En stats-løsning for Palestinerne. Et Europa som stiller seg bak Ukraina - Er det mulig?

Donald Trump undertegnet 6. februar en president-ordre om sanksjoner mot ICC, den internasjonale straffedomstolen i Haag. Her varslet han straffetiltak mot personer som jobber for domstolen og deres familiemedlemmer. Begrunnelsen er at ICC ifølge president-ordren har «iverksatt ulovlige og grunnløse handlinger mot USA og våre nære allierte Israel». USA vil iverksette konkrete og betydelige tiltak mot de som er ansvarlig for «ICCs overtredelser». USA og Israel er ikke medlem i ICC, og de to nasjonene har aldri anerkjent domstolens jurisdiksjon. Domstolen har tidligere reist sak mot Putin og det russiske barneombudet for brudd på krigens lover for handlinger begått under krigen i Ukraina etter at barn fra områder erobret av Russland i Ukraina, ble sendt til Russland for adopsjon. Russerne og Putin har siden dette snakket gjentatte ganger om internasjonale dobbel-standarder med bakgrunn i at Putin etter rettens behandling av saken ikke kan reise til stater som har sluttet seg til domstolen uten å risikere å bli fengslet.

ICC, Den internasjonale Straffedomstolen, er en av to internasjonale domstoler med sete i Haag. Den andre er ICJ, FNs domstol for avgjørelse i tvister mellom stater. Det var den siste av disse som behandlet et saksanlegg fra Sør-Afrika mot Israel for brudd på folkemord-konvensjonen i 2024.

Israels utenriksminister Gideon Saar roser Trumps presidentordre med sanksjoner mot den såkalte internasjonale domstolen. Det norske utenriksdepartementet har for sin del kritisert USA varsel om sanksjoner mot domstolen og lover at Norge fortsatt vil støtte denne institusjonen som vårt departement mener spiller en nøkkelrolle for å bekjempe straffrihet for de mest alvorlige internasjonale forbrytelsene. Også Tyskland og Nederland er offisielt kritisk til Trumps beslutning. FNs menneskeretts-kontor har bedt USA omgjøre beslutningen om å innføre straffetiltak mot domstolens ansatte og deres familier.

Allerede i januar 2024 diskuterte man i Israel konkret av-befolkning av Gaza for deretter å kunne re-befolke Gaza med israelere slik Trump nå også har forslått. Utfordringen da som nå var å finne landområder for bosetting av palestinerne utenfor Israel som også palestinerne vil akseptere. Er det mulig? Er det riktig?

Det som kreves i Ukraina er at Europa sier: «Vi står sammen med Ukraina så lenge det kreves». En tidligere amerikansk general, Ben Hodges, som var sjef for USAs styrker i Europa i perioden 2014-2018, mener at Trump ikke vet hva han vil med Ukraina og er redd for at Trump skal inngå en avtale med Russland «over hodet» på ukrainerne. Trump sa før valget at han kunne stanse krigen på 24 timer. Det skjedde ikke og er en av flere «valg-bløffer» fra den kanten sammen med påstanden om at «Den krigen ville ikke startet hvis jeg var president». Trumps visepresident snakker om en såkalt «demilitarisert sone» og at ukrainerne da må være forberedt på å gi Russland garanti om ikke å bli med i NATO. Hodges mener for sin del at alt for mange har avskrevet Ukrainas sjanser i krigen. USAs utenriksminister Marco Rubio har sagt at det er «uærlig» å tro på ukrainsk seier. Etter elleve år med krig – for krigen startet med Krim-annekteringen i 2014 ikke i 2022 – har Russland tatt rundt 20% av ukrainske områder og lidd enorme tap underveis. Hodges mener at om Ukraina tvinges til en fredsavtale vil det skape en frossen konflikt som vil favorisere Russland. Det vil ikke stanse krigen, bare kampene, på midlertidig basis. Det som er nødvendig er at man i Europa sier at «vi står sammen med Ukraina så lenge det kreves». Er det mulig?

En falmende myte om USA. Da Donald Trump holdt sin andre innsettelses-tale valgte han å føre videre tradisjonen med en myteomspunnet omtale av USA. Han erklærte at USA er historiens mest enestående sivilisasjon. Dette til tross for at USA statistisk sett fremstår som en unik ulikhets-skapende nasjon når det gjelder levealder sammenlignet med andre demokratier i dag. Og selv om Trumps valgseier-margin var liten, sammenlignet med de siste seks valgene, hevdet han i sin tale at hele nasjonen slutter opp om "vår" agenda. En nylig meningsmåling viste at bare 36% fremdeles tror på den amerikanske drømmen, det vil si drømmen om at hardt arbeid gjelder og gir suksess og mobilitet oppover på samfunnsstigen. I 2012 var det fortsatt 52% som hadde troen på denne drømmen om det amerikanske samfunnet. De siste 45 årene har den amerikanske økonomien vokst til dobbel størrelse, amerikanske arbeidere har blitt 81 % mer effektive, mens lønna bare har økt med 29%. Så mye som 44% av arbeidsstokken er klassifisert som lavt-lønnet. Alt dette ifølge magasinet Times utgave 10. februar 2025 side 38. Men Trump følger åpenbart sin egen oppskrift: "When I think I’m right, nothing bothers me» som han også mener bør gjelde for Gaza og Palestinerne. Hva kan han få ut av forhandlinger med Putin som har sin egen historie?

