Krigen i Midt-Østen mellom USA og Iran. Hvem kan vi tro på og hva skjer?

 

Krigen i Midt-Østen mellom USA og Iran. Hvem kan vi tro på?

25. mars 2026 – Fem dagers frist for å inngå en avtale og avslutte krigen. Ifølge Aftenposten 25. mars i år ga Trump Iran en frist på fem dager for å inngå en avtale om å avslutte krigen. Den 8. mars sa han til Fox News at «vi har ødelagt de fleste utskytings-plattformer for missiler. De har bare 20 prosent igjen». Den 13. mars hevdet Trump på Truth Social at Iran er «fullstendig ødelagt». Dagen etter skrev han: «Vi har allerede ødelagt 100 prosent av Irans militære kapabilitet». En uke senere hevdet Trump igjen i sine sosiale medier at krigen er «vunnet militært». Realiteten viste seg etter hvert å være noe annerledes. I løpet av 15 dager etter 9. mars avfyrte Iran over 400 missiler. Tar man med droneangrep ble antall angrep i denne perioden cirka 1500.

Trump uttaler seg om to dager «med svært produktive samtaler». Sverre Strandhagen skrev i en kommentar i Dagens Næringsliv samme 25. mars at Trump på Truth Social meddelte at USA og Iran hadde hatt to dager «med svært gode og produktive samtaler om en fullstendig og total løsning på våre fiendtligheter i Midtøsten». Strandhagen hevdet dette langt på veg var en bløff. Dagbladet hevdet 26. mars at iranerne for sitt vedkommende mente at USAs president forsøkte å sminke tap som en avtale. Talsperson for den iranske hæren, Ebrahim Zolfaghari sa om USA og Israel at «Deres strategiske makt og posisjonen de snakket om har vist seg å være en strategisk fiasko». Han hintet i samme slengen om at USA og Israel nå hadde uenigheter seg imellom. Iran ønsket å forhandle med visepresident JD Vance. De ønsket ikke å gjenoppta forhandlinger med Steve Witkoff og Donald Trumps svigersønn Jared Kushner, dette ifølge CNN. Talspersoner i Det Hvite Hus avviste dette og hevdet at dette var resultat av en utenlandsk propaganda-kampanje. Det var ifølge Det Hvite Hus president Trump som bestemte og bestemmer hvem som forhandler.

«taco» (Trump always chickens out). Børs-kommentator Thor Chr. Jensen i Dagens Næringsliv viser til «taco» som forklaring på at når Trump blir presset hardt nok, så gir han seg. Dersom aksje og/eller obligasjonsmarkedet i USA faller kraftig nok kan man være ganske sikker på at Trump kommer til å snu. Jensen viser også til Robert Armstrong som er finans-kommentator i Financial Times som skal (her oversatt) ha sagt at «Selv om vi kan være sikre på at Trumps siste uttalelser om fredsforhandlinger med Iran er basert på null og niks, så gir uttalelsene likevel et signal om Trumps intensjoner. Trump leter etter en exit i krigen med Iran". Da blir det «risk-on» i kapitalmarkedene. «Dersom investorene er, la oss si, 80 prosent sikre på at presidenten rett og slett bare finner på ting, så er de 20 gjenværende prosentene tilstrekkelig til å endre aktiva-prisene. Man ønsker ikke å bli fanget på den gale siden av oljeprisen den dagen Hormuzstredet åpner». Når dette ble skrevet var vi allerede flere uker etter 25. mars og kan konstatere at «taco» er en ganske god beskrivelse av Trumps handlingsmønster.

14. april 2026: Fredsforhandlingene mellom USA og Iran førte ikke frem. Siden Iran hadde latt sine egne og vennligsinnede lands tankskip passere besluttet Trump at han ville blokkere Hormuzstredet for iranske tankskip. Risikoen for en eskalerende konflikt mellom USA og Iran og økt oljepris fremsto etter dette som større enn håpet om en fredsavtale mellom partene skriver Dagens Næringsliv. «Trump-administrasjonen er som et sirkus der man stadig får nye attraksjoner, i dag er det blokade. I morgen kan det være noe helt annet. Hva det skal bli er det bare sirkusdirektør Trump som vet». «Men det vi vet, er at Trump ikke har råd til å la energiprisene forbli høye over lang tid. Det vil føre til inflasjonspress og økte lang-renter i USA. Det tar seg dårlig ut overfor velgerne frem mot mellomvalget i november». Den 15. april er blokaden en realitet. Risikoen for en eskalerende konflikt mellom USA og Iran og økt oljepris fremstår som større enn sannsynligheten for en fredsavtale mellom partene skriver Dagens Næringsliv. 

16. april 2026: Trump som Jesus. Oppslagene i flere norske aviser og ellers i nyhetskanaler ellers i verden inneholdt nyheten om at Trump hadde publisert et AI-generert bilde av seg selv som en helbredende Jesus på sin kanal Truth Social. Dette skjedde i etterkant av at han, sammen med flere av sine nære medarbeidere, hadde skjelt ut Paven som inkompetent når det gjelder uttalelser om politikk. Trump har tidligere lagt ut bilde av seg selv som pave. Den 28. april kan vi lese i Aftenposten at den nye amerikanske Hundre-dollars-seddelen får Trumps signatur. Dette er første gang en sittende og levende president "låner ut" signaturen sin til et slikt formål. Til samme tid har det vært flere oppslag om hvordan Trump bruker president-posisjonen til å tilgodse egen familie økonomisk, også dette ganske enestående i amerikansk historie når vi ser på omfanget. 

4. mai 2026: Kina blokkerer Trumps Iran-sanksjoner. Kristoffer Rønneberg skriver i sin nyhets-analyse i Aftenposten at nitti prosent av Irans olje-eksport går til kinesiske selskaper. Kineserne avviser Trumps sanksjoner som ulovlige. Kina har som følge av dette fattet et såkalt blokkerings-vedtak mot USA. Dette innebærer at kinesiske selskaper er pålagt å ikke følge USAs sanksjons-pålegget. Kina har lenge ønsket å gjøre den kinesiske valutaen yuan til rival for den amerikanske dollaren. Iran-krigen har bidratt i Beijings favør på dette området.

Hvor er vi nå? Når dette skrives er vi 12 dager ute i mai 2026. Trump kaver med å få avsluttet angrepskrigen mot Iran. Forhandlingene med det iranske regimet beveger seg med sneglefart. Han hadde opplagt sett for seg at han skulle få tatt knekken på det det iranske prestestyret. Men etter det amerikansk-israelske angrepet mot Iran i juni i fjor, inngikk Teheran en avtale med Kreml om leveranse av iranske Shahed-droner som russerne kunne bruke i angrepskrigen mot Ukraina. Russiske eksperter har bidratt til videre utvikling av disse. Iran har også fått levert bærbare luftforsvars-systemer fra Russland. Russland har støttet Iran med etterretningsinformasjon. For en uke siden skulle USAs blokade i følge Trump tvinge Iran i kne. Nå har USAs eget CIA konkludert med at Iran har kapasitet til å holde ut i månedsvis.

Trumps fredsråd møtes nå for å skape fred på Gaza

Trumps lanserte sitt fredsråd under årets Verdens Økonomiske Forums møte i Davos. Opprinnelsen var en tidligere fredsplan for Gaza, men som i Trumps presentasjon nå var gitt en langt bredere internasjonal og også mer kontroversiell rolle. Trump hadde blant annet innsatt seg selv som rådsleder på livstid og annonsert et styre bestående av ham selv, Steve Witkoff (Trumps fredsmekler i Ukraina), Jared Kushner (Trumps svigersønn) og Marko Rubio (Trumps utenriksminister). Trump åpnet samtidig for salg av representasjon i rådet i form av permanente plasser til en kostnad av 1 milliard dollar. Trump truet også med økonomiske sanksjoner mot land som avslo invitasjonen til å ta sete i Fredsrådet. Frankrike som sammen med Norge, Sverige og Tyskland takket nei til å delta ble truet med ekstra straffetoll på fransk vin-eksportert til USA. Flere statsledere takket ja til å melde seg inn i fredsrådet under oppholdet i Davos. Seksti land var invitert. Trettifem av disse takket ja og signerte opprettelsesavtalen. Israel, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Bahrain, Jordan, Qatar og Egypt signerte der og da, Tyrkia og Ungarn signerte, Belarus, Armenia, Aserbajdsjan, Usbekistan og Kasakhstan signerte også. Marokko, Pakistan, Indonesia, Kosovo, Paraguay, Vietnam og Argentina like så. Trump hevdet en stund at også Russland hadde signert, men Putin avviste senere dette, men bekreftet at hans utenriksdepartement så på forslaget. I seneste rapport fra Russland om saken heter det nå at Russland ikke vil delta.

