Trump er ikke fascist, ikke populist, ikke pave, men hva er han da?

 

John Kelly som var stabssjef for Trump som president i forrige var ikke i tvil om at Trump var fascist. Han fikk støtte fra Mark Milley som var general og forsvarssjef under Trump som President i denne perioden. Flere amerikanske historikere vurderte allerede i 2017 om Trump var fascist. Den norske professoren Bernt Hagtvet mente samme år, i en kronikk i Aftenposten, at Trump lignet mer på Berlusconi enn Mussolini. Mussolini var fascist. Silvio Berlusconi var statsminister i Italia i tre perioder mellom 1994 og 2011. Han eide også en betydelig andel av italienske mediebedrifter og hadde opparbeidet stor innflytelse som medieeier før han ble politiker. Litt som Trump med The Apprentice. Hagtvet mente ellers i 2017 at, når det gjaldt Trump så hadde «amerikanerne valgt en primitiv, kunnskapsløs og narsissistisk bølle til president». Hagtvet reiste på den tiden rundt i USA og holdt forelesninger om blant annet europeisk fascisme, og konkluderte med at Trump ikke var fascist, selv om det var noen likheter i form av aggressiv stil, fordømmelse av minoriteter, volds-retorikk og nasjonalisme. Mer om dette her.

Populistbølgen er skapt av journalister og mediene. Dette mente og mener Professor emeritus i Statsvitenskap og jus ved Vanderbilt University i Nashville i Tennessee i USA. Bartels påstand er fritt oversatt og kort fortalt at opplevelsen av en såkalt «populist-bølge» i Europa og USA skapes av journalister i mediene. Det hele startet med en folkeavstemning i 2016 i Storbritannia, som igjen førte til at Storbritannia gikk ut av EU fire år senere. Trumps valgseier, også i 2016, ble tolket inn i en felles forestilling av et grunnleggende politisk stemnings-skifte forårsaket av at globalisering og teknologisk-utvikling og -endring smadret livsstandarden til arbeiderklassen i de berørte nasjonene. Dette skapte igjen en bølge av utilfredshet og sinne, som igjen førte til en populistisk avvisning av status quo og det regjerende etablissement. I ettertid har disse observatørene som arbeidet under dette skiftet, vært raske til å finne ytterligere bevis for en likeartet populistisk utvikling i stadig flere land som blant flere Brazil, Ungarn, India, Italia og Sverige. Denne medieskapte formidlingen av «virkeligheten» har igjen ført til etablering av populistisk orienterte partier og velger- oppslutning om disse i stadig flere land. Mer om dette her.

Et bilde av Trump på hans egen kanal Truth Social, der han fremstår som pave, vakte oppsikt og forferdelse blant katolikker. Trump hevder at han ikke visste noe om dette og at han ikke sto bak publiseringen. Det får vi vel tro, men når dette skaper oppsikt må Trump ta sin del av skylden. Trump har dyrket forholdet til sine mange ortodokse kristne tilhengere. Han har latt seg avbilde med bibelen i hevet hånd og til og med utgitt sin egen utgave av denne for salg. Trump har, også i forhold til andre kristne, fanget tidsåndene. Støtten til Israel er sentral for mange evangeliske kristne i USA. De har en forestilling om Israels rolle i endetiden og en tro på at Gud vil velsigne dem som velsigner Israel. For disse troende er det derfor nødvendig at USA og Trump er Israels venn og forsvarer. Mer om dette her.

Hva er Trump når han hverken er fascist eller populist og ikke ønsker å bli pave? Den kanadiske historikeren ved universitetet i Boston, Quinn Slobodian, kan ha gitt oss svaret i et oppslag i Klassekampen lørdag 31. mai i år. Slobodian reagerte i sin tid på medienes omtale av Trumps valgseier i 2016. Mange medier mente årsaken til Trumps valgseier og også britenes brexit-avstemning måtte oppfattes som et oppgjør med nyliberal globalisering. Nyliberal globalisering er professorens faglige hovedtema. Han har nylig utgitt boken «Hayeks Bastards – Den populistiske høyresidas nyliberale røtter». Hayek regnes som nyliberalismens intellektuelle far, ifølge Slobodian. Slobodian mener mediene har brukt for mye oppmerksomhet rettet mot å svare på spørsmålet «Hvorfor velgerne valgte og velger Trump?» og ikke brydd seg om hva Trump og ytre høyre-partier faktisk tilbyr når de kommer til makten og det ideologiske landskapet de springer ut av.  I dette landskapet er økonomiske forskjeller rettferdige utfra en «pseudovitenskap om biologisk bestemte forskjeller mellom både kjønn og raser, ikke mist knyttet til IQ, mener Slobodian. Vi får privatisering, avregulering og skattekutt. Omtanken for arbeiderklassen forsvinner. Han viser til Project 2025 og Heritage Foundation som «et flaggskip» for nyliberalismen blant amerikanske «tenketanker».

Men så til det som egentlig er saken her. Slobodian mener at dersom vi skal forstå Trump anno 2025 finner vi «bedre svar ved å studere Trumps fascinasjon for og allianse med kongedømmene i Gulfen. Ikke minst hos kronprins Muhammed bin-Salman (MBS) i Saudi-Arabia som Trump overøste med komplimenter når han besøkte landet for få uker siden». «Modellen til Saudi-Arabia er et veldig autokratisk og personlig styre, med begrenset omfordeling, basert på fossil energi og økonomisk diversifisering gjennom prestisje-idretter som golf, luksus-eiendommer, enorm satsing på kunstig intelligens, og et intolerant syn på kritikk og motstand. Alt dette gjenspeiles av Trump i USA, mener Slobodian». Som også mener at Trump egentlig ikke tenker så mye på sine velgere. «Han ser seg selv og sin familie, sin formue og sin merkevare som avkoblet fra mennesker og fra noen som helst territorial base». Slobodian mener det er et paradoks at så mange kan se sine egne interesser reflektert i en som Trump som så åpenbart bryr seg lite om dem. Kanskje ser Trump for seg et Trump-familiedynasti-styrt USA etter modell av Saudi-Arabia? Kanskje eller ikke?

Donald Trump: The would-be king. Dette var overskriften på et oppslag i The Economist 22. februar i år. Her henvises det til hans, allerede i februar, mange fremstøt for å utvide presidentmakten. Han begrunner og forsvarer sine fremstøt med å sitere Napoleon: "He who saves his Country does not violate any Law". Christina Pletten, kommentator i Aftenposten, er på samme spor senere i februar. Hun viser til Russ Vought, en kristen nasjonalist, som sies å være mester-hjernen bak Project 2025, prosjektet som forberedte Trumps presidentskap frem mot det siste valget. Vought har selv uttalt at han ønsker å skru klokken 100 eller helst 200 år tilbake i tid til en tid før "eksperter" og byråkrater som ikke er valgt fikk innflytelse. Et mål for Project 2025 er å tvinge alle statlige organer inn under presidentens kontroll. Nå er vi på veg dit i USA, til et regime der alle skal jobbe for å fremme presidentens prioriteringer. Kanskje er det konge Trump egentlig vil bli.

Er Trump fascist, populist eller Trumpist, eller er ikke dette viktig i det hele tatt?

Tidligere Trump-medarbeidere er sikre på at Trump er fascist. Noen mener han snarere er populist sammen med mange andre nyvalgte politikere rundt om i verden. Det vi vet er at Trump har vidløftige planer for forandring av amerikansk styresett.

Trump er fascist hevdet nylig John Kelly som var stabssjef for Trump som president, Han sier han ikke er i tvil om at dette er en dekkende betegnelse. Han får støtte fra Mark Milley som var general og forsvarssjef under Trump som President, og som har latt seg intervjue av grave-journalisten Bob Woodward i en ny bok Woodward har skrevet. Woodward avdekket sammen med Carl Bernstein i sin tid Watergate-skandalen og bidro til Nixons ufrivillige avgang som president i 1974.

