Trump vant valget, kan han drenere sumpen i Washington og få slutt på krigen i Ukraina?

Trump vant valget. Vil han ta et oppgjør med sine fiender og samtidig drenere sumpen i Washington og få slutt på krigen i Ukraina?

Trump vant valget på tross av meldinger om demokraters juks med stemmesedler. Trump proklamerte tidlig at han var sikker på at han ville samle flest stemmer ved dette presidentvalget i USA og vinne valget. Det ble allikevel påstått «avslørt» flere forsøk på juks med stemmesedler under valget også i år. Kanskje var dette først og fremst en Trump-beredskap for å sikre muligheten for å protestere på valgresultatet om det skulle skje det som skjedde med valget for fire år siden da demokratenes presidentkandidat Biden fikk flest stemmer. Nå blir det ingen protester. Men hva skjer i USA med Trump som president for en ny periode? Aftenposten har i en kort oppsummering pekt på at Trump vil:

Innføre tollsatser på all import. Kina er definert som hovedfienden og truet med antydet 100% toll på vareimport til USA. Hensikten er å redusere import fra Kina og skjerme bl.a. USAs egen bilindustri. Men økte toll-satser vil også få stor betydning for europeisk økonomi og kanskje utløse handelskrig. Det vil også påvirke valutakurser og rentenivå og trolig føre til at varslede justeringer av styringsrenten blir stilt i bero her hos oss. Det er også vanskelig å forstå hvordan slike tollsatser vil bidra til å løfte levestandarden til de som allerede sliter i USA. Importerte varer vil bli dyrere også for amerikanere. Og USA er langt fra selvforsynt med alt det et moderne samfunn har behov for.

Gi Robert Kennedy Jr. kontroll over helse og forskning. Kennedy er, foruten å være nevø av presidenten med samme etternavn, kjent vaksine-motstander og en kjent formidler av konspirasjonsteorier som at Covid-19 pandemien var bioterrorisme planlagt av "Den dype staten". Kanskje er det derfor han og Trump har funnet tonen. Trump er jo selv av den oppfatningen at for eksempel klimautfordringene er klima-hysteri satt i scene av en konspiratorisk sammensvergelse. Trump har varslet at Kennedy skal få full kontroll over USAs helse- og forsknings-myndigheter. Dette er en dårlig nyhet for forskning også andre steder enn i USA.

Bruke militæret internt i USA. Her vil Trump møte motstand og være avhengig av å få rigget forsvarsledelsen med lojalister.

Aftenpostens fremstilling dekker også flere forhold og utfordringer.

Fredsavtale mellom Russland og Ukraina. Trumps planer omfatter også å kutte støtten til Ukraina og å få slutt på krigen der. Trump har lenge hevdet at han kan få slutt på krigen i Ukraina så snart han igjen blir USAs president, ja kanskje til og med før han blir innsatt som president for en ny periode fra og med tidlig i januar. Han vil invitere Putin og Zelensky til å møtes. Han mener han kjenner deres styrker og svakheter og kan lede dem frem til en løsning som gjør slutt på all drepingen, som han mener er det viktigste målet for slike forhandlinger. Han har tidligere også hevdet at Ukraina ikke ville blitt invadert av Russland om han hadde fortsatt som president i 2021. De som støtter ham i dette viser til Russlands invasjon av Krim i 2014 og mener Putin og Russland ikke fulgte opp invasjonen nettopp fordi Trump i 2016 ble valgt til USAs president. Ut over dette er det lite detaljer å hente om hvordan denne freden skal skapes og hva Russland og Putin, Ukraina og Zelensky og resten av Europa vil sitte igjen med etter «freds-forhandlingene». Da Russland invaderte Ukraina var den Russisk Ortodokse Kirken (ROC) raskt ute med å stille seg bak Kremls krig i nabolandet. Støtten til krigen har vokst i styrke ettersom krigen har utviklet seg. Patriark Kirill i Moskva, ROCs overhode, stiller seg bak Putins våpen for å ta vare på kirken. Han deler Putins oppfatning av at dette er en forsvarskrig mot at vestlige liberale verdier og dekadanse skal få innpass i det russiske samfunnet. ROC har fortsatt som ambisjon å være patriarkat for hele området som i sin tid utgjorde Sovjetunionen. Zelensky har på sin side nylig lansert en seiers-plan, men stemningen i Kyiv er ikke den beste. Kan Trump bidra her? I flere tidligere «fredsoppdrag» har Trump snarere fremstått som en kunnskapsløs elefant i et glasshus enn som fredsskaper, eller kanskje traff leder-guruen Ichak Adizes bedre. Han introduserte "Lederens fallgruver" som ble en bestselger blant ledelseslitteratur på 1990-tallet. Allerede i 2016 plasserte han Trump i leder-kategorien Brannstifter (00E0). Regner vi med beslutningen om flyttingen av den Amerikanske ambassaden til Jerusalem og den såkalte fredsavtalen "The Abraham Accords", som ble iscenesatt av Trump, vil trolig flere være enige med  Adizes.

Fiende-oppgjør og drenering og opprydning i «Sumpen». Allerede før valgkampen for alvor var kommet i gang annonserte Trump at han ville ta et oppgjør med politikere og andre som han mente hadde stått bak urettmessige rettslige forfølgelser av ham.  Joe Biden og hans "korrupte familie" var selvsagt på listen sammen med tidligere leder av Representantenes hus Nancy Pelosi. Legen Anthony Fauci, kjent som sentral rådgiver under koronapandemien, men som falt i unåde, var med på listen. Det samme var distrikts-advokat Alvin Bragg som fikk Trump dømt i den såkalte hysjpenge-saken tidligere i år. Og dette var bare toppen av en lang liste av politikere og andre som har utfordret og "urettmessig" forfulgt Trump slik han ser det. På listen over «fiender» var også Kamala Harris som ifølge Trump hadde sviktet gjennom manglende styring av innvandringen som visepresident. En annen varslet helt nødvendig opprydning, var og er, ifølge Trump oppgjøret med byråkratiet i hovedstaden. America First Policy Institute og The Heritage Foundation har vært sentrale institusjoner i forberedelsene. Tusenvis av sider med policydokumenter er utarbeidet for å sikre at grensemuren mot Mexico blir ferdigstilt, at tolltariffene økes både for allierte og konkurrerende stater, at skattekutt gjøres permanente og at det blir slutt på at alle som er født i USA automatisk får statsborgerskap. Skepsis til NATO skal finne et uttrykk. «Krigen mot fossile utslipp» skal termineres og klimaendringene fornektes. «Den Dype Staten» som utfra Trumps og flere konservative politikeres og konspirasjonsteoretikeres forestillinger er organisert av og i det sentrale statlige byråkratiet skal ryddes bort. 50.000 offentlig ansatte skal miste stillingsvern og kunne sies opp etter en foreslått «Schedule F»-plan. Et konservativt svar på LinkedIn som kartlegger lojalitet til Trump skal ha vært under utvikling som del av forberedelsene til denne «utrenskningen». Trump har uttrykt at han ønsker at Elon Musk tar oppgaven med å rydde «sumpen» og at han henter inspirasjon fra den oppryddingen han gjorde når han overtok Twitter der han som kjent raskt kvittet seg med 75% av de ansatte. 

You won’t have to vote anymore. I flere omganger under valgkampen har Trump understreket at om hans entusiaster av religiøse kristne tilhengere stemmer på ham ved valget, og han vinner det valget han nå altså faktisk har vunnet, så vil disse velgerne slippe unna neste valg: «You won’t have to vote anymore». Det er uklart hva han har ment med dette. Men forrige gang han flyttet inn i Det Hvite Hus tok han med seg flere familiemedlemmer som rådgivere. The Abraham Accords, den såkalte fredsavtalen for Midt-Østen, ble som eksempel fremforhandlet av hans svigersønn. Det var en lukrativ avtale for svigersønnen. Vil han gjøre det samme nå for å forberede en eller flere av familien til å ta over som president når han ikke selv kan gjenvelges? Eller kan vi på spøk tolke ham dit hen at han ønsker å åpne for muligheten for at han selv forblir president på livstid med en arve-rekkefølge han har organisert selv. Eller vil Elon Musk overta som president etter at han har høstet ære for å ha drenert og ryddet «sumpen i Washington». Dette er selvsagt rene spekulasjoner. Men med Trump som president i USA er det ikke godt å vite noe sikkert.

