Trump og «krigen» i Midt-Østen – Hvor er vi nå i juni 2026?

 

 

 

 

 

 

I en post på denne bloggen 25. mars i år presenterte jeg en «kalender» over Trumps stadige påstander om at en fredsavtale med Iran var «like rundt hjørnet» om bare en dag eller to. Slik fortsatte det med stadig nye påstander om en avtale frem til 4. mai. Her følger en videre enkel oppdatering. Men først et tilbakeblikk til siste halvdel av april der Trump var aktiv part på mange fronter.

Torsdag 16. april 2026: Trump som Røde-Kors-lege eller Jesus? I Aftenposten torsdag 16. april publiseres et bilde som Trump selv hadde publisert på sin egen mediekanal. Det viser det han omtaler som seg selv som Røde-Kors-lege, frihetsgudinnen skimtes i bakgrunnen sammen med helsepersonell.  Trump mente med dette å understreke og vise at han hjelper folk. Tidligere hadde han, da dette bildet dukket opp, publisert bilder av seg selv som henholdsvis Pave og Konge. Dagen etter kunne vi i samme avis lese at Pave Leo i en tale hadde uttalt at «Krigens herrer later som om de ikke vet at det bare tar et øyeblikk og ødelegge, mens det ofte ikke er nok med et helt liv til å gjenoppbygge. De vender det blinde øyet til det faktum at milliarder av dollar brukes på død og ødeleggelse, mens ressursene som trengs til helbredelse, utdanning og gjenoppbygging ikke er å oppdrive». Trump repliserte med å kalle paven «…veik mot kriminalitet og forferdelig i utenrikspolitikk». Flere av Trumps nære medarbeidere fulgte opp med lignende omtale av Paven. Italias statsminister Giorgia Meloni, som har vært en støttespiller for Trump, benyttet anledningen til å ta avstand fra Trumps uttalelser om Paven og kan med det ha styrket sin posisjon i Italia der Trump ikke er særlig populær.

Lørdag 23. mai 2026: En ny ordre fra Irans øverste leder skjerper konflikten med USA. To iranske sentrale kilder har da nylig meddelt at Irans øverste leder har utstedt et direktiv om at  Irans lagre av høyt anriket uran ikke skal sendes ut av landet. Denne ordren undergraver USAs absolutte krav for en varig fredsavtale. Trump var raskt ute og gjentok kravet om kontroll med uranlageret. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har for sin del gjort det klart at Israel ikke vil anse krigen som avsluttet før uranlageret er ute av Iran, Iran oppgir sin støtte til regionale militser og de iranske ballistiske missilprogrammet er avviklet. Israels energiminister Eli Cohen har også meldt seg på ved å si: «Det vil ikke finnes noen hellig ku i Iran hvis kampene gjenopptas. Neste fase vil innebære angrep mot økonomiske mål, energianlegg – olje, gass og kraftverk».

Torsdag 11. juni 2026: Trump med nye trusler mot Iran. På sin internettkanal Truth Social skriver Trump at «USA kommer til å angripe Iran VELDIG KRAFTIG». «På et eller annet tidspunkt i overskuelig fremtid kommer vi til å ta Kharg-øyen, annen oljeinfrastruktur og fullstendig kontroll over deres olje- og gassmarkeder, litt på samme måte som vi har gjort i Venezuela. Det har fungert fantastisk for både Venezuela og USA». Til samme tid hevder han at «TRUTH SOCIAL IS THE BEST! There is nothing even close!!!» Truth Social er, som vel de fleste vet, Trumps egen internett-nyhetskanal. Dagsavisen har 11. juni et oppslag om aktiviteten på denne kanalen. «Trumps nattlige raserianfall har et gjenkjennelig mønster og består av en bisarr miks av personlig hevn, politisk propaganda og ren popkultur. Ekspertene deler dem inn i tre hovedkategorier. Den viktigste er hans sanseløse angrep på personlige eller politiske fiender – dommere, statsadvokater, «fake news»-medier og politikere som Joe Biden og Kamala Harris. Det er da han tyr til de store bokstavene med ord som «CORRUPT», «WEAK» og «CRIMINAL». Utover dette deler han innlegg andre har skrevet, gjerne konspirasjonsteorier. I tillegg følger han ofte opp med selvforherligende omtale av seg selv.

