Krigsoptimisme eller kullsvart stemning i Kyiv? Zelenskyy har en seiersplan eller vil Trump bli redningen?

Ukrania var i følge Putin en region i det gamle russiske Tsar-riket derfor en del av Russland i dag. Den Russisk Ortodokse Kirken og patriark Kirill støtter opp om Russlands krig for å motvirke vestlig moralsk forfall. Nå: Krigsoptimisme eller kullsvart stemning i Kyiv? Zelenskyy har en seiers-plan for Ukraina få tror på. Kan Trump bli redningen?

Russlands krig mot og i Ukraina: Status nå og litt av historien bak.  BBC har nylig «besøkt» frontlinjen ved Pokrovsk der det foregår harde kamper og der Russerne rykker gradvis frem uten at Ukrainske styrker ser ut til å klare å stå imot. Russerne har også intensivert sine bombeangrep mot Kyiv og andre byer og mål lenger vest i Ukraina. Pokrovsk er en halvstor gruveby med tidligere 60.000 innbyggere, nå redusert til en «spøkelsesby». De ukrainske tapene er store med inntil 50 sårede soldater daglig. Pokrovsk ligger 60 kilometer nord-vest for den regionale hovedstaden Donetsk. I Donetsk med omland har det vært uroligheter og krigslignende tilstander siden starten av «Donbas-krigen» i 2014 da pro-russiske separatister gikk til angrep på Ukrainske militære styrker. Separatistene tok etter hvert kontrollen over Donetsk, og erklærte den som senter for Donetsk People's Republic (DPR). Området rundt Donetsk var kort tid i 2018 egen Sovjetrepublikk før området ble innlemmet i den Ukrainske Sovjet Republikken. Etniske russere var i flertall i dette området. Donetsk sammen med Luhansk ble begge etter hvert såkalte utbryter-republikker i Ukraina og det hersket til tider borgerkrigs-liknende tilstander i disse områdene. 

Ukrania: En region i det gamle russiske Tsar-riket? Ifølge Putins historiefortelling var hele Ukrania en region i det gamle russiske Tsar-riket. Han mener dagens moderne Ukraina ble skapt på kunstig vis av Lenin etter den kommunistiske revolusjonen i 1917. Ukraina har derfor, ifølge Putin, ingen legitim rett til å opptre som egen selvstendig stat. Putin anerkjente i tråd med dette selvstendigheten til de to regionene øst i Ukraina inntil den russiske grensen, Folke-republikken Donetsk og Folkerepublikken Luhansk. I Putins historiefortelling er Ukraina «historisk sett russisk landområde» stjålet fra det russiske Tsarveldet og lagt i hendene på nynazister og korrupte nikkedukker kontrollert av Vesten. Han bar også frem en ide om at noen ville iverksette et folkemord i Donetsk og Luhansk. Med det åpnet han for å sende «en fredsbevarende styrke» inn i disse områdene i 2022. Putins historiske fremstilling avvises som surrealistisk av historikere med innsikt i Ukrainsk og Russisk historie. Det hører også til historien nå at Russland «ensidig formelt» har annektert disse «fylkene» og at det i år ble gjennomført russiske valg i Donetsk, Luhansk, Kehrson og Zaporzhzhia som er områdene Russland til nå har delvis okkupert. 

Den Russisk Ortodokse Kirken (ROC) og patriark Kirill støtter opp om Russlands krig i Ukraina. Kirken var raskt ute med å stille seg bak krigen mot nabolandet. Ukraina har også en ortodoks kirke. Den russisk ortodokse kirkens støtte til krigen har bare vokst i styrke ettersom krigen har utviklet seg. Grunnen til dette er ikke bare at kirken er vant til å velsigne alt Russlands lederskap gjør. Patriark Kirill i Moskva, som er ROCs overhode, deler Putins oppfatning av at krigen er en forsvarskrig mot vestlige liberale verdier og dekadanse for å hindre at slike holdninger skal få innpass i det russiske samfunnet. Den russisk-ortodokse kirken har også plassert seg langt fremme når det gjelder å ta avstand fra homofili og andre former for moderne kjønnsidentitet. Kirken ser Russlands invasjon i Ukraina og krigen som et bidrag til kirkens ansvar for å forkynne og frelse befolkningen i Ukraina. Ukrainerne oppfattes som å være en befolkning som står i fare for å havne i fortapelse ved å bli utsatt for Vestens verdier, dekadanse og forfall. Kirken støttet selvsagt Putin som kandidat da han ble valgt til sin fjerde periode som president ut fra en forestilling om at han var den eneste kandidaten som kunne stå i den nødvendige verdikampen. Litt slik som kirkelederne i USA støtter og støttet Donald Trump. Ideen om Et Hellig Russisk Imperie, med ansvar for sine innbyggeres frelse, har også engasjert russiske filosofer som Ivan Ilyin som Putin har et spesielt forhold til.

