Trump og Bidens debatt: Om fri fantasi, bløff og løgn

Trump og Bidens debatt 27. juni og om helse, fri fantasi, noe bløff og ren løgn

 

Trump og Bidens debatt torsdag 27 juni 2024. Torsdag 27. juni møttes Joe Biden og Donald Trump til debatt om presidentskapet på TV-kanalen CNN i USA. Frithjof Jacobsen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv, beskrev opplevelsen av debatten som et syn å bli trist av. På den ene siden: «en avkreftet president som famler med ordene. Den beklemmende følelsen av å feire bursdag på sykehjem og se noen på vei inn i glemselen». «På den andre siden en presidentkandidat som tilsynelatende lever i en verden koblet fra alt som er sant og virkelig. Som lyver og babler som en forfyllet mytoman slektning som aldri har hatt en ekte jobb, men likevel insisterer på at han er den smarteste av alle». Mange har presentert møtet mellom de to med tilsvarende utsagn. Christina Pletten i Aftenposten skriver «Han var forkjølet. Han holdt på å sovne. Det var for sent på kvelden. Bortforklaringene for Joe Bidens elendige debatt i forrige uke har vært til dels latterlige». Og videre: «Blir han gjenvalgt skal han sitte helt til januar 2029. Ingen kan med hånden på hjertet tro at det det kan gå bra».  Så langt har Biden ikke signalisert at han trekker seg og han har fortsatt støttespillere. USAs visepresident Kamala Harris er enig med Jacobsen når hun har uttalt at «Donald Trump har rett og slett ikke karakteren som skal til for å være USAs president». Mye kan tyde på det.

Om fri fantasi, bløff og løgn i debatten. Flere nyhetsmedier (factheck, bbc og Associated Press (AP) m.fl.) har i ettertid sjekket sannhets-gehalten i påstander fra både Biden og Trump. Her er et lite utdrag fra AP’s fakta sjekk:

1)     Trump uttalte om 6. januar sammenstimlingen rundt Kongress-bygningen at det her var snakk om relativt få personer som gikk til Kongressbygningen og der ble mottatt av politi for en omvisning. AP skriver motsatt at dette var det mest dødelige angrepet på en politisk institusjon i USA på over 200 år. Mange av av deltakerne i marsjen og stormingen av Kongressbygningen er i ettertid dømt.

2)     Trump påsto at han tilbød demokraten Nanci Pelosi 10.000 soldater fra nasjonalgarden under denne sammenstimlingen rundt Kongress-bygningen, men at hun avviste tilbudet. Pelosi’s versjon er at hun og republikaneren Mitch McConnel ba om militær assistanse, men at fullmakten til å tilkalle slik assistanse lå hos politiledelsen på Capitol som ønsket å avvente.

3)     Trump påsto at Biden som president vil øke skattene «by four times». Bidens planlagte skatte-regime innebærer ikke skatteøkninger for de som tjener mindre enn USD 400.000 per år, som er de fleste skattebetalere i USA. Men Biden vil øke skattene for lønnsomme virksomheter og de aller rikeste.

4)     Trump uttalte om sin egen miljøpolitikk at «I had the best environmental number ever». Dette er et stykke fra sannheten. I sin presidentperiode lettet han på reguleringen av virksomheter som utvinner kull, olje og gass. Han ønsket å trekket USA ut av Parisavtalen. Han foreslo også store kutt i budsjettet til USAs Miljødirektorat, (EPA) men ble stoppet av politikerne.

5)     Trump hevdet at abortlovgivningen vil bli endret dramatisk om Demokratene får anledning til å bestemme. De vil, i følge Trump, tillate abort i åttende og niende måned og også etter fødselen. Det siste er forbudt i USA som i de fleste andre regimer. I 2020 ble mindre enn 1% av aborter i USA utført så sent som i 21 uke eller etter dette. Demokratene har ingen planer om å endre dramatisk på dette regimet. Republikanerne vil vel helst gå motsatt vei.

Valgskred til fordel for Putin i det russiske presidentvalget.

Valgskred til fordel for Putin i det russiske presidentvalget. Fikk mer en 87% av stemmene til tross for protestaksjoner fra bevegelsen "Noon Against Putin".

 

Putin vant valget i Russland i helga, som ventet. Offisielt i Russland fikk han 87.56% av stemmene, ny rekord oppslutning, og ingen er overrasket over det. Tre andre kandidater som stilte til valg fikk mellom 3 og 4 % oppslutning. Europarådets president Charles Michel gratulerte allerede fredag Putin med valgskredet og tilføyde lette sarkastisk «No opposition, No freedom. No choice». Det russiske meningsmålings-instituttet, Levada-senteret, som blant annet forsker på russernes oppslutning om regimet, konstaterer at Putin nå er like populær som han var før invasjonen i Ukraina.

Noon Against Putin ble lansert som vignett for protester mot valget støttet av de fleste opposisjons-grupperinger og også av avdøde Alexei Navalny. Eksil-russere og andre demonstrerte og initierte kaos ved russiske avstemningslokaler utenfor Russland. Ved den russiske ambassaden i Brussel møtte mellom 400 og 500 hundre demonstranter opp. Også ved stemmelokaler i Russland forsøkte Noon Against Putin-tilhengere på ulike vis å sabotere valget. Russiske myndigheter organiserte mot-offensiver. Offentlig ansatte og studenter ble satt under press for å avgi stemmer første valgdag, fredag. Siste valgdag, søndag, arrangerte lokale myndigheter tilstelninger som skulle hindre demonstranter i å forstyrre avstemningen samtidig som man truet med straff for de som på ulike vis ble oppfattet å forstyrre valget. Under valget kom det etter hvert meldinger om «lojale velgere» som hadde vunnet i spesielle velgerlotterier arrangert for å sikre stemmer. Men Putin ble altså utropt som valgvinner med ny rekordartet oppslutning allerede i går, søndag. "Russland. Putin. Seier." lyste opp en gigantisk triumfbue sentralt i Moskva søndag kveld.

Russisk valg i Ukraina. Valget i Russland omfatter også fylkene Donetsk, Luhansk, Kehrson og Zaporizhzhia, som Russland delvis har okkupert, og Krim-halvøya som Russland har underlagt seg tidligere. I de fire nevnte fylkene har tidligere avholdte målinger vist at mellom 53% og 70% regner seg som ukrainere. Mellom 25% og 45% regner seg som russere. Annerledes da på Krim der innbyggere som betrakter seg som russere er i flertall. Russland har ifølge rapporter igangsatt valg, men valg-resultatene herfra foreligger foreløpig ikke.

Hvorfor holdes det i det hele tatt valg i Russland når resultatet er bestemt på forhånd? Rundt 65% av de stemmeberettigede i Russland og Ukraina vil ha stemt under dette valget. Det er stor oppslutning om et valg om man ser det internasjonalt. Men arbeidsgivere overvåker sine ansatte, organiserer stemmegivning i arbeidstiden og gir beskjed om hva de ansatte skal stemme. Kandidater til presidentvalget er forhåndsgodkjente som representanter for partier og politikere som støtter opp om det sittende regimet. Makt basert på kontroll av militære styrker og sikkerhets- og politistyrker og også kontroll med medier og hva de forteller om Russland sikrer støtte fra et flertall av befolkningen. To kandidater meldte seg til valget før jul i fjor. De sto sammen om «Å få slutt på Russlands krigføring i Ukraina». Begge ble vraket av den sentrale valgkomiteen under henvisning til at det var uregelmessigheter i underskriftene som uavhengige kandidater må ha for å kunne stille opp i valget. Når alternativene var som de var, er det derfor grunn til å tro at et overveldende flertall stemte på Putin.

