Trump som fredsmekler, forretningsmann, "Dealer", enormous E og elefant i glasshus

Trump som selvutnevnt fredsmekler, forretningsmann, "Dealer". Som enormous E i Adizes PEAI-modell og som en Elefant i glasshus?

Trump som selvutnevnt, men uprøvet, fredsmekler. Trump hevder han kan få slutt på krigen i Ukraina så snart han igjen blir USAs president, ja kanskje til og med før han blir innsatt som president for en ny periode. Han vil invitere Putin og Zelensky til å møtes. Han mener han kjenner deres styrker og svakheter og kan lede dem frem til en løsning som gjør slutt på all drepingen, som han mener er det viktigste målet for slike forhandlinger. Han har tidligere også hevdet at Ukraina ikke ville blitt invadert av Russland om han hadde fortsatt som president i 2021. De som støtter ham i dette viser til Russlands invasjon av Krim i 2014 og mener Putin og Russland ikke fulgte opp invasjonen nettopp fordi Trump i 2016 ble valgt til USAs president. Ut over dette er det lite detaljer å hente om hvordan dette skal skje og hva Russland og Putin, Ukraina og Zelensky og resten av Europa vil sitte igjen med etter «freds-forhandlingene». Tar han kjeften for full igjen?

Trump som forretningsmann og "dealer". At Trump tar kjeften for full er ikke et nytt fenomen. I 2020, da han faktisk var President, skrøt han av den nylig inngåtte avtalen med navnet Abraham Accords, som en historisk fredsavtale i Midt Østen. Hans rådgivere i Department of Home Security advarte ham og hevdet at avtalen var langt fra å være en avtale som fremmet fred, men at den heller økte risikoen for terrorisme. The Abraham Accord, som ble fremforhandlet av Trumps egen-utnevnte rådgiver, hans svigersønn Jared Kushner, var i hovedsak en forretningsavtale som fremmet mulighetene for gjensidige investeringer mellom De Forente Arabiske Emirater, Bahrain og Israel. Det hører til saken at Jared Kushner seks måneder etter at han hadde forlatt Det Hvite Hus sikret seg en investering på to milliarder USD i sitt private equity selskap fra et fond styrt av Saudi Arabias kronprins. Per i dag vet vi at avtalen Abraham Accords ikke var en fredsavtale og at den snarere enn å fremme fred økte risikoen for terrorisme slik det ble advart om i 2020. Men var det korrupsjon? 

Da må vi tilbake til den såkalte «Trump-Ukrainaskandalen». Kort fortalt gjaldt denne at Trump holdt tilbake midler bevilget av Kongressen til Ukraina i et forsøk på å tvinge frem en korrupsjons-gransking og domfellelse av Joe Biden og hans sønn Hunter Biden for korrupsjon. Sistnevnte drev forretninger i Ukraina mens Biden var visepresident. Dette skjedde under valgkampen i forkant av presidentvalget i 2020. Det ble etter hvert fastslått i en gransking, igangsatt av Kongressen, at Biden-familien ikke var involvert i korrupsjon i Ukraina. Men hva med Trumps svigersønn?

Trump som elefant i glasshus. Trumps dømmekraft når det gjelder hva som skaper fred, og avtaler som skaper fred, er ikke spesielt velutviklet for å si det mildt. Dette så man også da Trump under sitt besøk i Israel, som USAs president, proklamerte at Jerusalem skulle være Staten Israels Hovedstad og samtidig beordret USAs ambassade flyttet til Jerusalem. Netanyahu ønsket selvsagt beslutningen velkommen. USAs utenriksminister forsøkte i ettertid å dekke over det hele ved å si at Trumps uttalelse ikke kunne tolkes dit at Jerusalem nå hadde fått ny status som hovedstad og at grensene mellom Israel og Palestina fortsatt var noe partene skulle forhandle om. I dag kjenner vi historien etter dette og advarslene om at Trumps initiativ både når det gjelder Abraham Accord og Jerusalem som Israels Hovedstad bidro til å skjerpe konfliktene i Midtøsten. Trump er ikke der. Han markerte 7. oktober ved å gi Bidens og Harris svake lederskap skylden for den pågående krigen i Midtøsten som han nå hevder ikke ville brutt ut om han hadde vært president om ikke valget i 2020 var blitt stjålet fra ham. 

Ichak Adizes om Trump som president i 2016. Ichak Adizes, han som i sin tid skrev bestselgeren "Lederens fallgruver", sa også i 2016 noe om Trumps da mulige presidentskap. I september det året kom han med følgende advarsel basert på sin PAEI-klassifisering av lederskap: "According to my (PAEI) classification of leadership styles he is an enormous (E). Here are the symptoms: He does not follow a script very well. He listens to no one unless they are applauding him. As a big ego, he likes to surround himself with people who admire him and clap their hands for his performance. He behaves like an actor on stage. He enjoys tremendously the attention he gets. He loves the limelight and the hordes of people cheering him on, and he abhors anyone who disagrees with him. Like all big (E)s, he exaggerates to the point of  being untruthful. He does not explain his policies. “Details aren’t important now,” he says He does not read in preparation for decision making. He relies on rumors to make up his mind. He even says, “It is not good to know too much." Og dette skrev Adizes i september 2016 før Trump hadde fått forsøkt seg som president. Traff Adizes med sin karakteristikk av "lærekurven"?

