Søk i denne bloggen

fredag 29. mai 2026

Ligger det ubenyttede muligheter i negative følelser?




Ligger det ubenyttede muligheter i negative følelser? Vi utsetter oss alle nesten daglig for en hel verden av negative følelser i den verden vi lever i om vi skal vi tro Matthew Huston. Følelse av ubehag følger med disse. Men, samme Huston, hevder at de negative følelsene følges av muligheter som vi både bør og kan gjøre oss nytte av. Hva er i så fall disse? Skal vi tro Huston ligger mulighetene i å fange opp at disse negative følelsene kan få deg til å føle deg bedre i det lange løp. De negative følelsene kan du bruke til å forandre din psyke og din motivasjon og også bruke som stimulans til å gjøre nødvendige forandringer i retning av noe mer positivt i livet ditt. Matthew Hutson skrev for noen år tilbake boken «The seven Laws of Magical Thinking» om nettopp disse mulighetene for å få noe positivt ut av det som ellers er vanskelig. Her er fremstillingen basert på en artikkel i Psychology Today fra noen år tilbake (Psychology Today fra februar 2015), men på dette livsområdet ser det for meg ikke ut til at det har skjedd store endringer de siste årene.  Tar gjerne mot kommentarer til den påstanden. Men herfra og i resten av denne posten er temaet negative følelser og hvordan man kan gjøre seg nytte av å møte slike med en offensiv innstilling.

Å føle på sinne og å bli forbannet. Å bli sinna og la sinne slippe til kan fungere som en måte å unngå at man ellers blir utnyttet. Dersom du har en klar følelse av hva og hvem du kan være og er verdt, men opplever at andre rundt deg ikke anerkjenner deg kan det å bli sint og forbannet være en løsning, langt bedre enn alternativet som kan være å svelge følelse av fornedrelse som i neste omgang kan føre til depresjon og kanskje helseproblemer. Sinne kan motivere deg til å ta grep, mens negative følelser kan føre til at man unngår situasjoner som gir ubehag. Sinne bør kanskje heller omsettes til handling der du viser at du kan gjøre en forskjell med din kompetanse og dine ressurser. Kollektivt sinne og engasjement har gjennom historien gitt energi til fremskritt innenfor almene sivile rettigheter og til likestilling mellom kjønn i arbeidsliv og på andre arenaer. Hvordan kan du ta slike grep? Å snakke til seg selv kan være en måte å styrke din selv-innsikt, hukommelsen din og enda mer. Psykologen Robert N. Kraft har hevdet dette i en annen artikkel i Psychology Today fra august 2025. Kraft er professor emeritus i kognitiv psykologi ved Otterbein University i Westerville i Ohio, USA. Kraft hevder at vi alle egentlig snakker med oss selv. Vår «indre stemme» kommenterer løpende våre erfaringer, vår adferd og hva vi tror på. Denne «indre dialogen» opptar en stor del av vårt våkne liv og de fleste av oss aksepterer dette som en naturlig dominant form for tankevirksomhet. Men mange, og kanskje de fleste av oss, er forsiktige med å snakke om dette med hørbar stemme fordi vi ønsker å beholde denne dialogen som noe privat. En post på denne bloggen fra mai 2021 omhandler fordeler ved å praktisere mindfulness. Økt oppmerksomhet og mental tilstedeværelse er en påvist effekt. Man mener også at praktisering av mindfulness er effektfull når det gjelder å takle engstelse, bekymringer og negative følelser. Mindfulness kan kanskje være til støtte når man skal lære av sin egen forbannelse.

Å føle på skam og ha skyldfølelse og å ta ansvar. Å leve i kontakt med andre mennesker innebærer at man iblant må si seg enig med andre mennesker om skyld og skam når du skal reparere en relasjon for eksempel til mennesker du har fornærmet. Du kan kanskje reparere relasjonen ved å komme den fornærmede i møte ved å ta på deg skylden. Gjort på rette måten vil du kunne fremstå som forståelsesfull, generøs og samarbeidsvillig. Om du etter å ha gjort deg sosialt bort og er skamfull, tillater deg å tenke gjennom hva som brakte deg dit gir du deg selv muligheten til å åpne opp for å lære av dine feil gjennom selvrefleksjon. En post på denne bloggen fra mai 2021 omhandler nettopp selvrefleksjon og kan kanskje være inspirasjon her.

Misunnelse og sjalusi. Mye av vår suksess i livet, romantisk, finansielt, i form av omdømme, avhenger av vår relative status i miljøet av mennesker omkring oss. Å føle glede og være glad er sterkt påvirket av vår egen sammenligning av oss selv opp mot andre. Du behøver ikke å være den smarteste eller rikeste så lenge du er smartere og rikere enn noen av de du omgir deg med. Ubehaget ved å føle på at man generelt kommer dårligere ut enn de man omgås til daglig kan føre med seg følelser som igjen påvirker hvordan du fremstår som uvennlig, misunnelig, skamfull, en som lett føler seg såret. Misunnelse kan ha destruktive konsekvenser, men kan også virke positivt i retning av egeninnsats for å forbedre egen situasjon. Menneskekjærlig misunnelse kan være en kreativ kraft. Misunnelse som oppstår som et resultat av å baksnakke og sverte andre gir motsatt resultat.