Sør-Afrika har reist sak mot Israel i Haag. Israelske myndigheter bryr seg ikke, men prøver kanskje å gjenta en historisk tragedie.

Planlegger noen i Israel å gjenta en historisk tragedie uten å bry seg om Sør-Afrika og Den Internasjonale Domstolen i Haag. Og hva om man planlegger å gjenta en historisk tragedie? 

Planlegger noen i Israel å gjenta en historisk tragedie? Professor Bernt Hagtvedt skriver i Aftenposten 16. januar at avisen The Daily Telegraph har meldt at dette nå er en plan som diskuteres av regjeringen i Israel. Gaza skal ifølge samme nyhet av-befolkes og så re-befolkes av israelere. Statsminister Netanyahu skal til partifeller i Likud ha sagt at man nå arbeider med slike planer, men at det er en utfordring å finne land som faktisk er villige til å absorbere palestinere. De religiøst-fundamentalistiske partienes ledere, Betzalel Smotrich og Itmar Ben-Gvir skal allerede ha uttalt sin støtte til planen. Hagtvedt minner oss i sitt debattinnlegg om at man i 1937 i Polen arbeidet med tilsvarende planer for folke-forflytting av polske jøder til Madagaskar. Hagtvedt oppfordrer UD i Norge til å kalle inn den israelske ambassadøren i Oslo for å bringe klarhet i om dette er noe man faktisk har planer om i Israel. Med dette må vi anta at den opprinnelige ideen om å et "nytt hjem" for palestinerne på Sinaihalvøya er skrinlagt. Meningsmålinger viser at så mange som 70% av israelerne støtter en ide om "å oppmuntre til frivillig emigrasjon". Men hva så med Gaza-stripen? Yossi Dagan, leder og talsperson for 35 ulovlige bosettinger på Vestbredden oppfordrer sin partifelle Netanyahu til å støtte etablering av jødiske bosettinger på hele Gazastripen.  

Sør-Afrika har reist sak mot Israel i Den Internasjonale Domstolen i Haag. Det som er helt sikkert er at Den Internasjonale Domstolen (ICJ) i Haag (FNs domstol for avgjørelse i tvister mellom stater) for tiden behandler et saksanlegg Fra Sør-Afrika mot Israel for brudd på folkemord-konvensjonen. Tidligere har man reist spørsmål om Den Internasjonale Straffedomstolen (ICC), som også ligger i Haag, ville ta ut tiltale mot ledere i Israel og Hamas for brudd på krigens lover, slik den har gjort med Putin og det russiske barneombudet for handlinger begått under krigen i Ukraina. Russerne og Putin snakker om internasjonale dobbel-standarder og at en ny verdensorden er på veg. Med bakgrunn i at Putin ikke kan reise til stater som har sluttet seg til domstolen uten å risikere å bli fengslet. Her er det viktig å ikke snuble i bokstav-kombinasjonene og funksjoner. ICC er opprettet for å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord (også kalt genocid).

Netanyahu har sagt fra at israelske myndigheter ikke vil bøye av.  Professor Geir Ulstein skrev en kronikk i Klassekampen 17. januar om saken Sør-Afrika vs. Israel der Sør-Afrika opptrer på vegne av Palestina og på vegne av verdenssamfunnets interesse, for å hindre folkemord. Israel hevder prosessuelle argumenter for å få avvist saken, blant annet om at de ikke ble varslet i forkant. Det som gjør saken vanskelig er, ifølge Ulstein, at det er nødvendig å bevise at hensikten med krigshandlingen og blokaden av humanitær hjelp faktisk var helt eller delvis ødeleggelse av en nasjonal, etnisk eller religiøs gruppe. Israel hevder at de fører krig mot Hamas etter selv å blitt angrepet. Men, hevder Ulstein i sin kronikk: «folkemord-konvensjonen forplikter stater til å hindre folkemord og å straffe oppfordringer til slike handlinger». Sør-Afrika har i sin sak for ICJ fremsatt krav om at domstolen pålegger Israel å stoppe krigshandlingene, hindre oppfordringer til folkemord og at det gis tilgang for internasjonale undersøkelseskommisjoner. Her mener Ulstein at Sør-Afrika kan ha en sterkere sak. En utfordring er at det ikke finnes noe sanksjons-apparat som kan tvinge gjennom det ICJ bestemmer. Netanyahu har allerede uttalt at israelske myndigheter ikke vil bøye seg. Avgjørelsen fra ICJ er ventet i løpet av noen uker.