Flere amerikanske historikere vurderte allerede i 2017 om Trump var fascist. En norsk professor mente nei. Professor Bernt Hagtvet mente samme år, i en kronikk i Aftenposten, at Trump lignet mer på Berlusconi enn Mussolini.  Silvio Berlusconi var som kjent statsminister i Italia i tre perioder mellom 1994 og 2011. Han eide også en betydelig andel av italienske mediebedrifter og hadde opparbeidet stor innflytelse som medieeier før han ble politiker. Litt som Trump med The Apprentice. Hagtvet mente ellers i 2017 at, når det gjaldt Trump så hadde «amerikanerne valgt en primitiv, kunnskapsløs og narsissistisk bølle til president». Hagtvet reiste dette året rundt i USA og holdt forelesninger om blant annet europeisk fascisme, og konkluderte med at Trump ikke var fascist, selv om det var noen likheter i form av aggressiv stil, fordømmelse av minoriteter, volds-retorikk og nasjonalisme. Men han pekte samtidig på at den europeiske fascismen sto for en sterk stat og at massemønstringer og storm-tropper var viktige innslag. Trump for sin del ville og vil bygge ned den føderale staten og la enhver berike seg selv med minst mulig innblanding. Denne ytterliggående individualismen står i motstrid til den klassiske fascismen, mente Hagtvet i 2017. Han siterte en amerikansk professor-kollega som også mente Trump lignet mer på Berlusconi enn på Mussolini. Andre advarte mot å henge «fascist»-merkelappen på Trump. De mente at det var slikt han var ute etter for å kunne angripe sine kritikere.  Masse-mønstringer var ikke så utbredt i Trumps første valgkamp som de ble senere. Og storm-tropper samlet han først etter valgnederlaget og ved stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Noe er altså kommet til etter at Hagtvet og andre konkluderte i 2017. 

Fra «Mussolini har alltid rett» til «Trump har alltid rett?» Göran Hägg beskrev i sin bok «Mussolini – En studie i makt» hvordan Mussolini etter hvert klarte å etablere slagordet Mussolini ha sempre ragione («Mussolini har alltid rett») som ble del av en personkult rundt il Duce. Han forklarer dette med gjennombruddet av nye medier som film og billedblader. I boken «This is not propaganda», skrevet av Peter Pomerantsev og utgitt i 2019, beskriver Pomerantsev hvordan vi lever i en verden preget av massive spesielt planlagte og iverksatte påvirkningsoperasjoner. Disse fører til at våre forestillinger om demokrati og fred, hva som er fakta og/eller forvirrede fantasier røres sammen. Trump med rådgivere er aktive bidragsytere til dette. «All politics is now about creating identity» hevder en spindoktor som er sitert i boken. «Populism is not an ideology, it is a strategy», hevder han videre. Sosiale medier er effektive bidragsytere. Populisme skapes ikke lenger ved at mennesker samles som en enhet rundt felles virkelighetsoppfatning. Målet blir å samle og å lukke en sammensatt folkemengde inne bak «verbale gjerder». Fakta blir sekundært. Trumps president-kampanjer har for å oppnå dette definert svært mange målgrupper: Tilhengere av frie markedskrefter, Amerikanske preservasjonister herunder konservative kristne, anti-elite-grupperinger, «Arbeiderklassen», med flere. Også i oppbyggingen til denne valgkampen arbeider Trump og hans medarbeidere på denne måten. Mer om Trumps arbeidsmetoder og støttespillere finner du på denne posten. Og er du interessert i forberedelsen som nå gjøres for at Trump skal kunne «tørrlegge» sumpen i Washington finner du mer om i det denne posten som blant annet beskriver planene utarbeidet av America First Policy Institute.

Er Donald Trump Populist? Mari Brenna Vollan, journalist i Klassekampen mente 8. desember i fjor at Trump også er kvalifisert for å stille i populist-klassen og sammenlignet ham med Argentinas da nyvalgte president Javier Milei og valgvinner i Nederland Geert Wilders. Disse har begge samme strategi som Trump for å markere seg og fremme og underbygge sine politiske standpunkter. Vollan trekker i sitt innlegg frem hårfrisyren, som er typisk for de politikerne det her refereres til. Hun viser til den franske statsviteren Francois Hourmant som mener at utseendet til høyre-populistene bidrar til deres politiske posisjonering. Vollan tar også med tidligere britiske statsministeren Borris Johnsen som eksempel på en populist som har påfallende viltvoksende og flagrende frisyre. De har treffende slagord som Trumps "MAGA" - "Make America Great Again". Samtidig hamrer de løs på den styrende "eliten", på innvandrere og på woke-kultur. Senest i USA er det Puerto Rico som får unngjelde med omtale som en «floating island of garbage» på en av Trumps valgkamp-samlinger. Trump-kampanjen tar selvsagt avstand fra dette, men omtalen lever allerede i mediene.