Er Trump fascist, populist eller Trumpist, eller er ikke dette viktig i det hele tatt?

Tidligere Trump-medarbeidere er sikre på at Trump er fascist. Noen mener han snarere er populist sammen med mange andre nyvalgte politikere rundt om i verden. Det vi vet er at Trump har vidløftige planer for forandring av amerikansk styresett.

Trump er fascist hevdet nylig John Kelly som var stabssjef for Trump som president, Han sier han ikke er i tvil om at dette er en dekkende betegnelse. Han får støtte fra Mark Milley som var general og forsvarssjef under Trump som President, og som har latt seg intervjue av grave-journalisten Bob Woodward i en ny bok Woodward har skrevet. Woodward avdekket sammen med Carl Bernstein i sin tid Watergate-skandalen og bidro til Nixons ufrivillige avgang som president i 1974.

Flere amerikanske historikere vurderte allerede i 2017 om Trump var fascist. En norsk professor mente nei. Professor Bernt Hagtvet mente samme år, i en kronikk i Aftenposten, at Trump lignet mer på Berlusconi enn Mussolini.  Silvio Berlusconi var som kjent statsminister i Italia i tre perioder mellom 1994 og 2011. Han eide også en betydelig andel av italienske mediebedrifter og hadde opparbeidet stor innflytelse som medieeier før han ble politiker. Litt som Trump med The Apprentice. Hagtvet mente ellers i 2017 at, når det gjaldt Trump så hadde «amerikanerne valgt en primitiv, kunnskapsløs og narsissistisk bølle til president». Hagtvet reiste dette året rundt i USA og holdt forelesninger om blant annet europeisk fascisme, og konkluderte med at Trump ikke var fascist, selv om det var noen likheter i form av aggressiv stil, fordømmelse av minoriteter, volds-retorikk og nasjonalisme. Men han pekte samtidig på at den europeiske fascismen sto for en sterk stat og at massemønstringer og storm-tropper var viktige innslag. Trump for sin del ville og vil bygge ned den føderale staten og la enhver berike seg selv med minst mulig innblanding. Denne ytterliggående individualismen står i motstrid til den klassiske fascismen, mente Hagtvet i 2017. Han siterte en amerikansk professor-kollega som også mente Trump lignet mer på Berlusconi enn på Mussolini. Andre advarte mot å henge «fascist»-merkelappen på Trump. De mente at det var slikt han var ute etter for å kunne angripe sine kritikere.  Masse-mønstringer var ikke så utbredt i Trumps første valgkamp som de ble senere. Og storm-tropper samlet han først etter valgnederlaget og ved stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Noe er altså kommet til etter at Hagtvet og andre konkluderte i 2017. 

Fra «Mussolini har alltid rett» til «Trump har alltid rett?» Göran Hägg beskrev i sin bok «Mussolini – En studie i makt» hvordan Mussolini etter hvert klarte å etablere slagordet Mussolini ha sempre ragione («Mussolini har alltid rett») som ble del av en personkult rundt il Duce. Han forklarer dette med gjennombruddet av nye medier som film og billedblader. I boken «This is not propaganda», skrevet av Peter Pomerantsev og utgitt i 2019, beskriver Pomerantsev hvordan vi lever i en verden preget av massive spesielt planlagte og iverksatte påvirkningsoperasjoner. Disse fører til at våre forestillinger om demokrati og fred, hva som er fakta og/eller forvirrede fantasier røres sammen. Trump med rådgivere er aktive bidragsytere til dette. «All politics is now about creating identity» hevder en spindoktor som er sitert i boken. «Populism is not an ideology, it is a strategy», hevder han videre. Sosiale medier er effektive bidragsytere. Populisme skapes ikke lenger ved at mennesker samles som en enhet rundt felles virkelighetsoppfatning. Målet blir å samle og å lukke en sammensatt folkemengde inne bak «verbale gjerder». Fakta blir sekundært. Trumps president-kampanjer har for å oppnå dette definert svært mange målgrupper: Tilhengere av frie markedskrefter, Amerikanske preservasjonister herunder konservative kristne, anti-elite-grupperinger, «Arbeiderklassen», med flere. Også i oppbyggingen til denne valgkampen arbeider Trump og hans medarbeidere på denne måten. Mer om Trumps arbeidsmetoder og støttespillere finner du på denne posten. Og er du interessert i forberedelsen som nå gjøres for at Trump skal kunne «tørrlegge» sumpen i Washington finner du mer om i det denne posten som blant annet beskriver planene utarbeidet av America First Policy Institute.

Er Donald Trump Populist? Mari Brenna Vollan, journalist i Klassekampen mente 8. desember i fjor at Trump også er kvalifisert for å stille i populist-klassen og sammenlignet ham med Argentinas da nyvalgte president Javier Milei og valgvinner i Nederland Geert Wilders. Disse har begge samme strategi som Trump for å markere seg og fremme og underbygge sine politiske standpunkter. Vollan trekker i sitt innlegg frem hårfrisyren, som er typisk for de politikerne det her refereres til. Hun viser til den franske statsviteren Francois Hourmant som mener at utseendet til høyre-populistene bidrar til deres politiske posisjonering. Vollan tar også med tidligere britiske statsministeren Borris Johnsen som eksempel på en populist som har påfallende viltvoksende og flagrende frisyre. De har treffende slagord som Trumps "MAGA" - "Make America Great Again". Samtidig hamrer de løs på den styrende "eliten", på innvandrere og på woke-kultur. Senest i USA er det Puerto Rico som får unngjelde med omtale som en «floating island of garbage» på en av Trumps valgkamp-samlinger. Trump-kampanjen tar selvsagt avstand fra dette, men omtalen lever allerede i mediene.

Er det viktig hva man kaller Trump? Kanskje ikke eller kanskje allikevel. Det som er viktig for oss uten stemmerett i USA er vel først og fremst hva vi kan vente oss når og om Trump igjen blir president. Per i dag er det flere amerikanere som tror Trump vinner enn amerikanere som tror på Harris. Meningsmålingene viser nærmest dødt løp mellom Harris og Trump, kanskje tidvis med en liten fordel Kamala Harris. Veddemålene hos veddemåls-selskapene holder Trump som favoritt. Kanskje er merkelappen man setter på Trump av betydning her. Harris advarer nå mot fascisten Trump og med det plasserer hun seg på hans debatt-nivå. Noen mener at hun heller burde snakke om egen politikk og at hun med denne fascist-kategoriseringen kan tape valget. Trump er flink til å snu på slike utsagn til egen fordel. Evangeliske kristne i USA oppfatter Trump som utpekt av Gud. Trump hevder selv at han er urettmessig forfulgt av korrupte politikere som Biden og Nancy Pelocy og utro tjeneste-menn og - kvinner i statsadministrasjonen. Han peker på seg selv som demokratiets forsvarer i USA. Tilhengerne hans tror ham på dette. Det er ikke lenge igjen til vi vet hvem velgerne foretrekker som president.

Er vi omgitt av idioter eller de som er verre - dumme idioter?

Føler du at du er omgitt av idioter på arbeidsplassen din? Idioter som hører det de vil høre? Eller er det enda verre "dumme idioter" rundt deg?

Føler du at du er omgitt av idioter på arbeidsplassen din? Kanskje du har lest boken til svenske Thomas Erikson som hadde «Omgitt av idioter» som tittel, først utgitt i 2014, og senere utgitt i 40 land. Eller du har kanskje møtt Erikson som foredragsholder eller kursleder. Han skrev senere en bok med tittelen «Omgitt av psykopater», men her er det idioter det dreier seg om. Erikson ble i 2018 kåret til «Årets villeder» av foreningen Vetenskap och Folkbildning (VoF) som da kåret «Årets beste kunnskapsformidler». Erikson fikk ikke denne anerkjennelsen, men ble snarere pekt ut som en person som med sine bøker og sin foredragsvirksomhet ble kåret til «Årets villeder 2018» nettopp av foreningen Vetenskap och Folkbildning (VoF). Foreningen kåret i datiden hvert år «Årets beste kunnskapsformidler». Samtidig pekte de også ut en organisasjon eller person som etter deres mening motarbeidet vitenskapelig innsikt. Foreningen skrev som begrunnelse for kåringen av Erikson at «han med boken sin og foredragsvirksomheten sin, har lykkes i å villede en stor del av det svenske folket til å tro på pseudovitenskap og grove psykologiske forenklinger».