Trumps vrangforestillinger om betydningen av eksport. Trump liker å fremstille seg selv som en særdeles vellykket forretningsmann, forhandler og ikke minst politiker.

I Dagens Næringsliv utgave 29. april i fjor (2025) skrev professor Karen Helene Ulltveit-Moe om dette. Hun innleder med å vise til nobelprisvinner i økonomi Paul Krugman som for 30 år siden skrev at «mange mennesker tror at noen som har skapt en personlig formue vet hvordan man skal gjøre et land til en suksess. Faktisk, så vil dennes råd være katastrofalt villedende». Trumps ambisjon om «Make America Great Again» gjennom aggressiv handelspolitikk som struper importen fra andre land, baserer seg på en vrangforestilling om at et land er som en bedrift. I Trumps verden er eksport parallell til en bedrifts inntekt, mens import er å tenke på som en utgift. Det er virkelig motsatt ifølge Ulltveit-Moe. Eksport er varer og tjenester vi gir fra oss, mens import er noe som gir nytte og som vi kan leve av. Poenget med eksport er å kunne betale for import. For.  et land er det først og fremst to mål som bør være førende for næringspolitikken. Alle samfunnets produksjonsressurser (arbeidskraft, kapital og naturressurser) benyttes, og alle ressurser brukes på en slik måte at de kaster mest mulig av seg. Slik oppnår et land høyest mulig verdiskaping ifølge Ulltvei-Moe i Aftenposten 29. april 2025.

 

 

 

 

Krigen i Midt-Østen mellom USA og Iran. Hvem kan vi tro på og hva skjer?

 

Krigen i Midt-Østen mellom USA og Iran. Hvem kan vi tro på?

25. mars 2026 – Fem dagers frist for å inngå en avtale og avslutte krigen. Ifølge Aftenposten 25. mars i år ga Trump Iran en frist på fem dager for å inngå en avtale om å avslutte krigen. Den 8. mars sa han til Fox News at «vi har ødelagt de fleste utskytings-plattformer for missiler. De har bare 20 prosent igjen». Den 13. mars hevdet Trump på Truth Social at Iran er «fullstendig ødelagt». Dagen etter skrev han: «Vi har allerede ødelagt 100 prosent av Irans militære kapabilitet». En uke senere hevdet Trump igjen i sine sosiale medier at krigen er «vunnet militært». Realiteten viste seg etter hvert å være noe annerledes. I løpet av 15 dager etter 9. mars avfyrte Iran over 400 missiler. Tar man med droneangrep ble antall angrep i denne perioden cirka 1500.

Trump uttaler seg om to dager «med svært produktive samtaler». Sverre Strandhagen skrev i en kommentar i Dagens Næringsliv samme 25. mars at Trump på Truth Social meddelte at USA og Iran hadde hatt to dager «med svært gode og produktive samtaler om en fullstendig og total løsning på våre fiendtligheter i Midtøsten». Strandhagen hevdet dette langt på veg var en bløff. Dagbladet hevdet 26. mars at iranerne for sitt vedkommende mente at USAs president forsøkte å sminke tap som en avtale. Talsperson for den iranske hæren, Ebrahim Zolfaghari sa om USA og Israel at «Deres strategiske makt og posisjonen de snakket om har vist seg å være en strategisk fiasko». Han hintet i samme slengen om at USA og Israel nå hadde uenigheter seg imellom. Iran ønsket å forhandle med visepresident JD Vance. De ønsket ikke å gjenoppta forhandlinger med Steve Witkoff og Donald Trumps svigersønn Jared Kushner, dette ifølge CNN. Talspersoner i Det Hvite Hus avviste dette og hevdet at dette var resultat av en utenlandsk propaganda-kampanje. Det var ifølge Det Hvite Hus president Trump som bestemte og bestemmer hvem som forhandler.

