oversatt). Samtidig mener Trump at Zelensky ikke klarer å ta inn over seg at han ikke har noen kort på hånda. For Trump er Kina, Mexico, Nord-Korea, og også Tik-Tok alle deltakere i hans kortspill. USA har slik han ser det «den beste hånda». USA med sine militære styrke og overlegne økonomi er garanti for seier. Det er bare svakhetene og toskeskapen til de som nå sist styrte USA som har gjort det mulig for andre land og utnytte USAs konsumenter, eller å søke beskyttelse under USAs sikkerhets paraply uten å betale for seg. Dette skal det nå bli slutt på, ifølge Trump, hevder The Economist.

Tirsdag 18.3. har Trump og Putin snakket sammen om våpenhvile i Ukraina. Zelensky var ikke invitert selv om han ifølge de siste meningsmålingene har fått styrket sin oppslutning fra Ukrainere i Ukraina. Blir møtet en kamp om hvem som har de beste «kortene». Trump mener Putins erobring av deler av Ukraina gir Putin noen sterke kort på handa. Trump har også nærmest lovet Putin at medlemskap i NATO ikke er aktuelt for Ukraina. Hva Putin mener, og «spiller» for å oppnå, kan vi lese blant annet i Russlands Nye Utenrikspolitiske plattform lansert så sent som 2023 og bekreftet i et nytt bind i historie-læreverk om Russland utgitt i år med russiske skoleelever i alderen 15-16 år som målgruppe. Putins ambisjoner i forhold til Ukraina omfatter mer enn å innlemme de fire fylkene i øst i Russland. Putins erfaringer fra tidligere kriger som i Afghanistan er at det er risiko knyttet til det å sende krigstrøtte og dels traumatiserte soldater hjem. En alternativ ide som skal sirkulere i Kreml er å sende soldater til Afrika som leiesoldater. 

Trump, hadde en etter hans oppfatning positiv telefonsamtale med Putin i går (tirsdag 18.03.25), og mener at det nå er mulig å få til en fredsavtale som realiserer «stop the killing» slik han uttrykker det. Det er planlagt nye fysiske møter med russerne og Trump skal også ha samtaler med Zelensky. Parallelt foregår det drøftinger mellom partene om betingelsene for en fredsavtale. USA stanset som kjent all militærhjelp til Ukraina etter at Ukraina ikke ville skrive under på avtalen om at USA og Ukraina sammen skulle utvinne mineraler, olje og gass fra Ukrainsk jord. Trump er opptatt av å få noe tilbake for denne hjelpen som ifølge Trump langt overgår det Europeiske stater samlet har stilt opp med. Dette er ikke riktig. Trump overdriver trolig også dødstallene knyttet til krigen når han hevder at Ukraina og Russland har mistet omtrent like mange soldater. Tapene på russisk side har vært dramatisk større så langt det finnes tall man i det hele tatt kan stole på. Zelinsky forlot som kjent et møte i Det Hvite Hus etter å ha blitt skjelt ut av Trump (møtet er times-langt, og det er de siste minuttene som har fått størst oppmerksomhet). Både Russland og Ukraina stiller krav til innholdet i en fredsavtale som gjør det vanskelig å se hva avtalen skal inneholde for å bli godtatt av Russland og Ukraina sammen.

Russland har trolig omfattende krav som må innfris for å gå med på en fredsavtale. FFI- forsker Tor Bukkvoll mener, ifølge Dagsavisen 18. mars, at det er fem krav som blir avgjørende for om Russland vil godta en fredsavtale med Ukraina. Fordeling av land: Innebærer at man blir enig om hvor de nye landegrensene skal gå. Sikkerhets-løfte 1: Størrelsen på det ukrainske forsvaret og muligheten landet har for opprusting i fremtiden. Sikkerhets-løfte 2: Ingen fredsbevarende styrker i Ukraina. Sikkerhets-løfte 3: Ikke NATO-medlemskap for Ukraina. Å gi det russiske folket følelse av seier: Russland og Putin brukte «denazifisering» av Ukraina som argument for invasjonen. Realiteten i et slikt krav er å sikre at Russland kan bestemme over ukrainsk innenrikspolitikk og dette sitter selvsagt umulig langt inne. 

