Sjette januar 2021 enda en gang. Knyttet til eventuelt milliard-dollar søksmål mot BBC

TRUMP til søksmål mot BBC etter stormingen av kongressen i 2021? Trump’s lawyers threatened the British broadcaster with a billion-dollar lawsuit on Monday, according to a letter seen by AFP, as the BBC apologized for giving the impression the president had urged “violent action” ahead of the 2021 assault on the US Capitol». På spørsmål om hvor aktuelt et slikt søksmål kan være skal Trump ha uttalt: “I guess I have to, why not?” “I think I have an obligation to do it because you can’t allow people to do that,” “They defrauded the public and they’ve admitted it.” BBC har når dette skrives enda ikke formelt svart på kravet fra den Florida baserte Trump advokaten Alejandro Brito. BBCs styreformann Samir Shah har avgitt en offentlig beklagelse.

Bakgrunnen for det eventuelle søksmålet finner vi onsdag 6. januar 2021. Da holdt daværende sittende president Donald Trump en tale til frem-møtte fra flere delstater i USA fra en talerstol utenfor, og med Det hvite hus som bakgrunn. De fremmøtte var invitert av Trump gjennom tidligere taler, invitert til å innta Washington denne dagen. Under talen oppfordret han, sønnen hans og andre av presidentens nærmeste medarbeidere de fremmøtte til å marsjere mot Kongressbygningen og gi uttrykk overfor de folkevalgte hva de mente om valget av Joe Biden som ny president. De skulle demonstrere for de folkevalgte at valget var stjålet fra dem og fra Trump. Trump sa blant annet at «hvis dere ikke slåss som helvete, vil dere ikke ha noe land lenger» (her fritt oversatt). Opptellingen av stemmer var i gang. Flere republikanske senatorer hadde holdt innlegg der de støttet demonstrantenes synspunkter. Argumentene for dette var at siden mange velgere mente at valget ikke hadde gått riktig for seg var det nødvendig å nedsette en kommisjon for å gjennomgå valget og valgresultatene. Det som skjedde videre var kort fortalt at sikkerhetsstyrkene rundt og inne i kongressbygningen ikke klarte å hindre demonstrantene å trenge inn i bygningen, i rådssalene og i kontorene. Det ble etter hvert kaos inne i Kongressbygningen. Flere døde senere av skader påført under tumultene, også medlemmer av vaktstyrken. Flere av de folkevalgtes kontorer fremsto som raserte etter bataljen. Da gjennomgangen av stemmene fra statene kom i gang etter utsettelser var det fortsatt over 130 republikanere som stemte mot å godta stemmene fra Pennsylvania og de 20 valgmansstemmene Biden fikk derfra. Ved presidentvalg i USA er det som kjent den sittende visepresidenten som godkjenner endelig opptellingen av valgmenn fra de enkelte statene. Visepresident Mike Pence måtte evakueres under beskyttelse da deler av folkemengden truet med å henge ham i en galge utenfor kongressbygningen.

 Stormingen av Kongressbygningen og etterspillet er dekket i flere poster på denne bloggen. Først i en omtale av selve stormingen der og da. Senere i en sammenligning med andre forsøk på statskupp. Deretter gjennom dekningen av arbeidet til komiteen som ble nedsatt for å vurdere om det som skjedde 6. januar kunne karakteriseres som forsøk på statskupp i flere omganger. 

Trump som trussel mot demokratiet? Erik Solheim mente i en kronikk i Dagens Næringsliv 14. desember dette året at Trump var en slik trussel. Og det var slett ikke uten grunnlag. Trump hadde allerede stilt som krav til sine tilhengerskarer blant republikanerne at hans primære mål var å få avsatt Biden og seg selv gjeninnsatt som president etter at valgjukset, han mener var bevist, var endelig avdekket og formelt bekreftet. David Runciman skrev i boken "How democracy ends" om inkrementalistiske kupp, om demokratier som eroderer heller enn å bli kuppet. "While the opponents of the regime shout, "Coup!", its defenders say that those accusations are hyperbole and hysteria". Journalister og rettslærde som skal fungere som sistelinje i forsvaret for demokratiet blir marginalisert som "special interest". Timothy Snider skrev i boken "On Tyranny" om hvordan forandring av virkelighetsoppfatning kan endres i tre faser: Angripe fakta, utvikle alternativ virkelighetsoppfatning, og etablere magisk tenking rundt denne oppfatningen. Trump hadde lenge før han ble president i 2017 vist at han var flink til å dyrke frem alternative virkelighetsoppfatninger og magisk tenkning. Et fremtids-scenario for en utvikling videre kunne f.eks. ha vært at Republikanerne etter å ha vunnet flertall både i senatet og kongressen etter mellomvalget i 2022 kunne nedsette en komite for å etterforske valgjukset under presidentvalget i 2020. Om de konsentrerte seg om «vippestatene» Georgia, Arizona og Pennsylvania som til sammen ga Biden 47 valgmenn, stater der stemmeovervekten var mellom 0,3% (Georgia) og 1,2% (Pennsylvania) i Bidens favør. Med en liten justering her ville valget vippe Trumps vei. Trump selv hadde da i tillegg i et "Statement" lagt til Michigan, Winsconsin og Nevada som stater der han mente å ha vunnet med klar margin. Slik gikk det ikke, men Trump og noen av hans tilhengere mener fortsatt i 2025 at han egentlig vant valget i 2020 og i 2025 eroderer demokratiet.

Siste nytt i saken er at BBC beklager sin kommentar knyttet til Trumps appell til demonstrantene, men samtidig hevder at det ikke foreligger grunnlag for å betale erstatning. Trump for sin del har antydet at han nå ser for seg et søksmål 5 milliarder dollar for BBCs feilaktive kopling og gjengivelse av to uttalelser i hans tale 6. januar som ikke var koplet sammen i hans fremføring, men som var en del av budskapet i hans tale denne ettermiddagen.

Trump og Bidens debatt: Om fri fantasi, bløff og løgn

Trump og Bidens debatt 27. juni og om helse, fri fantasi, noe bløff og ren løgn

 

Trump og Bidens debatt torsdag 27 juni 2024. Torsdag 27. juni møttes Joe Biden og Donald Trump til debatt om presidentskapet på TV-kanalen CNN i USA. Frithjof Jacobsen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv, beskrev opplevelsen av debatten som et syn å bli trist av. På den ene siden: «en avkreftet president som famler med ordene. Den beklemmende følelsen av å feire bursdag på sykehjem og se noen på vei inn i glemselen». «På den andre siden en presidentkandidat som tilsynelatende lever i en verden koblet fra alt som er sant og virkelig. Som lyver og babler som en forfyllet mytoman slektning som aldri har hatt en ekte jobb, men likevel insisterer på at han er den smarteste av alle». Mange har presentert møtet mellom de to med tilsvarende utsagn. Christina Pletten i Aftenposten skriver «Han var forkjølet. Han holdt på å sovne. Det var for sent på kvelden. Bortforklaringene for Joe Bidens elendige debatt i forrige uke har vært til dels latterlige». Og videre: «Blir han gjenvalgt skal han sitte helt til januar 2029. Ingen kan med hånden på hjertet tro at det det kan gå bra».  Så langt har Biden ikke signalisert at han trekker seg og han har fortsatt støttespillere. USAs visepresident Kamala Harris er enig med Jacobsen når hun har uttalt at «Donald Trump har rett og slett ikke karakteren som skal til for å være USAs president». Mye kan tyde på det.

Om fri fantasi, bløff og løgn i debatten. Flere nyhetsmedier (factheck, bbc og Associated Press (AP) m.fl.) har i ettertid sjekket sannhets-gehalten i påstander fra både Biden og Trump. Her er et lite utdrag fra AP’s fakta sjekk:

1)     Trump uttalte om 6. januar sammenstimlingen rundt Kongress-bygningen at det her var snakk om relativt få personer som gikk til Kongressbygningen og der ble mottatt av politi for en omvisning. AP skriver motsatt at dette var det mest dødelige angrepet på en politisk institusjon i USA på over 200 år. Mange av av deltakerne i marsjen og stormingen av Kongressbygningen er i ettertid dømt.