Det er liten grunn til å tro at Erikson tok dette særlig tungt. Han fikk anerkjennelse fra et stort publikum av bok-kjøpere og kursdeltakere som var entusiastiske og følte seg opplyste av hans fire-fargede modell og beskrivelser av omgivelsene på arbeidsplasser mange følte seg hjemme i. Eriksons første forfatterskap var for ordens skyld en kriminalroman der atferds-spesialisten Alex King hadde hovedrollen. I romanen blir King delaktig i politietterforskningen av en seriemorder gjennom å analysere de forskjellige mistenkte ved å klassifisere mistenktes personlighet etter en «firefargersmodell» som altså senere førte til "Omgitt av idioter" i flere opplag.

Idioter hører det de vil høre. Et av Eriksons hovedbudskap i boken var at «Det som til slutt sitter igjen av det du har sagt til en person, etter at det er filtrert gjennom dennes referanserammer, fordommer, og forutinntatte holdninger, er det oppfattede budskap hos denne personen. Det kan være noe helt annet enn du hadde tenkt det skulle bli. Det er slik du kan komme til å oppleve at du er omgitt av idioter.  Men ved å tilpasse deg til hvordan andre ønsker å bli oppfattet, kan du bli mer effektiv i din kommunikasjon, ifølge Erikson. Og det er etter dette han introduserer og forklarer sine fire personlighetstyper, de røde, de grønne, de blå og de gule, som når du har gjort deg kjent med dem, gjør det mulig for deg å kommunisere med «idiotene» du har rundt deg.

Erikson er langt fra alene om å tenke i firefelts-modeller. JOHARIS-vindu, som et eksempel, er en firefeltmodell der den ene aksen gjelder deg og det ved din personlighet som er kjent for deg og det som ikke kjent for deg. Den andre aksen gjelder andres opplevelse av deg slik de kjenner deg og sider ved deg de ikke vet noe om. Bruken av denne modellen for å etablere bedre selvforståelse er enkel. Ved å være åpen om hvem du mener du er, vil du invitere andre til å fortelle om sine opplevelser av deg. Slik vil du gjennom åpen samtale med andre kunne bli bedre kjent med deg selv, gitt at du hører godt etter og er åpen for impulser. Management guruer som Michael Porter og Igor Ansoff har også analysert virkeligheter i firefelts-modeller.

Dumminger og de virkelige "dumme idiotene". Den norske filosofi-professoren Lars Fr.H. Svendsen har nylig utgitt en bok med tittelen «Dumhet, idioti og dumme idioter». Hans påstander er at vi alle er dumme, «…når vi tar ting for gitt, lener oss på autoriteter og så videre». Idioter er vi når vi tenker dårlig. Han mener vi kan og må leve med de dumme og idiotene. Men dumme idioter er en skikkelig utfordring. De er fortapt i en tankeløs omfavnelse av skikkelig dårlig tenkning. De har gått helt i lås og er overhodet ikke mottakelige for motargumenter. Svendsen mener i et intervju i Dagsavisen at: «Den største bekymringen er at dumhet er vår fremtid mens vi utvikler kunstig intelligens og outsourcer stadig mer av tenkningen vår. Verktøyene blir ikke bare midler til målene, men vi lar dem definere målene for oss. Slike verktøy kan også være sosiale medier, der vi opptrer som flokkdyr. Mange forveksler det å være kontrær med å være selvstendig. Vi er blitt for slappe med individuell tenkning». Kanskje burde Erikson revidere sin bok og rette fokus mot dumme idioter som vår tids virkelige utfordring hverdagen og i arbeidslivet.

Den dype staten, staten i staten, karisma og konspirasjonsteorier. Fortellingen om "den dype staten" er en konspirasjonsteori opprinnelig skapt rundt sikkerhetstjenestene og det militære lederskapet i land som Egypt, Pakistan og Tyrkia. Senere er den utvidet og allmenngjort som forestilling om at det i statlig styre og stell i noen land finnes en organisert sammensvergelse av statsansatte som først og fremst arbeider for å ivareta sine egne forestillinger og interesser på tvers av de styrende politikeres gode intensjoner. Forstillingene utvikles ofte av de aktive på nettmedier som samler tilhengere blant «troende dumme idioter». Donald Trump er karismatisk i den forstand at han fremstår på lag med sine tilhengere for å fremme en felles sak. Hans «forsøk på statskupp» ved å oppfordre til storming av Kongress-bygningen i januar 2021, for som han har uttalt, å sikre at hans tilhengere fortsatt ville ha et fedreland etter valget, dersom han ble president. Dette er et fristende aktuelt eksempel på Trumps karisma, men også et eksempel på det å fremme en konspirasjonsteori. Trump ser per dato ut til å samle så stor tilslutning at han kan vinne presidentvalget i høst og bli utnevnt til president i januar 2025. Han har varslet bråk om han ikke blir valgt, meningsmålingene viser jevnt race, og forberedelsene til å reformere statsapparatet til støtte for Trump, og hans ambisjoner om å rydde opp i "den dype delen av staten", er allerede kommet langt.

Donald Trumps revenge gir mange treff på nettsøk for tiden. Mange medier, seriøse og mindre seriøse, er opptatt av å samle og beskrive Trumps uttalelser om personer han vil mobilisere rettsvesenet mot for å få straffet dem for innblanding i forrige presidentvalg. Straffes skal de også for det han mener er ikke legitime søksmål mot ham selv, «tjenesteforsømmelser», korrupsjon m.m. På listen hans over politikere og andre kjente som han nå antyder at han vil gå etter er Kamala Harris, for manglende styring av innvandring som visepresident. Joe Biden og hans "korrupte familie" står på listen sammen med tidligere leder av Representantenes hus Nancy Pelosi. Legen Anthony Fauci, kjent som sentral rådgiver under koronapandemien, men som falt i unåde hos Trump. Og senest distrikts-advokat Alvin Bragg som fikk Trump dømt i den såkalte hysjpenge-saken tidligere i år. Og dette er bare toppen av en lang liste av politikere, offentlig ansatte og andre som har utfordret Trump. Samtidig har Trump i et innlegg på Twitter/X skrevet at han har engasjert advokater og juseksperter til å overvåke presidentvalget, og at han vil straffeforfølge utro valgobservatører, givere og advokater når han vinner valget. Den potensielle hevnakten har som vist over allerede inspirert mange karikatur- og stripe-tegnere til å lage tegninger som sier mer enn ord.

Will the real Kamala Harris please stand up?

Will the real Kamala Harris stand up or will she appear as a safe, sensible, law-and-order centrist? 

Will the real Kamala Harris please stand up? – «skriver» spaltisten Lionell Shriver i en kommentar til utpekingen av Harris som presidentkandidat, i siste nummer av magasinet The Spectator. Lionel Shriver, døpt Margaret Ann Shriver, er ingen hvemsomhelst. Hun har skrevet for The Wall Street Journal, Financial Times, The New York Times og The Economist blant flere. Hun er amerikansk født i Nord Carolina, datter av en prest, og var forfatter av 7 romaner før hun fikk sitt endelige gjennombrudd med den prisbelønnede romanen We Need to Talk About Kevin. I spalten i The Spectator forteller hun først hvem Harris har vært som visepresident: Shriver mener at hun i løpet av noen timer ble forandret fra «a babbling, giggling, dimwitted electoral ball and chain to a smart, inspiring, forceful and eloquent standard bearer for freedom, justice and democracy». Shriver hevder at det er amerikanske medier som nærmest ved et trylleslag har forvandlet Harris. Dette har kunnet skje, ifølge Shriver, fordi amerikanske medier nærmest totalt styres av det Demokratiske partiet. Og hun mener de samme «kreftene» vil transformere Harris fra «the formerly second-most left-wing member of the Senate to a safe, sensible, law-and-order centrist. De samme folkene som har styrt Biden vil nå ta over og styre Harris. Shriver avslutter sin kommentar med: «If she win, she’ll be lost. When told what to do, she’ll be grateful. In crisis, the rest of the world won’t be». Shriver fremstår her ikke som fan av Kamala Harris. Og for Donald Trump er Harris allerede karakterisert som en "stupid lunatic" slik Trump har for vane å omtale politikere som utfordrer ham.