Ukraina har også stilt krav og å innfri disse og samtidig få Russland med blir en utfordring. Ifølge Bukkvoll krever Ukraina en sikkerhetsgaranti for at freden forblir "fred". Zelenskyj har hele tiden stått på at Ukraina må få tilbake sine gamle landegrenser, inkludert Krim-halvøya. Her mener Bukkvoll at det kan være mulig å lande på kompromiss. Trump-administrasjonen har tidligere sagt at Ukraina ikke kan regne med å få tilbake territorier som nå er erobret av Russland. Ukraina har for sin del trukket opp flere røde linjer som forutsetninger for en fredsavtale. Nåværende frontlinjer kan fryses midlertidig, men ellers ingen utvidede territorielle innrømmelser overfor Russland. En langvarig fred og våpenhvile er nødvendig. Tusenvis (anslagsvis 20 000) av ukrainske barn som er bortført til Russland må returneres. Tusenvis av sivile (anslagsvis 8000) som holdes i russiske interneringsleirer må frigis. Frankrike og Storbritannia har planer om en fredstyrke som kan utplasseres i Ukraina. President Macron har bestemt at det er Kyiv, ikke Russland som skal bestemme om denne skal utplasseres i Ukraina.

USAs utenriksminister Marco Rubio har sagt at både Russland og Ukraina må gjøre innrømmelser for å få på plass en fredsavtale. Samme Rubio har også sagt tidligere at mange i Vesten fortsatt ikke har forstått at Putin er en ekspert på løgner. Han bryr seg ikke om humanitær hjelp. Om det blir våpenhvile er det fordi han ser en strategisk eller taktisk fordel knyttet til denne. Putin later som han er den voksne i rommet, en som er åpen for forhandlinger. Men målet på sikt er uansett for Trump «Et demilitarisert Ukraina med russiskvennlig leder». Bukkvoll mener for sin del at det viktigste for Trump og hans administrasjon nå er å la Trump få skinne selv, som den freds-skaperen han så gjerne ønsker å fremstå som. Så gjenstår det som ganske usikkert hva man står igjen med etter dette.

Hvorfor svikter USA Ukraina? Sylo Taraku i Tankesmien Agenda mener i en kronikk i aftenposten 17. mars at svaret finnes i en bok fra 1987 skrevet av historikeren Paul Kennedy «The Rise and Fall of the Great Powers». Kennedy advarte i boken mot «imperial overreach» som oppstår når stormakter overforplikter seg militært og økonomisk i utenlandske konflikter, noe som til slutt fører til deres undergang. Et eksempel er det britiske imperiet på 1800-tallet. Tross global dominans begynte imperiet å svekkes fordi dets forpliktelser rundt om i verden var blitt for omfattende. USA utsending til Ukraina general Keith Kellogg viste til denne boken for å forklare USAs nedtrapping i Europa som også berører avslutningen av krigen i Ukraina. Taruku mener at Kellogg tilbyr en dypere og mer strategisk forståelse av hvordan USA ser på krigen i Ukraina, mens Trumps retorikk preges av slagord og provokasjoner. Kellogg kopler det som nå skjer til Trumps «Amerika First»-politikk og mener at USA nå vil prioritere egne interesser på bekostning av militær involvering utenlands. Krigen i Ukraina inngår i en større global maktkamp. Russland har styrket båndene til Kina, Iran og Nord Korea m.fl. noe som representerer en sikkerhetstrussel for USA. Krigen i Ukraina kan ikke ende med vinnere og tapere, men må avsluttes nå. En endeløs krig tjener ingen. Kellogg hevder at det USA ønsker for Ukraina er en sterk hær som kan fungere som et avskrekkende «piggsvin» mot Russland. Europa må bidra til å sikre Ukraina ved å trappe opp sine egne forsvar og sin støtte til Ukraina.

Siste nytt: En ukrainsk by ble mørklagt tirsdag kveld da en russisk bombe rammet byens energi-infrastruktur - bare timer etter at Vladimir Putin forsikret Donald Trump om at han ville stanse slike angrep i 30 dager. Angrepet, som ble rapportert i Slovjansk, skjedde etter en to og en halv time lang telefonsamtale mellom de to lederne, der Putin tilsynelatende gikk med på en midlertidig våpenhvile mot energi-mål, dvs kraftforsyning.

Til tross for Kremls påstand om at Putin umiddelbart hadde gitt det russiske militæret de nødvendige kommandoer, reiser angrepet ny tvil om Moskvas forpliktelse til deeskalering. Det hvite hus, som hadde fremhevet avtalen som et skritt i retning av bredere freds-samtaler, har ennå ikke reagert på det tilsynelatende bruddet. Foreløpig gjenstår det å se hvordan situasjonen vil utvikle seg.