2)     Trump påsto at han tilbød demokraten Nanci Pelosi 10.000 soldater fra nasjonalgarden under denne sammenstimlingen rundt Kongress-bygningen, men at hun avviste tilbudet. Pelosi’s versjon er at hun og republikaneren Mitch McConnel ba om militær assistanse, men at fullmakten til å tilkalle slik assistanse lå hos politiledelsen på Capitol som ønsket å avvente.

3)     Trump påsto at Biden som president vil øke skattene «by four times». Bidens planlagte skatte-regime innebærer ikke skatteøkninger for de som tjener mindre enn USD 400.000 per år, som er de fleste skattebetalere i USA. Men Biden vil øke skattene for lønnsomme virksomheter og de aller rikeste.

4)     Trump uttalte om sin egen miljøpolitikk at «I had the best environmental number ever». Dette er et stykke fra sannheten. I sin presidentperiode lettet han på reguleringen av virksomheter som utvinner kull, olje og gass. Han ønsket å trekket USA ut av Parisavtalen. Han foreslo også store kutt i budsjettet til USAs Miljødirektorat, (EPA) men ble stoppet av politikerne.

5)     Trump hevdet at abortlovgivningen vil bli endret dramatisk om Demokratene får anledning til å bestemme. De vil, i følge Trump, tillate abort i åttende og niende måned og også etter fødselen. Det siste er forbudt i USA som i de fleste andre regimer. I 2020 ble mindre enn 1% av aborter i USA utført så sent som i 21 uke eller etter dette. Demokratene har ingen planer om å endre dramatisk på dette regimet. Republikanerne vil vel helst gå motsatt vei.

Trump er dømt for 34 skatte-unndragelser, men satser alt på en ny presidentperiode

Da skal han rydde opp i sumpen av korrupte kommunister i Washington og få reist tiltale mot Biden. 

Trump ble i forrige uke dømt for skatte-unndragelser. Han ble dømt av en enstemmig jury av 12 utvalgte New-York-borgere i en rett i New York. Dommen gjaldt 34 tilfeller av skatte-unndragelser knyttet til den såkalte «hysj-penge-saken» kamuflert i selskapsregnskapet som utgifter til inntekts erverv, som man ville betegnet det på norsk. Strafferammen er fire års fengsel, men om Trump må sone er opp til dommeren. Han kan eventuelt bare få en bot. Hva det blir til vet vi først noen dager før republikanernes landsmøte skal utpeke Trump som presidentkandidat. Trump nektet og nekter selvsagt all skyld og hevder rettssaken er «rigget», at dommeren i saken er korrupt og at det egentlig er Joe Biden som står bak en sammensvergelse for å hindre ham igjen å bli USAs president for en periode til. Trump er flink til "å dikte i hop" sammensvergelser. Nylig "avslørte" han for sine tilhengere på et valgmøte, at Biden hadde lagt planer sammen med FBI om å drepe Trump, når de tidligere i fjor søkte etter hemmelig-stemplede og graderte dokumenter i Mar-A-Lago. Mange av tilhengerne hans tror at han nå er utsatt for en ny slik sammensvergelse. Og noen av Trumps rikeste venner reagerte, etter dommen, med å donere store pengebeløp til valgkampen hans.

En svart MAGA-caps ble annonsert rett etter at dommen ble kjent. For 47 dollar kan tilhengere av Trump sikre seg en svart versjon av MAGA-capsen med ordene «Never surrender» på siden. Trumps formidlede budskap er at han nå er stemplet som skurk av «den dype staten» som jobber mot ham. Budskapet er videre at Trump kjemper en eksistensiell kamp på vegne av den jevne amerikaner. Ved å kjøpe og bære den svarte capsen kan tilhengerne vise at de står i denne «krigen» sammen med Trump. Mike Johnson som er republikansk speaker i Representantenes Hus uttalte etter dommen at «I dag er en skammens dag i amerikansk historie. Demokratene jublet da de dømte lederen av motstands-partiet basert på latterlige anklager». Noen andre av Trumps tilhengere har gått lenger. Militsgruppen Proud Boys som var aktive under stormingen av Kongressbygningen etter Trumps valgnederlag i 2021 slo kort og godt fast at «nå er det krig». Noen vil kanskje mene at det er et paradoks at litt regnskaps-juks i 2016 får så  mye oppmerksomhet, mens Trumps medvirkning til stormingen av Kongressen i 2021 ikke får oppmerksomhet. Dette var jo ganske klart en trussel mot demokratiet og mot USA som rettsstat, men altså nå utsatt til etter valget.

Omfattende planer for omskaping av styre og stell i USA. Disse er omtalt tidligere på denne bloggen. Tusenvis av sider med policydokumenter er under utarbeidelse for å sikre Trump suksess i en ny periode som president. America First Policy Institute og The Heritage Foundation er sentrale institusjoner i forberedelsene til det man der håper skal bli Trumps andre presidentperiode. Blant annet identifiserer man personer med kompetanse og politiske holdninger som vil kunne bidra til den nødvendige omskaping av det amerikanske samfunnet etter Trumps visjoner. I et intervju med magasinet Time tidligere i år, et intervju som også omfattet intervjuer med noen av hans nære rådgivere, avdekket han noen av sine planer for et "imperialt presidentskap" som også skal omskape USAs rolle i verden. Han vil deportere mer enn 11 millioner mennesker via egne migrant leire og engasjere militært personell i arbeidet med deporteringen både ved grensen og innlands. Han vil la røde stater overvåke kvinners graviditet og stille kvinner som bryter abort-forbudet for retten. Han vil gi dommere, som ikke følger hans ordre om å stille noen for retten, sparken og med det oppheve dommeres uavhengighet. Han vil vurdere å benåde de av hans supportere som ble anklaget for å angripe U.S. Capitol den 6. januar i 2021, inkludert de 800 som har erklært seg skyldige og er blitt dømt av en jury. Han vil også vurdere å ikke komme en Europeisk nasjon blant de allierte til unnsetning om landet etter hans oppfatning ikke investerer nok i eget forsvar. Han vil bruke Nasjonal Garden der han finner det nødvendig. Han vil stenge ned kontoret for pandemiberedskap i Det Hvite Hus og bemanne staben med tilhengere som støtter hans påstander om at valgseieren i 2020 ble stjålet fra ham.

Trump om kampen mot fascisme og korrupsjon. Trump omtaler ofte "sumpen" av byråkrater i Washington som fascistiske og korrupte. Korrupte, er slik han omtaler dem, også dommere i rettsakene som han er tiltalt i. Historikere i USA og andre steder i verden har vært opptatt av å plassere Trump selv i det historiske og internasjonale politiske landskapet. Noen amerikanske historikere vurderer nå å klassifisere Trump politisk som fascist. Det er rimelig grunn til å tro at Trump ikke har særlig innsikt i fascismen som historisk fenomen. Mussolini, som de fleste er enig om, var fascist, etablerte for sin del slagordet «Mussolini har alltid rett». Dette utsagnet dekker vel et langt stykke på veg Trumps opplevelse av seg selv i dag. Så kanskje er fascist en rimelig betegnelse? Demokrater i Senatet undersøker dessuten nå Trumps nylige avholdte møte med 20 toppsjefer for amerikanske olje- og gass-selskaper. Under møtet, som  fant sted på Trumps private klubb i Mar-a-Lago, kom Trump med tilbud om en "policies-for money-transaction". Han ba om USD 1 milliard i valgkamp-støtte til sin kampanje for å bli president på ny, ved å love at selskapene ville spare milliarder når Trump etter valget ville komme til å reversere Bidens Klimatiltakspakke som blant annet har introdusert skatter og avgifter for å redusere klimautslipp fra denne industrien. Korrupsjon er kanskje heller ikke et ord Trump er helt fortrolig med. I følge ham er det også flust opp av kommunister blant byråkratene i Washington. Det har i alle fall jeg vanskelig for å tro på.

