Er Trump fascist, populist eller Trumpist, eller er ikke dette viktig i det hele tatt?

Tidligere Trump-medarbeidere er sikre på at Trump er fascist. Noen mener han snarere er populist sammen med mange andre nyvalgte politikere rundt om i verden. Det vi vet er at Trump har vidløftige planer for forandring av amerikansk styresett.

Trump er fascist hevdet nylig John Kelly som var stabssjef for Trump som president, Han sier han ikke er i tvil om at dette er en dekkende betegnelse. Han får støtte fra Mark Milley som var general og forsvarssjef under Trump som President, og som har latt seg intervjue av grave-journalisten Bob Woodward i en ny bok Woodward har skrevet. Woodward avdekket sammen med Carl Bernstein i sin tid Watergate-skandalen og bidro til Nixons ufrivillige avgang som president i 1974.

Flere amerikanske historikere vurderte allerede i 2017 om Trump var fascist. En norsk professor mente nei. Professor Bernt Hagtvet mente samme år, i en kronikk i Aftenposten, at Trump lignet mer på Berlusconi enn Mussolini.  Silvio Berlusconi var som kjent statsminister i Italia i tre perioder mellom 1994 og 2011. Han eide også en betydelig andel av italienske mediebedrifter og hadde opparbeidet stor innflytelse som medieeier før han ble politiker. Litt som Trump med The Apprentice. Hagtvet mente ellers i 2017 at, når det gjaldt Trump så hadde «amerikanerne valgt en primitiv, kunnskapsløs og narsissistisk bølle til president». Hagtvet reiste dette året rundt i USA og holdt forelesninger om blant annet europeisk fascisme, og konkluderte med at Trump ikke var fascist, selv om det var noen likheter i form av aggressiv stil, fordømmelse av minoriteter, volds-retorikk og nasjonalisme. Men han pekte samtidig på at den europeiske fascismen sto for en sterk stat og at massemønstringer og storm-tropper var viktige innslag. Trump for sin del ville og vil bygge ned den føderale staten og la enhver berike seg selv med minst mulig innblanding. Denne ytterliggående individualismen står i motstrid til den klassiske fascismen, mente Hagtvet i 2017. Han siterte en amerikansk professor-kollega som også mente Trump lignet mer på Berlusconi enn på Mussolini. Andre advarte mot å henge «fascist»-merkelappen på Trump. De mente at det var slikt han var ute etter for å kunne angripe sine kritikere.  Masse-mønstringer var ikke så utbredt i Trumps første valgkamp som de ble senere. Og storm-tropper samlet han først etter valgnederlaget og ved stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Noe er altså kommet til etter at Hagtvet og andre konkluderte i 2017. 

Fra «Mussolini har alltid rett» til «Trump har alltid rett?» Göran Hägg beskrev i sin bok «Mussolini – En studie i makt» hvordan Mussolini etter hvert klarte å etablere slagordet Mussolini ha sempre ragione («Mussolini har alltid rett») som ble del av en personkult rundt il Duce. Han forklarer dette med gjennombruddet av nye medier som film og billedblader. I boken «This is not propaganda», skrevet av Peter Pomerantsev og utgitt i 2019, beskriver Pomerantsev hvordan vi lever i en verden preget av massive spesielt planlagte og iverksatte påvirkningsoperasjoner. Disse fører til at våre forestillinger om demokrati og fred, hva som er fakta og/eller forvirrede fantasier røres sammen. Trump med rådgivere er aktive bidragsytere til dette. «All politics is now about creating identity» hevder en spindoktor som er sitert i boken. «Populism is not an ideology, it is a strategy», hevder han videre. Sosiale medier er effektive bidragsytere. Populisme skapes ikke lenger ved at mennesker samles som en enhet rundt felles virkelighetsoppfatning. Målet blir å samle og å lukke en sammensatt folkemengde inne bak «verbale gjerder». Fakta blir sekundært. Trumps president-kampanjer har for å oppnå dette definert svært mange målgrupper: Tilhengere av frie markedskrefter, Amerikanske preservasjonister herunder konservative kristne, anti-elite-grupperinger, «Arbeiderklassen», med flere. Også i oppbyggingen til denne valgkampen arbeider Trump og hans medarbeidere på denne måten. Mer om Trumps arbeidsmetoder og støttespillere finner du på denne posten. Og er du interessert i forberedelsen som nå gjøres for at Trump skal kunne «tørrlegge» sumpen i Washington finner du mer om i det denne posten som blant annet beskriver planene utarbeidet av America First Policy Institute.