Russland og USA forhandler om fred i Ukraina - Hvilken fred blir det, en eller ingen?

Russland og USA forhandler om fred i Ukraina - Hvilken fred blir det og for hvem? Og hva mente moren til Donald om hans politiske vurderingsevne?

Donald Trumps og Vladimir Putins hadde en lengre samtale. Den 13. februar i år kunne vi lese på nettet at Donald Trump og Vladimir Putin hadde hatt en «lengre samtale» der de ble enige om å starte forhandlinger for å få slutt på krigen i Ukraina. Putins talsperson, Dmitrij Peskov, uttalte i ettertid: «For oss er standpunktene til den nåværende administrasjonen mye mer attraktive». Presidenten i Russland og USA har endelig snakket sammen. Dette er veldig viktig i seg selv, sa Russlands tidligere president, nå nestleder for landets sikkerhetsråd, Dimitrij Medvedev. En annen fremstående politiker i Russland, Aleksej Pusjkov skal etter samtalen mellom de to ha sagt at han var sikker på at de i Kyiv, Brussel, Paris og London nå leser Trumps uttalelser om hans samtale med Putin med skrekk, og at de ikke kan tro sine egne øyne.

Russiske medier fryder seg. USA hadde endelig virkelig skadet Zelenskyj, sto det i en kronikk publisert av det statlige nyhetsbyrået Ria Novosti. Trump skal i tillegg ha gitt utrykk for at meningene fra Kyiv og Brussel ikke var interessante. Den russiske tabloidavisen Komsomolskaja Pravda skal ha publisert at «Trump signerte Zelenskyjs dødsdom». «Myten om at Russland er en paria i global politikk, blåst opp av vestlig propaganda, har sprukket med et smell». Ukrainas president skal til samme tid ha sagt at de ikke kommer til å akseptere en avtale om Ukraina hvor de selv ikke har vært en del av samtalene. Den 13 februar var det vanskelig å få klarhet i om dette var referat til noe som virkelig hadde skjedd eller russisk propaganda.

Nå vet vi at det ikke var langt unna sannheten og vi vet også at høytstående representanter fra USA og Russland skal møtes i Saudi-Arabia neste uke for å forberede et toppmøte mellom Trump og Putin om Ukraina. Dette skjer samtidig med at Elon Musk raserer amerikanske offentlige byråer etablert for å passe på rettighetene til vanlige arbeidsfolk, forbrukere og barn. for som han sier, å redde demokratiet. På X meddelte han nylig at han hadde «brukt helgen på å kjøre USAID gjennom fliskutteren». USAID var før dette verdens største bistandsorganisasjon, men ifølge Musk var det nå snakk om en kriminell organisasjon som var korrupt og drev ulovlig påvirkning. Norsk Folkehjelp må som kjent avslutte sitt internasjonale mineryddings-arbeid når støtten fra USAID nå faller bort. Og Norsk Folkehjelp er ikke den eneste hjelpeorganisasjonen verden rundt som må avvikle bistandsprogrammer.

Sjeldne jordarter i Ukraina og et truet demokrati i Europa. USAs finansminister har vært i Ukraina for å diskutere økonomisk samarbeid. Han skal i den anledning ha uttalt at: «ved å øke vårt økonomiske engasjement gjennom et partnerskap med Ukrainas regjering og folk, vil det, når denne konflikten er over, bidra til en varig sikkerhetsgaranti for alle ukrainere». Samarbeidsavtalen skal sikre USA tilgang til sjeldne mineraler og metaller. Trump har uttalt at han ser på leveranser av titan og litium som en motytelse for fortsatt amerikansk bistand. «Vi har gitt dem milliarder. Vi må få noe tilbake», skal han ha sagt i et intervju med Fox News. USAs vice-president J.D. Vance deltok på den nylig avholdte sikkerhetskonferansen i München. Der sa han blant annet at «Ytringsfrihetens tilbakegang i Europa er en større trussel enn Russlands militære aggresjon». Han fortsatte med å si at «I Storbritannia og over hele Europa er ytringsfriheten i tilbakegang». Han pekte spesielt på Tyskland der en av fire velgere sier de vil stemme på AfD, et parti ingen andre vil samarbeide med. «Tyskland vil ikke overleve dersom millioner av velgere blir fortalt at de ikke betyr noe», sa Vance. Elon Musk var for noen tid tilbake også i Tyskland og støttet opp om AfD med en solid penge-donasjon. 