«Fredsrådet» ble opprinnelig til som en del av en 20-punkts fredsplan for Gaza. Utgangspunktet var at fredsplanen skulle få slutt på krigen mellom Hamas og Israel. Videre var det ventet at det såkalte fredsrådet skulle overvåke situasjonen i og gjenoppbyggingen av Gaza. FNs sikkerhetsråd godkjente planen i november, men siden den gang har «fredsrådet» blitt svært omdiskutert særlig fordi Trump og den amerikanske regjeringen nå ser for seg at rådet får en bredere rolle enn kun å gjelde Gaza. Trump hinter om at det snart også vil kunne megle i andre internasjonale konflikter. Slik Trump mener han har gjort og som burde ført til at han fikk Nobels Fredspris i 2025.Trumps evner som fredsskaper er omstridt og omtalt i en tidligere post på denne bloggen. Selv hevdet han i forkant av nominasjonen og utdelingen av Fredsprisen at det ville være en fornærmelse om han ikke fikk prisen. Han viste til åtte kriger som han i følge egne utsagn hadde avviklet. I en blogg-post fra oktober i fjor på denne bloggen er disse krigene omtalt og betydningen av Trumps fredsinnsats diskutert og delvis avvist. I en post fra desember er Trumps innsats for å skape fredsavtale mellom Russland og Ukraina omtalt. Heller ikke her er resultatene i form av fred og våpenhvile noe å skryte av. Trump har snarere stilt seg på Putins side i krigen. Freds-rådet møtes til sin første samling i disse dager. Så vi vil snart høre og vite om hvilke resultater man vil oppnå. Det vi så langt kan konstatere er at Israel er i ferd med å okkupere Vestbredden og åpne områder her og i Jerusalem for stadig nye jødiske bosetninger. 

Putin er særs godt fornøyd med USAs nye sikkerhetsstrategi. USA sikkerhetsstrategi som ble presentert mot slutten av 2025 fremstiller Europa som et problemområde. I følge denne strategien mangler Europa selvsikkerhet. Hadde Europa hatt en selvsikkerhet på nivå med USA hadde det europeiske kontinentet i følge Trump og hans administrasjon, kunnet ordne opp selv med Russland når det gjelder krigen i Ukraina. Rart å høre fra en administrasjon som har gjort mange forsøk uten å oppnå noe som helst. Når man i Europa ikke makter å gjøre dette skyldes det i følge den samme USA-administrasjonen at friheten til folk i Europa ødelegges av EU og andre overnasjonale organer. Feige liberalere i Europa fører til kulturelt forfall, lave fødselstall, masseinnvandring, manglende patriotisme. Styrende eliter driver med sensur, fjerner ytringsfriheten og ser bort fra folks egne ønsker i og for Europa. Alt dette fritt gjengitt med bakgrunn i et kort sammendrag i Verdens Gang 10. desember i fjor. I Moskva, slik de som styrer der ser det, er man helt enig i denne beskrivelsen av Europa. Putin har  erklært at den amerikanske strategien er i tråd med Moskvas oppfatning og syn. I VG-oppslaget påpekes ironien i at Både USA og Russland i dag styres av autoritære eliter. I USA sitter "Trump-familien på toppen og beriker seg selv, mens uønskede meninger stemples som ekstremisme. Putin for sin del svømmer i luksus svært få, om noen, russere får mulighet til erfare. Russland byr på lite frihet for de aller fleste russere. Europa for sin del tillater mangfold, har høyere levealder enn USA, mindre ulikhet, har et bedre helsevesen for alle, mindre barnefattigdom og bedre sosialt sikkerhetsnett, bare for å ha nevnt noe. Men Trump og Putin er altså nå enige om at Europa av i dag er en dårlig løsning for oss europeere. På norsk vil vi kanskje kunne si at "Krake her har søkt Make" uten å ta stilling til hvem som er Kråka og hvem som er Maken.

Høyrepopulistiske partier får økt oppslutning i flere land i Europa. Dette er partier som "passer inn i" det politiske landskapet Trump og Putin mener Europa bør utvikle seg mot. Med programmer som blant annet vil begrense immigrasjon og sende allerede ankomne immigranter ut av landet.  I England har vi Reform UK ledet av Nigel Farage. Partiet fikk ved siste valg bare 5 seter av 650 i det Britiske parlamentet, men har siden kunnet noter seg for voksende oppslutning i meningsmålingene som peker på dette partiet som det som vokser mest i oppslutning og nå har passert 30%. I Tyskland har man tilsvarende Aternativ für Deutshland (AfD) ledet av Alice Weidel med ungdomsavdelingen Generation Germany som har 25% oppslutning på meningsmålingene. I Frankrike er National Rally det mest populære partiet med nå 123 seter i parlamentet, opp fra 8 i 2017. Det er nå det største opposisjons-partiet til Macrons Sentrumsparti. Vi snakker her om Le Pens familiens parti. Mange  av de toneangivende politikerne i dette partiet har en sympatisk innstilling til Russland. Da har vi  så langt ikke tatt med Ungarn og Viktor Urban og Italia og Georgia Meloni som begge også hører hjemme blant høyre populistene. I en post fra juni i fjor finnes det mer om fremveksten av høyrepopulismen i Europa.

Utenriksminister Marco Rubio om den vestlige sivilisasjonen. Rubio holdt tale på den nylig avholdte sikkerhetskonferansen i München. Han innledet med å understreke at USA og Europa er knyttet til hverandre den gjennom den vestlige sivilisasjon smidd gjennom århundre med felles historie, kristen tro, kultur og opphav. Men denne sivilisasjonen er truet, i USA, av en ondsinnet liberal elite som forsøker å ødelegge den vestlige, jødisk-kristne sivilisasjonen gjennom omfattende angrep på nasjonens arv og kultur. Den 17. mai skal USA etter planen gjeninnvies til Gud. Idealet er tettere forening av kirke og stat, slik som i europeisk middelalder. Rubio viste også til at "motstands-bygging mot Europas nåværende kurs" er prioritert i tilnærmingen til de europeiske land. Utviklingen av Maga-bevegelsen i USA indikerer hvordan dette vil arte seg i praksis. Mobiliseringen her har involvert frykt-propaganda, utpeking av syndebukk-grupper og systematisk svekking av tilliten til blant annet politiske institusjoner, kunnskaps-miljøer og den frie pressen. Mer om dette her.

Trump fremstår som det republikanske partiet i rendyrket form

 

Trumps kom nylig med påstander om Europeiske lands innsats i NATO. I et intervju med Fox News nylig kritiserte Trump NATO og sa at USA aldri har hatt behov for alliansen. Han hevdet at Nato-landene i liten grad bidro i Afghanistan. Trump sa også at vi (USA) aldri har trengt dem, vi har egentlig aldri bedt dem om noe. De sier at de sendte noen styrker til Afghanistan, eller hit og dit, og det gjorde de, men de holdt seg litt tilbake, litt unna frontlinjene, sa han. Virkeligheten er en annen. 150.000 britiske soldater deltok i denne USA-ledede krigen mot Taliban og 457 av disse ble drept i kamphandlinger der. Over 150 canadiske, 90 franske og 44 danske soldater ble drept i kamper under krigen. USA mistet 2 448 soldater. Danmark hadde relativt sett i forhold til Danmarks samlede folketall flest drepte soldater under kamphandlingen i denne krigen. Noen hevder at Trump bruker løgn som metode og at påstander som disse er eksempel på det. Andre peker på at han med dette faller inn i en amerikansk politisk tradisjon på høyeste nivå. Påstandene om at Irak var i ferd med å utvikle av kjemiske masseødeleggelses våpen som i sin tid ble fremsatt for å forklare nødvendigheten av krigen mot Irak er et av eksemplene på dette.

How the Republican Party Became Donald Trump. Amerikanske Stuart Stevens utga i 2021 en bok med tittelen «IT WAS ALL A LIE» med undertittelen «How the Republican Party Became Donald Trump». Stevens har lang fartstid bak seg i arbeid blant og for Republikanerne. Men er nå kommet på andre tanker og har skiftet side. Han begrunner sitt nåværende posisjon med at republikanerne hevder at Amerika i dag bare er demokratisk når republikanerne har vunnet valget og kan styre USA i pro-autokratisk retning. Donald Trump er i følge Stevens den logiske konklusjonen på hva det republikanske partiet nå ønsker å være etter de siste femti årene, et naturprodukt frembrakt av rasemotsetninger, selvbedrageri og sinne som nå er blitt essensen i det republikanske partiet. Trump er det republikanske partiet i rendyrket form i følge Stevens. Ikke alle republikanere vil i dag være enige med Stevens selv om flertallet av dem støtter opp om Trump som president. 

Hvordan USA er kommet dit vi er i dag er tema i flere tidligere poster på denne bloggen. En post fra 5. desember 2023 beskriver forberedelsene til mye av det vi nå ser praktisert av Trump og hans administrasjon og også hvilke institusjoner som var aktive i forberedelsene. Biden og Hillary Clinton som var blant de som skulle utsettes for en hevngjerrig Trump har så langt sluppet unna. Det har ikke tidligere spesial-aktor Jack Smith som var  en av flere på en liste over personer som Trump ville straffeforfølge i sin nye presidentperiode. En post fra juli 2023 omtaler omfattende forberedelser til Trumps nye presidentperiode foretatt av America First Policy Institute og The Heritage Foundation. Trump som Guds utvalgte er undertittel på en post 28. februar 2025 som tar utgangspunkt i at The New Apostolic Reformation siden 2016 har omtalt Trump som utpekt av Gud. Og videre "Demokratiet har aldri klart å beskytte de uskyldige mot disse «unhumans». Trump er redningen", heter det i denne fremstillingen som inneholder mer av samme slag.