Trump er ikke alene i verden med sine tanker om omfattende samfunns-omveltninger.

En som er langt på veg med et program, som så langt Trump bare drømmer om, er Javier Milei i Argentina. Magasinet Time hadde nylig et intervju med den nyinnsatte Milei som har vært president i Argentina siden desember i fjor. Han drev valgkamp bevæpnet med en motorsag som skulle symbolisere hans ambisjoner om å redusere statens utgifter. Opprinnelig ville han avvikle landets sentralbank, han omtalte oppmerksomhet rundt klimaendringer som en sosialistisk konspirasjonsteori, og omtalte Pave Francis, som kom fra Argentina, som en "leftist son of a bitch". Han  vant valget i november i fjor etter et valgskred. Som Trump har han lovet å avvikle en korrupsjons-befengt stat som styres av en elite som "skjuler seg i skyggen". Siden han tiltrådte har han devaluert den argentinske valutaen pesos mer enn 50% og annonsert oppsigelse av mer enn 70.000 statsansatte. Han mener selv at dette har vært en suksess. Inflasjonen har gått ned fire måneder på rad. Det internasjonale pengefondet har rost Argentina for imponerende fremskritt. Trump er tidligere på denne bloggen introdusert som et forbilde for utvalgte statsledere. Da gjaldt det frisyrer. Milei er kjent for sin uortodokse frisyre. 

Hvorfor liker ikke britene Donald Trump?

Mange har forsøkt å svare på denne utfordringen. Så langt ser det ut som forfatteren og humoristen Nate White har publisert det mest treffende innlegget. 

Nate Wade starter med å slå fast at briter liker å more seg, å le av humoristiske påfunn. Wade slår innledningsvis fast at Trump mangler noen grunnleggende kvaliteter som briter setter pris på. Trump mangler "klasse", sjarme, han er ikke cool, mangler kredibilitet, evne til å vise medlidenhet, humor, varme, klokskap, sensitivitet, selv-innsikt. Han er som person, fortsatt i følge Wade, en sterk kontrast til sin forgjenger i presidentembetet, Obama, som var særdeles rikt utrustet med alt dette. Wade mener at Trump er til å le av, men at han aldri har sagt noe ironisk, servert en vittighet eller noe som er underholdende. Wade mener faktisk at Trump ikke forstår hva en morsomhet er. Trump serverer heller en krass kommentar, eller en fornærmelse. Wade mener Trump er et troll og dette er bare begynnelsen. Hele begrunnelsen for at briter ikke liker Trump finner du her i Nate Wades originalversjon som er både tankevekkende og underholdende slik jeg forstår den. 

Trump og Hush money saken og presidenters absolutte immunitet. Som de aller fleste har fått med seg møter Trump for tiden i retten i New York i det som kalles "Hush money saken". Den dreier seg om rykter som florerte om Trumps omgang med flere navngitte kvinner og forsøket på hindre at disse ryktene fikk medieomtale som kunne påvirke Trumps valgkamp i 2016 negativt. Flere av de nevnte kvinnene ble tilbudt økonomisk vederlag for å ikke samarbeide med mediene. I seg selv er det å betale "Hush money" ikke straffbart om man betaler det selv, men når utbetalingene bokføres som utgifter til advokatbistand i et forretningsregnskap for et selskap som ikke er involvert i saken beveger man seg over i et grenseland. Og det er her man ser ut til å befinne seg i saken som nå foregår i New York. Samtidig vurderer USAs Høyesterett om retten med grunnlag i grunnloven kan gi fremtidige presidenter absolutt immunitet og straffefrihet. Trump mener at man ikke kan fungere som president uten slik absolutt immunitet. Stormingen av kongressen 6. januar i 2021 spøker i bakgrunnen. 

John Stuart Mill (1806-1873), som også var brite, var av den oppfatning at man måtte unngå at skadelige interesser (les: mennesker som forfølger egne interesser) får overta styringen av samfunn. John Stuart Mill var ingen hvemsomhelst. Han var en av sin tids ledende filosofer, en betydningsfull samfunnsøkonom og offentlig intellektuell. Han satt en kort periode i det britiske Underhuset og leverte bidrag til at kvinner etter hvert fikk stemmerett. I en tidligere post på denne bloggen har jeg omtalt Trumps planer dersom han blir president etter valget i høst. Biden vil bli stilt for riksrett. Trump vil skaffe seg vide fullmakter til å styre, omgi seg med jurister som "tenker riktig" slik han ser det. Immigranter vil bli deportert. Han vil føre "krig" mot narkotika-kartellene i Mexico med amerikanske soldater, bare for å ha nevnt noen av han annonserte planer. Under den pågående rettssaken underholder Trump oss med å stadig utfordre dommerens gag-orders, pålegg om ikke å komme med indirekte og direkte trusler og forulempende uttalelser mot og om vitner og ansatte i retten. Dommeren truer med bøter og fengselsopphold om Trump ikke klarer å styre seg. Var det en slik type statsleder Mill i sin tid advarte mot?

Biden stiller til presidentvalget mot en seksåring. Trump leder i oppslutning fra velgerne på de aller fleste meningsmålinger per i dag. Dagbladet 29. april i år refererer uttalelser fra den årlige korrespondent-middagen i Washington. Her skal Biden ha spøkt med sin egen alder (81 år) og samtidig sagt at han stiller som voksen til valg mot en seks-åring. Det er ingen referanse i oppslaget til hvor han har hentet forestillingen om seks-åringen fra, men i en annen tidligere post på denne bloggen er det vist til psykologen og forfatteren Noam Shpancer som med utgangspunkt i psykologen Gordon Allports liste over personlighets-trekk, som karakteriserer sunne voksne personligheter, har antydet at Trump fremstår som en fem-åring. Posten inneholder også andre vurderinger av Trump som supplement til Nate Wades vurdering.

Presidentvalget i USA 2024: Noe går Trumps vei, noe ikke, og Biden er mest sympatisk eller?

På veg mot presidentvalget i USA 2024: Mye går Trumps vei, men ikke alt og det skjer ikke uten støy. Og Biden er en sympatisk, velmenende mann med dårlig hukommelse.

 

Trump i retten: Trolig seier i USAs Høyesterett, men kanskje domfellelse i New York. Dommerne i USAs høyesterett er nå samlet for å vurdere hva som skal skje etter at staten Colorados høyesterett besluttet at Trump kunne nektes å stille som kandidat til presidentvalget i denne delstaten. Retten gjorde dette med henvisning til at han oppmuntret tilhengere til å storme Kongressbygningen under opptellingen av valgmansstemmer 6. januar i 2021. Høyesteretts endelige avgjørelse vil først bli kunngjort mot slutten av måneden, men det ryktes at de foreløpige overveielsene de føderale dommerne så langt har gjort, vil ende med at utestengelsen vil bli kansellert med henvisning til at den grunnlovsbestemmelsen det er vist til ikke gir grunnlag for å konkludere slik retten i Colorado gjorde. Men Trump har de siste dagene personlig møtt fram i rettssal i New York for å forsvare seg i en annen sak som gjelder verdifastsettelse av eiendommer han eier i denne delstaten. Her kan det så langt se ut til at han vil bli dømt og pålagt å betale bot på et betydelig beløp, selv til ham å være, og samtidig miste retten til å drive forretnings-virksomhet i denne delstaten. En tredje sak som er reist mot Trump gjelder graderte dokumenter han tok med seg til Florida da han gikk av som president. Her har han problemer med å finne advokater villige til å ta på seg forsvarer-jobben.