Nå vet vi at det høyst trolig ikke blir fred i Ukraina. I det minste ikke slik mange så det for seg; slutt på krigshandlingene, enighet om de fremtidige grensene mellom Russland og eventuelt NATO-medlemskap for Ukraina. Etter hendelsene 19. februar er det en ganske sikker spådom at det ikke ikke blir slik. Trump uttalte som sin mening at Ukraina og Zelinsky hadde ansvar for å ha startet krigen med Russland. Han hevdet at Zelinsky ikke lenger er legitim president i Ukraina fordi det ikke er blitt avholdt valg da hans presidentperioden utløp og sa dessuten at Zelinskys oppslutning blant Ukrainerne var på rekordlave 4%. Siste offisielle meningsmåling i Ukraina ga Zelinsky 52% oppslutning. Til sammenligning fikk Kamala Harris 48,3% av stemmene ved presidentvalget i i USA i 2024, noe som betyr at Trump hadde mindre oppslutning blant velgerne i USA ved valget enn Zelinsky har i Ukraina nå. Samtidig, og vel så dramatisk, har Trump varslet normalisering av de diplomatiske relasjonene med Russland og utvikling av tettere økonomisk samarbeid.

Trumps selv-trygghet er nærmest ubegrenset. I 2023 ble Trump forslått som kandidat til Nobels Fredspris og fant seg med dette i selskap med Nelson Mandela noe han gjorde et nummer av som initiativtaker til en såkalt «fredsavtale» mellom Israel og De forente arabiske emirater (UEA) inngått samme år. Avtalen var snarere en handelsavtale som mange advarte mot, men som også tilgodeså Trumps familie. Mer om det finner du her i en post fra 2023. Trump avslørte tidlig sin begeistring for Putin. Donald Trump og Vladimir Putin lever i forskjellige verdener. De tenker noe ulikt, men er like på mange andre måter. De er kanskje også forbilder for en ny generasjon av statsledere. Mer om dette i en post fra 2022. Trumps selvsikkerhet har vært tema i flere tidligere poster på denne bloggen blant annet i en post fra 2021 som også inneholder hans horoskop for den som måtte ha interesse av dette. Mary Anne MacLeod Trump, moren til nåværende president Donald Trump døde i 2000. Hun skal en gang ha uttalt om sønnen sin «Yes, he’s an idiot with zero common sence and no social skills, but he is my son. I just hope he never gets into politics. He’d be a disaster». Anne Trump var en innsiktsfull kvinne.

En stats-løsning for Palestinerne. Et Europa som stiller seg bak Ukraina - Er det mulig?

Donald Trump undertegnet 6. februar en president-ordre om sanksjoner mot ICC, den internasjonale straffedomstolen i Haag. Her varslet han straffetiltak mot personer som jobber for domstolen og deres familiemedlemmer. Begrunnelsen er at ICC ifølge president-ordren har «iverksatt ulovlige og grunnløse handlinger mot USA og våre nære allierte Israel». USA vil iverksette konkrete og betydelige tiltak mot de som er ansvarlig for «ICCs overtredelser». USA og Israel er ikke medlem i ICC, og de to nasjonene har aldri anerkjent domstolens jurisdiksjon. Domstolen har tidligere reist sak mot Putin og det russiske barneombudet for brudd på krigens lover for handlinger begått under krigen i Ukraina etter at barn fra områder erobret av Russland i Ukraina, ble sendt til Russland for adopsjon. Russerne og Putin har siden dette snakket gjentatte ganger om internasjonale dobbel-standarder med bakgrunn i at Putin etter rettens behandling av saken ikke kan reise til stater som har sluttet seg til domstolen uten å risikere å bli fengslet.

ICC, Den internasjonale Straffedomstolen, er en av to internasjonale domstoler med sete i Haag. Den andre er ICJ, FNs domstol for avgjørelse i tvister mellom stater. Det var den siste av disse som behandlet et saksanlegg fra Sør-Afrika mot Israel for brudd på folkemord-konvensjonen i 2024.

Israels utenriksminister Gideon Saar roser Trumps presidentordre med sanksjoner mot den såkalte internasjonale domstolen. Det norske utenriksdepartementet har for sin del kritisert USA varsel om sanksjoner mot domstolen og lover at Norge fortsatt vil støtte denne institusjonen som vårt departement mener spiller en nøkkelrolle for å bekjempe straffrihet for de mest alvorlige internasjonale forbrytelsene. Også Tyskland og Nederland er offisielt kritisk til Trumps beslutning. FNs menneskeretts-kontor har bedt USA omgjøre beslutningen om å innføre straffetiltak mot domstolens ansatte og deres familier.