Er Donald Trump Populist? Mari Brenna Vollan, journalist i Klassekampen mente 8. desember i fjor at Trump også er kvalifisert for å stille i populist-klassen og sammenlignet ham med Argentinas da nyvalgte president Javier Milei og valgvinner i Nederland Geert Wilders. Disse har begge samme strategi som Trump for å markere seg og fremme og underbygge sine politiske standpunkter. Vollan trekker i sitt innlegg frem hårfrisyren, som er typisk for de politikerne det her refereres til. Hun viser til den franske statsviteren Francois Hourmant som mener at utseendet til høyre-populistene bidrar til deres politiske posisjonering. Vollan tar også med tidligere britiske statsministeren Borris Johnsen som eksempel på en populist som har påfallende viltvoksende og flagrende frisyre. De har treffende slagord som Trumps "MAGA" - "Make America Great Again". Samtidig hamrer de løs på den styrende "eliten", på innvandrere og på woke-kultur. Senest i USA er det Puerto Rico som får unngjelde med omtale som en «floating island of garbage» på en av Trumps valgkamp-samlinger. Trump-kampanjen tar selvsagt avstand fra dette, men omtalen lever allerede i mediene.

Er det viktig hva man kaller Trump? Kanskje ikke eller kanskje allikevel. Det som er viktig for oss uten stemmerett i USA er vel først og fremst hva vi kan vente oss når og om Trump igjen blir president. Per i dag er det flere amerikanere som tror Trump vinner enn amerikanere som tror på Harris. Meningsmålingene viser nærmest dødt løp mellom Harris og Trump, kanskje tidvis med en liten fordel Kamala Harris. Veddemålene hos veddemåls-selskapene holder Trump som favoritt. Kanskje er merkelappen man setter på Trump av betydning her. Harris advarer nå mot fascisten Trump og med det plasserer hun seg på hans debatt-nivå. Noen mener at hun heller burde snakke om egen politikk og at hun med denne fascist-kategoriseringen kan tape valget. Trump er flink til å snu på slike utsagn til egen fordel. Evangeliske kristne i USA oppfatter Trump som utpekt av Gud. Trump hevder selv at han er urettmessig forfulgt av korrupte politikere som Biden og Nancy Pelocy og utro tjeneste-menn og - kvinner i statsadministrasjonen. Han peker på seg selv som demokratiets forsvarer i USA. Tilhengerne hans tror ham på dette. Det er ikke lenge igjen til vi vet hvem velgerne foretrekker som president.

Presidentvalget i USA 2024 - Løgner, trusler, splittelse, "debatt" og valg.

Den første og eneste presidentkandidat-debatten før presidentvalget 5. november ble dominert av  forholdet mellom migranter og kjæledyr i Springfield Ohio.

They're eating the pets! Den 10. september møttes Trump og Harris til den første, og kanskje den siste, debatten før presidentvalget tirsdag den 5. november. Trump ønsker ikke å delta i flere debatter med Harris. Kanskje fordi de fleste som fulgte debatten, og kommentatorene som kommenterte den, mente at Harris kom best ut av det uten at noen av dem imponerte ved å annonsere et klart politisk program og slagkraftige kommentarer. Størst oppmerksomhet i ettertid har Trumps påstand om haitiske migranter i Springfield i Ohio fått. Trump hevdet at disse dreper innbyggernes kjæledyr, katter og hunder, og spiser dem. Den sør-afrikanske musikeren og produsenten Kiffness plukket opp denne påstanden og laget låten som for ettertiden kanskje vil være det sterkeste minnet fra denne president-debatten. For ordens skyld: De styrende myndighetspersoner i Springfield avviste umiddelbart kontant Trumps påstander om de haitiske migrantene. Men Trump klarte allikevel å skape stor uro med sine påstander om og i Springfield. Resultatet var falske bombetrusler, frykt blant migrantene og ned-stengning av skoler. Trump antydet kort etter debatten at han ville stille til en ny debatt på betingelse av at den skulle arrangeres av Fox News og at han fikk velge debattledere, men trakk seg senere fra dette. Men Kiffness komposisjon og fremføring vil opplagt bli husket. Fra debatten vil man kanskje også huske Hannibal Lecter som Harris nevnte i en omtale av Trumps valgmøter mot slutten av debatten. Hannibal Lecter er en gjenganger i Trumps valgmøter og Harris antydet at dette kanskje førte til at mange tilhørere og tilhengere forlot Trumps valgmøter tidlig. Trump avviste selvsagt dette. Men hvorfor er Hannibal Lecter "deltaker" på Trumps valgmøter?