Putin forbereder Russland for fortsatt krig. Aftenposten inneholdt under valget i Russland, 16. mars i år, en reportasje fra en familiedag på Andre verdenskrig-museet i Moskva. Museet annonserte med "gøyale aktiviteter for alle aldre". Putin skal under et arrangement før jul i fjor ha uttalt av "Kriger vinnes ikke av soldater, men av lærere og prester. Derfor er det ekstremt viktig å oppdra barna i en patriotisk ånd". Arrangementene i det omtalte museet denne dagen er del av realiseringen av en slik "patriotisk ånd". Barna som besøker museet blir engasjert i å lage kort og brev til soldatene ved fronten og i å veve kamuflasjenett som kan brukes av russiske soldater. Barna får anledning til å leke og posere med ekte våpen. "Putin prøver å gjøre den yngre generasjonen mer patriotisk og lojal. Han er besatt av det, sier sosialantropologen Aleksandra Arkhipova til Aftenposten. Oppslaget inneholder mange bilder fra arrangementet og anbefales for de som måtte være interessert i denne siden ved utviklingen i Russland.  

Putin er ikke alene i verden. Gratuleres med valgseieren av mange statsledere. Det er ikke bare Europarådets president Charles Michel som har gratulert Putin med valgseieren. Mange statsledere har i etterkant av valget gratulert Putin, mye mer uforbeholdent, med valgseieren. Professor Øivind Østerud, som er intervjuet i sakens anledning, mener at det betyr noe for Putin å få den bekreftelsen han nå får gjennom alle gratulasjonene han mottar. BRICS-landene Brasil, India, Kina og Sør-Afrika er blant gratulantene. Indias statsminister Narendra Modi  har i sammenheng med gratulasjonen uttalt at han ser frem til å styrke New Dehlis "langvarige, spesielle og strategiske partnerskap med Moskva". Blant gratulantene finner vi også land som Mali og Niger som har fått militær støtte av den russiske Wagner-gruppen. Østerud peker på at det er land som ikke er med på boikotten av Russland som nå gratulerer. Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman Al Saud har gratulert Putin med valgseieren. Det samme har Omans sultan Haithman bin Tarik gjort. Tidligere sovjetstater i nærområdet til Russland er blant gratulantene og blant gratulantene finner vi også Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, Irans president Ebrahim Raisi og Cubas president Miguel Diaz-Canel. Sistnevnte skal ha omtalt resultatet av presidentvalget i Russland som "et troverdig bevis" på at det russiske folket støtter hvordan landet ledes. En avis i Burkina Faso omtalte det russiske presidentvalget på lederplass ved å skrive at Putin legemliggjør den nye geopolitiske balansen på det afrikanske kontinentet med en voksende tilstedeværelse og innflytelse. Den verden vi har levd i kommer høyst sikkert ikke tilbake. Gir amerikanerne oss Donald Trump som president en gang til kan vi være enda mer sikre på det.

Trump samler stadig nye tilhengere og kan bli den 47. presidenten i USA.

Trump samler stadig nye tilhengere. Han har mange støttespillere med stort publikum. Også familien er mobilisert som den var i Det Hvite Hus under presidentperioden. Trump kan bli republikansk presidentkandidat og også den 47. presidenten i USA.

Hvorfor Trump samler tilhengere? Aftenposten 19. august hadde et oppslag om Larry Sabato, professor ved University of Virginia, som etter et langt liv tett på amerikansk politikk hadde utviklet en egen evne til å forutse resultatet av amerikanske presidentvalg.  Han traff helt frem til valget 2016 da han trodde Trump ville tape helt til kvelden før valget. Sabato mener det det republikanske partiet er helt endret av Trumps innflytelse. Partiets moderate stemmer er nesten helt fjernet. Partiet er blitt sterkt høyrevridd selv om Trump ikke selv er spesielt høyreorientert. Han har ingen ideologi annet enn seg selv. Han mener at han er det største som har skjedd i menneskeheten, ifølge Sabato. De republikanske politikerne elsker makt mer enn sine prinsipper. Lederen i Representantenes hus Kevin McCarthy har solgt seg fullstendig. Årsaken til at Trumps velgere er spesielt lojale mot ham er at de føler seg fremmedgjort. De føler seg som outsidere. De er arbeidere uten høyere utdanning. Lønningene deres har ikke holdt tritt med lønnsutviklingen. De er hvite og redde for at de mister kontrollen over Amerika. Mange er religiøse. Milliardæren Trump er svaret, en suksessrik forkjemper. Han sier det de aller helst vil høre, at de er det ekte Amerika. At de er patriotene. Dessuten har Trump en enestående evne til å omdefinere angrepene som rettes mot ham til å være angrep på sine tilhengere. Det er ikke meg, Trump, de er ute etter, det er dere velgerne som støtter meg. De er ute etter dere og retten deres til å velge den presidenten dere vil ha.