Allerede i januar 2024 diskuterte man i Israel konkret av-befolkning av Gaza for deretter å kunne re-befolke Gaza med israelere slik Trump nå også har forslått. Utfordringen da som nå var å finne landområder for bosetting av palestinerne utenfor Israel som også palestinerne vil akseptere. Er det mulig? Er det riktig?

Det som kreves i Ukraina er at Europa sier: «Vi står sammen med Ukraina så lenge det kreves». En tidligere amerikansk general, Ben Hodges, som var sjef for USAs styrker i Europa i perioden 2014-2018, mener at Trump ikke vet hva han vil med Ukraina og er redd for at Trump skal inngå en avtale med Russland «over hodet» på ukrainerne. Trump sa før valget at han kunne stanse krigen på 24 timer. Det skjedde ikke og er en av flere «valg-bløffer» fra den kanten sammen med påstanden om at «Den krigen ville ikke startet hvis jeg var president». Trumps visepresident snakker om en såkalt «demilitarisert sone» og at ukrainerne da må være forberedt på å gi Russland garanti om ikke å bli med i NATO. Hodges mener for sin del at alt for mange har avskrevet Ukrainas sjanser i krigen. USAs utenriksminister Marco Rubio har sagt at det er «uærlig» å tro på ukrainsk seier. Etter elleve år med krig – for krigen startet med Krim-annekteringen i 2014 ikke i 2022 – har Russland tatt rundt 20% av ukrainske områder og lidd enorme tap underveis. Hodges mener at om Ukraina tvinges til en fredsavtale vil det skape en frossen konflikt som vil favorisere Russland. Det vil ikke stanse krigen, bare kampene, på midlertidig basis. Det som er nødvendig er at man i Europa sier at «vi står sammen med Ukraina så lenge det kreves». Er det mulig?

En falmende myte om USA. Da Donald Trump holdt sin andre innsettelses-tale valgte han å føre videre tradisjonen med en myteomspunnet omtale av USA. Han erklærte at USA er historiens mest enestående sivilisasjon. Dette til tross for at USA statistisk sett fremstår som en unik ulikhets-skapende nasjon når det gjelder levealder sammenlignet med andre demokratier i dag. Og selv om Trumps valgseier-margin var liten, sammenlignet med de siste seks valgene, hevdet han i sin tale at hele nasjonen slutter opp om "vår" agenda. En nylig meningsmåling viste at bare 36% fremdeles tror på den amerikanske drømmen, det vil si drømmen om at hardt arbeid gjelder og gir suksess og mobilitet oppover på samfunnsstigen. I 2012 var det fortsatt 52% som hadde troen på denne drømmen om det amerikanske samfunnet. De siste 45 årene har den amerikanske økonomien vokst til dobbel størrelse, amerikanske arbeidere har blitt 81 % mer effektive, mens lønna bare har økt med 29%. Så mye som 44% av arbeidsstokken er klassifisert som lavt-lønnet. Alt dette ifølge magasinet Times utgave 10. februar 2025 side 38. Men Trump følger åpenbart sin egen oppskrift: "When I think I’m right, nothing bothers me» som han også mener bør gjelde for Gaza og Palestinerne. Hva kan han få ut av forhandlinger med Putin som har sin egen historie?

Nytt pensum i nyere russisk historie, .

Nytt pensum i russisk historie. Russland er i følge denne en spesiell stats-sivilisasjon. Har Trump tatt lærdom av Putins sikkerhets-retorikk når han truer Danmark og hva kan han få til av fred i Gaza og i Ukraina?