Økonomiske reformer, skatt, abort, klima og krigen mellom Israel og Hamas m.m står på programmet. Flere internasjonale nyhetsmedier har publisert oversikter over hva de hevder er politikken Harris vil arbeide for å fremme. Her følger en kort sammenstilling hentet fra langt mer detaljerte oversikter hentet fra New York Times og BBC. Økonomi er selvsagt et sentralt tema og økte matvare-kostnader skal bekjempes. Samme gjelder for priser på tjenester som ytes av finansinstitusjoner og andre virksomheter. Skatt er selvsagt et tema og her antydes det skattelettelser for bl.a. lavinntekts-familier og barnefamilier. Bedriftsbeskatningen skal økes for å sikre budsjettbalansen. Hus og Hjem får oppmerksomhet i form av forslag om tilskudd til førstegangs kjøpere av boliger. Helse er selvsagt tema. Tiltak for å senke prisen på mye brukte medisiner vil trolig bli iverksatt. Forbruker-gjeld er også på bekymrings-lista og her vil man se på virkemidler for å bl.a. å redusere studieutgifter og studiegjeld. Abort vil opplagt få oppmerksomhet. Immigrasjon har fått stor oppmerksomhet rundt hvilken rolle og ansvar Harris har hatt eller ikke har hatt på dette området og for Trumps angrep på Harris. Krigen mellom Israel og Hamas og Ukraina-krigen er på listen, men uten at man som Trump kan "garantere løsninger" så langt. Detaljerte planer for politikk på disse områdene vil opplagt bli presentert og diskutert frem mot valget.

Uansett all annen politikk. Boarder Wall og Abortion vil bli temaer etter hvert som valgdagen nærmer seg, sammen med Israel/Gaza og støtte til Ukraina. Og valget avgjøres i de såkalte vippe-statene (swing-states) som i år antas å omfatte Arizona, Georgia, Michigan, Pennsylvania, Wisconsin, Nevada og North Carolina. I alle disse statene regner man med close race med omtrent like mange stemmer til demokratene og republikanerne. Flest stemmer gir alle statenes valgmanns-stemmer til det parti som "vinner valget" i delstaten. Disse valgmennene vil så stemme på sitt partis kandidat når presidenten utnevnes på Capitol i januar 2025. Blir det "President" Trump, som han selv bruker i omtalen av seg selv, fordi han ikke erkjenner å ha tapt forrige presidentvalg har klart sine tilhengere? Eller blir det "The Real Kamala Harris" som vinner presidentvalget?

Hvorfor liker ikke britene Donald Trump?

Mange har forsøkt å svare på denne utfordringen. Så langt ser det ut som forfatteren og humoristen Nate White har publisert det mest treffende innlegget. 

Nate Wade starter med å slå fast at briter liker å more seg, å le av humoristiske påfunn. Wade slår innledningsvis fast at Trump mangler noen grunnleggende kvaliteter som briter setter pris på. Trump mangler "klasse", sjarme, han er ikke cool, mangler kredibilitet, evne til å vise medlidenhet, humor, varme, klokskap, sensitivitet, selv-innsikt. Han er som person, fortsatt i følge Wade, en sterk kontrast til sin forgjenger i presidentembetet, Obama, som var særdeles rikt utrustet med alt dette. Wade mener at Trump er til å le av, men at han aldri har sagt noe ironisk, servert en vittighet eller noe som er underholdende. Wade mener faktisk at Trump ikke forstår hva en morsomhet er. Trump serverer heller en krass kommentar, eller en fornærmelse. Wade mener Trump er et troll og dette er bare begynnelsen. Hele begrunnelsen for at briter ikke liker Trump finner du her i Nate Wades originalversjon som er både tankevekkende og underholdende slik jeg forstår den. 

Trump og Hush money saken og presidenters absolutte immunitet. Som de aller fleste har fått med seg møter Trump for tiden i retten i New York i det som kalles "Hush money saken". Den dreier seg om rykter som florerte om Trumps omgang med flere navngitte kvinner og forsøket på hindre at disse ryktene fikk medieomtale som kunne påvirke Trumps valgkamp i 2016 negativt. Flere av de nevnte kvinnene ble tilbudt økonomisk vederlag for å ikke samarbeide med mediene. I seg selv er det å betale "Hush money" ikke straffbart om man betaler det selv, men når utbetalingene bokføres som utgifter til advokatbistand i et forretningsregnskap for et selskap som ikke er involvert i saken beveger man seg over i et grenseland. Og det er her man ser ut til å befinne seg i saken som nå foregår i New York. Samtidig vurderer USAs Høyesterett om retten med grunnlag i grunnloven kan gi fremtidige presidenter absolutt immunitet og straffefrihet. Trump mener at man ikke kan fungere som president uten slik absolutt immunitet. Stormingen av kongressen 6. januar i 2021 spøker i bakgrunnen. 

John Stuart Mill (1806-1873), som også var brite, var av den oppfatning at man måtte unngå at skadelige interesser (les: mennesker som forfølger egne interesser) får overta styringen av samfunn. John Stuart Mill var ingen hvemsomhelst. Han var en av sin tids ledende filosofer, en betydningsfull samfunnsøkonom og offentlig intellektuell. Han satt en kort periode i det britiske Underhuset og leverte bidrag til at kvinner etter hvert fikk stemmerett. I en tidligere post på denne bloggen har jeg omtalt Trumps planer dersom han blir president etter valget i høst. Biden vil bli stilt for riksrett. Trump vil skaffe seg vide fullmakter til å styre, omgi seg med jurister som "tenker riktig" slik han ser det. Immigranter vil bli deportert. Han vil føre "krig" mot narkotika-kartellene i Mexico med amerikanske soldater, bare for å ha nevnt noen av han annonserte planer. Under den pågående rettssaken underholder Trump oss med å stadig utfordre dommerens gag-orders, pålegg om ikke å komme med indirekte og direkte trusler og forulempende uttalelser mot og om vitner og ansatte i retten. Dommeren truer med bøter og fengselsopphold om Trump ikke klarer å styre seg. Var det en slik type statsleder Mill i sin tid advarte mot?

Biden stiller til presidentvalget mot en seksåring. Trump leder i oppslutning fra velgerne på de aller fleste meningsmålinger per i dag. Dagbladet 29. april i år refererer uttalelser fra den årlige korrespondent-middagen i Washington. Her skal Biden ha spøkt med sin egen alder (81 år) og samtidig sagt at han stiller som voksen til valg mot en seks-åring. Det er ingen referanse i oppslaget til hvor han har hentet forestillingen om seks-åringen fra, men i en annen tidligere post på denne bloggen er det vist til psykologen og forfatteren Noam Shpancer som med utgangspunkt i psykologen Gordon Allports liste over personlighets-trekk, som karakteriserer sunne voksne personligheter, har antydet at Trump fremstår som en fem-åring. Posten inneholder også andre vurderinger av Trump som supplement til Nate Wades vurdering.

Trump ser ut til å bli Republikanernes presidentkandidat i valget til høsten. Har Spinoza svaret på hvorfor?

Trump vinner nye nominasjoner i kampen om å bli Republikanernes presidentkandidat i presidentvalget. Rettsmøtene ser ikke ut til å hindre ham. Og retorikken blir stadig mer hatefull.

Trump vinner stadig nye nominasjoner i kampen for å bli Republikanernes presidentkandidat i valget til høsten. Samtidig kommer han med uttalelser som skaper han usikkerhet om hva som venter amerikanerne og oss om han blir president for en ny periode. Han har i flere sammenhenger, også da han var president, uttrykt skepsis til USAs engasjement i NATO, særlig fordi flere NATO-land ikke har. Dette har også vært tema i valgkampmøter han har avholdt de siste månedene. I en slik sammenheng skal han ha sagt at han vil oppfordre Russland til «å gjøre hva faen de ønsker» med slike NATO-land. Etter at den russiske opposisjonslederen Alexei Navalny døde i et russisk fengsel skal han ha uttalt, ved bruk av små og store bokstaver, om hvordan han opplever det er å leve i USA: "The sudden death of Alexei Navalny has made me more and more aware of what is happening in our Country," Trump wrote on Truth Social. "It is a slow, steady progression, with CROOKED, Radical Left Politicians, Prosecutors, and Judges leading us down a path to destruction. Open Borders, Rigged Elections, and Grossly Unfair Courtroom Decisions are DESTROYING AMERICA. WE ARE A NATION IN DECLINE, A FAILING NATION! MAGA2024". Men Nikky Haley har ikke gitt seg og vant faktisk nominasjonsvalget i Washington DC.

Rettsmøtene i sakene der Trump er tiltalt eller part ruller videre. Men det er usikkert om noen av dem vil få betydning for nominasjonen og det senere presidentvalget selv om Nikki Haley mener Trump har før det Republikanske partiet fra nederlag til nederlag i mellomvalget i 2018, presidentvalget i 2020 og i mellomvalget igjen i 2022. Usikkerheten gjelder også sakene som er reist av tre delstater der dommere mener at den amerikanske grunnloven er til hinder for at Trump kan stille til valg som kandidat fordi han har brutt avlagt ed om å forsvare grunnloven og demokratiet med sin tale og deretter manglende oppfølging av stormingen av kongressbygningen under samlingen der valg av ny president skulle besluttes. 6. januar 2021. USAs høyesterett vil behandle denne saken, men flere av dommerne der har allerede uttrykt skepsis til en praksis der dommere i delstater tar slike beslutninger på egen hånd. Trump hevder fortsatt i sine valgkampmøter at han vant presidentvalget i 2020 og at valget var «rigget» slik at stemmer til hans fordel ikke ble talt opp. Disse påstandene er grundig tilbakevist i flere omganger uten at det påvirker på Donald Trumps oppfatning.

Hvorfor er Trump så populær? Kan Spinoza gi oss svar? Jeg støtter meg her tungt på en artikkel av Eirik Høyer Leivestad i tidsskriftet AGORA 2-3 i 2023 «I begynnelsen var TRUMP». Leivestad skriver her om stormingen av Kongressbygningen: «Massene på Capitol Hill var ikke representative for der 74 millioner amerikanske velgere som stemte på Trump, men den var et uttrykk for trumpismen som politisk stil. Trumpismens «masseappell» må i sin tur forstås av bakgrunn av et politisk system som i lang tid har vært preget av oligarkisering og suveren distanse til den brede befolkningens interesser og bekymringer. Identifikasjonen mellom fører og tilhengere hviler i Trumps tilfelle på hans evne til å kanalisere raseriet og hevngjerrigheten som den voksende distansen har ført med seg». «Demokratiets krise slik den har meldt seg med trumpismen og lignende bevegelser, gjenoppvekker et spørsmål som kan spores tilbake til Spinoza: Hvorfor slutter massene opp om tyrannen som om det var frelseren. Eller Hvorfor slutter så mange, og sosialt underlegne, opp om reaksjonære, dypt autoritære ledere som ikke har til hensikt å bekjempe de enorme og sosiale og økonomiske ulikhetene?» «I følge Spinoza er slike kriser kjennetegnet ved at de politiske institusjonenes korrupsjon og forfall ledsages av folkets forvandling til en rasende masse, som i de negative lidenskapenes vold ikke lenger er i stand til å gjenkjenne sine egentlige interesser». For ordens skyld: Jeg tror ikke Trump har lest Spinoza. Han er nok snarere inspirert av sin rolle i The Apprentice. Og, dessuten for samme skyld; Trump fikk 72 millioner stemmer + i 2020 mot Bidens 78 millioner stemmer.

Er Trump nå frikjent for sin medvirkning til det mislykkede statskuppet 6. januar 2021? USAs Høyesterett bestemte i går (4. mars) at lokale rettsinstanser i statene Colorado, Illinois og Maine ikke kunne bestemme at Trump ikke fikk stille til valg som president i disse statene med henvisning til Grunnloven, slik disse statene hadde foreslått tidligere i år. Beslutningen var ikke uventet. I morgen (5. mars) er det såkalt super-tirsdag der både republikanere og demokrater i mange stater samtidig velger sin presidentkandidat blant dem Colorado og Maine. En beslutning i Høyesterett i saken måtte derfor komme senest i går. Nominasjonsvalgene og det senere presidentvalget kan nå gjennomføres. Men hva fører denne beslutningen med seg? Trump har allerede innkassert beslutningen som en seier for seg. Han har oppfordret president Biden om å avslutte den pågående heksejakten som han over lengre tid har utsatt Trump for. Denne jakten foregår som de fleste vet først og fremst i Trumps hode, men Trump føler seg opplagt frikjent for det forsøk på statskupp som svært mange mener han igangsatte 6. januar i 2021. Vi kan ikke se bort fra at han nå forsterker sine påstander om at valget i 2020 var rigget og at han egentlig skulle fortsatt som rettmessig president i 2021. Vi kan heller ikke se bort fra at utvalgte statsledere i utvalgte stater etter dette vedtaket i USAs høyeste rettsinstans vil mene at USA er ytterligere svekket som internasjonalt politisk forbilde. Mange autokrater vil kunne hente inspirasjon til videre utvikling av sitt eget styresett. Francis Fukuyamas bok fra 1992 bør kanskje få et nytt etterord om den fortsatt formidles. 

Presidentvalget i USA 2024: Noe går Trumps vei, noe ikke, og Biden er mest sympatisk eller?

På veg mot presidentvalget i USA 2024: Mye går Trumps vei, men ikke alt og det skjer ikke uten støy. Og Biden er en sympatisk, velmenende mann med dårlig hukommelse.

 

Trump i retten: Trolig seier i USAs Høyesterett, men kanskje domfellelse i New York. Dommerne i USAs høyesterett er nå samlet for å vurdere hva som skal skje etter at staten Colorados høyesterett besluttet at Trump kunne nektes å stille som kandidat til presidentvalget i denne delstaten. Retten gjorde dette med henvisning til at han oppmuntret tilhengere til å storme Kongressbygningen under opptellingen av valgmansstemmer 6. januar i 2021. Høyesteretts endelige avgjørelse vil først bli kunngjort mot slutten av måneden, men det ryktes at de foreløpige overveielsene de føderale dommerne så langt har gjort, vil ende med at utestengelsen vil bli kansellert med henvisning til at den grunnlovsbestemmelsen det er vist til ikke gir grunnlag for å konkludere slik retten i Colorado gjorde. Men Trump har de siste dagene personlig møtt fram i rettssal i New York for å forsvare seg i en annen sak som gjelder verdifastsettelse av eiendommer han eier i denne delstaten. Her kan det så langt se ut til at han vil bli dømt og pålagt å betale bot på et betydelig beløp, selv til ham å være, og samtidig miste retten til å drive forretnings-virksomhet i denne delstaten. En tredje sak som er reist mot Trump gjelder graderte dokumenter han tok med seg til Florida da han gikk av som president. Her har han problemer med å finne advokater villige til å ta på seg forsvarer-jobben.

Trump om NATO og at Russland kan gjøre «hva faen de ønsker med NATO-land» som ikke oppfyller 2% målet.  Trumps møter i og for retten får bred medieomtale. Men uttalelsen han kom med under et valgkamp-møte i Sør-Carolina har fått minst like stor oppmerksomhet. Her tok trakk han frem at det fortsatt finnes NATO-land som ikke oppfyller den avtalte forpliktelsen om å bruke 2% av sitt bruttonasjonalprodukt på militært forsvar. Her skal han ha uttalt at han vil oppfordre Russland til «å gjøre hva faen de ønsker» med slike NATO-land. Eirik Grasaas-Stavenes, utenriksjournalist i Klassekampen som har omtalt saken, mener at det er viktig at uttalelsen tolkes ut fra den sammenhengen den hører hjemme i. Uttalelsen var del av en sekvens der Trump på et valgkamp-møte skrøt av sitt arbeid for å få alle medlemslandene i NATO til å møte 2%-forpliktelsen. Slik får han anledning til å fremstille seg selv som en knallhard forhandler også internasjonalt slik han vet at hans tilhengere i USA ønsker at han skal være.