Trump om NATO og at Russland kan gjøre «hva faen de ønsker med NATO-land» som ikke oppfyller 2% målet.  Trumps møter i og for retten får bred medieomtale. Men uttalelsen han kom med under et valgkamp-møte i Sør-Carolina har fått minst like stor oppmerksomhet. Her tok trakk han frem at det fortsatt finnes NATO-land som ikke oppfyller den avtalte forpliktelsen om å bruke 2% av sitt bruttonasjonalprodukt på militært forsvar. Her skal han ha uttalt at han vil oppfordre Russland til «å gjøre hva faen de ønsker» med slike NATO-land. Eirik Grasaas-Stavenes, utenriksjournalist i Klassekampen som har omtalt saken, mener at det er viktig at uttalelsen tolkes ut fra den sammenhengen den hører hjemme i. Uttalelsen var del av en sekvens der Trump på et valgkamp-møte skrøt av sitt arbeid for å få alle medlemslandene i NATO til å møte 2%-forpliktelsen. Slik får han anledning til å fremstille seg selv som en knallhard forhandler også internasjonalt slik han vet at hans tilhengere i USA ønsker at han skal være.

Biden er en «sympatisk eldre mann med dårlig hukommelse». Hukommelsen hans er så elendig at han ikke kan dømmes for å ha rotet med graderte dokumenter skal vi tro statsadvokat Robert Hur som er påsatt for å vurdere funnet av graderte dokumenter i Bidens garasje. Medier, som Aftenposten, har fulgt opp med historier om navne-forvekslinger under omtaler av utenlandske statsledere som Macron som ble forvekslet med avdøde Mitterand og Merkel som ble forvekslet med avdøde Kohl. Bidens kommentar til statsadvokatens rapport og navne-forvekslingene var: «Jeg er velmenende, jeg er en eldre mann – og jeg vet hva jeg gjør». Leger, som har kommentert rapporten fra statsadvokaten, mener at et to dagers intervju ikke gir grunnlag for å stille en diagnose slik det her gjøres. Men Biden har også andre utfordringer, i Gaza. Amerikanske muslimer vil boikotte Biden. Vi går spennende uker og måneder i møte.

Den pågående valgkampen i USA er omtalt i flere poster på denne bloggen som: Tirsdag 30. januar 2024: Presidentvalget i USA 2024: Trump som president fra 2025 og Biden stilt for riksrett? og Fredag 19. januar 2024: Trump blir trolig gjenvalgt som president, er omstridt og utfordrer amerikansk demokrati. Trump har også før dette stimulert flere poster på denne bloggen. Den 22. september i 2022 beskrives hans krig med "Den dype staten" som han er svært opptatt av enda i dag. Den 18. august samme år inneholdt posten forskjellige avgitte "fjern-diagnoser" av Trumps personlighet. En av disse klassifiserte ham som mindreårig (ca 5 år) en annen som "Brannstifter". Og 22. mars i år var temaet presidentvalget i 2020 som han fortsatt i dag mener at han vant med klar margin. Og enda lenger tilbake til 6. januar 2021: Forsøk på statskupp eller «lovefest»?

Presidentvalget i USA 2024: Trump som president fra 2025 og Biden stilt for riksrett?

Etter seirene i primærvalgene i Iowa og New Hampshire blir trolig Trump Republikansk presidentkandidat og blir han president vil kanskje Biden bli stilt for retten anklaget for korrupsjon. Og asiatiske statsledere vil heller ha Trump enn Biden som president i USA.

Etter seirene i primærvalgene i Iowa og New Hampshire mener mange nå at det overveiende sannsynlig at Trump blir republikanernes presidentkandidat i presidentvalget til høsten. Men samtidig foregår det møter i noen delstater der tema er om Trumps anstrengelser for å få valget i 2020 omstøtt med bakgrunn i påstått valgfusk og kanskje i særdeleshet hans åpne oppfordring i tale til tilhengere om å storme Kongressbygningen 6. januar 2021 under opptellingen av valgmanns-stemmer, noe som mange oppfattet som et forsøk på statskupp. I delstaten Illinoi vurderer i skrivende stund valgstyret som har fire representanter fra hver av partiene, om de skal stenge Trump ute fra primærvalget eller om dette er en beslutning man bør overlate til USAs Høyesterett som i løpet av snau uke fra nå skal behandle en tilsvarende sak oversendt fra staten Colorados lokale høyesterett. Delstaten Maine har nå også meldt seg på med beslutning om å utestenge Trump fra primærvalget. Trump omtaler det som nå skjer i disse statene som inngrep i valget og et Demokratisk plot for å påvirke valget i november.

Trump hevder fortsatt at det presidentvalget i 2020, der han ble slått av Biden, var rigget. Slike påstander har han også kommet med tidligere i tilknytning til valget av Obama. Samtidig avslørte han at han ikke forsto hvordan presidentvalget i USA var organisert. Trump beskrev i ettertid valget av Obama slik: «Dette valget er et komplett bedrag og en parodi. Vi er ikke et demokrati». Senere etter at han selv vant valget i 2016 hadde pipen fått en annen lyd. Hillary Clinton fikk over 2,5 millioner stemmer mer en Donald Trump i valget i 2016. Nå mente Trump at «Valgmanns-systemet er faktisk helt genialt». Og her er vi ved sakens kjerne.

Når man velger president i USA er det bare indirekte velgerne som velger president. Presidenten utpekes av valgmenn fra hver enkelt stat og valgmennene utpekes av partiet til den kandidaten som vant valget i den enkelte delstat. I alt inneholder den amerikanske valgmanns-forsamlingen 538 kandidater. Det er hvordan denne forsamlingen blir til som er poenget her. Valgmanns-systemet setter 37 av 50 delstater ut av spill og med disse følger 72 % av stemmene. Når Trump har sagt og sier at valgene har vært rigget har han et stykke på veg rett i det. Men valgene er rigget på en annen måte enn han gir uttrykk for. Vi snakker ikke om avgitte stemmer som ikke er talt opp, eller velgere som avgir flere stemmer og lignende. Presidentvalget i USA er rigget historisk gjennom gamle lovparagrafer som ble til sent på 1700-tallet. Det er ikke opptellingen av stemmer som er utfordringen, men fordelingen av valgmenn. Denne bestemmes dels av hudfarge og historisk innvandrer-bakgrunn. Dette gir rare utslag. California er den staten i USA som har flest innbyggere, men under 50% er hvite. I 2016 var det ca. en valgmann per 240.000 stemmer i California. Wyoming som er den tynnest befolkede delstaten i USA der 93% av innbyggerne er hvite. Staten hadde i 2016 en valgmann per 85.000 stemmer. I Senatet har som kjent alle stater to seter eller senatorer. California har 66 ganger så mange innbyggere som Wyoming, men begge stater har to senatorer i Senatet. Fremstillingen her er en kortversjon av en artikkel i Aftenposten innsikt fra 2017. 

Trump skiftet etter valget i 2016 syn på valgmanns-ordningen. Den var nå blitt genial. Men i valget i 2020 opplevde han igjen at noen måtte ha jukset med stemmesedlene, latt være å telle dem eller godtatt og talt stemmesedler som var falske. Men han forsøkte også påvirke utpekingen av valgmenn slik at et flertall av disse skulle godkjenne ham som vinner av valget. Som vi nå vet fikk Biden 81.283.381 stemmer i valget og 306 valgmenns stemmer mot Trumps 74.222.980 stemmer i valget og 232 valgmenn. Med Trump som president fra 2025 vil USA trolig møte en president som vil skaffe seg vide fullmakter til å styre, som omgir seg med jurister som «tenker riktig», deportere immigranter og føre «krig» mot narkotika-kartellene i Mexico med amerikanske soldater. Og Biden vil kanskje bli stilt for retten anklaget for korrupsjon knyttet til påstått forretningssamarbeid med sønnen Hunter Biden under perioden som visepresident. Republikanerne i Kongressen har allerede igangsatt undersøkelser som forberedelse til en slik sak. Om ikke den nye presidenten da innrømmer Biden immunitet.

Asiatiske statsledere vil heller ha Trump enn Biden som president i USA. Erik Solheim, tidligere leder av UN Environment hevder dette i en kronikk i Dagens Næringsliv 26. januar i år. Her adresserer han den dobbeltmoralen som ligger i USAs så langt kontante standpunkt til Russlands krig mot Ukraina som uakseptabel og veto mot kritikk av det han kaller 57 års okkupasjon av arabisk land. "USA er mot drap av hvite barn, men virker ikke like bekymret for drap på brune barn". Solheim mener det er slik hele verden utenfor Vesten oppfatter budskapet fra Washington. Han mener det amerikanske imperiet har nådd solnedgangen slik det britiske imperiet gjorde for 100 år siden. Han referer avslutningsvis til en middag han deltok i, i et av Asias mest demokratiske land og der man diskuterte det kommende amerikanske presidentvalget. Solheim oppdaget under middagen at han var alene om å fortrekke Biden som USAs president. Alle andre mente Trump ville være bedre for Asia og for verden.

