Ichak Adizes og "Lederens fallgruver" anvendt på Kina. Får vi noe ut av det? Svaret er jA.

Ichak Adizes og "Lederens fallgruver" i Kina. Et samfunn i rask utvikling med utbredt frykt for forandring. Er Kina blitt først og fremst «Safe country» med bare en stor "A"?

Ichak Adizes og Lederens fallgruver enda en gang - Nå i Kina. På 1970-tallet utga den internasjonale lederguruen Ichak Adizes, som nå er 85 år og still going strong, en bok som oversatt til norsk fikk tittelen  «Lederens fallgruver». Her presenterte han fire lederegenskaps-typologier, ledelse som teamarbeid og fallgruver man kan ramle ned i om man ikke integrerer og avstemmer disse fire lederegenskapene i en ledergruppe. Han presenterte egenskapene som produsent/power (P), administrator (A), entreprenør eller iverksetter (E) og integrator (I). Alle egenskaper er nødvendige, ifølge Argyris. Til sammen sikrer de godt lederskap. Unnlater man å fylle en av rollene får man mismanagement ifølge Adizes. Og, hevdet han, ingen kan alene fylle alle rollene. Virkelige mennesker fremstår med kombinasjoner av egenskapene. PAEI-lederen er en skrivebordkonstruksjon som ikke finnes i virkeligheten. Pea0 (med liten e og a og 0 = uten integrerende egenskaper) er en  mulig og realistisk kombinasjon av egenskaper i en enkelt lederpersonlighet. 

Analyserte og advarte mot Trump i 2016 og igjen i 2020. Før Presidentvalget i 2016 brukte Adizes denne typologien til å analysere og advare mot Trump som president selv om han heller ikke var spesielt begeistret for Clinton. I 2020 gjentok han analysen og advarslene. Trump ble da av Adizes kategorisert som Brannstifter (00E0) og uegnet som president i USA. Nå har en av hans tidligere elever gjentatt øvelsen med det samme verktøyet i en analyse av det kinesiske samfunnet og rapportert dette til Adizes i et brev som er publisert på Adizes blogg. Her følger et kort sammendrag av analysen for de som ikke har tid til å studere det originale brevet på bloggen , men som søker etter innspill til å forstå Kina.

Kina: Rask utvikling og stor frykt for forandring. Avsenderen av brevet er Vita Loncar, opprinnelig fra Kroatia for tiden Professor ved Xi`an Eurasia University, School for Culture and Media, i Kina. Her er brevet referert i en litt fri oversettelse. Hun viser innledningsvis til at hun etter tre år med nedstengninger under en av de få fysiske forelesninger valgte å bruke Adizes tilnærming for å analysere situasjonen hun var i. Dette gjorde hun ved å spørre de kinesiske studentene, hun underviser dem blant annet i karriereplanlegging, om hvilket land i verden som var under raskest forandring? Studentene svarte unisont at dette måtte være Kina. Så fulgte hun opp med å spørre dem i hvilket land befolkningen hater forandring mest. Hun fikk ikke svar. Studentene var forvirret og enda mer da hun påstå at også her var svaret Kina. En av studentene kontaktet henne etter forelesningen og var opprørt over hennes påstand om Kina. Hun parerte ved å spørre ham om hva som var viktigst for flertallet av kinesere. Svaret var «å være trygge», hvorpå hun fulgte opp med å spørre om hva som er trygghetens største utfordring og om dette ikke er forandring? Hvoretter studenten måtte innrømme at hun kanskje hadde rett. Hun for sin del, viste til Adizes og det hun hadde lært av ham.

Kina: Først og fremst «Safe country»?  I brevet refererer hun videre til partikongressen som nå er gjennomført i Kina, der Xi proklamerte «safe country» som den mest kritiske delen av fremtids-strategien. Det andre presidenten lovet folket var at de må være forberedt på «torden og stormer». Etter dette følger Vitas analyse av situasjonen i Kina med Adizes metode:

 

«Kina ønsker ikke forandring. Og de er sikre på at dersom de tester oss hver dag og tvinger oss til å holde oss hjemme, så kan de stoppe viruset og være trygge. De tror de kan stoppe forandring. De er svært effektive i sitt forsøk, men de dreper samtidig effektiviteten. Ingen er effektive i Kina lenger. Covid 19 er fortsatt hovedutfordringen. Vita sier videre, med henvisning til Adizes, at dersom vi ikke ønsker å løse problemene når de oppstår, så får vi krise. «Torden og stormer», som presidenten annonserer, er krise. Da må vi ha kriseledelse. Kriser kan ikke løses som dagligdagse forventede problemer. Kriser krever kriseledelse - PAEI».