Trump har dessuten mange støttespillere, med stort publikum, som støtter opp om den virkelighetsoppfatningen han formidler til tilhengere. En av disse er Brigitte Gabriel med 1 million følgere på Twitter/X. Snart 60-år gamle Gabriel er Libanesisk-Amerikansk, konservativ og anti-islamsk aktivist. Hun har etablert “ACT! For America” som presenteres som den største anti-muslimske gressrotorganisasjonen I Amerika. Av andre karakterisert som et ekkokammer for islamofobisk misinformasjon. I senere tid har deltakelse og markeringer under Trumps møter vært en hovedaktivitet. Hun presenterer seg også som grunnlegger av AmericanCongressForThruth uten at dette er et initiativ som ser ut til å h tatt av. 

I sitt arbeid for å markere sin støtte til Trump på sosiale medier, først og fremst Twitter/X bruker hun sterke utsagn og billedlige virkemidler. Som når hun illustrerer Trumps kamp mot de onde kreftene I det amerikanske samfunnet. Eller når hun med et rødt-dominert amerikansk kart (uten å ta hensyn til at befolkningstetthet varierer mellom statene i USA) viser at en klar majoritet av amerikanerne stiller seg bak og støtter Trump og at de også gjorde det under siste presidentvalg. 

Famlilien er mobilisert fremst ved Donald Jr. og han er ikke alene. Nylig la han frem, det han mener er nye “beviser” for at det som nå iscenesettes av siktelser og potensielle rettssaker mot far Trump er en dekkoperasjon for å skjerme Joe Bidens sønn, Hunter Biden og Biden selv, fra oppmerksomhet og straffeforfølgelse. Han viser til at det er sammenfall i tid mellom avsløringer av korrupsjon og andre “ulovligheter” avslørt i Biden familien og tiltaler tatt ut mot Trump. Sammenfall av ellers uavhengige hendelser i tid fører lett til tankefeil. Men ikke slik I USA for tiden. 

With Ayres er politisk rådgiver for republikanerne. Han er sitert (The Guardian Weekly 11. August i år side 32) med "If you look at Fox News or some of the more consevative cable nettworks, you would think that Hunter Biden was about the only thing going on in America right now”. Der høyreorienterte medier leder an følger Republikanske politikere etter, I følge Ayres. Når Trump blir siktet for å ha regissert et angrep på det amerikanske demokratiet svarer Den republikanske Speakeren, topp-politikeren Kevin McCharty, med en liste av anklager mot Hunter Biden og antydninger om at justisdepartementet søker å skjule disse, ved å gå etter Trump. Slik er det i USA nå 25.08.23.

"Falske Fani" og Trump møtes kanskje 23. oktober 2023. Dette er datoen statsadvokaten Fani Willis nå har satt for rettssaken der Trump sammen med flere "medsammensvorne" skal møte for retten i saken om illegitime forsøk på å påvirke opptelling av stemmer etter presidentvalget i Georgia. Opprinnelig dat var 4. mars 2024, men en av de "medskyldige" har bedt om at saken flyttes til et tidligere tidspunkt og har fått tilslutning til dette. Trump er også tiltalt i en annen rettssak som er berammet 5. mars i Hovedstaden og gjelder ansvaret for stormingen av Kongressbygningen. Trump har allerede erklært seg ikke skyldig når det gjelder forsøk på å påvirke valget i Georgia. Han har startet en prosess for å få utsatt saken til etter valget. Han får her støtte fra en gruppe fremstående republikanere i kongressen som forlanger gransking av Fani Willis, som statsadvokaten egentlig heter. Disse mener hun ikke er politisk nøytral. "Falske Fani" er navnet Trump bruker i omtalen av henne. Her er hun etter hvert i selskap med mange andre prominente personer som har falt i unåde hos Trump, som "Crazy Nancy" og "Sleepy Joe", USA nåværende president og mange, mange flere som ikke har vært enige med Trump og dermed blir utsatt for hans "skolebøllepolitikk". 