Trump blir trolig gjenvalgt som president, er omstridt og utfordrer amerikanske demokrati.

Trump ligger an til å bli gjenvalgt som president, men er en omstridt kandidat som også utfordrer amerikanske demokrati.

Trump ligger an til å bli gjenvalgt som president. Donald Trump vant det første republikanske primærvalget som skulle peke ut partiets presidentkandidat. Dette skjedde i staten Iowa og Trump fikk over 50% oppslutning og er etter dette allerede stor favoritt til å bli republikanernes presidentkandidat. Få tror at Nikky HaIey vil kunne utfordre Trump slik det nå ser ut og at heller ikke Floridas guvernør Ron DeSantis vil kunne gi Trump kamp om nominasjonen. I meningsmålinger der Trump måles som kandidat til presidentvervet, mot Biden, leder han med 2,3 prosentpoeng. Ved forrige valg, valget Trump tapte var han på tilsvarende tidspunkt i valgkampen 5 poeng bak. Alderen fremstår som Bidens største handicap. Han var allerede når han tiltrådte som president i 2021 den eldste fungerende amerikanske presidenten. Presidentvalgkampanjene denne gang vil ifølge The Economist bli konsentrert om seks stater der utfallet er usikkert. Det er per i dag statene Arizona, Georgia, Michigan, Nevada, Pennsylvania og Winsconsin. Tidlige målinger fra disse statene viser at Biden ligger noen poeng bak Trump i alle stater. Velgerne i USA er i bevegelse. Hvite arbeiderklassevelgere sikret Trump seieren i valget 2016. Siden har også ikke-hvite velgere i samme gruppe flyttet seg i retning republikanerne. Spansk-amerikanere som tidligere var demokrater er på vandring samme vei. Samme gjelder fargede mannlige velgere. Eneste klare voksende velgergruppe for demokratene er de universitetsutdannede. Alt dette ifølge The Economist utgave 6-12 januar 2024 som bekymrer seg over at Demokratene ikke har en alternativ kandidat til Biden.

Men Trump er en omstridt presidentkandidat. To delstater forsøker å hindre ham fra å stille som presidentkandidat. Det vises til brudd på eden om å beskytte konstitusjonen som han ga da han tiltrådte som president i 2017. Bakgrunnen er hans spredning av konspirasjonsteorier om at valget i 2020 var rigget, at han egentlig vant valget, og oppfordringen til å storme Kongressbygningen som på mange vis fremsto som et forsøk på statskupp. I oktober 2023 valgte en dommer å gi Trump rettslig forbud mot å fremme trusler i offentlighet mot påtalemyndigheter, dommere og vitner i saken som er reist mot ham etter stormingen av Kongressbygningen. I november 2023 proklamerte Trump seg utsatt for heksejakt, enda en gang. Her gjaldt saken i New York der han er tiltalt for å ha manipulert verdiene av sine eiendommer for å få gunstige lånebetingelser. I desember erklærte han at når han igjen blir president vil sørge for at Joe Biden, ogfamilien hans, blir stilt for retten. Trump vil skaffe seg vide fullmakter til å styre, omgi seg med jurister som tenker riktig, slik han ser det. Han vil deportere immigranter og føre «krig» mot narkotika-kartellene i Mexico med amerikanske soldater. The GuardianWeekly hevder i et nylig oppslag (12. januar 2024) at Trump under sin presidentperiode mottok minst 8 millioner dollar i inntekter gjennom sine egne selskaper fra land som scorer høyt på korrupsjons-indeksen. Med dette brøt han både egne valgløfter og kanskje også regler som gjelder for sittende presidenter. Flere amerikanske historikere mener å kunne slå fast at Trump etter hvert nå er i ferd med å kvalifisere seg politisk som fascist.

Trump utfordrer, men kan ikke avvikle demokratiet alene. Alt oppsummert er det mange, ikke bare historieprofessorer, som mener at Trump som president for en ny periode vil være en trussel mot det amerikanske demokratiet. Noen mener valget er et spørsmål om liv eller død for demokratiet. Samfunnsforskeren Daniel Ziblatt som sammen med Steven Levitsky har skrevet boken «Tyranny of the minority» der de blant annet drøfter problematiske sider ved USAs valgordning som f.eks. at alle stater uavhengig av folketall velger to senatorer til senatet. California med 40 millioner innbyggere velger to senatorer. Det samme gjør Rhode Island med 1 million innbyggere. I et intervju med det danske Dagbladet Information, oversatt og gjengitt i Klassekampen 18. januar i år hevder han at et Demokrati ikke har en knapp man kan skru av om du får makt. Makten er spredt i ulike sentre som ingen president styrer alene. «Samfunnsvitenskapen har samlet inn data fra hele verden de siste 100 årene, og det er to helt klare lovmessigheter. Det ene er at demokratier som er veldig rike ikke får problemer. Det finnes ikke noe demokrati med BNP per innbygger over 17.000 USD per år som har blitt avviklet. Det andre er at gamle demokratier ikke dør. Ingen demokratier som er mer enn 50 år gamle, har kollapset». Men Ziblatt sier også at «Den amerikanske kapitalismen har de siste tiårene skapt en økonomisk ulikhet som er uforenelig md politisk likhet, og den nye kapitalismens ikoniske selskaper som Facebook og Google ødelegger forutsetningene for en demokratisk infrastruktur. Det setter hele det politiske systemet under press fordi milliardærene har mye mer å si en gjennomsnitts-velgeren». Så da så.

Biden tar igjen. Trump bruker mye energi på å flippe sine problemer med påtalemyndighetene over til å bli en politisk fordel for ham selv. Fortellingen han deler er at han er offer for en Demokratisk dyp-stat-konspirasjon. Han forteller sine tilhengere at det ikke er ham konspiratorene er ute etter, men de som er hans tilhengere. "De vil ikke at dere skal få velge den presidenten dere vil ha", er ofte sluttreplikken i dette resonnementet. Nå møter Biden disse fortellingene med tøffere språk enn tidligere. Han har startet sin gjenvalgs-kampanje. I en nylig avholdt tale fortalte han at Trump hadde tapt 60 rettsaker der han bestred valgresultatene fra høsten 2019. Dette utsatte han for å måtte ta inn over seg sannheten om at det var jeg, Biden, som vant valget og at han var taperen. Å bli kalt "taper" er blant det verste Trump vet. Han fortalte også om Trumps fremstilling av hendelsene i Kongressbygningen 6. januar  i 2020 der Trump i ettertid fortalte om god stemning, møte med patrioter og "a lot of love", mens resten av nasjonen sammen med sikkerhets-personalet i bygningen, i følge Biden først og fremst så "mye hat og vold". Trump har også laget en morsomhet av at en inntrenger som var sterkt påvirket av hans løgn om valg-juks angrep ektefellen til Nancy Pelosi med hammer. Bidens kommentar var "And he thinks that's funny. He laughed about it. What a sick - ". Biden unnlot å komme med personlighets-beskrivelsen, men overlot den til tilhørerne. Kanskje er ikke valget avgjort, men valgkampen kan uansett bli stygg.

 

Ukraina og Gaza, internasjonale dobbel-standarder og en ny verdensorden

Det er ikke alltid mulig å føre en konsistent utenrikspolitikk. Den såkalte «International rule-based order» er ikke helt i orden. Noen viser til doble standarder eller dobbel-moral. Andre til viser til en ny verdensorden og våpenhvile i Ukraina.