Om ensomme ulver og fire lederroller

Sent på 1970-tallet utga Ichak Adizes en bok som oversatt til norsk fikk tittelen «Lederens fallgruver». Her presenterer han fire lederroller, ledelse som teamarbeid og fallgruver man kan ramle ned i som ledergruppe om man ikke integrerer de fire lederrollene. 

Ledelsens fire roller: PAEI. I følge Adizes skal ledelse utføres ved å fylle fire roller. Disse er rollene som produsent (P), administrator (A), entreprenør eller iverksetter (E) og integrator (I). Alle roller er nødvendig. Til sammen sikrer de godt lederskap. Unnlater man å fylle en av rollene får man mismanagement som Adizes kaller det. Og, hevdet Adizes, ingen kan alene fylle alle rollene. PAEI-lederen er en skrivebordskonstruksjon som ikke finnes i virkeligheten. En god leder kjenner seg selv og rollene han behersker godt og mindre godt. Han er kanskje en PaEi-leder, sterk i produsent- (P) og entreprenør- (E) rollene. Mindre sterk i det å administrere (a) og samle folk rundt seg og skape trivsel (i). Forskjellige mennesker organiserer, planlegger og kontrollerer forskjellig. De leder forskjellig avhengig av hvilke roller de behersker godt og mindre godt, mente Adizes i 1970.

Ensomme ulver, brannstiftere med flere. Dårlig ledelse blir det når en leder tror at han kan utføre alle ledelsens fire roller til samme tid. Det blir også dårlig ledelse når ledere rendyrker en lederrolle og forsømmer, eller ikke evner å fylle de andre. Da får vi ledere som Adizes i norsk oversettelse kalte «Den ensomme ulv» (P000), «Byråkraten» (0A00), «Brannstifteren» (00E0), eller «Supermedløperen» (000I). «Nullet» (0000), finnes også i Adizes rolleoppsett. Denne siste lederen er apatisk, produserer ikke, administrerer ikke, inspirerer ikke og engasjerer seg ikke sammen med sine medarbeidere. Dette blir det ikke mye ledelse av.

Den travle travle og stadig nye mål og oppgaver. Den ensomme ulven (P000) er det lett å få øye på, sa Adizes. Han har det travelt med å være travel. Han har en innebygget trang til å gjøre alt selv. Først på kontoret om morgenen, sist ut av døra om kvelden. Stadig bekymret. Byråkraten (0A00), er gjenkjennelig på sin altoppslukende interesse for hvordan aktiviteter utføres. Byråkraten er langt mindre interessert i hva man gjør, eller hvorfor man gjør det. Brannslukkeren (00E0) stormer løs på et hvert mål som dukker opp. Og nye kommer stadig til. En slik leder bruker helgene til å fantasere og drømme frem nye ideer. Mandag deles det ut nye oppgaver uten tanke for alle oppgaver ansatte allerede arbeider med. Super-medløperen (000I) er lite opptatt av produksjon og resultater, men altoppslukende opptatt av medarbeidere og mennesker. Å være godt likt og populær er helt avgjørende.

Slavedrivere, spirepassere og demagoger. Adizes rolletilnærming gir grunnlag for å definere enda flere mindre heldige ledelses-stiler. Slavedriveren (PA00) er en av disse. Dette er en leder som fokuserer på hva som gjøres og hvordan det gjøres, men som ikke er kreativ og som bryr seg lite om mennesker. Spirepasseren (P0E0) er den faglig sterke spesialisten som blir institusjonsleder med bakgrunn i sin faglige posisjon, og som blir en fiasko som leder. Demagogen (00EI) finner vi igjen i politikeren som identifiserer og formulerer ideer, tar disse opp i sine valgløfter, som taler retorisk elegant om dem til sine velgere, men som ikke er i stand til å innfri. Dette er bare noen få av de mange «dårlige» ledere ansatte, og borgere, kan bli utsatt for ifølge Adizes.

Løsningen: Trening og talentblanding i komplementære team. Hvordan navigerer  man gjennom alle disse mulighetene for å mislykkes med å etablere god og målrettet ledelse? Hvordan unngår man «lederens fallgruver»? Løsningen, hevdet Adizes, er personlig utvikling i det å mestre nye roller, talentblanding og trening av ledergruppen. Talentblanding innebærer å sette sammen det Adizes kaller komplementære team, team som til sammen fyller alle roller (PEAI) med «store bokstaver» og samtidig hver for seg har en så komplett komplementerende «rolleoppsetning» at de kan arbeide godt sammen.

Organisasjoners livssyklus og mye mer…. Boken fra 1979, som det her refereres til, er selvsagt langt mer detaljert og innholdsrik enn det disse avsnittene kan dekke. Her finnes det egne kapitler om trening og utvikling av ledere og lederteam. Boken inneholder også beskrivelser av organisasjoners livssyklus der rolleoppsettet presentert ovenfor er inngår.

Ichak Adizes er ikke noen hvemsomhelst. Søk på Ichak Adizes gir over 100.000 treff på google søk. Adizes som ble født i 1937 i Makedonia, kom til USA via Israel i 1963. Han etablerte seg etter studier i USA som professor ved UCLA og etablerte Adizes Institute et konsulentfirma med verdensomfattende filialsystem. Han blogger fortsatt og senest 27. januar 2021 argumenterte han med støtte i sin PAEI-modell mot gjenvalg av Donald Trump som president i USA. 

Lederteorier starter ofte ut med å ordne universet i fire deler. Andre blogg-poster med fire-delte-tankeunivers på denne bloggen er ledelse i firefeltstabeller og transaksjonsanalyse.