«taco» (Trump always chickens out). Børs-kommentator Thor Chr. Jensen i Dagens Næringsliv viser til «taco» som forklaring på at når Trump blir presset hardt nok, så gir han seg. Dersom aksje og/eller obligasjonsmarkedet i USA faller kraftig nok kan man være ganske sikker på at Trump kommer til å snu. Jensen viser også til Robert Armstrong som er finans-kommentator i Financial Times som skal (her oversatt) ha sagt at «Selv om vi kan være sikre på at Trumps siste uttalelser om fredsforhandlinger med Iran er basert på null og niks, så gir uttalelsene likevel et signal om Trumps intensjoner. Trump leter etter en exit i krigen med Iran". Da blir det «risk-on» i kapitalmarkedene. «Dersom investorene er, la oss si, 80 prosent sikre på at presidenten rett og slett bare finner på ting, så er de 20 gjenværende prosentene tilstrekkelig til å endre aktiva-prisene. Man ønsker ikke å bli fanget på den gale siden av oljeprisen den dagen Hormuzstredet åpner». Når dette ble skrevet var vi allerede flere uker etter 25. mars og kan konstatere at «taco» er en ganske god beskrivelse av Trumps handlingsmønster.

14. april 2026: Fredsforhandlingene mellom USA og Iran førte ikke frem. Siden Iran hadde latt sine egne og vennligsinnede lands tankskip passere besluttet Trump at han ville blokkere Hormuzstredet for iranske tankskip. Risikoen for en eskalerende konflikt mellom USA og Iran og økt oljepris fremsto etter dette som større enn håpet om en fredsavtale mellom partene skriver Dagens Næringsliv. «Trump-administrasjonen er som et sirkus der man stadig får nye attraksjoner, i dag er det blokade. I morgen kan det være noe helt annet. Hva det skal bli er det bare sirkusdirektør Trump som vet». «Men det vi vet, er at Trump ikke har råd til å la energiprisene forbli høye over lang tid. Det vil føre til inflasjonspress og økte lang-renter i USA. Det tar seg dårlig ut overfor velgerne frem mot mellomvalget i november». Den 15. april er blokaden en realitet. Risikoen for en eskalerende konflikt mellom USA og Iran og økt oljepris fremstår som større enn sannsynligheten for en fredsavtale mellom partene skriver Dagens Næringsliv. 

16. april 2026: Trump som Jesus. Oppslagene i flere norske aviser og ellers i nyhetskanaler ellers i verden inneholdt nyheten om at Trump hadde publisert et AI-generert bilde av seg selv som en helbredende Jesus på sin kanal Truth Social. Dette skjedde i etterkant av at han, sammen med flere av sine nære medarbeidere, hadde skjelt ut Paven som inkompetent når det gjelder uttalelser om politikk. Trump har tidligere lagt ut bilde av seg selv som pave. Den 28. april kan vi lese i Aftenposten at den nye amerikanske Hundre-dollars-seddelen får Trumps signatur. Dette er første gang en sittende og levende president "låner ut" signaturen sin til et slikt formål. Til samme tid har det vært flere oppslag om hvordan Trump bruker president-posisjonen til å tilgodse egen familie økonomisk, også dette ganske enestående i amerikansk historie når vi ser på omfanget. 

4. mai 2026: Kina blokkerer Trumps Iran-sanksjoner. Kristoffer Rønneberg skriver i sin nyhets-analyse i Aftenposten at nitti prosent av Irans olje-eksport går til kinesiske selskaper. Kineserne avviser Trumps sanksjoner som ulovlige. Kina har som følge av dette fattet et såkalt blokkerings-vedtak mot USA. Dette innebærer at kinesiske selskaper er pålagt å ikke følge USAs sanksjons-pålegget. Kina har lenge ønsket å gjøre den kinesiske valutaen yuan til rival for den amerikanske dollaren. Iran-krigen har bidratt i Beijings favør på dette området.

Hvor er vi nå? Når dette skrives er vi 12 dager ute i mai 2026. Trump kaver med å få avsluttet angrepskrigen mot Iran. Forhandlingene med det iranske regimet beveger seg med sneglefart. Han hadde opplagt sett for seg at han skulle få tatt knekken på det det iranske prestestyret. Men etter det amerikansk-israelske angrepet mot Iran i juni i fjor, inngikk Teheran en avtale med Kreml om leveranse av iranske Shahed-droner som russerne kunne bruke i angrepskrigen mot Ukraina. Russiske eksperter har bidratt til videre utvikling av disse. Iran har også fått levert bærbare luftforsvars-systemer fra Russland. Russland har støttet Iran med etterretningsinformasjon. For en uke siden skulle USAs blokade i følge Trump tvinge Iran i kne. Nå har USAs eget CIA konkludert med at Iran har kapasitet til å holde ut i månedsvis.

