Trump som genuin fred-skaper?

«The Return of Peace Through Strength». Ingen nye kriger. Ingen utvidelse av eksisterende konflikter. Tøff tollbarrierepolitikk vs China. Slutt på krigen i Ukraina.

«The Return of Peace Through Strength» - Making the Case for Trump’s Foreign Policy. July/august 2024-utgaven av tidsskriftet Foreign Affairs, som utgis av den amerikanske tenketanken «Council on Foreign Relation», inneholder en artikkel med tittelen «The Return of Peace Through Strength». Undertittelen er «Making the Case for Trump’s Foreign Policy». Den er skrevet av Robert C O’Brian. O’Brian tar utgangspunkt i de latinske ordene «Si vis pacem, para bellum» som oversatt til engelsk betyr noe i retning av «Om du ønsker fred, gjør forberedelser for krig». Han viser til flere amerikanske presidenter som har fulgt denne oppskriften og har hatt suksess med det. Han inkluderer Donald Trump blant disse. Han mener Donald Trump adopterte Ronald Reagens politikk. Reagen introduserte som sin versjon «Peace through strength». Trump tok med seg denne lærdommen inn i De Hvite Hus når han tiltrådte som president etter Obama. Obama var ifølge O’Brian først og fremst opptatt av å be om unnskyldning for USA’s «synder» i utenrikspolitikken. Trump sa for sin del i en tale til FNs generalforsamling i september 2020 at USA med ham ville stå ved sin rolle som fredsskaper, men fra da av ved å skape «Peace Through Strength». 

Ingen nye kriger. Ingen utvidelse av eksisterende konflikter. O’Brian fortsetter med å omtale det han mener var Trumps fredsskapende innsatser. Disse er ifølge O’Brian urettmessig ufordelaktig beskrevet av mediene. Han viser til at Trump var den første amerikanske presidenten siden Carter (president i årene 1977-81), som ikke gikk til krig eller utvidet en eksisterende konflikt. Han viser, for å understreke Trumps fredsskapende evner, til at Putin i Trumps presidentperiode ikke gikk videre i å invadere Ukraina etter å ha erobret Krim i 2014. Iran våget ikke å angripe Israel. Og Nord Korea sluttet å teste atomvåpen etter en kombinert aksjon fra USA der diplomati og fremvisning av militær styrke var ingredienser. Trump demonstrerte også, ifølge O’Brian, overfor Kina, at det fantes grenser som ikke kunne overskrides, ved å iverksette et begrenset men effektivt angrep på Syria i 2017 etter at Assad-regimet hadde brukt kjemiske våpen mot egen befolkning. Trump har for eget vedkommende hevdet at Hamas-angrepet i oktober i fjor ikke ville skjedd om han hadde vært president, riktig nok uten videre underbyggende forklaring, men hva betyr det når det skaper velger-begeistring.

Tøff politikk vs China. Slutt på krigen i Ukraina. O’Brians beskriver i sin artikkel også hvordan Trump vil «rydde opp» etter Biden ved blant annet å iverksette streng politikk med tollbarrierer i relasjon til Kina og forhandle frem slutt på krigen i Ukraina med Putin og Russland. O’Brian ble den 18. september i 2019 den 27. i rekken av nasjonale sikkerhetsrådgivere og hadde posisjonen til Trump forlot De Hvite Hus i 2021. Han har derfor trolig første hånds kunnskap om Trumps utenrikspolitiske planer. O’Brian erstattet i sin tid John Bolton som var Trumps sikkerhetsrådgiver fra april 2018 til september 2019 da han forlot posisjonen etter uoverensstemmelser med presidenten. John Bolton etterfulgte sikkerhetsrådgiveren og generalen Herbert Raymond McMaster (2017-2018). Han kommer jeg tilbake til nedenfor.

Trumps sjokk-plan skremmer ekspertene er overskriften på et oppslag i Dagbladet 28. august i år. Det ekspertene skremmes av er Trumps toll-barrierer mot Kina som man frykter vil utløse en global handelskrig. Ekspertene frykter at dette vil føre med seg en markant inflasjons-økning. Noen viser til tilsvarende forsøk på å føre handelskrig med toll-barrierer på 1930-tallet. Det virket ikke. VG samme dag (28. august) inneholder et oppslag om boken H. R. McMaster nylig har utgitt og der han omtaler sin tid som sikkerhetsrådgiver for Trump. Han skriver her blant annet at «-Jeg visste at for å kunne oppfylle min plikt som rådgiver måtte jeg fortelle Trump det han ikke ville høre». «Angrepet på den amerikanske kongressen 6. januar 2021 markerte et avgjørende brudd fra Trump for McMaster», skriver VG. "Angrepet skitnet til imaget vårt, og det vil kreve en langvarig innsats for å gjenopprette det Donald Trump, hans støttespillere og dem de oppildnet, tok fra oss den dagen", skriver McMaster i boken sin ifølge VG. Trump har i flere omganger hevdet at det var turister på omvisning som inntok Capitol 6. januar. Meningene om Trump som president er altså svært forskjellige også når det gjelder fred og krig og politikk og sånt. VG siterer også John Kerry, demokratisk politiker, som i sin tid var utenriksminister under Barack Obama, og oppgir Eirik Løkke i Civita som kilde. I 2018 skal Kerry ha uttalt om Donald Trump at han er «den sjeldne kombinasjonen av umodenheten til en åtte år gammel gutt og usikkerheten til en tenåringsjente». Også andre har stilt "diagnoser" i samme retning gjengitt i flere tidligere poster på denne bloggen. Trump, for eget vedkommende, oppfatter seg selv som genial. Slikt oppstår det lett misforståelser av.