 

«Kina mangler «P». Alle er hjemme og det meste er lukket. Hoved-emne i alle samtaler er Covid. Kina har for stor «A». Covid-tester må gjennomføres daglig. Du må skanne koden din for å ta offentlig transport, eller for å bevege deg utenfor nabolaget du bor i. Vi må alle bære masker, vaske hendene, ta temperaturen og sende inn testresultater. Covid har okkupert våre liv. Her er ingen «E», ingen nye ideer, og ingen tar risiko. Ideutvikling er konsentrert om hvor teststasjonene skal lokaliseres og hvordan barrierene rundt byene skal sikres. Der er ingen «I». Mennesker kan ikke møtes å dele ideer, snakke sammen og diskutere. Menneskene er i stadig større grad online, opptatt av gadgets for slikt samvær. Barn leker ikke lenger. Unge mennesker møter ikke hverandre og deler ikke følelser. Eldre mennesker lever isolert. Våre liv er blitt til «A». Det gir lite håp om et bedre liv».

 

Så langt Kroaten Vita Loncars analyse av opplevelser fra Kina og samtidig PAEI og Adizes metode brukt i en samfunnsanalyse. 

Kina mot 0-vekst? Det finnes også andre analyser av utviklingen i Kina. Dagens Næringsliv torsdag 27. oktober viser til China Activity Proxy (CAP), en indeks som er et forsøk på å ta pulsen på den økonomiske aktiviteten uten å legge vekt på de offisielle, økonomiske vekst-tallene fra Kina som mange stiller spørsmål ved. CAP-indeksen tyder på verdiskapingen i september hadde sitt største fall siden omikronbølgen. Hovedårsaken er nye forstyrrelser fra koronavirusrestriksjoner, masse-testing og omfattende kontrolltiltak i hele landet, for å holde korona-smitten under kontroll. Analytikerne tror at "økonomien vil falle dette året, og at Kina vil fortsette å slite inn i 2023". Kanskje treffer Loncars bruk av PAEI og Adizes-metode ganske bra.

Trumps next move?

 

I dag er det 5. mars. I går var dagen da Trump, ifølge de siste konspirasjonsteoriene blant Trumps tilhengere, skulle vende tilbake som president. Slik ble det ikke.

Ikke nytt parti, men beholde makten over det gamle. Forrige helg holdt Trump sin annonserte tale på CPAK (Conservative Political Action Conference) en konferanse arrangert av og for de høyrekonservative blant republikanerne og med sterkt innslag av pro-Trumpere. Hovedbudskapet fra Trump var, til applaus, at han ikke har planer om å starte et nytt parti. Han har allerede et parti, Det Republikanske. «I stand before you today to declare that the incredible journey we  began togehter four years ago is far from over». Han benyttet dessuten talen til å igjen fastslå at han egentlig ikke tapte presidentvalget og til å kritisere Biden som ifølge Trump hadde beveget USA fra «America first to America last». Trump var ikke klar på om han ville stille som presidentkandidat ved neste valg. Antydningen her var «maybe I will…». En avstemning blant deltakerne på konferansen ga 55% oppslutning om Trump. Observatører som kjenner konferansen og miljøet rundt den mener at denne oppslutningen er i underkant av hva man kunne forvente i dette miljøet.

Etablerer MAGA PAC. Det var allerede i forkant av denne konferansen klart at Trump vil etablere en politisk aksjonskomite (PAC), eller super PAC som det heter når Trump står bak, for å samle inn penger til valgkamper til fordel for sine politiske støttespillere. Det finnes allerede Make America Great Again PACer i USA så hva Trump endelig ender opp med å kalle sitt initiativ gjenstår å se. Men motivet vil uansett være å stramme grepet om det Republikanske partiet, og å støtte Trump-lojale politikere i deres valgkamper, og forlenge Trumps eget politiske liv. For å understreke sin egen betydning for partiet har Trump kommet med påstander som at han «single-handedly saved more than a dozen Senate seats from falling into the clutches of Democrats over the past two elections». Denne påstanden er, som mye av det Trump proklamerer, grundig ettergått og tilbakevist.