Trump: Vi var på Grønland lenge før danskene. Hvem var der først og hvorfor er Grønland så viktig for Trump?

Trump skal i en sammenheng ha uttalt, etter å ha blitt konfrontert med at «vi» (her danskene) var på Grønland allerede for 300 år siden, at vi (her amerikanerne) var der lenge før det. Hvordan var det egentlig med Grønland og de som var der først så langt vi vet og hva med amerikanerne?

Kort Grønlandshistorie. Her følger et kort tidfestet sammendrag i hovedsak basert på et oppslag om «Det norrøne Grønland» i Klassekampen 19. januar i år ført i pennen av arkeologen Frans-Arne Stylgar. I året 985 eller der omkring kom Eirik Raude til Grønland. Han var jærbu (altså opprinnelig norsk), kom fra Island etter å ha blitt landsforvist derfra. I løpet av årene som fulgte ble Grønland befolket fra de norrøne bosetningene på Island. Et livskraftig nybygger-samfunn vokste frem sørvest på Grønland, men da Hans Egede, også kalt «Grønlands apostel» kom dit tidlig på 1700-tallet fant han ikke annet enn arkeologiske spor etter disse bosetningene. Det utgravningene av disse etter hvert fortalte oss om bosetningene på Grønland i årene før 1700 var at det i flere hundre år hadde eksistert levende bygdesamfunn med gårder, kirker og klostre på Grønland. Disse bosettingene utgjorde endatil et eget bispedømme underlagt erkebiskopen i Trondheim og i 1261 underkastet de seg den norske kongemakten under Håkon Håkonsson som var konge fra 1217–1263. Det var fra disse bosettingene Leiv Eiriksson reiste videre til Vinland.

Danmark ga bort Dansk Vestindien og fikk Grønland av amerikanerne. At bosettingene ble avfolket skyldes trolig «Den lille istiden» som ga kalde vintre, mye nedbør, uår og hungersnød fra 1300 tallet og utover. På 1700-tallet var det derfor inuittiske fangstfolk som rådet grunnen på Grønland. Inuittene hadde en lang historie der. De er og var en sammensatt folkegruppe som utviklet seg fra nomadiske jegere og fiskere som levde i Arktis tusenvis av år tilbake. Inuittenes etterkommere lever i dag i Alaska, i Canada og på Grønland. Da Danmark i 1917 måtte oppgi sin gamle koloni i Det karibiske hav (Dansk Vestindien), som ble solgt til USA, gikk USA med på å ikke motsette seg Danmarks krav på Grønland. Norge for sin del gjorde krav på fangst-territorier på Øst-Grønland. I 1930 gjennomførte Danmark en vitenskapelig ekspedisjon til det «norske» området på Øst-Grønland. Etter konfliktfylte år endte denne uenigheten om hvem som skulle styre Grønland i en dom i Haag der Danmark ble tilkjent suverenitet over hele Grønland.

Inuitter og eskimoer var urbefolkningene på Grønland. Første stat i USA ble etablert i 1787. Hva så med de som etter hvert bosatte seg på det amerikanske kontinentet og dannet USAs union av forente stater. De som opprinnelig levde i det som i dag er USA var indianere innvandret fra Asia og altså inuitter/eskimoer (i Alaska). De første statene i USA ble etablert av europeiske innvandrere i 1787 i stater som fikk navnene Delaware, New Jersey, Pennsylvania. Dette var stater i områder med få indianere. Trump selv ble født i USA av innvandrere, faren Fred Trump kom fra Tyskland i 1885 og skapte seg en formue under gullrushet i Klondike der han drev innkvarterings-virksomhet for gullgravere. Han traff Mary Anne, som skulle bli Donald Trumps mor, under et senere kort besøk i Tyskland. De giftet seg og reiste til, og bosatte seg, i New York City i 1905 der etter hvert Donald Trump vokste opp. Hvem som var «her» først finnes det altså ikke et enkelt svar på, men vi kan klart avvise at Trump var og er i slektskap med de som var der "lenge før" for 300 år siden.

Grønland er status for Trump. Siste nytt fra Trump i denne sakens anledning er at han ikke vil bruke "makt" for "å få" Grønland. Men hva han ønsker seg er litt i det blå om ikke Paul Beaumont og Pål Røren fra henholdsvis Nupi og Oslo Nye Høyskole har rett når de i Dagens Næringsliv 22. januar i år hevder at Grønland er et statussymbol for Trump. De viser til at USA allerede har en militærbase på Grønland og avtaler som gjør at USA i prinsippet kan etablere så mange de vil om de ønsker flere. I 2019 inngikk USA en intensjonsavtale om kartlegging av mineralforekomster og forberedelser til gruvedrift. USA har derfor allerede det Trump sier han trenger fra Grønland. Beaumont og Røren konkluderer med at Trump søker status og prestisje. Et klassisk kjennetegn ved prestisje-drevne handlinger er i følge de samme forskerne at de ser irrasjonelle ut i økonomisk eller strategisk forstand. Arktis er et "statusrikt" område i følge de to. Det er enormt ugjestmildt, kostbart og synlig. Trump har selv uttalt at Grønland for ham er følelsesmessig "psykologisk nødvendig for suksess". De to hevder at det er de samme følelsene som gjør at Trump blir furten fordi han ikke ble tildelt Nobels fredspris.

 

Sjette januar 2021 enda en gang. Knyttet til eventuelt milliard-dollar søksmål mot BBC

TRUMP til søksmål mot BBC etter stormingen av kongressen i 2021? Trump’s lawyers threatened the British broadcaster with a billion-dollar lawsuit on Monday, according to a letter seen by AFP, as the BBC apologized for giving the impression the president had urged “violent action” ahead of the 2021 assault on the US Capitol». På spørsmål om hvor aktuelt et slikt søksmål kan være skal Trump ha uttalt: “I guess I have to, why not?” “I think I have an obligation to do it because you can’t allow people to do that,” “They defrauded the public and they’ve admitted it.” BBC har når dette skrives enda ikke formelt svart på kravet fra den Florida baserte Trump advokaten Alejandro Brito. BBCs styreformann Samir Shah har avgitt en offentlig beklagelse.

Bakgrunnen for det eventuelle søksmålet finner vi onsdag 6. januar 2021. Da holdt daværende sittende president Donald Trump en tale til frem-møtte fra flere delstater i USA fra en talerstol utenfor, og med Det hvite hus som bakgrunn. De fremmøtte var invitert av Trump gjennom tidligere taler, invitert til å innta Washington denne dagen. Under talen oppfordret han, sønnen hans og andre av presidentens nærmeste medarbeidere de fremmøtte til å marsjere mot Kongressbygningen og gi uttrykk overfor de folkevalgte hva de mente om valget av Joe Biden som ny president. De skulle demonstrere for de folkevalgte at valget var stjålet fra dem og fra Trump. Trump sa blant annet at «hvis dere ikke slåss som helvete, vil dere ikke ha noe land lenger» (her fritt oversatt). Opptellingen av stemmer var i gang. Flere republikanske senatorer hadde holdt innlegg der de støttet demonstrantenes synspunkter. Argumentene for dette var at siden mange velgere mente at valget ikke hadde gått riktig for seg var det nødvendig å nedsette en kommisjon for å gjennomgå valget og valgresultatene. Det som skjedde videre var kort fortalt at sikkerhetsstyrkene rundt og inne i kongressbygningen ikke klarte å hindre demonstrantene å trenge inn i bygningen, i rådssalene og i kontorene. Det ble etter hvert kaos inne i Kongressbygningen. Flere døde senere av skader påført under tumultene, også medlemmer av vaktstyrken. Flere av de folkevalgtes kontorer fremsto som raserte etter bataljen. Da gjennomgangen av stemmene fra statene kom i gang etter utsettelser var det fortsatt over 130 republikanere som stemte mot å godta stemmene fra Pennsylvania og de 20 valgmansstemmene Biden fikk derfra. Ved presidentvalg i USA er det som kjent den sittende visepresidenten som godkjenner endelig opptellingen av valgmenn fra de enkelte statene. Visepresident Mike Pence måtte evakueres under beskyttelse da deler av folkemengden truet med å henge ham i en galge utenfor kongressbygningen.

 Stormingen av Kongressbygningen og etterspillet er dekket i flere poster på denne bloggen. Først i en omtale av selve stormingen der og da. Senere i en sammenligning med andre forsøk på statskupp. Deretter gjennom dekningen av arbeidet til komiteen som ble nedsatt for å vurdere om det som skjedde 6. januar kunne karakteriseres som forsøk på statskupp i flere omganger. 

Trump som trussel mot demokratiet? Erik Solheim mente i en kronikk i Dagens Næringsliv 14. desember dette året at Trump var en slik trussel. Og det var slett ikke uten grunnlag. Trump hadde allerede stilt som krav til sine tilhengerskarer blant republikanerne at hans primære mål var å få avsatt Biden og seg selv gjeninnsatt som president etter at valgjukset, han mener var bevist, var endelig avdekket og formelt bekreftet. David Runciman skrev i boken "How democracy ends" om inkrementalistiske kupp, om demokratier som eroderer heller enn å bli kuppet. "While the opponents of the regime shout, "Coup!", its defenders say that those accusations are hyperbole and hysteria". Journalister og rettslærde som skal fungere som sistelinje i forsvaret for demokratiet blir marginalisert som "special interest". Timothy Snider skrev i boken "On Tyranny" om hvordan forandring av virkelighetsoppfatning kan endres i tre faser: Angripe fakta, utvikle alternativ virkelighetsoppfatning, og etablere magisk tenking rundt denne oppfatningen. Trump hadde lenge før han ble president i 2017 vist at han var flink til å dyrke frem alternative virkelighetsoppfatninger og magisk tenkning. Et fremtids-scenario for en utvikling videre kunne f.eks. ha vært at Republikanerne etter å ha vunnet flertall både i senatet og kongressen etter mellomvalget i 2022 kunne nedsette en komite for å etterforske valgjukset under presidentvalget i 2020. Om de konsentrerte seg om «vippestatene» Georgia, Arizona og Pennsylvania som til sammen ga Biden 47 valgmenn, stater der stemmeovervekten var mellom 0,3% (Georgia) og 1,2% (Pennsylvania) i Bidens favør. Med en liten justering her ville valget vippe Trumps vei. Trump selv hadde da i tillegg i et "Statement" lagt til Michigan, Winsconsin og Nevada som stater der han mente å ha vunnet med klar margin. Slik gikk det ikke, men Trump og noen av hans tilhengere mener fortsatt i 2025 at han egentlig vant valget i 2020 og i 2025 eroderer demokratiet.

Siste nytt i saken er at BBC beklager sin kommentar knyttet til Trumps appell til demonstrantene, men samtidig hevder at det ikke foreligger grunnlag for å betale erstatning. Trump for sin del har antydet at han nå ser for seg et søksmål 5 milliarder dollar for BBCs feilaktive kopling og gjengivelse av to uttalelser i hans tale 6. januar som ikke var koplet sammen i hans fremføring, men som var en del av budskapet i hans tale denne ettermiddagen.

Ikke våpenhvile og varig fred på Gaza enda og Trump stadig mindre populær hjemme?

 

Ikke våpenhvile og fred på Gaza enda. På denne tiden av året den 20. oktober i år 2000, 25 år tilbake i tid, foreslo Israels daværende statsminister Ehud Barak en pause i de da pågående fredsforhandlingene mellom partene. Minst ti palestinere mistet samtidig livet i nye sammenstøt. Den 21. oktober samme år vedtok FNs generalforsamling og et ekstraordinært arabisk toppmøte i Kairo skarpe fordømmelser av Israel. Tjuefem år seinere, etter at Donald Trump har presentert sin freds- og utviklingsplan for Gaza, bomber Israel nå fortsatt mål over hele stripa. Minst 49 palestinere ble drept i angrepene. Israel anklaget Hamaz for å angripe israelske bakkestyrker i Øst-Rafah, helt sør på Gazastripa. Her ble to israelske soldater drept i ifølge BBC. Hamaz har for sin del uttalte at de ikke har kjennskap til sammenstøtene, som skjedde i «rød sone» en del av Gaza som er kontrollert av Israel. Flere medier hevder at det som nå utspiller seg er sammenstøt mellom Hamas og Abu Shabab-militsen som støttes av Israel. Anarki og kaos er den mest passende beskrivelse på det som skjer i Gaza nå. To år med krig har ført med seg voldsom økning i kriminalitet i Gaza. IDF, Hamaz og Abu Shabab-militsen er ikke alene om å være bevæpnet og virksomme på Gaza. Det som skjer på Vestbredden får for tiden mindre oppmerksomhet. Fred skapes opplagt ikke av seg selv. Vil Trumps planer om gjenoppbygging og bosetting av palestinere på Gaza noen gang bli realisert?  Og hvor står Natanyahu nå? Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant og president i Norges Forsvarsforening skriver i Dagens Næringsliv 24. oktober at "Trumps fredsplan er bygget på sandgrunn, ... Det anvises ingen løsninger på konfliktens kjerne-utfordringer, og det er ikke engang sikkert at de noen gang kan bilegges. Det kan ta tiår før man kan konkludere med hvor vellykket Trumps initiativ har vært". Hva er Trumps plan videre? Hva er og hvordan blir neste fase?

For mange berørte begynte denne historien i 1947. Det året stemte man i FN over beslutningen om å dele det da britiske mandat-området Palestina i to stater, en jødisk (Israel) og en arabisk (Palestina). Ønsket var å gi jødene noe tilbake etter andre verdenskrig. Verken palestinerne eller de arabiske landene aksepterte denne etableringen av det moderne Israel. Krigshandlinger mellom jødiske grupper og palestinere spredte seg da Egypt, Irak, Jordan og Syria invaderte området etter at Israel hadde erklært uavhengighet i 1948. Den nyetablerte israelske hæren sto imot invasjonen og under våpenhvile-forhandlinger i 1949 ble det fastsatt nye område-grenser som ga den jødiske staten betydelig større landområder (78%) enn de som var tildelt ved beslutningen i FN i 1947 (55%). Gaza-stripen ble til som del av denne prosessen. Senere var også Norge involvert i prosessen.

Donald Trump som fredsmekler. Alle mener at Trump burde fått Nobels Fredspris i år. Det mente han i det minste selv på alles vegne. Trumps argumentasjon for at han burde være årets prismottaker var at han etter eget utsagn hadde stoppet åtte kriger. Krig mellom Israel og Iran, og mellom Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda, mellom Armenia og Aserbajdsjan, Thailand og Kambodsja, India og Pakistan, Egypt og Etiopia, Serbia og Kosovo, og senest nå fred i Gaza. Klassekampen 4. oktober i år viser til intervju med Stein Tønnesen som var direktør for Prio (Institutt for fredsforskning) fra 2001 til 2008 og som med sin bakgrunn kjenner arbeidet i Nobelkomiteen godt. Han sier om Trumps påstander om eget omfattende fredsarbeid, at de eksemplene der Trump påstår at han har hatt en viktig fredsskapende rolle, er det for det fleste tilfeller lite hold i og at noen er direkte feil, men at han kan ha hatt en positiv rolle i å få på plass avtalen mellom Armenia og Aserbadsjan, der han også sørget for at amerikanske økonomiske interesser ble ivaretatt. Den svake part, Armenia, måtte godta betingelsene de fikk. I følge den tidligere norske forsvarssjefen, Sverre Diesen, i Dagens Næringsliv onsdag 22. oktober i år, er den erklærte våpenhvilen ingen løsning på den israelsk-palestinske konflikten, eller et "veikart" for Gazas og Palestinas politiske fremtid. Den er langt fra en verdenshistorisk fred i Midtøsten, slik Trump vil ha oss til å tro. At Trump kombinerer rollen som fredsskaper og forretningsmann, og kanskje ofte er mest det siste, ble blant annet tidlig påpekt av leder-guruen Ichak Adices i 2016 gjengitt i en tidligere post på denne bloggen. Adices personlighets-beskrivelse var i sin tid ment som advarsel mot å slippe Trump til som president. 

Flere millioner amerikanere deltok i demonstrasjoner mot president Donald Trump i alle USAs 50 delstater sist lørdag. Mange tok til gatene i New York i USA for å demonstrere mot Trump. Demonstrasjoner foregikk på i alt 2700 steder i alle landets 50 delstater. Rundt regnet deltok syv millioner mennesker i fredelige protest-demonstrasjoner mot Trumps autoritære politikk. En politikk der militære settes inn i bygatene, folk sendes ut av landet uten rettergang, tollsatser stiger og senkes uforutsigbart, mens ytringsfriheten utsettes for antidemokratiske angrep. I følge meningsmålinger er 55% nå misfornøyd med Trumps økonomiske politikk, mens 40% er fornøyde. Fra Det hvite hus skal kommentarene ha vært av typen "Who cares", men sent lørdag, ble det i følge Aftenposten, publisert en 19 sekunder lang AI-video der Trump setter seg inn i et fly merket King Trump, tar av opp i luften og sprer kloakk over folkemengder i demonstrasjonstog.

 

Hva så med krigen i Ukraina? Blir det våpenhvile og fred her? Tidligere nevnte Dalhaug sier videre i sitt innlegg i DN at "Det bør derfor gi grunn til bekymring hvis Trump er blitt "svimmel på suksess" og videre: "Det er lite som tyder på at vi plutselig har fått et fredsstiftende unikum på plass i Det hvite hus". I følge Dalhaug innledet Putin sin nylige telefonsamtale med Trump med å gratulere Trump med Gaza. I forkant av samtalen hadde Trump snakket om å gi Tomahawk kryssermissiler, betalt av europeerne, til Ukraina. Putin ba Trump om en telefonsamtale i forkant av Trumps møte med Zelenskyj, og siden ble det ikke mer snakk om langt-rekkende krysser-missiler til Ukraina. Og videre i følge Dalhaug: "I tillegg skal Trump ha gjentatt russisk-vennlige standpunkter og forsøkt å presse Ukraina til å gå med på russiske betingelser, blant annet å gi opp festningskjeden i Donbas og overlate hele Donetsk fylke til Russland". Dalhaug mener at Trump i realiteten bidro sterkt til å svekke sitt eget og Ukrainas utgangspunkt etter disse samtalene med Putin.