Frykt og engstelse. Frykt er vårt innebygde forsvar, en hensiktsmessig respons på truende situasjoner vi kan bli utsatt for. Frykt bidrar til at vi utvikler indre bilder av hva som kan gå galt og av hvordan vi kan slippe unna. Uten frykt ville vi som mennesker være ukritiske risiko søkere. Men ikke alle trusler dreier seg om liv og død. Engstelse verner om liv. Engstelse er avgjørende i alle situasjoner som krever varsomhet og selvdisiplin. Så vet vi det.

Anger og skuffelse. Anger oppstår når vi tenker på hva som kunne skjedd om vi bare hadde handlet annerledes der og da. Det baserer seg på det man på engelsk kaller Counterfactual thinking, som gjør det mulig for oss å analysere fortid og fremtid for å få bedre forståelse av sammenhenger av typen "Om jeg ikke hadde gjort A ville B ikke ha skjedd". "Om jeg gjør X vil Y skje". Det å feile i beslutninger gir glimrende læringssituasjoner for analyse og ettertanke i ettertid.

Forvirring, frustrasjon og kjedsomhet. Illustrasjonen her er programmereren som har utviklet og programmert et program som gir som resultat i form av feilmeldinger når det kjøres og som ned nye forsøk fortsetter å gi feilmeldinger og skaper forvirring. Hvorfor feilmelding? Tilværelsen føles usikker, verden blir et sted der logisk tenking ikke gjelder lenger. Er universet i ferd med å falle sammen? Viktig å tenke da at forvirring kan gjøres til en produktiv kraft som inspirerer det til metodisk få tilværelsen og programmet til å virke. Gjennom gjentatt testing av et program som gjentatte ganger justeres og gir nye resultater kan man bringe seg selv til en versjon av det man kaller dyp læring. Det følelsesmessige ubehaget ved å være forvirret kan blandet med tålmodighet kan føre til å problemløsning dersom du klarer å klarer å bekjempe frustrasjon uten å bli overmannet av kjedsomhet.

Sorg og smerte. Sorg og tristhet kan gjøre mennesker mer rasjonelle i følge Matthew Hutson som er forfatter av den artikkelen som her er gjengitt i forkortet norsk oversettelse. Han skrev i sin tid en bok med tittelen "The 7 Laws of Magical Thinking". Tristhet og sorg gjør oss mer oppmerksom på sosiale normer, gjør oss høfligere, letter på depresjon. Sorgfølelse vil for mange kunne fremstå som en av de kraftigst påvirkende erfaringer en vil møte i livet. Ekte sorg-følelse vil kunne bidra til å utvikle deg som menneske i følge den artikkelen som her er gjengitt forkortet.

Always look at the bright side of life, Monty Python's refreng er kanskje en treffende oppfordring og oppsummering av det å snu skuffelse til noe bedre og nyttig.


mandag 4. mai 2026

Krigen i Midt-Østen mellom USA og Iran. Hvem kan vi tro på og hva skjer?

 

Krigen i Midt-Østen mellom USA og Iran. Hvem kan vi tro på?

25. mars 2026 – Fem dagers frist for å inngå en avtale og avslutte krigen. Ifølge Aftenposten 25. mars i år ga Trump Iran en frist på fem dager for å inngå en avtale om å avslutte krigen. Den 8. mars sa han til Fox News at «vi har ødelagt de fleste utskytings-plattformer for missiler. De har bare 20 prosent igjen». Den 13. mars hevdet Trump på Truth Social at Iran er «fullstendig ødelagt». Dagen etter skrev han: «Vi har allerede ødelagt 100 prosent av Irans militære kapabilitet». En uke senere hevdet Trump igjen i sine sosiale medier at krigen er «vunnet militært». Realiteten viste seg etter hvert å være noe annerledes. I løpet av 15 dager etter 9. mars avfyrte Iran over 400 missiler. Tar man med droneangrep ble antall angrep i denne perioden cirka 1500.

Trump uttaler seg om to dager «med svært produktive samtaler». Sverre Strandhagen skrev i en kommentar i Dagens Næringsliv samme 25. mars at Trump på Truth Social meddelte at USA og Iran hadde hatt to dager «med svært gode og produktive samtaler om en fullstendig og total løsning på våre fiendtligheter i Midtøsten». Strandhagen hevdet dette langt på veg var en bløff. Dagbladet hevdet 26. mars at iranerne for sitt vedkommende mente at USAs president forsøkte å sminke tap som en avtale. Talsperson for den iranske hæren, Ebrahim Zolfaghari sa om USA og Israel at «Deres strategiske makt og posisjonen de snakket om har vist seg å være en strategisk fiasko». Han hintet i samme slengen om at USA og Israel nå hadde uenigheter seg imellom. Iran ønsket å forhandle med visepresident JD Vance. De ønsket ikke å gjenoppta forhandlinger med Steve Witkoff og Donald Trumps svigersønn Jared Kushner, dette ifølge CNN. Talspersoner i Det Hvite Hus avviste dette og hevdet at dette var resultat av en utenlandsk propaganda-kampanje. Det var ifølge Det Hvite Hus president Trump som bestemte og bestemmer hvem som forhandler.