Rydder i political burrowings. Trump var som president opptatt av den «Dype staten» som arbeidet i departementskontorene for å underminere presidentskapet hans. Men før han selv forlot Det Hvite hus ansatte og innsatte han i det stille flere dusin av sine egne politiske støttespillere i sentrale offentlige stillinger og utnevnte andre lojale tilhengere i viktige styrer og råd. Offentlig ansatte har også i USA sterkere stillingsvern enn politisk utnevnte. Biden administrasjonene forsøker nå å rydde opp, men møter utfordringer. Slik «burrowings» er ikke uvanlig ved presidentskifter. Men i Trumps tilfelle fikk dette et større omfang enn vanlig. Og det fremstår også som mer utfordrende å rydde opp i, ifølge de som har innsikt i slike prosesser. Trump kommer bare kanskje tilbake som President, men på noen måter er han der altså fortsatt og allerede, selv uten et statskupp.

Demokrater med nedtur. Som om dette ikke er nok. Sentrale demokrater kommet i hardt vær. New Yorks guvernør Andrew Cuomo anklages for å ha jukset med statistikken over antall dødsfall som følge av pandemien. Bakgrunnen påstås å ha vært at han ikke ville gi Trump gode argumenter under valgkampen i fjor. Hele 15.000 dødsfall på sykehjem skal ha blitt holdt utenfor rapportene. Dette høres jo ikke bra ut. Gavin Newson, som er demokratisk valgt guvernør i California anklages for å ha brutt egne smittevernregler ved å gå på fest og senere prøvd å skjule dette. Republikanerne har nå begynt å samle inn underskrifter for å kunne kreve nyvalg på guvernør i California. 

Trump og verden ellers. Ville generalene i Mayanmar våget å påberope seg valgfusk som grunnlag for militærkuppet uten Trumps påstander om at valget i USA av alle land var rigget? Generelt hvordan virker forholdene i USA under Trump inn på utviklingen av politikken i andre land med svake demokratiske tradisjoner og sterke ledere? I Israel og Saudi Arabia har hans utenrikspolitikk hatt direkte konsekvenser. Men hvor ellers? Det må være lov å stille spørsmål. 

Trumps mentale helse får oppmerksomhet. Det politiske sirkuset i USA fortsetter altså helt uavhengig av om Trump er president. Om ikke Trump selv er i rampelyset sørger andre for at han får oppmerksomhet. En lang rekke av psykologer og psykiatere har fjerndiagnostisert Trump til å ha narsissistisk personlighetsforstyrrelse og at han samtidig lider av demens. Og i forlengelsen av dette har man stilt spørsmålet om han er egnet og i stand til å være president i USA. Slik fjerndiagnostisering er svært omstridt. I USA har man en egen Goldwater Rule som "forbyr" profesjonelle psykiatere å stille diagnoser på denne måten. Andre hevder at det er viktig å debattere presidentens helsetilstand gitt posisjonen og de maktmidlene han kontrollerer. En som ikke er psykolog, lederguruen Ichak Adizes. har utfra sin lederprofil PEAI, "diagnostisert" Trump, første gang i september 2016: "According to my (PAEI)classification of leadership styles he is an enormous (E)". I norsk oversettelse av Adizes bok kalles slike personligheter "brannstiftere". Adizes advarte amerikanerne mot å velge Trump som president. Uansett Trump lever og han og familien hans er med videre i dette som etter hvert fremstår som et real-life-TV-show.

Om ensomme ulver og fire lederroller

Sent på 1970-tallet utga Ichak Adizes en bok som oversatt til norsk fikk tittelen «Lederens fallgruver». Her presenterer han fire lederroller, ledelse som teamarbeid og fallgruver man kan ramle ned i som ledergruppe om man ikke integrerer de fire lederrollene. 

Ledelsens fire roller: PAEI. I følge Adizes skal ledelse utføres ved å fylle fire roller. Disse er rollene som produsent (P), administrator (A), entreprenør eller iverksetter (E) og integrator (I). Alle roller er nødvendig. Til sammen sikrer de godt lederskap. Unnlater man å fylle en av rollene får man mismanagement som Adizes kaller det. Og, hevdet Adizes, ingen kan alene fylle alle rollene. PAEI-lederen er en skrivebordskonstruksjon som ikke finnes i virkeligheten. En god leder kjenner seg selv og rollene han behersker godt og mindre godt. Han er kanskje en PaEi-leder, sterk i produsent- (P) og entreprenør- (E) rollene. Mindre sterk i det å administrere (a) og samle folk rundt seg og skape trivsel (i). Forskjellige mennesker organiserer, planlegger og kontrollerer forskjellig. De leder forskjellig avhengig av hvilke roller de behersker godt og mindre godt, mente Adizes i 1970.