Biden er en «sympatisk eldre mann med dårlig hukommelse». Hukommelsen hans er så elendig at han ikke kan dømmes for å ha rotet med graderte dokumenter skal vi tro statsadvokat Robert Hur som er påsatt for å vurdere funnet av graderte dokumenter i Bidens garasje. Medier, som Aftenposten, har fulgt opp med historier om navne-forvekslinger under omtaler av utenlandske statsledere som Macron som ble forvekslet med avdøde Mitterand og Merkel som ble forvekslet med avdøde Kohl. Bidens kommentar til statsadvokatens rapport og navne-forvekslingene var: «Jeg er velmenende, jeg er en eldre mann – og jeg vet hva jeg gjør». Leger, som har kommentert rapporten fra statsadvokaten, mener at et to dagers intervju ikke gir grunnlag for å stille en diagnose slik det her gjøres. Men Biden har også andre utfordringer, i Gaza. Amerikanske muslimer vil boikotte Biden. Vi går spennende uker og måneder i møte.

Den pågående valgkampen i USA er omtalt i flere poster på denne bloggen som: Tirsdag 30. januar 2024: Presidentvalget i USA 2024: Trump som president fra 2025 og Biden stilt for riksrett? og Fredag 19. januar 2024: Trump blir trolig gjenvalgt som president, er omstridt og utfordrer amerikansk demokrati. Trump har også før dette stimulert flere poster på denne bloggen. Den 22. september i 2022 beskrives hans krig med "Den dype staten" som han er svært opptatt av enda i dag. Den 18. august samme år inneholdt posten forskjellige avgitte "fjern-diagnoser" av Trumps personlighet. En av disse klassifiserte ham som mindreårig (ca 5 år) en annen som "Brannstifter". Og 22. mars i år var temaet presidentvalget i 2020 som han fortsatt i dag mener at han vant med klar margin. Og enda lenger tilbake til 6. januar 2021: Forsøk på statskupp eller «lovefest»?

Presidentvalget i USA 2024: Trump som president fra 2025 og Biden stilt for riksrett?

Etter seirene i primærvalgene i Iowa og New Hampshire blir trolig Trump Republikansk presidentkandidat og blir han president vil kanskje Biden bli stilt for retten anklaget for korrupsjon. Og asiatiske statsledere vil heller ha Trump enn Biden som president i USA.

Etter seirene i primærvalgene i Iowa og New Hampshire mener mange nå at det overveiende sannsynlig at Trump blir republikanernes presidentkandidat i presidentvalget til høsten. Men samtidig foregår det møter i noen delstater der tema er om Trumps anstrengelser for å få valget i 2020 omstøtt med bakgrunn i påstått valgfusk og kanskje i særdeleshet hans åpne oppfordring i tale til tilhengere om å storme Kongressbygningen 6. januar 2021 under opptellingen av valgmanns-stemmer, noe som mange oppfattet som et forsøk på statskupp. I delstaten Illinoi vurderer i skrivende stund valgstyret som har fire representanter fra hver av partiene, om de skal stenge Trump ute fra primærvalget eller om dette er en beslutning man bør overlate til USAs Høyesterett som i løpet av snau uke fra nå skal behandle en tilsvarende sak oversendt fra staten Colorados lokale høyesterett. Delstaten Maine har nå også meldt seg på med beslutning om å utestenge Trump fra primærvalget. Trump omtaler det som nå skjer i disse statene som inngrep i valget og et Demokratisk plot for å påvirke valget i november.

Trump hevder fortsatt at det presidentvalget i 2020, der han ble slått av Biden, var rigget. Slike påstander har han også kommet med tidligere i tilknytning til valget av Obama. Samtidig avslørte han at han ikke forsto hvordan presidentvalget i USA var organisert. Trump beskrev i ettertid valget av Obama slik: «Dette valget er et komplett bedrag og en parodi. Vi er ikke et demokrati». Senere etter at han selv vant valget i 2016 hadde pipen fått en annen lyd. Hillary Clinton fikk over 2,5 millioner stemmer mer en Donald Trump i valget i 2016. Nå mente Trump at «Valgmanns-systemet er faktisk helt genialt». Og her er vi ved sakens kjerne.

Når man velger president i USA er det bare indirekte velgerne som velger president. Presidenten utpekes av valgmenn fra hver enkelt stat og valgmennene utpekes av partiet til den kandidaten som vant valget i den enkelte delstat. I alt inneholder den amerikanske valgmanns-forsamlingen 538 kandidater. Det er hvordan denne forsamlingen blir til som er poenget her. Valgmanns-systemet setter 37 av 50 delstater ut av spill og med disse følger 72 % av stemmene. Når Trump har sagt og sier at valgene har vært rigget har han et stykke på veg rett i det. Men valgene er rigget på en annen måte enn han gir uttrykk for. Vi snakker ikke om avgitte stemmer som ikke er talt opp, eller velgere som avgir flere stemmer og lignende. Presidentvalget i USA er rigget historisk gjennom gamle lovparagrafer som ble til sent på 1700-tallet. Det er ikke opptellingen av stemmer som er utfordringen, men fordelingen av valgmenn. Denne bestemmes dels av hudfarge og historisk innvandrer-bakgrunn. Dette gir rare utslag. California er den staten i USA som har flest innbyggere, men under 50% er hvite. I 2016 var det ca. en valgmann per 240.000 stemmer i California. Wyoming som er den tynnest befolkede delstaten i USA der 93% av innbyggerne er hvite. Staten hadde i 2016 en valgmann per 85.000 stemmer. I Senatet har som kjent alle stater to seter eller senatorer. California har 66 ganger så mange innbyggere som Wyoming, men begge stater har to senatorer i Senatet. Fremstillingen her er en kortversjon av en artikkel i Aftenposten innsikt fra 2017. 

Trump skiftet etter valget i 2016 syn på valgmanns-ordningen. Den var nå blitt genial. Men i valget i 2020 opplevde han igjen at noen måtte ha jukset med stemmesedlene, latt være å telle dem eller godtatt og talt stemmesedler som var falske. Men han forsøkte også påvirke utpekingen av valgmenn slik at et flertall av disse skulle godkjenne ham som vinner av valget. Som vi nå vet fikk Biden 81.283.381 stemmer i valget og 306 valgmenns stemmer mot Trumps 74.222.980 stemmer i valget og 232 valgmenn. Med Trump som president fra 2025 vil USA trolig møte en president som vil skaffe seg vide fullmakter til å styre, som omgir seg med jurister som «tenker riktig», deportere immigranter og føre «krig» mot narkotika-kartellene i Mexico med amerikanske soldater. Og Biden vil kanskje bli stilt for retten anklaget for korrupsjon knyttet til påstått forretningssamarbeid med sønnen Hunter Biden under perioden som visepresident. Republikanerne i Kongressen har allerede igangsatt undersøkelser som forberedelse til en slik sak. Om ikke den nye presidenten da innrømmer Biden immunitet.

Asiatiske statsledere vil heller ha Trump enn Biden som president i USA. Erik Solheim, tidligere leder av UN Environment hevder dette i en kronikk i Dagens Næringsliv 26. januar i år. Her adresserer han den dobbeltmoralen som ligger i USAs så langt kontante standpunkt til Russlands krig mot Ukraina som uakseptabel og veto mot kritikk av det han kaller 57 års okkupasjon av arabisk land. "USA er mot drap av hvite barn, men virker ikke like bekymret for drap på brune barn". Solheim mener det er slik hele verden utenfor Vesten oppfatter budskapet fra Washington. Han mener det amerikanske imperiet har nådd solnedgangen slik det britiske imperiet gjorde for 100 år siden. Han referer avslutningsvis til en middag han deltok i, i et av Asias mest demokratiske land og der man diskuterte det kommende amerikanske presidentvalget. Solheim oppdaget under middagen at han var alene om å fortrekke Biden som USAs president. Alle andre mente Trump ville være bedre for Asia og for verden.