«taco» (Trump always chickens out). Børs-kommentator Thor Chr. Jensen i Dagens Næringsliv viser til «taco» som forklaring på at når Trump blir presset hardt nok, så gir han seg. Dersom aksje og/eller obligasjonsmarkedet i USA faller kraftig nok kan man være ganske sikker på at Trump kommer til å snu. Jensen viser også til Robert Armstrong som er finans-kommentator i Financial Times som skal (her oversatt) ha sagt at «Selv om vi kan være sikre på at Trumps siste uttalelser om fredsforhandlinger med Iran er basert på null og niks, så gir uttalelsene likevel et signal om Trumps intensjoner. Trump leter etter en exit i krigen med Iran". Da blir det «risk-on» i kapitalmarkedene. «Dersom investorene er, la oss si, 80 prosent sikre på at presidenten rett og slett bare finner på ting, så er de 20 gjenværende prosentene tilstrekkelig til å endre aktiva-prisene. Man ønsker ikke å bli fanget på den gale siden av oljeprisen den dagen Hormuzstredet åpner». Når dette ble skrevet var vi allerede flere uker etter 25. mars og kan konstatere at «taco» er en ganske god beskrivelse av Trumps handlingsmønster.

14. april 2026: Fredsforhandlingene mellom USA og Iran førte ikke frem. Siden Iran hadde latt sine egne og vennligsinnede lands tankskip passere besluttet Trump at han ville blokkere Hormuzstredet for iranske tankskip. Risikoen for en eskalerende konflikt mellom USA og Iran og økt oljepris fremsto etter dette som større enn håpet om en fredsavtale mellom partene skriver Dagens Næringsliv. «Trump-administrasjonen er som et sirkus der man stadig får nye attraksjoner, i dag er det blokade. I morgen kan det være noe helt annet. Hva det skal bli er det bare sirkusdirektør Trump som vet». «Men det vi vet, er at Trump ikke har råd til å la energiprisene forbli høye over lang tid. Det vil føre til inflasjonspress og økte lang-renter i USA. Det tar seg dårlig ut overfor velgerne frem mot mellomvalget i november». Den 15. april er blokaden en realitet. Risikoen for en eskalerende konflikt mellom USA og Iran og økt oljepris fremstår som større enn sannsynligheten for en fredsavtale mellom partene skriver Dagens Næringsliv. 

16. april 2026: Trump som Jesus. Oppslagene i flere norske aviser og ellers i nyhetskanaler ellers i verden inneholdt nyheten om at Trump hadde publisert et AI-generert bilde av seg selv som en helbredende Jesus på sin kanal Truth Social. Dette skjedde i etterkant av at han, sammen med flere av sine nære medarbeidere, hadde skjelt ut Paven som inkompetent når det gjelder uttalelser om politikk. Trump har tidligere lagt ut bilde av seg selv som pave. Den 28. april kan vi lese i Aftenposten at den nye amerikanske Hundre-dollars-seddelen får Trumps signatur. Dette er første gang en sittende og levende president "låner ut" signaturen sin til et slikt formål. Til samme tid har det vært flere oppslag om hvordan Trump bruker president-posisjonen til å tilgodse egen familie økonomisk, også dette ganske enestående i amerikansk historie når vi ser på omfanget. 

4. mai 2026: Kina blokkerer Trumps Iran-sanksjoner. Kristoffer Rønneberg skriver i sin nyhets-analyse i Aftenposten at nitti prosent av Irans olje-eksport går til kinesiske selskaper. Kineserne avviser Trumps sanksjoner som ulovlige. Kina har som følge av dette fattet et såkalt blokkerings-vedtak mot USA. Dette innebærer at kinesiske selskaper er pålagt å ikke følge USAs sanksjons-pålegget. Kina har lenge ønsket å gjøre den kinesiske valutaen yuan til rival for den amerikanske dollaren. Iran-krigen har bidratt i Beijings favør på dette området.

Hvor er vi nå? Når dette skrives er vi 12 dager ute i mai 2026. Trump kaver med å få avsluttet angrepskrigen mot Iran. Forhandlingene med det iranske regimet beveger seg med sneglefart. Han hadde opplagt sett for seg at han skulle få tatt knekken på det det iranske prestestyret. Men etter det amerikansk-israelske angrepet mot Iran i juni i fjor, inngikk Teheran en avtale med Kreml om leveranse av iranske Shahed-droner som russerne kunne bruke i angrepskrigen mot Ukraina. Russiske eksperter har bidratt til videre utvikling av disse. Iran har også fått levert bærbare luftforsvars-systemer fra Russland. Russland har støttet Iran med etterretningsinformasjon. For en uke siden skulle USAs blokade i følge Trump tvinge Iran i kne. Nå har USAs eget CIA konkludert med at Iran har kapasitet til å holde ut i månedsvis.