Ensomme ulver, brannstiftere med flere. Dårlig ledelse blir det når en leder tror at han kan utføre alle ledelsens fire roller til samme tid. Det blir også dårlig ledelse når ledere rendyrker en lederrolle og forsømmer, eller ikke evner å fylle de andre. Da får vi ledere som Adizes i norsk oversettelse kalte «Den ensomme ulv» (P000), «Byråkraten» (0A00), «Brannstifteren» (00E0), eller «Supermedløperen» (000I). «Nullet» (0000), finnes også i Adizes rolleoppsett. Denne siste lederen er apatisk, produserer ikke, administrerer ikke, inspirerer ikke og engasjerer seg ikke sammen med sine medarbeidere. Dette blir det ikke mye ledelse av.

Den travle travle og stadig nye mål og oppgaver. Den ensomme ulven (P000) er det lett å få øye på, sa Adizes. Han har det travelt med å være travel. Han har en innebygget trang til å gjøre alt selv. Først på kontoret om morgenen, sist ut av døra om kvelden. Stadig bekymret. Byråkraten (0A00), er gjenkjennelig på sin altoppslukende interesse for hvordan aktiviteter utføres. Byråkraten er langt mindre interessert i hva man gjør, eller hvorfor man gjør det. Brannslukkeren (00E0) stormer løs på et hvert mål som dukker opp. Og nye kommer stadig til. En slik leder bruker helgene til å fantasere og drømme frem nye ideer. Mandag deles det ut nye oppgaver uten tanke for alle oppgaver ansatte allerede arbeider med. Super-medløperen (000I) er lite opptatt av produksjon og resultater, men altoppslukende opptatt av medarbeidere og mennesker. Å være godt likt og populær er helt avgjørende.

Slavedrivere, spirepassere og demagoger. Adizes rolletilnærming gir grunnlag for å definere enda flere mindre heldige ledelses-stiler. Slavedriveren (PA00) er en av disse. Dette er en leder som fokuserer på hva som gjøres og hvordan det gjøres, men som ikke er kreativ og som bryr seg lite om mennesker. Spirepasseren (P0E0) er den faglig sterke spesialisten som blir institusjonsleder med bakgrunn i sin faglige posisjon, og som blir en fiasko som leder. Demagogen (00EI) finner vi igjen i politikeren som identifiserer og formulerer ideer, tar disse opp i sine valgløfter, som taler retorisk elegant om dem til sine velgere, men som ikke er i stand til å innfri. Dette er bare noen få av de mange «dårlige» ledere ansatte, og borgere, kan bli utsatt for ifølge Adizes.

Løsningen: Trening og talentblanding i komplementære team. Hvordan navigerer  man gjennom alle disse mulighetene for å mislykkes med å etablere god og målrettet ledelse? Hvordan unngår man «lederens fallgruver»? Løsningen, hevdet Adizes, er personlig utvikling i det å mestre nye roller, talentblanding og trening av ledergruppen. Talentblanding innebærer å sette sammen det Adizes kaller komplementære team, team som til sammen fyller alle roller (PEAI) med «store bokstaver» og samtidig hver for seg har en så komplett komplementerende «rolleoppsetning» at de kan arbeide godt sammen.

Organisasjoners livssyklus og mye mer…. Boken fra 1979, som det her refereres til, er selvsagt langt mer detaljert og innholdsrik enn det disse avsnittene kan dekke. Her finnes det egne kapitler om trening og utvikling av ledere og lederteam. Boken inneholder også beskrivelser av organisasjoners livssyklus der rolleoppsettet presentert ovenfor er inngår.

Ichak Adizes er ikke noen hvemsomhelst. Søk på Ichak Adizes gir over 100.000 treff på google søk. Adizes som ble født i 1937 i Makedonia, kom til USA via Israel i 1963. Han etablerte seg etter studier i USA som professor ved UCLA og etablerte Adizes Institute et konsulentfirma med verdensomfattende filialsystem. Han blogger fortsatt og senest 27. januar 2021 argumenterte han med støtte i sin PAEI-modell mot gjenvalg av Donald Trump som president i USA. 

Lederteorier starter ofte ut med å ordne universet i fire deler. Andre blogg-poster med fire-delte-tankeunivers på denne bloggen er ledelse i firefeltstabeller og transaksjonsanalyse.