Nytt pensum i russisk historie: Russland ble tvunget til å sende militære styrker til Ukraina. I VG 3. februar kunne vi lese om lanseringen av de siste tre bindene av en russisk lærebok-verk der siste bind omfatter tiden vi nå lever i. Målgruppen av elever er i alderen 15-16 år. I læreboken for dette alderstrinnet hevdes det at «Russland ble tvunget til å sende militære styrker til Ukraina på grunn av vestlig støttet fascistisk statskupp i Kyiv, opprettelsen av et anti-russisk brohode i Ukraina og massedrap på personer som var uenige i politikken til myndighetene i Kyiv». Til historiefortellingen hører også at Russland ble tvunget invasjonen også fordi den pro-russiske presidenten ble avsatt i 2014 og NATO planla en utvidelse østover. Et eget kapittel i boken har fått tittelen: «Profesjonalitet, ukuelighet og mot: «Russiske tropper i den spesielle militær-operasjonen». Putin har brukt og bruker konsekvent «spesiell militæroperasjon» som betegnelse på invasjons-krigen i Ukraina. Seieren over nazistene mot slutten av andre verdenskrig har en sentral og sterk historisk posisjon i Russland og det er denne Putin nå knytter seg til med krigen i Ukraina.

Russland er en spesiell stats-sivilisasjon. I en post i mai 2023 ble Russlands reviderte utenrikspolitikk presentert. Her omtales Russland som «en spesiell stats-sivilisasjon», «en enorm eurasisk og euro-stillehavsmakt» og kjernen i «den russiske verden». «Det nære utlandet», i denne russiske utenrikspolitikken, omfatter medlemmene av «Samveldet av uavhengige stater». Disse er Armenia, Aserbajdsjan, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Russland, Tadsjikistan og Usbekistan. Arktis er nevnt som del av interessesfæren. Deretter omtales det som kalles «den europeiske regionen» som Norge tilhører. Statene her fører, ifølge offisiell russisk utenrikspolitikk, en aggressiv politikk som undergraver «tradisjonelle russiske åndelige og moralske verdier». EU blir omtalt som en trussel mot Russlands «trygghet, territoriale integritet, suverenitet, tradisjonelle åndelige og moralske verdier og sosioøkonomisk utvikling». Ukraina er omtalt som anti-russisk i sin reaksjon på tiltak Russland har vært tvunget til å iverksette «for å forsvare sine vitale interesser». Nå er dette blitt lærebok-stoff for aldersgruppen 15 -16 år av russiske skoleelever.

Har Trump tatt lærdom av Putins sikkerhets-retorikk? Donald Trump har ved flere anledninger den seneste tid uttrykt ønske om at Grønland skal bli en del av USA og har ikke utelukket muligheten for å bruke millitærmakt for å få kontroll over området. Den 2. februar i år gikk visepresident James David Vance hardt ut mot Danmark i et intervju med Fox News om «Grønlands-spørsmålet»: «Det er sjøveier som kineserne og russerne bruker. Og helt ærlig: Danmark som kontrollerer Grønland, gjør ikke jobben sin, og de er ingen god alliert». USA-ekspert og Civita-rådgiver Eirik Løkke i Dagsavisen 5. februar setter spørsmål ved hvorfor den amerikanske visepresidenten uttaler seg på denne måten og viser til at Putin ga en tilsvarende begrunnelse for hvorfor det var nødvendig for Russland å invadere Ukraina. Det var nødvendig av «sikkerhetsmessige årsaker». Norske forskere med innsikt i det som skjer rundt Grønland har avvist påstandene om omfattende kinesisk aktivitet rundt Grønland.

Våpenhvile på Gaza. Trumps plan videre. Våpenhvileavtalen om Gaza trådte i kraft 19. januar og er inndelt i tre faser. I første fase på seks uker skal Hamas frigi 33 israelske gisler i bytte mot 1900 palestinere i israelsk fangenskap. Israel skal trekke sine soldater tilbake og fordrevne palestinere skal kunne vende hjem. Nødhjelp skal komme til. Seksten dager ut i første fase skal forhandlinger om neste fase starte. Vi må tro at det er derfor Netanyahu har hatt møter med Trump i USA og at Trumps ide om at «USA skal overta styringen av Gaza og utvikle området til Midtøstens riviera for verdens folk» er en oppfølging av dette. I Trumps plan inngår som kjent at Palestinerne, rundt regnet 2 millioner mennesker, skal flytte til Egypt og Saudi-Arabia og/eller Jordan. USA og Trump har som kjent allerede støttet opp om Jødenes bibelske rettigheter til å ta over Vestbredden. Og der, i Jenin som er en  by og en flyktningleir i palestinernes største landbruksområde driver Israel fortsatt krig  med droner.  Så langt om Trump som fredsskaper i denne omgang. Han følger åpenbart sin helt egen oppskrift: «When I think I’m right, nothing bothers me». Hva kan han få ut av forhandlinger med Putin der det allerede skal være etablert kontakt? Det går rykter om at Putin vil kreve nyvalg i Ukraina.