Er det viktig hva man kaller Trump? Kanskje ikke eller kanskje allikevel. Det som er viktig for oss uten stemmerett i USA er vel først og fremst hva vi kan vente oss når og om Trump igjen blir president. Per i dag er det flere amerikanere som tror Trump vinner enn amerikanere som tror på Harris. Meningsmålingene viser nærmest dødt løp mellom Harris og Trump, kanskje tidvis med en liten fordel Kamala Harris. Veddemålene hos veddemåls-selskapene holder Trump som favoritt. Kanskje er merkelappen man setter på Trump av betydning her. Harris advarer nå mot fascisten Trump og med det plasserer hun seg på hans debatt-nivå. Noen mener at hun heller burde snakke om egen politikk og at hun med denne fascist-kategoriseringen kan tape valget. Trump er flink til å snu på slike utsagn til egen fordel. Evangeliske kristne i USA oppfatter Trump som utpekt av Gud. Trump hevder selv at han er urettmessig forfulgt av korrupte politikere som Biden og Nancy Pelocy og utro tjeneste-menn og - kvinner i statsadministrasjonen. Han peker på seg selv som demokratiets forsvarer i USA. Tilhengerne hans tror ham på dette. Det er ikke lenge igjen til vi vet hvem velgerne foretrekker som president.

Trump er dømt for 34 skatte-unndragelser, men satser alt på en ny presidentperiode

Da skal han rydde opp i sumpen av korrupte kommunister i Washington og få reist tiltale mot Biden. 

Trump ble i forrige uke dømt for skatte-unndragelser. Han ble dømt av en enstemmig jury av 12 utvalgte New-York-borgere i en rett i New York. Dommen gjaldt 34 tilfeller av skatte-unndragelser knyttet til den såkalte «hysj-penge-saken» kamuflert i selskapsregnskapet som utgifter til inntekts erverv, som man ville betegnet det på norsk. Strafferammen er fire års fengsel, men om Trump må sone er opp til dommeren. Han kan eventuelt bare få en bot. Hva det blir til vet vi først noen dager før republikanernes landsmøte skal utpeke Trump som presidentkandidat. Trump nektet og nekter selvsagt all skyld og hevder rettssaken er «rigget», at dommeren i saken er korrupt og at det egentlig er Joe Biden som står bak en sammensvergelse for å hindre ham igjen å bli USAs president for en periode til. Trump er flink til "å dikte i hop" sammensvergelser. Nylig "avslørte" han for sine tilhengere på et valgmøte, at Biden hadde lagt planer sammen med FBI om å drepe Trump, når de tidligere i fjor søkte etter hemmelig-stemplede og graderte dokumenter i Mar-A-Lago. Mange av tilhengerne hans tror at han nå er utsatt for en ny slik sammensvergelse. Og noen av Trumps rikeste venner reagerte, etter dommen, med å donere store pengebeløp til valgkampen hans.