Fra krigsoptimisme til pessimisme til en ambisiøs seiers-plan. I januar i år mente Zelenskyy at ideer om at Putin var i ferd med å vinne krigen i Ukraina ikke hadde rot i virkeligheten. The Economist intervjuet ham i Kiev om hans syn på krigen frem til nå og om utsiktene videre. Zelenskyy mente da at Vesten var i ferd med å tape følelsen av alvor i konflikten og krigen og at Ukrainerne selv hadde tapt følelsen av å leve under en ekstensiell trussel. Han innrømmet at ukrainerne kanskje ikke hadde lykkes i 2023 slik verden håpet, at kanskje ikke alt hadde gått så raskt som noen forestilte seg. Men ideen om at Putin vinner krigen, mente han, var «ikke noe mer enn en følelse». Realiteten var at russiske soldater fortsatt ble slaktet i Avdiivka. Britisk etterretning hadde regnet seg frem til at med den utvikling av krigen de nå så, ville Russland ha lidd tap av mer enn 500.000 drepte og/eller sårede soldater ved overgangen til 2025. Han viste videre til at Putins soldater ikke hadde maktet å erobre en eneste større by i 2023, mens Ukraina hadde klart å bryte ned Russlands blokade av Svartehavet og etter det var i stand til å skipe ut millioner av tonn korn langs sin egen kystlinje. Samtidig hadde Ukraina lykkes med å uskadeliggjøre en femtedel av den russiske svartehavsflåten i løpet av de siste fire månedene av 2023. Dette var avgjørende resultater ifølge Zelenskyy som mente at Krim var og blir et viktig innsats-område for Ukraina i krigen mot Russland videre.  

Zelenskyys seiersplan for Ukraina og kullsvart stemning i Kyiv. Zelinskyy har nylig kunngjort det han kaller en seiersplan for Ukraina. Han mener denne, om den blir godtatt og fulgt, vil kunne styrke Ukraina slik at krigen kan avsluttes neste år. Alt dette ifølge BBC. Planen innebærer en formell invitasjon fra Nato til Ukraina om å tre inn i NATO-alliansen. Den forutsetter avvikling av bånd lagt på import og bruk av langdistanse-våpen inn mot Russisk territorium. Avvisning av alle krav til Ukraina om å gi fra seg områder og suverenitet til Russland. Fortsatt besittelse av erobrede russiske områder i Kursk-regionen. Zelenskyy kritiserte samtidig Kina, Iran og Nord Korea for deres støtte til Russland og omtalte de fire nasjonene som en kriminell koalisjon. Vladimir Putin ble i samme intervju med BBC omtalt som å være gal. Kreml og Russland har allerede avvist planen og hevder at det er på tide at ledelsen i Kiev blir edruelige. Sør-Korea har for sin del bedt Nord-Korea om å trekke tilbake sine tropper fra Ukraina umiddelbart. Det har vært antydet at så mye som 10.000 Nord-koreanske elite-soldater var på veg til eller allerede ved fronten i Ukraina. Kai Eide, tidligere norsk Nato-ambassadør, mener Nato har gitt Ukraina falske forhåpninger. Nato-medlemskap til Ukraina mener han, og flere med ham, står i veien som en «rød linje» som umuliggjør en avtale med Russland om våpenhvile og fred. Andre kommentatorer mener «seiersplanen» er ment som et ultimatum fra Zelenskyy til Vesten og landene som så langt har støttet Ukraina med våpen. Man ser nå at flere land har problemer med å følge opp på grunn av politisk motstand hjemme og Ungarn arbeider for å hindre EU-støtte til Ukraina. Noen rapporterer om «kullsvart stemning i Kyiv» som et resultat av at støtten delvis ser ut til å forvitre.

Blir Trump redningen? Trump har i kjent stil annonsert at når han blir president så skal han stoppe krigen i Ukraina kanskje til og med før han tiltrår embetet. Han mener seg å kjenne Putin og Zelenzkyy og deres styrker og svakheter svært godt og med dette som utgangspunkt mener han å kunne få slutt på krigen. Det gjenstår å se, om han rekker det, eller om han igjen blir elefanten i Glasshuset. Trump har også planer om å rydde opp i eget land. I en uttalelse før det kommende presidentvalget skal han ha uttalt: "Valget i 2024 er vår siste sjanse til å redde landet vårt. De samme korrupte kreftene som har kjempet mot oss hele veien, knuser nå alle demokratiske normer for å prøve å hindre oss i å beseire dem i dette siste slaget".