Trump som selvutnevnt fredsmekler, forretningsmann, "Dealer". Som enormous E i Adizes PEAI-modell og som en Elefant i glasshus?
Trump som selvutnevnt, men uprøvet, fredsmekler. Trump hevder
han kan få slutt på krigen i Ukraina så snart han igjen blir USAs president, ja
kanskje til og med før han blir innsatt som president for en ny periode. Han
vil invitere Putin og Zelensky til å møtes. Han mener han kjenner deres styrker
og svakheter og kan lede dem frem til en løsning som gjør slutt på all
drepingen, som han mener er det viktigste målet for slike forhandlinger. Han
har tidligere også hevdet at Ukraina ikke ville blitt invadert av
Russland om han hadde fortsatt som president i 2021. De som støtter ham i dette
viser til Russlands invasjon av Krim i 2014 og mener Putin og Russland ikke fulgte
opp invasjonen nettopp fordi Trump i 2016 ble valgt til USAs president. Ut over
dette er det lite detaljer å hente om hvordan dette skal skje og hva Russland
og Putin, Ukraina og Zelensky og resten av Europa vil sitte igjen med etter
«freds-forhandlingene». Tar han kjeften for full igjen?
Trump som forretningsmann og "dealer". At
Trump tar kjeften for full er ikke et nytt fenomen. I 2020, da han faktisk var
President, skrøt han av den nylig inngåtte avtalen med navnet Abraham Accords,
som en historisk fredsavtale i Midt Østen. Hans rådgivere i Department of Home
Security advarte ham og hevdet at avtalen var langt fra å være en avtale som
fremmet fred, men at den heller økte risikoen for terrorisme. The Abraham
Accord, som ble fremforhandlet av Trumps egen-utnevnte rådgiver, hans svigersønn
Jared Kushner, var i hovedsak en forretningsavtale som fremmet mulighetene for gjensidige
investeringer mellom De Forente Arabiske Emirater, Bahrain og Israel. Det hører
til saken at Jared Kushner seks måneder etter at han hadde forlatt Det Hvite
Hus sikret seg en investering på to milliarder USD i sitt private equity
selskap fra et fond styrt av Saudi Arabias kronprins. Per i dag vet vi at avtalen Abraham Accords ikke var en fredsavtale og at den snarere enn å fremme fred økte risikoen for
terrorisme.
Da må vi tilbake til den såkalte «Trump-Ukrainaskandalen». Kort fortalt gjaldt denne at Trump holdt tilbake midler bevilget av Kongressen til Ukraina i et forsøk på å tvinge frem en korrupsjons-gransking og domfellelse av Joe Biden og hans sønn Hunter Biden for korrupsjon. Sistnevnte drev forretninger i Ukraina mens Biden var visepresident. Dette skjedde under valgkampen i forkant av presidentvalget i 2020. Det ble etter hvert fastslått i en gransking, igangsatt av Kongressen, at Biden-familien ikke var involvert i korrupsjon i Ukraina. Men hva med Trumps svigersønn?
Trump som elefant i glasshus. Trumps dømmekraft når det gjelder hva som skaper fred, og avtaler som skaper fred, er ikke spesielt velutviklet for å si det mildt. Dette så man også da Trump under sitt besøk i Israel, som USAs president, proklamerte at Jerusalem skulle være Staten Israels Hovedstad og samtidig beordret USAs ambassade flyttet til Jerusalem. Netanyahu ønsket selvsagt beslutningen velkommen. USAs utenriksminister forsøkte i ettertid å dekke over det hele ved å si at Trumps uttalelse ikke kunne tolkes dit at Jerusalem nå hadde fått ny status som hovedstad og at grensene mellom Israel og Palestina fortsatt var noe partene skulle forhandle om. I dag kjenner vi historien etter dette og advarslene om at Trumps initiativ både når det gjelder Abraham Accord og Jerusalem som Israels Hovedstad bidro til å skjerpe konfliktene i Midtøsten. Trump er ikke der. Han markerte 7. oktober ved å gi Bidens og Harris svake lederskap skylden for den pågående krigen i Midtøsten som han nå hevder ikke ville brutt ut om han hadde vært president om ikke valget i 2020 var blitt stjålet fra ham.
Ichak Adizes
om Trump som president i 2016.
Ichak Adizes, han som i sin tid skrev bestselgeren "Lederens
fallgruver", sa også
i 2016 noe om Trumps da mulige presidentskap. I september det året kom han med
følgende advarsel basert på sin PAEI-klassifisering av lederskap: "According
to my (PAEI) classification of leadership styles he is an enormous (E). Here
are the symptoms: He does not follow a script very well. He listens to no one
unless they are applauding him. As a big ego, he likes to surround himself with
people who admire him and clap their hands for his performance. He behaves like
an actor on stage. He enjoys tremendously the attention he gets. He loves the
limelight and the hordes of people cheering him on, and he abhors anyone who
disagrees with him. Like all big (E)s, he exaggerates to the point of being untruthful. He does not explain his
policies. “Details aren’t important now,” he says He does not read in
preparation for decision making. He relies on rumors to make up his mind. He
even says, “It is not good to know too much." Og dette skrev Adizes i
september 2016 før Trump hadde fått forsøkt seg som president. Traff Adizes med
sin karakteristikk av "lærekurven"?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar