USAs presidentvalg 2024 – En hevngjerrig Donald Trump forbereder seg.

Med Trump som president vil Biden bli stilt for retten. Trump vil skaffe seg vide fullmakter til å styre, omgi seg med jurister som tenker riktig, deportere immigranter og føre «krig» mot narkotika-kartellene i Mexico med amerikanske soldater.  

Trump vil om han blir president stille Biden for retten. I en post fra juli i år fortalte jeg om Forberedelsene som gjøres for å sikre Trump suksess i en ny periode som president. Tusenvis av sider med policydokumenter var under utarbeidelse. America First Policy Institute og The Heritage Foundation er sentrale institusjoner i forberedelsene. Nå vet vi mer om hva forberedelsen kan føre med seg etter et nylig oppslag i The New York Times. Trump erklærte allerede i sitt først valgkamp-møte i presidentvalgkampanjen 2024 at han vil søke gjengjeldelse når han blir valgt som president for en ny periode. Han lovte å engasjere Justisdepartementet for å forfølge politiske motstandere og at han ville starte med den nå sittende President Biden og hans familie. Han og hans allierte har dessuten planer om å snu opp ned på amerikansk styresett, demokrati, utenrikspolitikk og rettsvesen dersom han vinner valget og får en ny periode. Trumps rådgivere og allierte har i nettverk av godt organiserte grupper utviklet politiske retningslinjer og utarbeidet lister over aktuelle kandidater for posisjoner i en Trump-styrt administrasjon fra 20. januar i 2025. 

En hevngjerrig Donald Trump stiller til valg og vil ha all makt til å styre. Journalistene i The New York Times bygger imidlertid sin fremstilling av planene på utspill Trump har kommet med under sine folkemøter og nettmedier og på intervjuer med en offisiell talsperson for Trump-kampanjen. Trump ønsker å bruke Justis departementet til å hevne seg på sine politiske motstandere, han vil sette i gang etterforskning med mål å få dem tiltalt og straffet. Han vil peke ut en spesial-aktor som skal forfølge Biden og hans familie. Han har senere, i et intervju, at han vil, om noen utfordrer ham politisk sørger for at det blir reist tiltale mot vedkommende. Det skal også foreligge en plan for å sette til side den praksis som ble innført i tilknytning til Watergate-skandalen om at Justisdepartementet etterforskning skal gjennomføres uavhengig av administrasjonen i Det Hvite Hus. Allerede under sin forrige president-periode forsøkte Trump å sette denne uavhengigheten til side for å få Hillary Clinton dømt og fengslet for sin bruk av privat e-post i sitt arbeid som utenriksminister. Han forøkte også å få reist tiltale mot tidligere FBI-direktør James B. Comey etter at han han hadde gitt Comey «sparken» fordi han henla «saken» mot Clinton. Comey skrev i ettertid bok om sine møter med Trump som du også kan finne referat fra i en tidligere post her.

Trump vil slå hardt ned på immigrasjon og ha jurister som tenker riktig. Han vil utvise immigranter i stor stil, også immigranter som har levd i USA i årevis. Han vil bruke føderalt og statlig politi sammen med Nasjonalgarden og immigrasjons og tollmyndigheter i raids med mål å få deportert millioner av mennesker årlig. Militæret vil bli engasjert i å etablere leire for mennesker som er i landet uten oppholdstillatelse. Han vil også bruke militære styrker for i angrep mot narkotika-kartellene i Mexico. Han vil også vurdere å bruke militære styrker for å slå ned eventuelle opprør innenfor USAs grenser. Trump og hans allierte ønsker også sterkere kontroll med arbeidsstyrken i det føderale byråkratiet ved å gi den sittende president makt til styre hele det føderale byråkratiet og redusere Kongressens muligheter for å begrense denne. Politisk oppnevnte jurister og advokater har til tider irritert Trump. Også her varsles det reformer som sikrer at offentlig utnevnte jurister og advokater tenker og handler «riktig» i henhold til konservative verdier.

En nylig post på denne bloggen var inspirert av en pågående debatt blant historikere i USA om Trump kan sies å være fascist i sin politiske tilnærming. Her ble det vist til en tidligere debatt om samme tema tilbake i 2017. Den norske professoren Bernt Hagtvet mente da at Trump lignet mer på Berlusconi enn på Mussolini. Dette begrunnet han med en forståelse av Trump som tilhenger av en minimalistisk stat der entreprenører som Trump og hans likemenn og -kvinner har stor frihet til å utvikle sine initiativer og forretninger. Den Trump-staten vi her ser konturene av gir kanskje grunn til å vurdere betegnelsen på nytt.

Ny Trump-lojal leder av Kongressen og Representantenes hus er på plass. Hva skjer nå?