Trump, konspirasjoner og demokratiske sammensvergelser og planer for en ny presidentperiode fra 2024.

Trump opplever og formidler konspirasjoner og sammensvergelser organisert av Demokratene for å stjele fra ham presidentvalget i 2020 og hindre ham fra å gjeninnta det hvite hus i 2025. Selv har han alt planene klare for gjeninntredelse.

Trump og konspirasjonene. Jeg har i en tidligere post på bloggen brukt mye tid på å skrive om Donald Trump både som presidentkandidat, president og senest som konspirasjonsutvikler etter et tapt presidentvalg som han mente han egentlig vant med klar margin. Valget ble, som de fleste vet, ifølge ham selv, stjålet fra ham av en sammensvergelse av utro valgmedarbeidere og -funksjonærer i en rekke stater deriblant Georgia som har fått spesielt mye oppmerksomhet. Dette etter at Trump selv ringte til Secretary of State der, Brad Raffensperger, og ba ham om å finne fram noen tusen stemmer som kunne sikre Trump valgseier i denne staten. Raffensperger "tapet" samtalen. Påstandene til Trump om valgjuks er ettertrykkelig tilbakevist. Hvorfor er jeg så opptatt av Trump? Det er flere grunner til det. Han er klart mulig presidentkandidat i USA ved neste valg. Men ikke minst er han interessant fordi han som USAs president med sine konspirasjonsideer er forbilde for andre statsledere og kandidater som ønsker å bli statsledere. Kan presidenten i USA gjøre det han gjør for å sikre seg makt, kan saktens andre gjøre det også. USA invaderte og bombet i sin tid Irak og Libya basert på "fantasier" om hva som foregikk i disse landene. Putin har gjentatte ganger vist til disse invasjonene for å forsvare sitt angrep på Ukraina. 

Demokratiske organiserte sammensvergelser. Senest har Trump bygget opp spenningen rundt konspiratoriske sammensvergelsen av demokrater som ønsker å få ham tiltalt for bestikkelser, skatte-unndragelser, skjødesløs omgang med hemmeligstemplede og graderte dokumenter og for mange aktive roller i kampanjen for å få det siste presidentvalget omstøtt til egen fordel. Dette er en grunnløs "heksejakt" ifølge Trump og han lykkes langt på vei å få sine tilhengere med på dette. Når han nylig møtte i et rettslokale for å erklære seg «ikke skyldig», kunne han fortelle offentligheten at han møtte funksjonærer i retten som gråt og ba ham om unnskyldning for at de var med på å plage ham på denne måten. Historien er ikke bekreftet av andre tilstedeværende i rettssalen, men den virker blant tilhengerne hans. Det gjør også Fox News Tucker Carlsons spesialkonstruerte utdrag av et uendelig antall timers opptak av stormingen av Kongressbygningen. Carlson hevder at denne viser at det hele forløp svært rolig, ingen ble skadet og at "turistbesøket" i Kongressbygningen ikke var noe forsøk på å hindre godkjenning av valgresultatet.

Planene klare for sitt Presidentskap fra 2024. Trump har allerede sine planer klare for en ny presidentperiode fra 2024. Han skal legge tollavgifter på import fra Kina og bruke inntektene til å bygge Amerika. Han vil ha en egen agenda for det han kaller patriotisk proteksjonisme som innebærer universelle tolltariffer kombinert med en grundig overhaling av amerikansk skattepolitikk. Han vil innføre et system for tolltariffer på import som er avhengig av produsentlandenes vilje til å devaluere sine valutaer. Andre hovedgrep i Trumps plan er å gjøre USA totalt uavhengig av Kina. Han vil også innføre det han kaller 21.-århundres merkantilisme i det amerikanske samfunnet.