Kan Trump skape fred i Russland og Ukraina i løpet av 2 til 100 dager fra 20. januar?

Trump ville «tvinge» Putin og Zelensky til forhandlingsbordet. Zelensky har forventninger om gjenforening og samling av ukrainere i Ukraina etter krigen. Russland vil ikke ha et slikt Ukraina. Trump ga, før valget, seg selv to dager for å dra i land en avtale om avslutning av krigen. Nå snakkes det om 100 dager.

Trump ville «tvinge» Putin og Zelensky til forhandlingsbordet. Hevder han kjenner deres styrker og svakheter. Den 20. januar blir Trump innsatt som president i USA. Han har tidligere uttalt at han skal få slutt på krigen i Ukraina i løpet av to dager ved å tvinge partene til forhandlingsbordet rundt et forslag til løsning for å avslutte krigen som han vil legge frem. Han har i anledningen fortalt oss at han kjenner både Putin og Zelensky godt og at han kjenner deres styrker og svakheter. Etter hva noen mener å vite er hans plan at Ukraina avgir de områdene i øst som Russland nå er i ferd med å delvis erobre navnlig Donetsk og Luhansk. Kanskje omfatter dette slik Putin ser det også Kehrson og Zaporzhzhia. I områdene som nå er nevnt gjennomførte Russland valg høsten 2024. Der ble Putin «valgt til president» for disse områdene i Ukraina. Det store spørsmålet er: Er Trumps initiativ, hva enn det til slutt vil inneholde, mulig grunnlag for en fredsavtale mellom Putin og Russland og Zelensky og Ukraina?

Putins krig for å avverge folkemord og Den Russisk Ortodokse Kirkens frykt for vestlig liberale verdier.  Russerne i disse områdene risikerte, slik Putin så det før krigen brøt ut, å bli utsatt for folkemord av «nazistene» i Kiev. Dette var begrunnelsen til Putin før invasjonen. Det var behov for å sette inn såkalte fredsbevarende styrker i Ukraina. Denne "fredsbevarende styrken" fikk også med seg oppgaver fra Den Russisk Ortodokse Kirken (ROC) og dens overhode Patriark Kirill. Patriark Kirill stilte seg bak Putins felttog med sin oppfatning av at angrepet på Ukraina var del av en forsvarskrig mot at vestlig liberale verdier og dekadanse skulle få innpass i det russiske samfunnet. Kirill forsøkte med sitt initiativ å stoppe flere menigheter i Ukraina fra å erklære seg selvstendige og uavhengige av ROC. Kirill og ROC hadde over tid støttet Putin i presidentvalgene ut fra en forestilling om at han, Putin, var den eneste kandidaten som kunne stå i den verdikampen som ROC mente var nødvendig. Som kjent startet krigen med et ganske så mislykket russisk felttog rettet mot hovedstaden Kiev lenger vest i Ukraina før vi fikk invasjonen østfra mot det som i dag er «slagmarken». Mer om Den Russisk Ortodokse kirkens støtte til Putins invasjon og krigføring finner du her og her. Putin presenterte i 2023 en ny plattform for Russlands utenrikspolitikk den er også noe å ta med seg for å forstå at fred i Ukraina ikke blir enkelt å fremforhandle. Kort sammendrag finner du her.

Zelensky har forventninger om gjenforening og samling av ukrainere i Ukraina. I Ukraina er det tradisjon for å lytte til presidentens nyttårstale. Ifølge Klassekampen 9. januar har disse talene i krigsårene hatt noen faste hovedpunkter: «Tro og takknemlighet overfor den ukrainske hæren og internasjonale partnere, forventninger om seier, hyllest til ukrainernes motstandskraft, Ukrainas EU-framtid og tanker om de ukrainere som lever under russisk okkupasjon». Nyttårstalen 2025 handlet dessuten mye om rettferdig fred som innebærer at «Russland må holdes ansvarlig for de krigsforbrytelsene og lidelsene de har påført» Ukraina og ukrainerne. Det viktigste budskapet i årets tale dreide seg imidlertid om betydningen av innsats for ikke bare å bevare, men også å gjenforene ukrainere i Ukraina. Dette omfatter også de som i dag lever som flyktninger i andre land.