En svart MAGA-caps ble annonsert rett etter at dommen ble kjent. For 47 dollar kan tilhengere av Trump sikre seg en svart versjon av MAGA-capsen med ordene «Never surrender» på siden. Trumps formidlede budskap er at han nå er stemplet som skurk av «den dype staten» som jobber mot ham. Budskapet er videre at Trump kjemper en eksistensiell kamp på vegne av den jevne amerikaner. Ved å kjøpe og bære den svarte capsen kan tilhengerne vise at de står i denne «krigen» sammen med Trump. Mike Johnson som er republikansk speaker i Representantenes Hus uttalte etter dommen at «I dag er en skammens dag i amerikansk historie. Demokratene jublet da de dømte lederen av motstands-partiet basert på latterlige anklager». Noen andre av Trumps tilhengere har gått lenger. Militsgruppen Proud Boys som var aktive under stormingen av Kongressbygningen etter Trumps valgnederlag i 2021 slo kort og godt fast at «nå er det krig». Noen vil kanskje mene at det er et paradoks at litt regnskaps-juks i 2016 får så  mye oppmerksomhet, mens Trumps medvirkning til stormingen av Kongressen i 2021 ikke får oppmerksomhet. Dette var jo ganske klart en trussel mot demokratiet og mot USA som rettsstat, men altså nå utsatt til etter valget.

Omfattende planer for omskaping av styre og stell i USA. Disse er omtalt tidligere på denne bloggen. Tusenvis av sider med policydokumenter er under utarbeidelse for å sikre Trump suksess i en ny periode som president. America First Policy Institute og The Heritage Foundation er sentrale institusjoner i forberedelsene til det man der håper skal bli Trumps andre presidentperiode. Blant annet identifiserer man personer med kompetanse og politiske holdninger som vil kunne bidra til den nødvendige omskaping av det amerikanske samfunnet etter Trumps visjoner. I et intervju med magasinet Time tidligere i år, et intervju som også omfattet intervjuer med noen av hans nære rådgivere, avdekket han noen av sine planer for et "imperialt presidentskap" som også skal omskape USAs rolle i verden. Han vil deportere mer enn 11 millioner mennesker via egne migrant leire og engasjere militært personell i arbeidet med deporteringen både ved grensen og innlands. Han vil la røde stater overvåke kvinners graviditet og stille kvinner som bryter abort-forbudet for retten. Han vil gi dommere, som ikke følger hans ordre om å stille noen for retten, sparken og med det oppheve dommeres uavhengighet. Han vil vurdere å benåde de av hans supportere som ble anklaget for å angripe U.S. Capitol den 6. januar i 2021, inkludert de 800 som har erklært seg skyldige og er blitt dømt av en jury. Han vil også vurdere å ikke komme en Europeisk nasjon blant de allierte til unnsetning om landet etter hans oppfatning ikke investerer nok i eget forsvar. Han vil bruke Nasjonal Garden der han finner det nødvendig. Han vil stenge ned kontoret for pandemiberedskap i Det Hvite Hus og bemanne staben med tilhengere som støtter hans påstander om at valgseieren i 2020 ble stjålet fra ham.

Trump om kampen mot fascisme og korrupsjon. Trump omtaler ofte "sumpen" av byråkrater i Washington som fascistiske og korrupte. Korrupte, er slik han omtaler dem, også dommere i rettsakene som han er tiltalt i. Historikere i USA og andre steder i verden har vært opptatt av å plassere Trump selv i det historiske og internasjonale politiske landskapet. Noen amerikanske historikere vurderer nå å klassifisere Trump politisk som fascist. Det er rimelig grunn til å tro at Trump ikke har særlig innsikt i fascismen som historisk fenomen. Mussolini, som de fleste er enig om, var fascist, etablerte for sin del slagordet «Mussolini har alltid rett». Dette utsagnet dekker vel et langt stykke på veg Trumps opplevelse av seg selv i dag. Så kanskje er fascist en rimelig betegnelse? Demokrater i Senatet undersøker dessuten nå Trumps nylige avholdte møte med 20 toppsjefer for amerikanske olje- og gass-selskaper. Under møtet, som  fant sted på Trumps private klubb i Mar-a-Lago, kom Trump med tilbud om en "policies-for money-transaction". Han ba om USD 1 milliard i valgkamp-støtte til sin kampanje for å bli president på ny, ved å love at selskapene ville spare milliarder når Trump etter valget ville komme til å reversere Bidens Klimatiltakspakke som blant annet har introdusert skatter og avgifter for å redusere klimautslipp fra denne industrien. Korrupsjon er kanskje heller ikke et ord Trump er helt fortrolig med. I følge ham er det også flust opp av kommunister blant byråkratene i Washington. Det har i alle fall jeg vanskelig for å tro på.