Trump blir trolig gjenvalgt som president, er omstridt og utfordrer amerikanske demokrati.

Trump ligger an til å bli gjenvalgt som president, men er en omstridt kandidat som også utfordrer amerikanske demokrati.

Trump ligger an til å bli gjenvalgt som president. Donald Trump vant det første republikanske primærvalget som skulle peke ut partiets presidentkandidat. Dette skjedde i staten Iowa og Trump fikk over 50% oppslutning og er etter dette allerede stor favoritt til å bli republikanernes presidentkandidat. Få tror at Nikky HaIey vil kunne utfordre Trump slik det nå ser ut og at heller ikke Floridas guvernør Ron DeSantis vil kunne gi Trump kamp om nominasjonen. I meningsmålinger der Trump måles som kandidat til presidentvervet, mot Biden, leder han med 2,3 prosentpoeng. Ved forrige valg, valget Trump tapte var han på tilsvarende tidspunkt i valgkampen 5 poeng bak. Alderen fremstår som Bidens største handicap. Han var allerede når han tiltrådte som president i 2021 den eldste fungerende amerikanske presidenten. Presidentvalgkampanjene denne gang vil ifølge The Economist bli konsentrert om seks stater der utfallet er usikkert. Det er per i dag statene Arizona, Georgia, Michigan, Nevada, Pennsylvania og Winsconsin. Tidlige målinger fra disse statene viser at Biden ligger noen poeng bak Trump i alle stater. Velgerne i USA er i bevegelse. Hvite arbeiderklassevelgere sikret Trump seieren i valget 2016. Siden har også ikke-hvite velgere i samme gruppe flyttet seg i retning republikanerne. Spansk-amerikanere som tidligere var demokrater er på vandring samme vei. Samme gjelder fargede mannlige velgere. Eneste klare voksende velgergruppe for demokratene er de universitetsutdannede. Alt dette ifølge The Economist utgave 6-12 januar 2024 som bekymrer seg over at Demokratene ikke har en alternativ kandidat til Biden.

Men Trump er en omstridt presidentkandidat. To delstater forsøker å hindre ham fra å stille som presidentkandidat. Det vises til brudd på eden om å beskytte konstitusjonen som han ga da han tiltrådte som president i 2017. Bakgrunnen er hans spredning av konspirasjonsteorier om at valget i 2020 var rigget, at han egentlig vant valget, og oppfordringen til å storme Kongressbygningen som på mange vis fremsto som et forsøk på statskupp. I oktober 2023 valgte en dommer å gi Trump rettslig forbud mot å fremme trusler i offentlighet mot påtalemyndigheter, dommere og vitner i saken som er reist mot ham etter stormingen av Kongressbygningen. I november 2023 proklamerte Trump seg utsatt for heksejakt, enda en gang. Her gjaldt saken i New York der han er tiltalt for å ha manipulert verdiene av sine eiendommer for å få gunstige lånebetingelser. I desember erklærte han at når han igjen blir president vil sørge for at Joe Biden, ogfamilien hans, blir stilt for retten. Trump vil skaffe seg vide fullmakter til å styre, omgi seg med jurister som tenker riktig, slik han ser det. Han vil deportere immigranter og føre «krig» mot narkotika-kartellene i Mexico med amerikanske soldater. The GuardianWeekly hevder i et nylig oppslag (12. januar 2024) at Trump under sin presidentperiode mottok minst 8 millioner dollar i inntekter gjennom sine egne selskaper fra land som scorer høyt på korrupsjons-indeksen. Med dette brøt han både egne valgløfter og kanskje også regler som gjelder for sittende presidenter. Flere amerikanske historikere mener å kunne slå fast at Trump etter hvert nå er i ferd med å kvalifisere seg politisk som fascist.

Trump utfordrer, men kan ikke avvikle demokratiet alene. Alt oppsummert er det mange, ikke bare historieprofessorer, som mener at Trump som president for en ny periode vil være en trussel mot det amerikanske demokratiet. Noen mener valget er et spørsmål om liv eller død for demokratiet. Samfunnsforskeren Daniel Ziblatt som sammen med Steven Levitsky har skrevet boken «Tyranny of the minority» der de blant annet drøfter problematiske sider ved USAs valgordning som f.eks. at alle stater uavhengig av folketall velger to senatorer til senatet. California med 40 millioner innbyggere velger to senatorer. Det samme gjør Rhode Island med 1 million innbyggere. I et intervju med det danske Dagbladet Information, oversatt og gjengitt i Klassekampen 18. januar i år hevder han at et Demokrati ikke har en knapp man kan skru av om du får makt. Makten er spredt i ulike sentre som ingen president styrer alene. «Samfunnsvitenskapen har samlet inn data fra hele verden de siste 100 årene, og det er to helt klare lovmessigheter. Det ene er at demokratier som er veldig rike ikke får problemer. Det finnes ikke noe demokrati med BNP per innbygger over 17.000 USD per år som har blitt avviklet. Det andre er at gamle demokratier ikke dør. Ingen demokratier som er mer enn 50 år gamle, har kollapset». Men Ziblatt sier også at «Den amerikanske kapitalismen har de siste tiårene skapt en økonomisk ulikhet som er uforenelig md politisk likhet, og den nye kapitalismens ikoniske selskaper som Facebook og Google ødelegger forutsetningene for en demokratisk infrastruktur. Det setter hele det politiske systemet under press fordi milliardærene har mye mer å si en gjennomsnitts-velgeren». Så da så.

Biden tar igjen. Trump bruker mye energi på å flippe sine problemer med påtalemyndighetene over til å bli en politisk fordel for ham selv. Fortellingen han deler er at han er offer for en Demokratisk dyp-stat-konspirasjon. Han forteller sine tilhengere at det ikke er ham konspiratorene er ute etter, men de som er hans tilhengere. "De vil ikke at dere skal få velge den presidenten dere vil ha", er ofte sluttreplikken i dette resonnementet. Nå møter Biden disse fortellingene med tøffere språk enn tidligere. Han har startet sin gjenvalgs-kampanje. I en nylig avholdt tale fortalte han at Trump hadde tapt 60 rettsaker der han bestred valgresultatene fra høsten 2019. Dette utsatte han for å måtte ta inn over seg sannheten om at det var jeg, Biden, som vant valget og at han var taperen. Å bli kalt "taper" er blant det verste Trump vet. Han fortalte også om Trumps fremstilling av hendelsene i Kongressbygningen 6. januar  i 2020 der Trump i ettertid fortalte om god stemning, møte med patrioter og "a lot of love", mens resten av nasjonen sammen med sikkerhets-personalet i bygningen, i følge Biden først og fremst så "mye hat og vold". Trump har også laget en morsomhet av at en inntrenger som var sterkt påvirket av hans løgn om valg-juks angrep ektefellen til Nancy Pelosi med hammer. Bidens kommentar var "And he thinks that's funny. He laughed about it. What a sick - ". Biden unnlot å komme med personlighets-beskrivelsen, men overlot den til tilhørerne. Kanskje er ikke valget avgjort, men valgkampen kan uansett bli stygg.

 

Trump ser seg selv som en unik fredsskaper og samfunnsbygger. Er Biden for gammel?

Trump er selverklært fredsskaper og samfunns-bygger med grenseløs selvtillit, men redd for å miste pengene sine. Vippe-statene kan avgjøre presidentvalget, men er Biden for gammel?