Trump, Galmanns-Teorien og krigen mot Iran

 

Trump og Galmanns-Teorien. Journalisten Andreas Esbjørnsen viser i danske Weekendavisen 13. februar i år til president Nixon som, etter hva Esbjørnsen forteller, bygde på denne teorien når han fikk satt ut rykte om at han, Nixon som USAs president, var besatt av kommunisme og ikke kunne holdes tilbake, når han var sur og hadde hånden på atomvåpenknappen. I oktober 1969 innledet Nixon Operation Giant Lance som innebar at han sendte av sted 18 bombefly bevæpnet med atomvåpen til å fly mellom USA og Sovjet-unionen for å vise russerne at han var villig til risikere en atomvåpenkonflikt for å få avsluttet krigen i Vietnam. Inspirasjonen til dette «stuntet» mener Esbjørnsen er hentet fra Niccolo Machiavelly, han som skrev «Fyrsten» og som i sin tid hevdet «at det under visse omstendigheter er klokt å simulere galskap». Under den kalde krigen ble krigsforskere enige om en definisjon av dette fenomenet omtrent som følger: «Å utstråle villighet til å iverksette ekstreme handlinger for å få motstandere til å komme med innrømmelser, de ellers ikke ville være kommet med». Senere har forskere opptatt av slikt kommet frem til at tre betingelser må innfris for at man skal kunne forlede noen på denne måten. Den part som skal forledes må oppleve knapphet på informasjon, må være stabil med en sammenlignbar risikovurdering og den irrasjonelle atferden må oppfattes troverdig. I vår verden i dag mener Esbjørnsen at det ikke er så enkelt å vinne frem med en slik tilnærming fordi vi nå lever i en mer opplyst og bedre organisert verden. Men samtidig sier Esbjørnsen er det ikke tvil om at Donald Trump arbeider etter en strategi som ligner «Galmanns-Teorien». I sin første valgkamp i 2016 argumenterte han for at USA som nasjon må bli mer uforutsigelig. Under en senere diskusjon om Nordkorea kalte han seg selv «en madman». Men samtidig avslutter Esbjørnsen sin artikkel med at: «Trumps politiske antenner er ret gode. Hvis han fornemmer, at noget er populært, så gør han det. Hvis det modsatte er tilfældet, så bakker han ud igjen». Som han gjorde da han foreløpig trakk tilbake sitt tidligere uttalte ønske om å overta Grønland.

Trump har vagt formulerte mål med angrepet på Iran. Han skal blant annet ha sagt at krigen vil fortsette inntil målene er oppnådd. Fra annet hold er det opplyst at USA er innstilt på å holde krigen gående i «fire til fem uker». Mens Trump selv skal ha ment at krigen kan ta slutt om «to eller tre dager» med en avtale. Men kanskje tenker Trump slik at ved ikke å være konkret kan han erklære seier når det passer ham. Med et kommende mellomvalg i USA foretrekker han mest sannsynlig å erklære seier heller før enn siden. Kanskje vil han kunne godta at det iranske regimet består med en mer medgjørlig leder på toppen. Trump skal nylig at uttalt at «Det vi gjorde i Venezuela, tror jeg, er det perfekte, det perfekte scenarioet». Noen mener bestemt at det vil være vanskelig å finne en personlighet som Delcy Rodriguez i Iran. Samtidig vil trolig hverken den iranske opposisjonen eller krigspartner Netanyahu være enig med Trump om en slik løsning. Selv blant Trumps medarbeidere finnes det andre oppfatninger enn det Trump forfekter når han blant annet har sagt at målet med krigen er regimeskifte. USAs forsvars-minister, Pete Hegseth har nylig uttalt at «Dette er ikke en krig for regimeskifte». Og hjemme i USA minner blant flere Majorie Taylor Greene Trump om at «Vi stemte for America First og Null kriger». Dette var et av Trumps valgløfter før forrige presidentvalg. Meningsmålinger viser at bare en av fire amerikanere støtter denne krigen. Og i Israel oppfatter ledelsen Iran som en hindring for Israels visjon om å realisere et «Stor-Israel» som strekker seg fra Nilen til Eufrat. USAs ambassadør har offentlig uttalt at han på USAs vegne støtter et slikt prosjekt.