Dagene rundt 20. oktober 2025 og senere var opplagt ikke Trumps beste. Hva nå? Nå varsler Trump sanksjoner mot russiske oljegiganter. Også EU har vedtatt sanksjonspakke. Målet er å frata Russland mulighetene til å føre krigen i Ukraina videre. Myndighetene i Russland mener nye vestlige sanksjoner vil virke mot sin hensikt. I følge Aftenposten 24. oktober har den russiske ekspresidenten, Dmitrij Medvedev, kalt USAs sanksjoner en krigshandling. Og videre hevder Medvedev på Telegram: "USA er vår motstander, og deres pratsomme "fredsskaper" har nå for fullt gått på krigsstien mot Russland". "Nå har Trump alliert seg fullstendig med ko-ko Europa", skriver Medvedev videre.

 

          

 

             

Trumps annonserer hevnaksjon: Tidligere FBI-direktør er tiltalt og må møte i retten.

 

Tidligere FBI-direktør James Comey ble FBI-direktør under Trump da Trump ble valgt til president for sin første periode fra 2017. Comey er nå tiltalt for å ha gitt falsk forklaring i ett tilfelle og for å ha hindret etterforskning. Trump hyller tiltalen. Det er ventet at Comey kommer til å overgi seg til myndighetene en av de nærmeste dagene, ifølge CNN. President Donald Trump skrev på sin kanal Truth Social, etter at tiltalen ble kjent, at Comey er en av de verste menneskene som USA noen gang har blitt utsatt for. Comey ble til orientering utnevnt av Obama. Trump har tidligere annonsert at han som ny president vil straffeforfølge flere av sine opponenter fra den tiden han selv var president og fra tiden da presidentembetet, slik han ser det, var stjålet fra ham (2021-2024). Vi kan vel anta at tiltalen mot Comey bare er begynnelsen. Comey sa i sin første kommentar, etter at det ble tatt ut tiltale mot ham, at han er klar for en rettssak og at han er uskyldig.

Comey utga en bok med tittelen "A higher loyalty" etter at han ble avsatt som FBI-direktør. Der delte han sine erfaringer med Trump som leder og møteleder: "Hans (Trumps) påstander om at "everyone thinks" og hva som er "obviously true" skyller inn over deg uimotsagt, fordi han aldri stopper å snakke. Som et resultat av dette trekker Trump alle som er til stede inn i et tiende samtykke. Han fyller hvert minutt med en sammenhengende strøm av ord som gjør det umulig for de som er til stede å ta ordet for en samtale om saken. Jeg (Comey) kunne observere hvor enkelt alle i rommet ble til kokong-spinnende bidragsytere til hans foretrukne sett av "fakta" og/eller vrangforestillinger. Mens jeg satt der observerte jeg presidenten med sine ord spinne en kokong av alternative realiteter som han vevde rundt alle oss som var til stede". Kanskje er Trumps nylig avholdte tale for UN-forsamlingen i denne sammenheng også en språklig "illustrasjon" å lytte til når det gjelder Trump og alternative realiteter, eller kanskje denne som gir Comey støtte. 

Tiltalen er ikke knyttet til boken og uttalelser som dette. Anklagene i tiltalen retter seg mot en utspørring i Kongressen i september 2020. Comey anklages for å ha løyet og for å ha lekket informasjon til pressen. I desember 2023 forsøkte Trump også å få reist tiltale mot Comey, etter at han var avsatt. Da gjaldt tiltalen at Comey hadde henlagt saken mot Hillary Clinton. USAs nåværende justisminister, Pam Bondi, skriver i en melding på X , uten å nevne Comey ved navn, at tiltalebeslutningen viser at justisdepartementet ansvarlig-gjør de som misbruker makt og er ansvarlig for å ha villedet den amerikanske befolkningen. Vi får et rettsmøte det kan være verdt å følge med på slik jeg ser det. Og som antydet: Det kan komme både flere tiltalte og tilhørende rettsmøter når Trump skal oppnå rettferdighet slik han oppfatter denne. 

Trump har en stor tilhenger-skare, men har også utpekt mange "navngitte" fiender i sine presidentperioder. Tidligere poster på denne bloggen inneholder mange eksempler på dette. "The big lie" ble av demokrater innarbeidet som betegnelse på Trumps påstand om at han vant president valget i 2020. Trump snudde dette på hodet da han fikk "The big lie" til, å bli for hans tilhengere, en løgn om at han ikke vant dette valget fordi det var rigget. Senere samme år var han godt i gang med å sortere trofaste og ikke-trofaste republikanere ut fra oppslutningen om hans versjon av "The big lie". Her ble det blant annet tildelt lite flatterende "kallenavn" til flere fremstående partifeller som Trump ikke oppfattet som lojale. Kanskje litt utafor her, men jeg sleit lenge med å forstå Trumps fasinasjon for Putin. Helt til jeg fant ut at de to er ganske like og at det kanskje forklarer noen sider ved/av Trumps personlighet. Året 2021 var ellers et begivenhetsrikt år i Trumps karriere omtalt i langt flere poster på denne bloggen dette året for de som måtte ha interesse for det.

Trumps politiske fiender er nå identifisert i følge Aftenposten 2. oktober. Ni personer er på listen som også kanskje bare er foreløpig. James Comey, som allerede er omtalt kommer i tillegg. På listen er John Bolton som var Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver i hans forrige presidentperiode. John Brennan var CIA-sjef og bidro til at FBI startet etterforskning av Russlands eventuelle påvirkning av presidentvalget i 2016. Letitia James, statsadvokaten i New York som fikk Trump dømt for bedrageri er på listen og det er også Jack Smith som tiltalte Trump i to straffesaker. Lisa Cook, som er styremedlem i sentralbanken står på listen og anklages for låne-bedrageri. Chris Christie, tidligere guvernør i New Jersey etterforskes i tilknytning til en bro-skandale i 2013. Adam Schiff var sentral under den første riksrettssaken mot Trump i 2019 og skal nå etterforskes for mulig forsikrings-svindel. På listen er også George Soros og hans Open Society Foundation. Trump har gitt utrykk for at han bør fengsles. Trump har tidligere hevdet at Hillary Clinton og Bidens sønn Hunter Biden bør tiltales, men disse er ikke på listen så langt. Allerede i oktober i fjor hadde Trump en liste klar som navnga personer som skulle etterforskes. Det var til dels andre enn de som nå er i søkelyset.

Om valg til Stortinget 2025, om formuesskatt og arbeidende kapital

 

Det er få dager igjen før valgdagen 8. september. Verden trues av krig av et omfang vi må langt tilbake i historien for å finne noe som ligner. At det er krig i Ukraina, at Trump går av skaftet i USA med trusler om sanksjoner om ikke også vi i vårt land fører en politikk som USAs president og selvutnevnt verdens-hersker kan akseptere. Slik han gjør når han velger å stanse vindkraftprosjektet «Revolution Wind» utenfor Rohde Island som er 80% ferdig og der norske Equinor er nest største eier. Trump mener at vindmøller til havs er skjemmende basert på personlige erfaringer fra Scotland der de skjemmer utsikten og lager støy inn mot en av hans golfbaner. Men det er ikke bare vindturbiner som ergrer Trump. Han truer med økt toll på varer fra land som skattlegger og lager lover som er innrettet mot styring av digitale  tjenester og digitale markeder. Han truer også land som arbeider for å bli "grønnere". Her truer han med straffetoll mot land som legger begrensninger på bruk av kull, gass og olje. Nesten alle handelsavtaler USA har inngått den seneste tiden har inneholdt krav om at handelspartneren skal kjøpe store mengder olje og gass fra USA. Men Trumps påvirknings-agenda inneholder mer enn dette. Ego-opplevelsen hans er grenseløs og han bløffer mer enn han snakker sant. Det er direkte trist at han lyktes med sine toll-trusler overfor EU som valgte å aksepterte 15% toll på de fleste europeiske varer som eksporteres til USA samtidig som de ga løfter om investeringer for 600 milliarder dollar i USA, samt å kjøpe amerikanske energiprodukter for 750 milliarder dollar. Hva med det Grønne skiftet? Trump gir blaffen. Alt dette i følge Kjetil Johansen i Aftenposten Innsikt. EU burde heller enn dette truet med digitale skatter og restriksjoner på amerikanske teknologi-giganter, mener samme Johansen. Ikke vanskelig å være enig i det. Men nok om Trump.

Formuesskatt og "arbeidende kapital". Men tilbake til den hjemlige norske valgkampen. Her har formuesskatt og særlig beskatning av såkalt «arbeidende kapital» vært i fokus i debattene. «Arbeidende kapital» er det ikke lett å bli klok på så det kommer jeg tilbake til. Debatt har det også vært rundt hvem som kan, skal eller bør bli statsminister. Sylvi Listhaug eller Erna Solberg om det blir borgerlig flertall ved valget. Når dette er tema er det fristende å foreslå følgende quiz-utfordring: Hvor mange justisministre hadde Fremskrittspartiet da de sist hadde flere slike statsråder i regjering? Og hvem av disse statsrådene valgte selv å gå av for å unngå at det ble erklært mistillit.