Ikke alltid mulig å føre en konsistent utenrikspolitikk. «Å være konsistent i utenrikspolitikken er en luksus politiske ledere ikke alltid finner mulig. Richard Haas skal engang ha sagt omtrent dette (her fritt oversatt). Haas har et langt liv bak seg som rådgiver for presidenter og generaler i USA og var også en periode utenriksminister. Utsagnet ble hentet frem av det The GuardianWeakly i et oppslag om president Joe Bidens forsvar av Israels invasjon av og krigføring på Gaza-stripen nesten samtidig som han fordømmer Russlands invasjon og krigføring i Ukraina. USA og Israel stemte like før årsskiftet sammen med åtte andre land mot en resolusjon i FN som krevde våpenhvile i Gaza. 

International rule-based order uten orden. Fjorårets siste utgave av The GuardianWeekly tar for seg dobbelstandarder i USA fordømmelse av Russland i Ukraina vs Israel i Gaza. Magasinet viser til at det er langt flere sivile drept etter to måneder Israelsk bombing av Gaza enn det er sivile drept etter to års krigføring i Ukraina.  Magasinet siterer også den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov som i en tale nylig kommenterte det som omtales som «International rule-based order» som amerikanerne viser til som referanse for sin utenrikspolitikk. «The rules were never published, were never even announced by anyone to anyone, and they are being applied depending on what exactly the west needs at a particular moment in modern history». En annen amerikansk utenrikspolitisk rådgiver med  Russland som spesialfelt, Fiona Hill, mener at Putin for tiden nok tenker at trenden i utviklingen er i hans favør særlig når han kan konstatere at fortsatt amerikansk støtte til Ukraina er blitt et stridsspørsmål blant amerikanske politikere.

Double standards? The GuardianWeekly har også hentet frem en uttalelse fra John Kerry, Secretary of State, under president Obama, som i 2016 kommenterte Russlands rolle i bombingen av Aleppo i Syria med «It is inappropriate to be bombing the way they are. It is completely against the laws of war, it is against any common morality, and it is costing enormously». De har også hentet frem en uttalelse fra Joe Biden i Polen i forbindelse med et-års dagen for den russiske invasjonen av Ukraina: «They have committed depravity, crimes against humanity, without shame or compunction. They’ve targeted civilians with death and destruction….». Senere uttalte amerikanske myndighetspersoner at «..the US government assessed that members of Russia’s forces had commited war crimes i Ukraine». Magasinet konkluderer med at «The US risks becoming synonymous with double standards».

En ny verdensorden og Ukraina. Putin har, igjen ifølge The GuardianWeekly, nylig holdt en tale for nye diplomater. Her sa han at verden nå gjennomgår det han kaller en kardinal transformasjon. Den grunnleggende forandringen består i at den tidligere unipolare verdensorden nå erstattes av en multipolar verdensorden. Jeg tror dette allerede er blitt opplagt for de aller fleste. Naturlig nok vil ikke en slik omstilling skje silkeglatt, men den er en realitet og omstillingen, vil jeg understreke, er ikke reversibel (her fritt oversatt). The GuardianWeekly mener at Putin nå ser frem til 5. november 2024, dagen for presidentvalget i USA, og at Donald Trump blir valgt som president. Trump ar skrytt av at han vil få slutt på krigen i Ukraina i løpet av 24 timer noe som Putin trolig forutsetter innebærer at Ukraina må avstå betydelige landområder til Russland. Trump har erklært Putin genial etter invasjonen i Ukraina, så vi kan vel ikke se bort fra at de sammen finner en løsning.

Russlands nylig reviderte utenrikspolitikk. Den antyder noe om hvilke utfordringer Putin ser for seg å møte når verden skal gjennomgå "en kardinal transformasjon". Statsviter og tidligere diplomat, Tore Nedrebø, skrev i Aftenposten 2. mai i fjor om Russlands nye utenrikspolitiske konsept. Han omtaler dette som en oppdatert og offisiell versjon av «putinismen» som er Den russiske føderasjonens politiske ideologi slik han ser det. Her er Russland «en spesiell stats-sivilisasjon», «en enorm eurasisk og euro-stillehavsmakt» og kjernen i «den russiske verden». «Det nære utlandet» omfatter medlemmene av «Samveldet av uavhengige stater». Disse er Armenia, Aserbajdsjan, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Russland, Tadsjikistan og Usbekistan. Senere omtales det som kalles «den europeiske regionen» som Norge tilhører. Statene her fører, ifølge offisiell russisk utenrikspolitikk, en aggressiv politikk som undergraver «tradisjonelle russiske åndelige og moralske verdier». EU blir omtalt som en trussel mot Russlands «trygghet, territoriale integritet, suverenitet, tradisjonelle åndelige og moralske verdier og sosioøkonomisk utvikling». Ukraina er omtalt som antirussisk i sin reaksjon på tiltak Russland har vært tvunget til å iverksette «for å forsvare sine vitale interesser». USA er ifølge denne versjonen av Russisk utenrikspolitikk «hoved-inspirator, tilrettelegger og utøver av den aggressive antirussiske politikken til det kollektive Vesten, kilde til de viktigste risikoene for tryggheten til den russiske føderasjonen, den internasjonal verden og en balansert, rettferdig og progressiv utvikling av menneskene». Mer om dette og andre dystopiske samfunns-beskrivelser finner du på en post på denne bloggen fra mai i fjor.

USAs presidentvalg 2024 – En hevngjerrig Donald Trump forbereder seg.

Med Trump som president vil Biden bli stilt for retten. Trump vil skaffe seg vide fullmakter til å styre, omgi seg med jurister som tenker riktig, deportere immigranter og føre «krig» mot narkotika-kartellene i Mexico med amerikanske soldater.  

Trump vil om han blir president stille Biden for retten. I en post fra juli i år fortalte jeg om Forberedelsene som gjøres for å sikre Trump suksess i en ny periode som president. Tusenvis av sider med policydokumenter var under utarbeidelse. America First Policy Institute og The Heritage Foundation er sentrale institusjoner i forberedelsene. Nå vet vi mer om hva forberedelsen kan føre med seg etter et nylig oppslag i The New York Times. Trump erklærte allerede i sitt først valgkamp-møte i presidentvalgkampanjen 2024 at han vil søke gjengjeldelse når han blir valgt som president for en ny periode. Han lovte å engasjere Justisdepartementet for å forfølge politiske motstandere og at han ville starte med den nå sittende President Biden og hans familie. Han og hans allierte har dessuten planer om å snu opp ned på amerikansk styresett, demokrati, utenrikspolitikk og rettsvesen dersom han vinner valget og får en ny periode. Trumps rådgivere og allierte har i nettverk av godt organiserte grupper utviklet politiske retningslinjer og utarbeidet lister over aktuelle kandidater for posisjoner i en Trump-styrt administrasjon fra 20. januar i 2025. 

En hevngjerrig Donald Trump stiller til valg og vil ha all makt til å styre. Journalistene i The New York Times bygger imidlertid sin fremstilling av planene på utspill Trump har kommet med under sine folkemøter og nettmedier og på intervjuer med en offisiell talsperson for Trump-kampanjen. Trump ønsker å bruke Justis departementet til å hevne seg på sine politiske motstandere, han vil sette i gang etterforskning med mål å få dem tiltalt og straffet. Han vil peke ut en spesial-aktor som skal forfølge Biden og hans familie. Han har senere, i et intervju, at han vil, om noen utfordrer ham politisk sørger for at det blir reist tiltale mot vedkommende. Det skal også foreligge en plan for å sette til side den praksis som ble innført i tilknytning til Watergate-skandalen om at Justisdepartementet etterforskning skal gjennomføres uavhengig av administrasjonen i Det Hvite Hus. Allerede under sin forrige president-periode forsøkte Trump å sette denne uavhengigheten til side for å få Hillary Clinton dømt og fengslet for sin bruk av privat e-post i sitt arbeid som utenriksminister. Han forøkte også å få reist tiltale mot tidligere FBI-direktør James B. Comey etter at han han hadde gitt Comey «sparken» fordi han henla «saken» mot Clinton. Comey skrev i ettertid bok om sine møter med Trump som du også kan finne referat fra i en tidligere post her.