Har han tålmodighet til dette, da? Dette er tittelen på en kommentar fra Christina Pletten i Aftenposten 4. mars. Hun siterer mennesker som er tett på Trump og som hevder at han vil ha dette raskt overstått, etter det vil han gå lei. Selv skal han uoppfordret uttalt at han ikke vil bli lei av å krige i Iran. Pletten hevder i sin kommentar videre at de fleste politikere har to personligheter. Den ene er selgeren - den som skal overbevise flest mulig velgere med sitt budskap. Den andre er lederen, den som skal styre og sette sine ideer ut i livet. De aller beste er gode på begge deler. Trump er unik. Hos ham er det ingen forskjell. Han er alltid selgeren. Skruppelløs og skamløs. Det har vist seg å være en styrke for ham i den forstand at han ser ut til kunne få sine tilhengere til å kjøpe nesten hva som helst. Til og med få dem til å storme Kongress-bygningen i et alvorlig forsøk på å omstøte presidentvalget til egen fordel. Trump har til og med klart å selge seg inn som freds-presidenten. Han har etablert sitt eget Board of Peace som Pletten mener kanskje bør vurderes omdøpt til "Bored of Peace". Den største krisen Trump så langt har håndtert som politisk leder var ikke en krig, men et covid-utbrudd. Pletten mener han da avdekket svakhetene ved å ha en president som driver politikk som om det var en realityserie. Hun avslutter med: Det brenner under føttene på Trump nå. Iran-krigen er på alle måter et sjansespill der man gambler også med amerikanske liv.

Flere psykologer og psykiatere fjerndiagnostiserte tidlig Trump til å ha narsissistisk personlighets-forstyrrelse og hevdet at han samtidig led av demens. Slik fjerndiagnostisering er svært omstridt og USA har en egen Goldwater Rule som "forbyr" profesjonelle psykiatere å stille diagnoser på denne måten. En som ikke er psykolog, lederguruen Ichak Adizes diagnostiserte Trump ut fra sin lederprofil, PEAI, i september 2016: "According to my (PAEI) classification of leadership styles he is an enormous (E)". I norsk oversettelse av Adizes bok kalles slike personligheter "brannstiftere". Det kan vel passe ganske godt om vi ser på hvordan han klarte å polarisere samfunnet av amerikanske velgere med sine grunnløse påstander om at valget i 2020 var rigget og at han egentlig vant dette valget. Donald Trump er onkel til Mary L. Trump, psykolog med PhD, som skrev bok om sin onkel med tittelen "Too much and never enough" med undertittel: "How my family created the world's most dangerous man". Mary skrev her også om sin farfar, faren til Donald Trump, at hans grunnleggende forståelse av hvordan verden fungerte var at "... in life, there can be only one winner and everybody else is a looser and kindness is a weakness". Oppdragelsen av sønnene i familien skjedde i følge Mary ut fra denne virkelighets-forståelsen. Om sin onkel Donald skrev hun: "By the time he was twelve, the right side of his mouth was curled up in an almost perpetual sneer of self-conscious superiority". Den eldre broren, Freddy, far til Marry, hadde allerede gitt ham kallenavnet "the Great I-Am". Familielivet i familien Trump var opplagt ikke alltid idyllisk. Mary er nok noe preget av det. Allerede nevnte Christina Pletten har en ny kommentar i Aftenposten 11. mars. Her overskriften: Han skulle sette Amerika først. Nå vil Trump redde verden. 

Trump som religiøst sendebud. Trump har dyrket forholdet til sine mange ortodokse kristne tilhengere. Han har latt seg avbilde med bibelen i hevet hånd og til og med utgitt sin egen utgave av bibelen for salg. Det er derfor ikke spesielt overraskende at Aftenposten 12. mars kan melde at amerikanske soldater har fått beskjed om at krigen mot Iran er en del av Guds plan og at Trump er sendebud. Mer om Trump og hans kristne tilhengere finner du her på denne bloggen.