Formuesskatt har vi hatt i Norge i over 100 år, og som nå fra 1892. Fra 1837 ble denne skatten krevet inn av kommunene. Staten tok over i 1892. Formuesskatten bidrar for tiden med ca. 30 milliarder av totalt 2250 milliarder kroner i inntekter til statsbudsjettet dvs. litt mer enn 1% av inntektene til statsbudsjettet. I 2023 var det 671.646 personer som betalte formuesskatt, dvs. 12,6% av befolkningen. Det var 48.284 flere personer enn året før. I snitt betalte disse 43.800 kroner i formuesskatt. Rundt halvparten betalte mindre enn 10.000 kroner. Det var samtidig 2700 personer som betalte mer enn en million kroner i formuesskatt. Gjennomsnittlig betalte disse 3.224.500 kroner i formuesskatt i 2023. Den sittende Støre-regjeringen har justert skattesystemet på flere måter. De har innført grunnrente på havbruk og en «exit-skatt" som ilegges personer som flytter fra Norge og har urealiserte gevinster på aksjer  eller andeler, de har økt utbytteskatten og redusert rabatten på verdsettelse av aksjer og eiendom. De største inntektene på statsbudsjettet er petroleumsinntekter, arbeidsgiver- og trygdeavgift, skatt på formue og inntekt og merverdiavgift. Disse inntektene utgjør til sammen 88 prosent av statsbudsjettets inntekter i 2025. Det meste av opplysning her stammer fra Mathias Ogres oppslag i Aftenposten 26. august i år.

Arbeidende kapital er et sentralt begrep i den pågående debatten rundt formuesskatten. Halvor Hegtun, også han i Aftenposten 26. august, har gjort et søk for å finne opprinnelsen til dette begrepet. Han begynner med Karl Marx som en gang på 1800-tallet mente at arbeiderne måtte forene seg mot «Kapitalen». Han ble motsagt av samtidige som mente at kapitaleierne var samfunnsbyggere, de skapte arbeidsplasser, vekst og velstand. Ifølge Hegtun er historien videre at et menneske i Norge senere en gang fant frem til det strålende uttrykket arbeidende kapital som altså er blitt dominerende begrep i denne stortingsvalgkampen. Når partiene på høyre-siden vil fjerne eller kutte formuesskatten, er poenget «å hjelpe den hardtarbeidende kapitalen før bedrifter og arbeidsplasser går til grunne». Alt ifølge Hegtun. Arbeidende kapital ble første gang brukt i Aftenpostens spalter i 1912. Blant annet er den internasjonalt arbeidende kapital en viktig freds-faktor i våre dager, sa Egede-Nissen da. To år etter var det verdenskrig. «Arbeidende kapital» ble glemt i Aftenposten helt til det dukket opp og ble allment anerkjent igjen 80år senere. Aftenpostens arkiv viser 48 treff for «arbeidende kapital» på 1990-tallet og 45 treff i årene 2000 til 2010. Etter dette tok det av. Fremskrittspartiet vil kutte hele formuesskatten. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil  ha formuesskatten bort fra den «arbeidende kapitalen», fra aksjer og driftsmidler, men ikke fra den «slappe kapitalen» som ikke jobber. Så da vet vi det.

Putins nye fortelling om krigen i Ukraina etter møtet med Trump, og om Nobels Fredspris

Etter møtet med Trump 15. august har Putin nå lagt til en ny fortelling i sin omtale av krigen i Ukraina. Han refererer til en samtale med Joe Biden, da denne var president i USA, og som etter hva Putin sier skal være dokumentert, men der han i sin fremstilling bare presenterte konklusjonen han nå trekker etter sin nylige samtale med Trump. Samtalen med Trump mener han var tidsriktig og fordelaktig. Samtidig gir han Biden skylden for at invasjonen av Ukraina ble iverksatt og hevdet at dersom Trump hadde blitt valgt som president i 2020 ville det ikke blitt noen krig i Ukraina. Han hevder at han selv og Trump 15. august i år engasjerte seg i ærlige diskusjoner om konflikten i Ukraina og antydet at Russland og USA nå var nærmere nødvendige avgjørelser om å finne en løsning. Putin hevdet videre at krigen og krisen bare kan ende dersom rot-årsakene adresseres og viste her til forhold som stresser Russlands sikkerhetsproblemer og som hadde fremmet konflikten som en tragedie mellom «broderlige nasjoner». Han fremførte for anledningen sine synspunkter på engelsk med klar adresse til et vestlig publikum.

Lavrov i 2022: Vestens støtte til det russofobiske neo-nazsistiske regimet framprovoserte Russlands spesialoperasjon i Ukraina. I 2022 var det Russlands utenriksminister som frontet med forklaringen på Russlands vegne om hvorfor Russland måtte invadere Ukraina. Han hadde vært Russlands utenriksminister siden 2004. Han ble utnevnt av Putin og var før denne utnevnelsen i ti år Russlands FN-ambassadør. Han er fortsatt Russlands utenriksminister. Lavrov hevdet i 2022 at Russland ikke hadde angrepet Ukraina og at Russland ikke hadde noe annet valg enn å gå inn i Ukraina. Vestens støtte til det russofobiske neo-nazsistiske regimet i Ukraina framprovoserte spesialoperasjonen. Lavrov hevdet under et intervju at Vesten ved å støtte opp om det russofobiske neo-nazistiske regimet i Ukraina, ved å forsyne disse med våpen, og å gjøre Ukrainas landområder til et springbrett for å omringe Russland, ikke ga Russland andre valg enn å iverksette en militær spesialoperasjon. Formålet med denne var velkjent ifølge Lavrov. Den var nødvendig for å beskytte befolkningen i Donbas, og for å eliminere trusler mot Russlands sikkerhet og for å demilitarisere og denazsifisere Ukraina. Han understreket i intervjuet i 2022 at Det kollektive Vesten, ledet av USA, åpent da forsøkte å nedkjempe Russland på slagmarken og at USA og dets allierte med dette var villig til å ofre Ukraina for å nå sine geopolitiske mål. Mer om dette for spesielt interesserte her.

Ulike syn på «Odessa massakren» i 2014 hører også med i fortellingen om hva som ledet frem til Russlands spesial-operasjon i Ukraina i 2022. RT, i 2014 Russia Today, den russiske nyhetskanalen, presenterte 2. mai i 2014 et oppslag med tittelen «Burned alive: «How the 2014 Odessa massacre became a turning point for Ukraine»». Historien var i en versjon at et sammenstøt mellom aktivister fra ulike leire i tilknytning til valget i Ukraina i 2014 førte til massemord i Odessa og at de som sto bak udåden aldri ble straffet. «Anti-kupp aktivister», som var tilhengere av tidligere president Yanukovich, som da allerede hadde flyktet til Russland, søkte tilflukt og barrikaderte seg i en fem-etasjers bygning tilhørende Odessas Handelsforeningen. Angriperne satte fyr på barrikadene og på telt i gatene. Ifølge ulike kilder omkom 48 mennesker, derav 42 i Handelsforeningens hus. På da norske Steigan.no ble historien fortalt slik: «2. mai 2014 satte nazistiske pøbler fyr på Fagforeningenes hus i Odessa. Inne i bygningen var kanskje et par hundre anti-Maidan-aktivister. Nazistene ville brenne dem levende og sang hånlig om å «grille coloradobiller» (nedsettende navn på russisktalende). Mange av dem som prøvde å komme seg unna flammene ble skutt eller slått i hjel. I alt ble nesten femti mennesker drept av nazipøblene den dagen. Det var den verste nazimassakren etter andre verdenskrig». Men også andre versjoner av det som skjedde i Odessa ble presentert. Norske VG omtalte saken slik under tittelen «Den påståtte «massakren»: «Vladimir Putin og andre i Kreml bruker tragedien i Odessa 2. mai 2014 som et bevis på at Ukraina er fullt av nynazister som må stoppes. I virkeligheten var det slutten på et regelrett slag i sentrum av byen, knyttet til et forsøk på å opprette en separatist-republikk». Samme hendelse, ulike fortolkninger, beskrivelser og ulike konklusjoner. De aller fleste vil trolig være enige om at det som skjedde denne dagen i Odessa lå langt utenfor grensen av det akseptable. Hendelsen og omtalen illustrerer imidlertid den svenske antropologen  Elzbieta Drazkiewics påvisning av at samme hendelse kan utnyttes til å trekke vidt forskjellige konklusjoner og konsekvenser. Var aktørene Maidan-aktivister og anti-Maidan-aktivister eller var de Nasjonalister eller Nazister? Var hendelsen en massakre eller et sammenstøt med svært dramatiske, uheldige og beklagelige konsekvenser?  Ordene som velges er avgjørende for fortolkningen og forståelsen og hva historien kan brukes til. 