Om Hannibal Lecter og Trumps fasinasjon for 80-tallet. Hannibal Lecter er en oppdiktet seriemorder introdusert av forfatteren Thomas Harris. Det spesielle ved Lecter er at han "spiser" og/eller "kanibaliserer" sine ofre. Han var ifølge forfatteren opprinnelig en respektert rettsmedisiner. Etter at han ble fengslet for sin ugjerninger ble han konsultert av FBI for å bistå dem i arbeidet med å finne andre seriemordere. Som rollefigur opptrådte han i mange filmer på 1980-tallet. Anthony Hopkins vant en Academy Award som beste skuespiller for sin rolletolkning av Lecter i en nyutgivelse av filmen "Silence of the Lambs", lansert første gang i 1988, og på ny i 1991. Lecter omtales av Trump under hans valgkamp-møter som om han skulle ha vært en reell person og noen spekulerer i om Trump faktisk oppfatter at han var det. Andre plasserer Lecter inn i Trumps fasinasjon for 1980-tallet. Det var i dette tiåret, Donald ble 34 år i 1980, at han trådte frem som en rik og suksessfull forretningsmann, i det minste i egne øyne. Han ble tatt inn i farens, Fred Trumps forretningsimperium, og bygget sitt første byggverk, Trump Tower, med byggestart i 1979 og ferdigstillelse i 1983. Han ble i løpet av dette ti-året en kjent person i New York, med omgang blant mange "kjendiser" i byen og etter hvert i USA. Hans verdisett og selvbilde er godt beskrevet av en post på denne bloggen fra februar 2022 som blant annet presenterer Chris Felts oversettelse av Trumps utsagn i "Make Poetry Great Again".

Harris vs Trump - close race med trusler mot valg-funksjonærer. Historikeren Allan Lichtman var en av de få som forutså Trump-seier i 2016. Han har, i følge Aftenposten, forutsett vinneren av valget hver gang siden 1984 med unntak for 2000 da George W. Bush vant over Al Gore, men Al Gore fikk flest stemmer. Han stiller 13 spørsmål og mener ut fra svarene i dag at Harris vinner. Figuren ovenfor viser resultater fra en nylig før-valgs-undersøkelse i de syv vippe-statene som man mener vil avgjøre valget. Harris leder her i fem av disse, men marginene er små. Tre prosent i Harris favør i Wisconsin, mindre enn dette i alle de seks andre. Attentater og trusler om straffeforfølgelse av valg-funksjonærer om valgresultatet ikke blir "riktig" kan fort få det til å vippe. Man kan dessverre ikke se bort fra slikt i denne valgkampen. The Economists utgave September 14th i år skriver under tittelen "How ugly will it get?" at USA er det eneste demokrati med president der den som vinner fleste stemmer i valg ikke nødvendigvis blir president. Ordningen med to måneder mellom valgets avslutning og sertifiseringen av presidenten i Kongressen er uten like. Av G7 landene kommer USA sist når det gjelder tillit til at valgsystemet for presidentvalget gir riktig resultat. 

Og så har du Trump som altså senest nylig i Philadelphia gjentok sine grunnløse påstander om at valget i 2020 var stjålet fra ham og i det har han med seg nesten 70% av de republikanske velgerne som mener det samme. Nå girer Trump og republikanerne opp til post-election-day-krig enda en gang. Trump har betydelig egen interesse knyttet til en slik krig. Taper han valget havner han kanskje i fengsel. Hva han vil gjøre når han på ny velges til president er omtalt tidligere på denne bloggen. The Economist spekulerer rundt flere mulige valg-utfall og president-utnevninger i oppslaget det her refereres til og i en mer omfattende artikkel lenger ute i magasinet ("A foregone confusion") som avsluttes med: "If there is good faith among losers, even a labyrinthine electoral system such as America's will yield the right outcome. If that good faith evaporates, however, not even the best-designed system can cope". Valget i USA denne høsten er mer enn et presidentvalg.