Trump vil slå hardt ned på immigrasjon og ha jurister som tenker riktig. Han vil utvise immigranter i stor stil, også immigranter som har levd i USA i årevis. Han vil bruke føderalt og statlig politi sammen med Nasjonalgarden og immigrasjons og tollmyndigheter i raids med mål å få deportert millioner av mennesker årlig. Militæret vil bli engasjert i å etablere leire for mennesker som er i landet uten oppholdstillatelse. Han vil også bruke militære styrker for i angrep mot narkotika-kartellene i Mexico. Han vil også vurdere å bruke militære styrker for å slå ned eventuelle opprør innenfor USAs grenser. Trump og hans allierte ønsker også sterkere kontroll med arbeidsstyrken i det føderale byråkratiet ved å gi den sittende president makt til styre hele det føderale byråkratiet og redusere Kongressens muligheter for å begrense denne. Politisk oppnevnte jurister og advokater har til tider irritert Trump. Også her varsles det reformer som sikrer at offentlig utnevnte jurister og advokater tenker og handler «riktig» i henhold til konservative verdier.

En nylig post på denne bloggen var inspirert av en pågående debatt blant historikere i USA om Trump kan sies å være fascist i sin politiske tilnærming. Her ble det vist til en tidligere debatt om samme tema tilbake i 2017. Den norske professoren Bernt Hagtvet mente da at Trump lignet mer på Berlusconi enn på Mussolini. Dette begrunnet han med en forståelse av Trump som tilhenger av en minimalistisk stat der entreprenører som Trump og hans likemenn og -kvinner har stor frihet til å utvikle sine initiativer og forretninger. Den Trump-staten vi her ser konturene av gir kanskje grunn til å vurdere betegnelsen på nytt.

Ny Trump-lojal leder av Kongressen og Representantenes hus er på plass. Hva skjer nå?

Ny Trump-lojal leder av Kongressen er på plass. Blir det riksrettssak mot Biden? Mike Johnson er valgt til ny leder av Kongressen. Johnson er republikaner, 51 år, og erstatter republikaneren Kevin McCarthy, som ble avsatt av sine egne etter at han arrangerte et budsjettforlik med demokratene og Biden-administrasjonen som hindret nedstengning av statsadministrasjonen ut til midten av november i år. McCarthy støttet i utgangspunktet Trumps påstander om at presidentvalget var «stjålet», men etter stormingen av Capitol endret han mening og beskyldte Trump for disse opptøyene. Mike Johnson er mer Trump-tro. Han var forsvarer for Trump i riksrettssakene som man forberedte mot Trump. Han er ifølge seg selv en «ledende forsvarer av retten til liv, religiøs frihet, ytringsfrihet, retten til å eie våpen og prinsippet om frie markeder». Biden har lagt frem et budsjettforslag som inneholder støtte til Ukraina, Israel og Taiwan. Støtte til Ukraina er omstridt blant republikanerne. Mike Johnson har tidligere stemt mot bidrag til Ukraina. Han støtter opp om Trumps påstander om at valget i 2020 var «rigget» og at Trump egentlig vant. Det er forventet at han vil ta initiativ til høringer og bevisførsel innrettet mot å stille president Biden for riksrett med utgangspunkt i sønnens, Hunter Bidens, forretningsvirksomhet blant annet i Ukraina. McCarthy gjorde også forarbeid til en slik sak.

En ny periode for Trump som president planlegges grundig. Trump var ofte som president frustrert over jurister og advokater blant sine rådgivere og i den offentlige forvaltningen. Han oppfattet at de bremset hans politiske initiativer og ambisjoner ved å vise til formaliteter. Nå planlegges det for bemanne presidenten administrasjon med mer aggressive høyreorienterte jurister som kan fremme og gjennomføre Trumps politiske agenda. Det finnes allerede en liste over slike jurister som ikke vil ha motforestillinger, men fremme Trumps forslag om f.eks. strengere innvandringspolitikk eller sterkere politisk styring av Justisdepartementet m.v. Særlig Justisdepartementet var Trump lite fornøyd med i sin forrige presidentperiode. Justisdepartementets jurister var ikke villige til å støtte Trump i forsøket på å få omstøtt resultatet av presidentvalget til hans fordel. Trump skal dessuten være særlig opptatt av å rekruttere jurister som støtter opp om hans «America First» ideologi. Jurister som er villig til å bruke juridisk teori på måter de mer etablerte jurister og advokater vil avvise. For Trump er det viktig at han får støtte til sitt endelige oppgjør med de demoniske fiendene som i dag bemanner den «Den dype staten» som har som mål å ødelegge Amerika slik Trump oppfatter det. Mer om spesielt dette finner du her.

America First Policy Institute er sentral i forberedelsen til Trumps tilbakekomst som president. I en tidligere post på denne bloggen har jeg beskrevet hvordan America First Policy Institute (AFPI) og The Heritage Foundation forbereder Trumps andre presidentperiode. Erkjennelsen som ligger bak er at Trumps første fire år som president var til dels kaotiske, mye fordi Trump og hans administrasjon ikke hadde innsikt nok i hvordan det sentrale statlige myndighetsappartet i USA fungerte. AFPI fremstår på mange måter som en presidentadministrasjon på vent. Blant AFPIs 172 ansatte finnes det åtte tidligere kabinettsekretærer fra Trumps administrasjon og 20 andre politisk håndplukkede medarbeidere. Viktig i forberedelsene til en ny Trump-periode er også The Heritage Foundation som i sin tid forberedte Ronald Reagans økonomiske revolusjon som President.

Om vippe-stater og en presidentkandidat med "birdbrain". En meningsmåling gjennomført i regi av New York Times i seks såkalte vippe-stater viser at Trump kan vinne fem av disse. Vippe-stater er stater der konkurransen mellom republikanerne og demokratene er så tett at at den som vinner i disse statene kan avgjøre presidentvalget. 

Nevada, Arizona, Pennsylvania, Georgia, Michigan og Wisconsin er statene det her er snakk om. Trump slår i følge målingen Biden med fra 4 til 10% margin i fem av disse. Biden ligger bare foran i Wisconsin. Men det er enda en stund til presidentvalget og først skal Republikanerne velge sin presidentkandidat. Så  langt har alt pekt mot at Trump blir valgt til å stille mot Biden. Men nylig har Nikki Haley meldt seg på. Haley har tidligere vært guvernør i Syd Carolina og var også USAs FN-ambassadør under deler av Trumps periode som president. Sannsynligheten for at hun lykkes i å bli valgt som presidentkandidat på bekostning av Trump er ikke stor per i dag. Men Trump tar henne i alle fall på alvor og har alt gitt henne "kallenavn" slik han gjør med alle som utfordrer ham. For Trump er hun etter dette Nikki "Birdbrain" Haley. Selv omtaler Trump seg ubeskjedent nok som "et særdeles stabilt geni".

  

Trump ser seg selv som en unik fredsskaper og samfunnsbygger. Er Biden for gammel?

Trump er selverklært fredsskaper og samfunns-bygger med grenseløs selvtillit, men redd for å miste pengene sine. Vippe-statene kan avgjøre presidentvalget, men er Biden for gammel?