Ny Trump-lojal leder av Kongressen er på plass. Blir det riksrettssak mot Biden? Mike Johnson er valgt til ny leder av Kongressen. Johnson er republikaner, 51 år, og erstatter republikaneren Kevin McCarthy, som ble avsatt av sine egne etter at han arrangerte et budsjettforlik med demokratene og Biden-administrasjonen som hindret nedstengning av statsadministrasjonen ut til midten av november i år. McCarthy støttet i utgangspunktet Trumps påstander om at presidentvalget var «stjålet», men etter stormingen av Capitol endret han mening og beskyldte Trump for disse opptøyene. Mike Johnson er mer Trump-tro. Han var forsvarer for Trump i riksrettssakene som man forberedte mot Trump. Han er ifølge seg selv en «ledende forsvarer av retten til liv, religiøs frihet, ytringsfrihet, retten til å eie våpen og prinsippet om frie markeder». Biden har lagt frem et budsjettforslag som inneholder støtte til Ukraina, Israel og Taiwan. Støtte til Ukraina er omstridt blant republikanerne. Mike Johnson har tidligere stemt mot bidrag til Ukraina. Han støtter opp om Trumps påstander om at valget i 2020 var «rigget» og at Trump egentlig vant. Det er forventet at han vil ta initiativ til høringer og bevisførsel innrettet mot å stille president Biden for riksrett med utgangspunkt i sønnens, Hunter Bidens, forretningsvirksomhet blant annet i Ukraina. McCarthy gjorde også forarbeid til en slik sak.

En ny periode for Trump som president planlegges grundig. Trump var ofte som president frustrert over jurister og advokater blant sine rådgivere og i den offentlige forvaltningen. Han oppfattet at de bremset hans politiske initiativer og ambisjoner ved å vise til formaliteter. Nå planlegges det for bemanne presidenten administrasjon med mer aggressive høyreorienterte jurister som kan fremme og gjennomføre Trumps politiske agenda. Det finnes allerede en liste over slike jurister som ikke vil ha motforestillinger, men fremme Trumps forslag om f.eks. strengere innvandringspolitikk eller sterkere politisk styring av Justisdepartementet m.v. Særlig Justisdepartementet var Trump lite fornøyd med i sin forrige presidentperiode. Justisdepartementets jurister var ikke villige til å støtte Trump i forsøket på å få omstøtt resultatet av presidentvalget til hans fordel. Trump skal dessuten være særlig opptatt av å rekruttere jurister som støtter opp om hans «America First» ideologi. Jurister som er villig til å bruke juridisk teori på måter de mer etablerte jurister og advokater vil avvise. For Trump er det viktig at han får støtte til sitt endelige oppgjør med de demoniske fiendene som i dag bemanner den «Den dype staten» som har som mål å ødelegge Amerika slik Trump oppfatter det. Mer om spesielt dette finner du her.

America First Policy Institute er sentral i forberedelsen til Trumps tilbakekomst som president. I en tidligere post på denne bloggen har jeg beskrevet hvordan America First Policy Institute (AFPI) og The Heritage Foundation forbereder Trumps andre presidentperiode. Erkjennelsen som ligger bak er at Trumps første fire år som president var til dels kaotiske, mye fordi Trump og hans administrasjon ikke hadde innsikt nok i hvordan det sentrale statlige myndighetsappartet i USA fungerte. AFPI fremstår på mange måter som en presidentadministrasjon på vent. Blant AFPIs 172 ansatte finnes det åtte tidligere kabinettsekretærer fra Trumps administrasjon og 20 andre politisk håndplukkede medarbeidere. Viktig i forberedelsene til en ny Trump-periode er også The Heritage Foundation som i sin tid forberedte Ronald Reagans økonomiske revolusjon som President.

Om vippe-stater og en presidentkandidat med "birdbrain". En meningsmåling gjennomført i regi av New York Times i seks såkalte vippe-stater viser at Trump kan vinne fem av disse. Vippe-stater er stater der konkurransen mellom republikanerne og demokratene er så tett at at den som vinner i disse statene kan avgjøre presidentvalget. 

Nevada, Arizona, Pennsylvania, Georgia, Michigan og Wisconsin er statene det her er snakk om. Trump slår i følge målingen Biden med fra 4 til 10% margin i fem av disse. Biden ligger bare foran i Wisconsin. Men det er enda en stund til presidentvalget og først skal Republikanerne velge sin presidentkandidat. Så  langt har alt pekt mot at Trump blir valgt til å stille mot Biden. Men nylig har Nikki Haley meldt seg på. Haley har tidligere vært guvernør i Syd Carolina og var også USAs FN-ambassadør under deler av Trumps periode som president. Sannsynligheten for at hun lykkes i å bli valgt som presidentkandidat på bekostning av Trump er ikke stor per i dag. Men Trump tar henne i alle fall på alvor og har alt gitt henne "kallenavn" slik han gjør med alle som utfordrer ham. For Trump er hun etter dette Nikki "Birdbrain" Haley. Selv omtaler Trump seg ubeskjedent nok som "et særdeles stabilt geni".