Will the real Kamala Harris please stand up?

Will the real Kamala Harris stand up or will she appear as a safe, sensible, law-and-order centrist? 

Will the real Kamala Harris please stand up? – «skriver» spaltisten Lionell Shriver i en kommentar til utpekingen av Harris som presidentkandidat, i siste nummer av magasinet The Spectator. Lionel Shriver, døpt Margaret Ann Shriver, er ingen hvemsomhelst. Hun har skrevet for The Wall Street Journal, Financial Times, The New York Times og The Economist blant flere. Hun er amerikansk født i Nord Carolina, datter av en prest, og var forfatter av 7 romaner før hun fikk sitt endelige gjennombrudd med den prisbelønnede romanen We Need to Talk About Kevin. I spalten i The Spectator forteller hun først hvem Harris har vært som visepresident: Shriver mener at hun i løpet av noen timer ble forandret fra «a babbling, giggling, dimwitted electoral ball and chain to a smart, inspiring, forceful and eloquent standard bearer for freedom, justice and democracy». Shriver hevder at det er amerikanske medier som nærmest ved et trylleslag har forvandlet Harris. Dette har kunnet skje, ifølge Shriver, fordi amerikanske medier nærmest totalt styres av det Demokratiske partiet. Og hun mener de samme «kreftene» vil transformere Harris fra «the formerly second-most left-wing member of the Senate to a safe, sensible, law-and-order centrist. De samme folkene som har styrt Biden vil nå ta over og styre Harris. Shriver avslutter sin kommentar med: «If she win, she’ll be lost. When told what to do, she’ll be grateful. In crisis, the rest of the world won’t be». Shriver fremstår her ikke som fan av Kamala Harris. Og for Donald Trump er Harris allerede karakterisert som en "stupid lunatic" slik Trump har for vane å omtale politikere som utfordrer ham.

Økonomiske reformer, skatt, abort, klima og krigen mellom Israel og Hamas m.m står på programmet. Flere internasjonale nyhetsmedier har publisert oversikter over hva de hevder er politikken Harris vil arbeide for å fremme. Her følger en kort sammenstilling hentet fra langt mer detaljerte oversikter hentet fra New York Times og BBC. Økonomi er selvsagt et sentralt tema og økte matvare-kostnader skal bekjempes. Samme gjelder for priser på tjenester som ytes av finansinstitusjoner og andre virksomheter. Skatt er selvsagt et tema og her antydes det skattelettelser for bl.a. lavinntekts-familier og barnefamilier. Bedriftsbeskatningen skal økes for å sikre budsjettbalansen. Hus og Hjem får oppmerksomhet i form av forslag om tilskudd til førstegangs kjøpere av boliger. Helse er selvsagt tema. Tiltak for å senke prisen på mye brukte medisiner vil trolig bli iverksatt. Forbruker-gjeld er også på bekymrings-lista og her vil man se på virkemidler for å bl.a. å redusere studieutgifter og studiegjeld. Abort vil opplagt få oppmerksomhet. Immigrasjon har fått stor oppmerksomhet rundt hvilken rolle og ansvar Harris har hatt eller ikke har hatt på dette området og for Trumps angrep på Harris. Krigen mellom Israel og Hamas og Ukraina-krigen er på listen, men uten at man som Trump kan "garantere løsninger" så langt. Detaljerte planer for politikk på disse områdene vil opplagt bli presentert og diskutert frem mot valget.

Uansett all annen politikk. Boarder Wall og Abortion vil bli temaer etter hvert som valgdagen nærmer seg, sammen med Israel/Gaza og støtte til Ukraina. Og valget avgjøres i de såkalte vippe-statene (swing-states) som i år antas å omfatte Arizona, Georgia, Michigan, Pennsylvania, Wisconsin, Nevada og North Carolina. I alle disse statene regner man med close race med omtrent like mange stemmer til demokratene og republikanerne. Flest stemmer gir alle statenes valgmanns-stemmer til det parti som "vinner valget" i delstaten. Disse valgmennene vil så stemme på sitt partis kandidat når presidenten utnevnes på Capitol i januar 2025. Blir det "President" Trump, som han selv bruker i omtalen av seg selv, fordi han ikke erkjenner å ha tapt forrige presidentvalg har klart sine tilhengere? Eller blir det "The Real Kamala Harris" som vinner presidentvalget?