Zelensky bærer nå ansvaret for at den ukrainske hæren ikke har lykkes i å stoppe Russlands invasjon. Den engelske historikeren og journalisten Owen Matthews skrev i desember-utgaven av The Spectator en artikkel med tittelen «Final chapter».  Matthews er sønn av en engelsk ekspert på Sovjet-samfunnet og en mor født og oppvokst i Ukraina. Han har vært leder for Newsweeks redaksjoner i Moskva og Istanbul. I artikkelen i The Spectator gir han en statusrapport for situasjonen i Ukraina i dag. Utgangspunktet var at Zelensky etter tusen dagers krig hadde innrømmet at gjenerobring av områder som nå er besatt av Russerne var umulig. Zelensky mente man måtte aksepteres å avgi disse i bytte mot umiddelbart NATO-medlemskap for Ukraina. Matthews mener å vite at ukrainerne nå gir Zelensky ansvaret for at man ikke har lykkes i å stoppe Russlands invasjon øst i Ukraina. Han viser til meningsmålinger som viser at bare 22% av ukrainerne vil gjenvelge Zelensky til president for en ny periode. Så mye som 60% av de spurte i undersøkelsen ga samtidig uttrykk for at de ville foretrekke at han ikke stiller til gjenvalg. I meningsmålingene leder generalen Valerii Zaluzhny, som fikk sparken av Zelensky i februar i fjor, og som nå er ambassadør i London. Velgerne deler historier om korrupsjon og så mye som 70% av de spurte er overbevist om at de regjerende profiterer på krigen ved å tilgodese slektninger med lukrative kontrakter på medisiner, utstyr og forsyninger. Det er også sterk misnøye knyttet til metodene som benyttes ved rekruttering av nye soldater som nå uanmeldt hentes fra konserter og nattklubber og transporteres til forlegninger. Åtti prosent av Ukrainias energi-infrastruktur er tatt ut og økonomien har kollapset med GDP ned 30%. Anslagsvis 150.000 ukrainere, hovedsakelig russisk språklige, som var fordrevet fra områder i øst har returnert til russisk okkuperte områder. Antall omkomne i krigen er hemmeligholdt, men andre kilder tett på utviklingen har dokumentert at 60,435 ukrainere, inkludert sivile, er omkommet i krigen frem til november i 2024. Total-antallet er trolig mye høyere. Og nå mobiliserer man soldater helt ned til 18 år mot tidligere aldersgrense på 25 år for slik tjeneste. Zelenzky er nå, med tanke på forhandlinger om en fredsavtale, i skvis mellom ukrainske-nasjonalister som vil klandre ham for et hvert kompromiss med Kreml og andre ukrainere som klandrer ham for at han ikke inngikk et kompromiss med Kreml før krigen startet. Den fredsavtalen som nå vil bli lagt frem av amerikanerne vil trolig være lik avtalen som ble drøftet i mars og april 2022 og innebære forslag om å fryse grensen til frontlinjen uten løfter om NATO-medlemskap. Kremls representanter under forhandlingene kunne ikke godta denne fordi den ikke inneholdt instrukser for en demilitarisering av Ukraina. Forhandlingene blir uansett ikke enkle ifølge Matthews. Meningsmålingen som det er referert til tidligere antyder at så mange som fire femtedeler av Ukrainerne ønsker seg et Ukraina som er uavhengig av Russland for å kunne utvikle demokrati etter europeisk modell.

Trump ga seg selv to dager for å dra i land en avtale om avslutning av krigen. Han omtaler seg selv som «et meget stabilt geni». Han, og hans delegasjon, kommer til å trenge bidrag fra den beste versjonen av dette geniet for å ro i land en avtale i denne konflikten. Vi andre kan bare vente og følge med.

Fra to dager eller 24 timer til 100 dager. Trump lovet under valgkampen i fjor at han skulle skape fred i Ukraina, "Stop the killing", som han sa han var mest opptatt av. Han antydet til og med at han kanskje kunne klare dette før han ble innsatt som president den 20. januar. Nå (i følge Aftenposten 11. januar) er det snakk om 100 dager. Generalen Keith Kellog (som i forrige presidentperiode fungerte som Trumps sikkerhetsrådgiver) er utpekt som spesialutsending til Ukraina. I følge ham er målet nå "å finne en løsning som er bærekraftig og setter en stopp for blodbadet". I følge Kellog er "Trump ikke ute etter å gi noe til Putin eller russerne, han prøver virkelig å redde Ukraina og deres suverenitet". Kanskje er dette et mer realistisk spor, men det er trolig fortsatt svært utfordrende å skape fred i Ukraina.