Populære og upopulære politiker i ukrainsk politikersirkus. Da Volodymyr Zelenski, som frem til da var mest kjent som TV-skuespiller, vant presidentvalget i Ukraina i 2019 med sitt slagord «Jeg er en av dere» markerte han seg som en «ikke-politiker» i et land der politikere i sin alminnelighet ikke var og er særlig populære. Han lykkes med å utmanøvrere de to hovedaktørene i opposisjonen som eksisterte i ukrainsk politikk, sittende president Petro Poroshenkos «Europeiske Solidaritet» og den pro-russiske og anti-vesten bevegelsen OPSZ («Opposisjons Plattform for Livet») ledet av Victor Medvedchuk. Den ukrainske filosofen og journalisten Vlodymar Yermolenko, som denne analysen er hentet fra, trekker også frem Yulia Tymoshenko som en politisk aktør i Ukraina. Hun var sentral aktør under den Oransje Revolusjonen i 2004-2005. Da ble den sittende statsministeren Viktor Janukovitsj beskylt for valgfusk og etter hvert tvunget til å gå av for å bli erstattet av Viktor Jusjtsjenko, med fortid som Statsminister. Han ble bevislig forgiftet under valgkampen, men ble endelig valgt i en tredje valgomgang initiert av Høyesterett. Janukovitsj som "rømte" fra Kiev om natten 21. februar i 2014, ledsaget av russiske sikkerhetsstyrker, landet først i Karkov på "offisielt besøk", men 25. februar samme år rapporterte russiske medier at han befant seg på et hotell i Moskva og senere at han var innkvartert på landstedet til den russiske presidenten. Janukovitsj ble senere etterlyst av ukrainske myndigheter og Interpol for massedrap og underslag.  Jusjtsjenko stilte som kandidat også i valget i 2010, men fikk liten oppslutning. Yermolenko har hevdet at Ukrainas politikk, ikke drives av ideer eller ideologier, men snarere av personligheter og penger.

Flytte soldater, droner og bomber, eller dialog og Nobels Fredspris? Kanskje er det slik at for å forstå Putin og Russlands posisjoner i forhold til Ukraina må vi ha med oss både historien tilbake i tid, i nær fortid og samtid. Denne posten er så langt ment som et bidrag. Trump for sin del synes for tiden å være mest opptatt av sin rolle som fredsskaper og etter egen vurdering som soleklar kandidat til Nobels fredspris. Tre norske historikere Ivar Libæk, Asle Sveen og Øivind Stenersen tar opp "Fredspris til Donald Trump" som tema i et debattinnlegg i Aftenposten 18. august i år. De skriver at helt siden den første fredsprisen ble tildelt i 1901 har prisen belønnet  arbeidet for internasjonalt samarbeid, frihandel, nedrustning og brorskap mellom folkene. To ganger er prisen tildelt forsvarere av demokrati og ytringsfrihet. Dette er i følge historikerne idealer som Trump i sin politiske karriere har kastet vrak på. Han har blant annet nektet å godkjenne et demokratisk valg og inspirert sine tilhengere til å begå statskupp. Han har nylig nedlagt amerikansk u-hjelp og innført sanksjoner mot ICC og truet med å forfølge domstolens dommere og deres familier, bare for å ha nevnt noen av innvendingene de har mot Trump som kandidat til prisen. Historikerne konkluderer med at "Et mentalt sammenbrudd", i komiteen som tildeler prisen, må til for å Trump skal få oppfylt sin drøm om å motta denne prisen.

Om å stoppe kriger og om å skape fred. Ivo Daalder som var USAs NATO-ambassadør under Clinton og Obama og er tilknyttet Harvard universitetet, og som står bak podcasten «World Review with Ivo Daalder» har også omtalt Trumps anstrengelser for å bli tildelt Nobels Fredspris. Han hevder at Trumps ønske om å være «peacemaker-in -chief» bygger på en misforståelse av at når krigshandlinger avsluttes blir det automatisk fred. Trump har nylig skrytt av at han har «stopped six wars», i gjennomsnitt en per måned, og mener at han med en slik suksess burde fortjene en fredspris. Daalders poeng er at å avslutte en krig, ikke er det samme som fred.

Å skape varig fred er langt mer komplisert. At India og Pakistan avsluttet krigshandlingene i mai innebærer ikke at konflikten dem imellom om f.eks. Kashmir er løst. Her har det vært gjentatte konflikter i mange ti-år tilbake i tid. India, for sin del, avviser at USAs og Trumps engasjement var et positivt bidrag. Trumps beslutning om å bombe Irans atomanlegg satte sluttstrek for Israel og Irans gjensidige bombe-raid. Men Israel har reservert seg retten til å bombe Iran dersom landet gjenoppbygger sin atom- og våpenindustri. Og slik fortsetter Daalder å avvise Trumps påståtte fredsskapende virksomhet i konflikten mellom Rwanda og Kongo. Avtalen som her ble inngått gjelder mineralutvinning og -flyt og profitt, mer enn fred. Og det foregår fortsatt krigshandlinger initiert av parter som ikke var tatt med i forhandlingene. I forhandlinger rundt konfliktene mellom Cambodia og Thailand la både Kina og Malaysia press på partene. Trump bidro med en handelsavtale. Det kan imidlertid se ut som en fredsavtale mellom Armenia og Azerbaijan kom i stand under Trumps medvirkning og samtidig la til rette for å åpne en transitt korridor mellom Azerbaijan og enklaven Nakhchivan som vil få navnet "Trump Route for International Peace and Prosperity", i følge Det Hvite Hus. Men når dette skrives er det noe usikkerhet knyttet til realiseringen av "Trump Route". 

Trumps skryt om å ha avsluttet seks kriger på seks måneder er uavhengig av dette mer opp-skryt en realiteter. Fakta er, ifølge Daalder, at selv om han hadde lykkes med å få slutt på disse krigene så ville det fortsatt hvile en mørk skygge over det faktum at han ikke lykkes med få avsluttet de to krigene han har annonserte at han skulle finne en løsning for, krigene i Ukraina og Gaza. Og vi kan også tilføye, det som nå foregår på Vestbredden, etter at Trump og USA i FN har erklært at Vestbredden er gitt Israel av den allmektige. Der er det heller ikke fred. Amerikansk-fødte Saif Musallet som var på besøk hos sin mor og slektninger på Vestbredden ble slått ihjel av israelske bosettere som senere hindret ambulanser og helsepersonell fra å gi ham livreddende hjelp. Nylig har man i Israel også gitt klarsignal til å bygge en ny bydel for nye jødiske bosettere. Denne vil blokkere veier mellom de palestinske bosettingene på Vestbredden.

The Economist: Noen bør snakke med noen i Oslo. The Economist foreslår i sin utgave 23. august i år at europeiske statsledere bør erklære at det støtter opp om Trump som kandidat til Nobels Fredspris i brev til komiteen som står bak tildelingen og samtidig hvisker Trump i øret at «Noen» har snakket med noen i Oslo om dette. Trump vil, tror man, sette pris på dette og kanskje levere en innsats for å få på plass den freden i Ukraina han så lenge har annonsert at han kan og vil få på plass.

Trump og Putin skal møtes for å få slutt på krigen i Ukraina. Hva skal vi tro om utfallet?

Det er uklart hvem som ellers skal delta i disse forhandlingene, om f.eks. Ukraina vil være representert. Russlands korrespondent Per Kristian Aale i Aftenposten skriver at Trump fremstiller seg selv som en mester i forhandlinger, men at historien viser noe helt annet. Siden i januar har Trump satt mange frister for Russland til å avslutte krigshandlingene. Heller enn å gjøre det har Russland trappet opp krigshandlingene med angrep på sivile mål i Kyiv. Steve Witkoff som er utpekt av Trump for å møte russerne har hatt fem møter med Putin uten at man er kommet videre i fredsforhandlingene. Russerne har hele tiden hevdet at et møte mellom Putin og Trump må forberedes grundig og at det meste må være avtalt på forhånd. Kravene som stilles av Putin er at Ukraina må slutte å gjøre motstand. Vesten må stanse våpen-leveransene til Ukraina og Kyiv må akseptere Russlands vilkår. Putin tror han er i ferd med å vinne krigen. Generalene hans skal ha sagt at den Ukrainske fronten kan komme til å kollapse i løpet av de to til tre neste månedene. 

Donald Trump og Vladimir Putin lever i forskjellige verdener, men er like på mange andre måter, også når det gjelder måten å leve på. Dette er tema for en tidligere post på denne bloggen. Dessuten er de felles om å produsere "sanne historier". Putin hevder at Kyiv og Ukraina styres av fascister og på den måten henter han støtte i Russland for sin krig i Ukraina. Han dramatiserer historien med å legge til at Europa deltar aktivt i kampen mot Russland. Han får god støtte fra Den russisk ortodokse kirken som er opptatt av å ta vare på russiske verdier i en kamp mot Europeisk forfall. Trump fra sitt ståsted har klart å vinne oppslutning blant sine velgere med historier om "Sumpen i Washington" som har sugd til seg tusenvis av byråkrater og politikere som tjener stadig mer og gir seg selv feite velferdsgoder, og har totalt mistet kontakten med velgerne og folket de skal tjene. Trump rydder nå opp ved hjelp av DOGE og en strøm av president-ordre.