Trump som selverklært fredsskaper og samfunns-bygger. I en nylig kommentar til krigshandlingene mellom Israel og Hamas uttalte Donald Trump at den nåværende amerikanske presidenten Joe Biden har forrådt Israel og må bære skylden for Hamas angrep på Israel. Han hevder videre i en valgkamp-tale han holdt i New Hampshire at det som nå skjer i Israel aldri ville skjedd om han fortsatt var president i USA. New Hampshire er en sannsynlig vippestat i det kommende presidentvalget. Her uttalte Trump under et møte "the atrocities we are witnessing in Israel would never have happened if I was president." Men ikke bare det, han fortsetter med: «Our Country would not be in the mess it’s in if Republicans had the courage to act (dvs. at de hadde tatt mot til seg og underkjent presidentvalget i 2020). We would be energy independant, no inflation, the Ukraine desecration would not be happening, our economy would be strong, there would have been no surrender in Afghanistan, and so much else». Trump har opplagt glemt at han var tidlig ute med sin beundring for Putin da han iverksatte sin invasjon i Ukraina med Kyiv som mål. Trumps kommentar til Putins krigserklæring og invasjon i Ukraina var: "This is genius". Dette gjaldt spesielt hans geni-erklæring av Putins forklaring av hvorfor Russland "måtte" gå inn i Ukraina: «And he is gonna go in and be å peacekeeper». Trumps beundring for Putin er fra langt tilbake i tiden. Trump liker genier og de smarte siden han selv regner seg som å være blant dem. Under et senere møte med tilhengere i Florida langet Trump ut mot Israels statsminister Netanyahu. Han fortalte tilhørerne at Israels etterretning hadde feilet og fienden hadde vært smarte. Trump fortalte videre at Netanyahu hadde sviktet da den iranske generalen Quasem Soleimani skulle tas av dage i 2020. Israelske talspersoner avviste umiddelbart Trumps uttalelser om denne operasjonen. Israelsk etterretning deltok i forberedelsene heter det herfra og samtidig legges det til at Trump ikke er til å stole på. Dette var kanskje ikke særlig smart av Trump. Også Ron DeSantis, den republikanske Guvernøren i Florida, som også stiller som kandidat for bli republikanernes presidentkandidat i kommende valg, kritiserte umiddelbart Trumps uttalelser: "It is absurd that anyone, much less someone running for President, would choose now to attack our friend and ally, Israel, much less praise Hezbollah terrorists as "very smart".

 

Trump har grenseløs selvtillit, men???? Trump holdt lenge tilbake budskapet om at han ville stille som presidentkandidat i 2024. Det ville jo være å innrømme valgnederlaget. Trump er, slik han selv ser det, ingen taper. Langt derifra. For å sitere noen uttalelser fra «Make Poetry Great Again» der alt er sitater fra Trump selv: «My life has been about winning. My life has not been about loosing». «What separates the winners from the losers is how a person reacts to each new twist of fate». «I have a very good brain». «When I think I’m right, nothing bothers me». Michael Cohen var advokat og en nær medarbeider av Donald Trump fra 2006 til 2018, som ble dømt for urettmessig bruk av valgkampmidler under Trumps valgkamp i 2016, og nå skal vitne i saken staten New York har anlagt mot Trump når det gjelder triksing med eiendomsarealer og -verdier i forbindelse med lånetransaksjoner. Trump risikerer ikke fengselsstraff i denne saken men han og selskapene hans kan bli i lagt store bøter. Cohen mener dette er det værste som kan skje Trump. “One, the worst thing that you can do to Donald Trump is to take away his money, because his money is his id, his ego, his superego all wrapped into one,” he said. “Then the threat and fear of potential incarceration on top of the loss of the money, basically making him into a loser … that’s his biggest fear.”

Trumps støttespillerene Kari Lake, Brigitte Gabriel m.fl. Kari Lake, et tidligere nyhetsanker med karriere fra flere TV-selskaper, som stilte til valg som Guvernør i Arizona i 2022 med anbefaling fra Trump, men som allikevl tapte valget mot demokraten Katie Hobbs. Hun hevdet umiddelbart etter valget at tapet skyldtes juks under opptelling av stemmene, påstandene hennes ble avvist, men som Trump står hun på sin oppfatning av valget som fixet. Nå stiller hun til valg i Senatet i Arizona for å kjempe mot falske nyheter i mediene og venstresiden «The left» i amerikansk politikk. I innledningen til sin valgkamp kritiserte hun Bidens demokratiske politikk som hun mente førte til inflasjon, høyere rente, til invasjon over USA grenser i sør og som generelt var en trussel mot Amerika. Hun vil reindustrialisere USA, gjenoppta olje- og gassproduksjon, bekjempe de hjemløses camping i bygatene og sloss for en rettferdig valgordning uten valgjuks. Og hun vil stenge grensene mot sør som hun hevder nå styres av narkotika karteller. Brigitte Gabriel er en annen av Trumps støttespillere som er omtalt tidligere i en post på denne bloggen. Lake og Gabriel er begge bidragsytere til polarisering av det amerikanske samfunnet, og ganske typiske fremskutte representanter for denne utviklingen.

USA-valg, valgfinansiering og vippestater. The Economist har i sin utgave 7. oktober i år sett på de såkalte vippestatene i valg i USA og på finansieringen av valgkampen i disse. Statene som er med i Economist sin oppstilling er Winsconsin, Michigan, Arizona, Georgia, North Carolina, Pennsylvania og Nevada. Dette er stater som man mener vil være utslagsgivende når det gjelder valget av president i 2024. Hovedbudskapet er at republikanerne i disse statene så langt ligger etter i finansieringen av valgkampen. De demokratiske partiene i 6 av de 7 statene har samlet inn mer penger. Unntaket er North Carolina og i Pennsylvania er det tett. The Economist mener årsaken til lave interesse for det kommende valget kan skyldes en republikansk politisk avsporing der konspirasjonsteorier som ideene om «Den dype staten» og stjålne valg dominerer sammen med motstand mot evolusjonslæren og abort, hva som er høvelig litteratur i skolebibliotekene eller som pensum. I Arizona ble Kari Lake ønsket velkommen til et parti-arrangement av arrangøren med «Vi vet at hun egentlig er den rettmessige guvernøren i Arizona».   

How America Got Mean er tittelen på en lang artikkel, vel verdt å lese, skrevet av David Brooks i september-utgaven av The Atlantic. Brooks forklarer hvordan det han mener er et moralsk forfall i grunnleggende verdier har forandret det amerikanske samfunnet. Brooks bruker innledningsvis statistikk for å beskrive hvordan depresjon har bredt seg i Amerika. Andelen elever på videregående skoletrinn som føler på håpløshet har økt fra 26% i 2009 til 44% i 2021. Andelen amerikanere mellom 25 og 54 år som ikke var gift eller levde med samboer steg fra 29% i 1990 til 38% i 2019. Han mener amerikanerne nå lever i et samfunn hvor menneskene ikke lenger er trent i å forholde seg til andre med vennlighet og omtanke. Brooks viser også til meningsmålinger gjennomført årlig blant ny-innmatrikulerte studenter om hva som er deres mål i livet. I 1967 svarte 85% av studentene at de var sterkt motivert for å utvikle en meningsfull livsfilosofi. I 2000 var oppslutningen om dette som mål nede på 45%. Å komme godt ut av det økonomisk ble det førende mål for studentene i 2015, 82 % av studentene svarte at å bli rik var deres fremste mål i livet. Brooks skriver som en slags konklusjon: «After decades without much in the way of moral formation, America became a place where 74 million people looked at Donald Trump’s morality and saw presidential timber». 

Er Biden for gammel til å stille som president for en ny periode? Spørsmålet opptar mange også Timothy Garton Ash iThe Guardian Weekly. Konklusjonen innledningsvis er at med mindre Biden trekker seg som presidentkandidat så må vi forberede oss på at Trump kommer tilbake. Ash mener at Biden har vært en god president. Meningsmålinger viser at Trump og Biden begge har 46% oppslutning. Skribenten mener at alternative kandidater som eventuelt melder seg på først og fremst vil stjele stemmer fra demokrat-velgere. Det er også en trend at fargede og spansk-talende velgere som tidligere har stemt for demokratene nå i noen gra stemme republikansk. The Guardian støtter seg også til meningsmålinger som viser at flere velgere mener Biden er for gammel til å gå på en ny presidentperiode. Han er mentalt i god form, men viser fysisk at han er en gammel mann. Utfordringen er å finne alternative demokratiske kandidater som vil være gode stemme-sankere. Garton Ash nevner Guvernøren i Pensylvania Josh Shapiro, Guvernøren i Michigan Gretchen Whitmer, og Guvernøren i California, Gavin Newsom som aktuelle kandidater. Garton Ash viser også til det han kaller gerontakriet i Washington der for eksempel Nancy Pelocy stiller til nyvalg i en alder 83 år.