Trump er ikke alene i verden med sine tanker om omfattende samfunns-omveltninger.

En som er langt på veg med et program, som så langt Trump bare drømmer om, er Javier Milei i Argentina. Magasinet Time hadde nylig et intervju med den nyinnsatte Milei som har vært president i Argentina siden desember i fjor. Han drev valgkamp bevæpnet med en motorsag som skulle symbolisere hans ambisjoner om å redusere statens utgifter. Opprinnelig ville han avvikle landets sentralbank, han omtalte oppmerksomhet rundt klimaendringer som en sosialistisk konspirasjonsteori, og omtalte Pave Francis, som kom fra Argentina, som en "leftist son of a bitch". Han  vant valget i november i fjor etter et valgskred. Som Trump har han lovet å avvikle en korrupsjons-befengt stat som styres av en elite som "skjuler seg i skyggen". Siden han tiltrådte har han devaluert den argentinske valutaen pesos mer enn 50% og annonsert oppsigelse av mer enn 70.000 statsansatte. Han mener selv at dette har vært en suksess. Inflasjonen har gått ned fire måneder på rad. Det internasjonale pengefondet har rost Argentina for imponerende fremskritt. Trump er tidligere på denne bloggen introdusert som et forbilde for utvalgte statsledere. Da gjaldt det frisyrer. Milei er kjent for sin uortodokse frisyre. 

Amerikanske historikere vurderer nå å omtale Trump som fascist, men kanskje er han bare rett og slett en Donald Trump.

Noen amerikanske historikere vurderer nå å omtale Trump som fascist. Professor Bernt Hagtvet mente i 2017 at Trump lignet mer på Berlusconi enn Mussolini. Sistnevnte etablerte slagordet «Mussolini har alltid rett» slik som også «Trump har alltid rett?» også når han uttaler seg om hva salige Steve Jobs nå mener om kona si, Laurene Powell Jobs.

Noen amerikanske historikere vurderer nå å omtale Trump som fascist. Dette skjer, ifølge Marie Simonsen som er kommentator i Dagbladet, etter at Trump har avslørt deler av sin slagplan for andre presidentperiode. Dette skjedde nylig i New Hampshire. Papirløse innvandrere skal utvises, det skal innføres innreise-forbud for muslimer, økt proteksjonisme og etterforskning av medier hører med blant ambisjonene. Han har lovet å utrydde «skadedyr» som truer den amerikanske drømmen. Noen historikere mener å kjenne igjen Hitler og Mussolini i slik språkbruk og advarer mot hva en ny presidentperiode med Trump kan bety for USA. Dette har igjen fremkalt minner om skrekkhistorier fortalt av insidere fra slutten av hans periode som president, om maktmisbruk og forsøk på å overstyre både justisdepartementet, FBI og militæret. Hadde det ikke vært for mennesker rundt ham som sto opp mot ham, kunne historien sett annerledes ut. Andre advarer mot å henge en slik «merkelapp» på Trump. Det er slikt han er ute etter for å kunne angripe sine kritikere.  

Professor Bernt Hagtvet mente i 2017 at Trump lignet mer på Berlusconi enn Mussolini. Søndag 12. februar i 2017 fikk Hagtvet antatt en kronikk i Aftenposten der han stilte spørsmålet «Er Donald Trump en fascist?». Hagtvet innledet med at «Amerikanerne har valgt en primitiv, kunnskapsløs og narsissistisk bølle til president. Der er mange enige. Men er han fascist?» Hagtvet, som i 2017 reiste rundt i USA og holdt forelesninger om blant annet europeisk fascisme, konkluderte med at Trump ikke var fascist, selv om det fantes likheter i form av aggressiv stil, fordømmelse av minoriteter, volds-retorikk og nasjonalisme. Han pekte spesielt på at den europeiske fascismen sto for en sterk stat og at massemønstringer og storm-tropper var viktige innslag. Trump for sin del ville bygge ned den føderale staten og la enhver berike seg selv med minst mulig innblanding. Denne ytterliggående individualismen sto i sterk motstrid til den klassiske fascismen, mente Hagtvet i 2017. Han siterte en amerikansk professor-kollega som i 2017 mente Trump lignet mer på Berlusconi enn på Mussolini. Berlusconi var statsminister i Italia i fire perioder i tiden mellom 1994 og 2011. Massemønstringer var ikke så utbredt i Trumps første valgkamp som de ble senere. Og storm-tropper samlet han først ved stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Noe er altså kommet til etter at Hagtvet trakk sin konklusjon i 2017.