I perioder har Trump beundret Putin som han gjorde da Putin senest invaderte Ukraina. Hans kommentar den gang var “I went in yesterday and there was a television screen, and I said, ‘This is genius.’ Putin declares a big portion of Ukraine — Putin declares it as independent. Oh, that’s wonderful,” Og han fortsatte: "I said, 'How smart is that? And he’s gonna go in and be a peacekeeper. ... We could use that on our southern border. That’s the strongest peace force I’ve ever seen. There were more army tanks than I’ve ever seen. They’re gonna keep peace all right». Senere kom han med følgende kommentar og forklaring på at dette i det hele tatt kunne skje: «Well, what went wrong was a rigged election and what went wrong is a candidate that shouldn’t be there and a man that has no concept of what he is doing». Han snakker her om Biden, og videre om invasjonen sier han: «By the way, this would never would have happend with us. Had I been in office, not even thinkable. This would never had happend».

Nå er det snart fredag 15. august fastsatt som dag for møte mellom Trump og Putin om Ukraina. De fleste som mener noe om dette mener at dette er et sjeldent dårlig forberedt møte når man tar hensyn til hva det skal forhandles om, nemlig å få slutt på krigen i Ukraina. Trump har hevdet at en fredsavtale mellom Russland og Ukraina er "svært nær", men samtidig at det vil innebære "territorielle bytter til det bedre for begge parter". Putin krever at Ukraina gir fra seg territorium før han i det hele tatt vil vurdere våpenhvile. Det hører med til saken at Putin og og Russland i 2024 gjennomførte valg i områdene som da var okkupert. Dette valget "vant" Putin. Zelenskyj har avvist bytter av territorium. Hvordan det kan skapes fred ut fra slike posisjoner er det vanskelig å se for seg.

Siste nytt om Nobelpriser og atomvåpen-avtaler. Dagens Næringsliv kan 15. august avsløre at Trump i en telefonsamtale med Jens Stoltenberg skal ha snakket om Nobelprisen og tollsatser. Det er ingen hemmelighet at Trump er svært opptatt av Nobel-prisen, og at han lenge har ment seg fortjent til å få den. Til samme tid kan vi lese på internasjonale nyhetskanaler at Putin har antydet muligheter for at Russland og USA kan inngå en avtale om å kontrollere mengden atomvåpen. Tilfeldig sammentreff eller? 

Trump er ikke fascist, ikke populist, ikke pave, men hva er han da?

 

John Kelly som var stabssjef for Trump som president i forrige var ikke i tvil om at Trump var fascist. Han fikk støtte fra Mark Milley som var general og forsvarssjef under Trump som President i denne perioden. Flere amerikanske historikere vurderte allerede i 2017 om Trump var fascist. Den norske professoren Bernt Hagtvet mente samme år, i en kronikk i Aftenposten, at Trump lignet mer på Berlusconi enn Mussolini. Mussolini var fascist. Silvio Berlusconi var statsminister i Italia i tre perioder mellom 1994 og 2011. Han eide også en betydelig andel av italienske mediebedrifter og hadde opparbeidet stor innflytelse som medieeier før han ble politiker. Litt som Trump med The Apprentice. Hagtvet mente ellers i 2017 at, når det gjaldt Trump så hadde «amerikanerne valgt en primitiv, kunnskapsløs og narsissistisk bølle til president». Hagtvet reiste på den tiden rundt i USA og holdt forelesninger om blant annet europeisk fascisme, og konkluderte med at Trump ikke var fascist, selv om det var noen likheter i form av aggressiv stil, fordømmelse av minoriteter, volds-retorikk og nasjonalisme. Mer om dette her.

Populistbølgen er skapt av journalister og mediene. Dette mente og mener Professor emeritus i Statsvitenskap og jus ved Vanderbilt University i Nashville i Tennessee i USA. Bartels påstand er fritt oversatt og kort fortalt at opplevelsen av en såkalt «populist-bølge» i Europa og USA skapes av journalister i mediene. Det hele startet med en folkeavstemning i 2016 i Storbritannia, som igjen førte til at Storbritannia gikk ut av EU fire år senere. Trumps valgseier, også i 2016, ble tolket inn i en felles forestilling av et grunnleggende politisk stemnings-skifte forårsaket av at globalisering og teknologisk-utvikling og -endring smadret livsstandarden til arbeiderklassen i de berørte nasjonene. Dette skapte igjen en bølge av utilfredshet og sinne, som igjen førte til en populistisk avvisning av status quo og det regjerende etablissement. I ettertid har disse observatørene som arbeidet under dette skiftet, vært raske til å finne ytterligere bevis for en likeartet populistisk utvikling i stadig flere land som blant flere Brazil, Ungarn, India, Italia og Sverige. Denne medieskapte formidlingen av «virkeligheten» har igjen ført til etablering av populistisk orienterte partier og velger- oppslutning om disse i stadig flere land. Mer om dette her.

Et bilde av Trump på hans egen kanal Truth Social, der han fremstår som pave, vakte oppsikt og forferdelse blant katolikker. Trump hevder at han ikke visste noe om dette og at han ikke sto bak publiseringen. Det får vi vel tro, men når dette skaper oppsikt må Trump ta sin del av skylden. Trump har dyrket forholdet til sine mange ortodokse kristne tilhengere. Han har latt seg avbilde med bibelen i hevet hånd og til og med utgitt sin egen utgave av denne for salg. Trump har, også i forhold til andre kristne, fanget tidsåndene. Støtten til Israel er sentral for mange evangeliske kristne i USA. De har en forestilling om Israels rolle i endetiden og en tro på at Gud vil velsigne dem som velsigner Israel. For disse troende er det derfor nødvendig at USA og Trump er Israels venn og forsvarer. Mer om dette her.

Hva er Trump når han hverken er fascist eller populist og ikke ønsker å bli pave? Den kanadiske historikeren ved universitetet i Boston, Quinn Slobodian, kan ha gitt oss svaret i et oppslag i Klassekampen lørdag 31. mai i år. Slobodian reagerte i sin tid på medienes omtale av Trumps valgseier i 2016. Mange medier mente årsaken til Trumps valgseier og også britenes brexit-avstemning måtte oppfattes som et oppgjør med nyliberal globalisering. Nyliberal globalisering er professorens faglige hovedtema. Han har nylig utgitt boken «Hayeks Bastards – Den populistiske høyresidas nyliberale røtter». Hayek regnes som nyliberalismens intellektuelle far, ifølge Slobodian. Slobodian mener mediene har brukt for mye oppmerksomhet rettet mot å svare på spørsmålet «Hvorfor velgerne valgte og velger Trump?» og ikke brydd seg om hva Trump og ytre høyre-partier faktisk tilbyr når de kommer til makten og det ideologiske landskapet de springer ut av.  I dette landskapet er økonomiske forskjeller rettferdige utfra en «pseudovitenskap om biologisk bestemte forskjeller mellom både kjønn og raser, ikke mist knyttet til IQ, mener Slobodian. Vi får privatisering, avregulering og skattekutt. Omtanken for arbeiderklassen forsvinner. Han viser til Project 2025 og Heritage Foundation som «et flaggskip» for nyliberalismen blant amerikanske «tenketanker».

Men så til det som egentlig er saken her. Slobodian mener at dersom vi skal forstå Trump anno 2025 finner vi «bedre svar ved å studere Trumps fascinasjon for og allianse med kongedømmene i Gulfen. Ikke minst hos kronprins Muhammed bin-Salman (MBS) i Saudi-Arabia som Trump overøste med komplimenter når han besøkte landet for få uker siden». «Modellen til Saudi-Arabia er et veldig autokratisk og personlig styre, med begrenset omfordeling, basert på fossil energi og økonomisk diversifisering gjennom prestisje-idretter som golf, luksus-eiendommer, enorm satsing på kunstig intelligens, og et intolerant syn på kritikk og motstand. Alt dette gjenspeiles av Trump i USA, mener Slobodian». Som også mener at Trump egentlig ikke tenker så mye på sine velgere. «Han ser seg selv og sin familie, sin formue og sin merkevare som avkoblet fra mennesker og fra noen som helst territorial base». Slobodian mener det er et paradoks at så mange kan se sine egne interesser reflektert i en som Trump som så åpenbart bryr seg lite om dem. Kanskje ser Trump for seg et Trump-familiedynasti-styrt USA etter modell av Saudi-Arabia? Kanskje eller ikke?

Donald Trump: The would-be king. Dette var overskriften på et oppslag i The Economist 22. februar i år. Her henvises det til hans, allerede i februar, mange fremstøt for å utvide presidentmakten. Han begrunner og forsvarer sine fremstøt med å sitere Napoleon: "He who saves his Country does not violate any Law". Christina Pletten, kommentator i Aftenposten, er på samme spor senere i februar. Hun viser til Russ Vought, en kristen nasjonalist, som sies å være mester-hjernen bak Project 2025, prosjektet som forberedte Trumps presidentskap frem mot det siste valget. Vought har selv uttalt at han ønsker å skru klokken 100 eller helst 200 år tilbake i tid til en tid før "eksperter" og byråkrater som ikke er valgt fikk innflytelse. Et mål for Project 2025 er å tvinge alle statlige organer inn under presidentens kontroll. Nå er vi på veg dit i USA, til et regime der alle skal jobbe for å fremme presidentens prioriteringer. Kanskje er det konge Trump egentlig vil bli.