Trump som selverklært fredsskaper og samfunns-bygger. I en nylig kommentar til krigshandlingene mellom Israel og Hamas uttalte Donald Trump at den nåværende amerikanske presidenten Joe Biden har forrådt Israel og må bære skylden for Hamas angrep på Israel. Han hevder videre i en valgkamp-tale han holdt i New Hampshire at det som nå skjer i Israel aldri ville skjedd om han fortsatt var president i USA. New Hampshire er en sannsynlig vippestat i det kommende presidentvalget. Her uttalte Trump under et møte "the atrocities we are witnessing in Israel would never have happened if I was president." Men ikke bare det, han fortsetter med: «Our Country would not be in the mess it’s in if Republicans had the courage to act (dvs. at de hadde tatt mot til seg og underkjent presidentvalget i 2020). We would be energy independant, no inflation, the Ukraine desecration would not be happening, our economy would be strong, there would have been no surrender in Afghanistan, and so much else». Trump har opplagt glemt at han var tidlig ute med sin beundring for Putin da han iverksatte sin invasjon i Ukraina med Kyiv som mål. Trumps kommentar til Putins krigserklæring og invasjon i Ukraina var: "This is genius". Dette gjaldt spesielt hans geni-erklæring av Putins forklaring av hvorfor Russland "måtte" gå inn i Ukraina: «And he is gonna go in and be å peacekeeper». Trumps beundring for Putin er fra langt tilbake i tiden. Trump liker genier og de smarte siden han selv regner seg som å være blant dem. Under et senere møte med tilhengere i Florida langet Trump ut mot Israels statsminister Netanyahu. Han fortalte tilhørerne at Israels etterretning hadde feilet og fienden hadde vært smarte. Trump fortalte videre at Netanyahu hadde sviktet da den iranske generalen Quasem Soleimani skulle tas av dage i 2020. Israelske talspersoner avviste umiddelbart Trumps uttalelser om denne operasjonen. Israelsk etterretning deltok i forberedelsene heter det herfra og samtidig legges det til at Trump ikke er til å stole på. Dette var kanskje ikke særlig smart av Trump. Også Ron DeSantis, den republikanske Guvernøren i Florida, som også stiller som kandidat for bli republikanernes presidentkandidat i kommende valg, kritiserte umiddelbart Trumps uttalelser: "It is absurd that anyone, much less someone running for President, would choose now to attack our friend and ally, Israel, much less praise Hezbollah terrorists as "very smart".

 

Trump har grenseløs selvtillit, men???? Trump holdt lenge tilbake budskapet om at han ville stille som presidentkandidat i 2024. Det ville jo være å innrømme valgnederlaget. Trump er, slik han selv ser det, ingen taper. Langt derifra. For å sitere noen uttalelser fra «Make Poetry Great Again» der alt er sitater fra Trump selv: «My life has been about winning. My life has not been about loosing». «What separates the winners from the losers is how a person reacts to each new twist of fate». «I have a very good brain». «When I think I’m right, nothing bothers me». Michael Cohen var advokat og en nær medarbeider av Donald Trump fra 2006 til 2018, som ble dømt for urettmessig bruk av valgkampmidler under Trumps valgkamp i 2016, og nå skal vitne i saken staten New York har anlagt mot Trump når det gjelder triksing med eiendomsarealer og -verdier i forbindelse med lånetransaksjoner. Trump risikerer ikke fengselsstraff i denne saken men han og selskapene hans kan bli i lagt store bøter. Cohen mener dette er det værste som kan skje Trump. “One, the worst thing that you can do to Donald Trump is to take away his money, because his money is his id, his ego, his superego all wrapped into one,” he said. “Then the threat and fear of potential incarceration on top of the loss of the money, basically making him into a loser … that’s his biggest fear.”

Trumps støttespillerene Kari Lake, Brigitte Gabriel m.fl. Kari Lake, et tidligere nyhetsanker med karriere fra flere TV-selskaper, som stilte til valg som Guvernør i Arizona i 2022 med anbefaling fra Trump, men som allikevl tapte valget mot demokraten Katie Hobbs. Hun hevdet umiddelbart etter valget at tapet skyldtes juks under opptelling av stemmene, påstandene hennes ble avvist, men som Trump står hun på sin oppfatning av valget som fixet. Nå stiller hun til valg i Senatet i Arizona for å kjempe mot falske nyheter i mediene og venstresiden «The left» i amerikansk politikk. I innledningen til sin valgkamp kritiserte hun Bidens demokratiske politikk som hun mente førte til inflasjon, høyere rente, til invasjon over USA grenser i sør og som generelt var en trussel mot Amerika. Hun vil reindustrialisere USA, gjenoppta olje- og gassproduksjon, bekjempe de hjemløses camping i bygatene og sloss for en rettferdig valgordning uten valgjuks. Og hun vil stenge grensene mot sør som hun hevder nå styres av narkotika karteller. Brigitte Gabriel er en annen av Trumps støttespillere som er omtalt tidligere i en post på denne bloggen. Lake og Gabriel er begge bidragsytere til polarisering av det amerikanske samfunnet, og ganske typiske fremskutte representanter for denne utviklingen.

USA-valg, valgfinansiering og vippestater. The Economist har i sin utgave 7. oktober i år sett på de såkalte vippestatene i valg i USA og på finansieringen av valgkampen i disse. Statene som er med i Economist sin oppstilling er Winsconsin, Michigan, Arizona, Georgia, North Carolina, Pennsylvania og Nevada. Dette er stater som man mener vil være utslagsgivende når det gjelder valget av president i 2024. Hovedbudskapet er at republikanerne i disse statene så langt ligger etter i finansieringen av valgkampen. De demokratiske partiene i 6 av de 7 statene har samlet inn mer penger. Unntaket er North Carolina og i Pennsylvania er det tett. The Economist mener årsaken til lave interesse for det kommende valget kan skyldes en republikansk politisk avsporing der konspirasjonsteorier som ideene om «Den dype staten» og stjålne valg dominerer sammen med motstand mot evolusjonslæren og abort, hva som er høvelig litteratur i skolebibliotekene eller som pensum. I Arizona ble Kari Lake ønsket velkommen til et parti-arrangement av arrangøren med «Vi vet at hun egentlig er den rettmessige guvernøren i Arizona».   

How America Got Mean er tittelen på en lang artikkel, vel verdt å lese, skrevet av David Brooks i september-utgaven av The Atlantic. Brooks forklarer hvordan det han mener er et moralsk forfall i grunnleggende verdier har forandret det amerikanske samfunnet. Brooks bruker innledningsvis statistikk for å beskrive hvordan depresjon har bredt seg i Amerika. Andelen elever på videregående skoletrinn som føler på håpløshet har økt fra 26% i 2009 til 44% i 2021. Andelen amerikanere mellom 25 og 54 år som ikke var gift eller levde med samboer steg fra 29% i 1990 til 38% i 2019. Han mener amerikanerne nå lever i et samfunn hvor menneskene ikke lenger er trent i å forholde seg til andre med vennlighet og omtanke. Brooks viser også til meningsmålinger gjennomført årlig blant ny-innmatrikulerte studenter om hva som er deres mål i livet. I 1967 svarte 85% av studentene at de var sterkt motivert for å utvikle en meningsfull livsfilosofi. I 2000 var oppslutningen om dette som mål nede på 45%. Å komme godt ut av det økonomisk ble det førende mål for studentene i 2015, 82 % av studentene svarte at å bli rik var deres fremste mål i livet. Brooks skriver som en slags konklusjon: «After decades without much in the way of moral formation, America became a place where 74 million people looked at Donald Trump’s morality and saw presidential timber». 

Er Biden for gammel til å stille som president for en ny periode? Spørsmålet opptar mange også Timothy Garton Ash iThe Guardian Weekly. Konklusjonen innledningsvis er at med mindre Biden trekker seg som presidentkandidat så må vi forberede oss på at Trump kommer tilbake. Ash mener at Biden har vært en god president. Meningsmålinger viser at Trump og Biden begge har 46% oppslutning. Skribenten mener at alternative kandidater som eventuelt melder seg på først og fremst vil stjele stemmer fra demokrat-velgere. Det er også en trend at fargede og spansk-talende velgere som tidligere har stemt for demokratene nå i noen gra stemme republikansk. The Guardian støtter seg også til meningsmålinger som viser at flere velgere mener Biden er for gammel til å gå på en ny presidentperiode. Han er mentalt i god form, men viser fysisk at han er en gammel mann. Utfordringen er å finne alternative demokratiske kandidater som vil være gode stemme-sankere. Garton Ash nevner Guvernøren i Pensylvania Josh Shapiro, Guvernøren i Michigan Gretchen Whitmer, og Guvernøren i California, Gavin Newsom som aktuelle kandidater. Garton Ash viser også til det han kaller gerontakriet i Washington der for eksempel Nancy Pelocy stiller til nyvalg i en alder 83 år.