Fra «Mussolini har alltid rett» til «Trump har alltid rett?» Göran Hägg beskriver i sin bok «Mussolini – En studie i makt» hvordan Mussolini etter hvert klarte å etablere slagordet Mussolini ha sempre ragione («Mussolini har alltid rett») som ble del av en personkult rundt il Duce. Han forklarer dette med gjennombruddet av nye medier som film og billedblader. I boken «This is not propaganda», skrevet av Peter Pomerantsev og utgitt i 2019, beskriver Pomerantsev hvordan vi nå lever i en verden preget av massive spesielt planlagte og iverksatte påvirkningsoperasjoner. Disse fører til at våre forestillinger om demokrati og fred, hva som er fakta og/eller forvirrede fantasier røres sammen. Trump med rådgivere er aktive bidragsytere til dette. «All politics is now about creating identity» hevder en spindoktor som er sitert i boken. «Populism is not an ideology, it is a strategy», hevder han videre. Sosiale medier er effektive bidragsytere. Populisme skapes ikke lenger ved at mennesker samles som en enhet rundt felles virkelighetsoppfatning. Målet blir å samle og å lukke en sammensatt folkemengde inne bak «verbale gjerder». Fakta blir sekundært. Trumps presidentkampanje hadde for å oppnå dette definert svært mange målgrupper: Tilhengere av frie markedskrefter, Amerikanske preservasjonister herunder konservative kristne, anti-elite-grupperinger, «Arbeiderklassen», med flere. Også i oppbyggingen til denne valgkampen arbeider Trump og hans medarbeidere på denne måten. Mer om Trumps arbeidsmetoder og støttespillere finner du på denne posten. Og er du interessert i forberedelsen som nå gjøres for at Trump skal kunne «tørrlegge» sumpen i Washington finner du mer om i det denne posten om blant annet America First Policy Institute.

Donald Trump om hva salige Steve Jobs nå mener om kona si, Laurene Powell Jobs. Du mener kanskje dette må være en total avsporing? Det er det ikke. Når jeg hadde tenkt å avslutte denne posten med en konklusjon i retning av at Trump kanskje ikke er fascist fordi han så klart ser for seg å drenere sumpen av illojale statsansatte som får betalt for å sabotere America First initiativet hans, og at han derfor ikke passer inn i Hagtvets fascist definisjon ble jeg oppmerksom på at Trump absolutt ikke liker Lauren Powell, kona til nå avdøde Steve Jobs, Apple günderen. På sine faste sosiale medier, deriblant Truth Social, forteller han Lauren at Steve Jobs ikke ville vært stolt av måten hun bruker pengene hans på. Bakgrunnen for dette utbruddet, er ifølge Trump at hun, som grunnlegger av Emerson Collective, en ideell organisasjon, har investert penger i «et tredjerangs magasin, The Atlantic», som ifølge Trump «..is failing at a level seldom seen before, even in the Publishing Business. False and fake stories do it every time. The Radical Left is destroying America». Bakgrunnen for dette utbruddet er en lengre artikkel forfattet av Jeffrey Goldberg, sjefsredaktør i tidsskriftet, i november-utgaven av The Atlantic, basert på intervjuer med militære ledere som tjenestegjorde under Trump og som forteller om sine utfordringer med å unngå politiske katastrofer og det som kunne være enda verre i møte med den lite innsiktsfulle, men svært egenrådige, Presidenten Donald Trump. Artikkelen i The Atlantic finner du her slik at du selv kan gjøre deg dine vurderinger. Min opplevelse av artikkelen er at den er ganske opplysende og at min konklusjon etter dette er at Donald Trump ikke er fascist, men han er til de grader Donald Trump.