Er "kunstig intelligens" blitt en science-fiction hype? Eller vil maskinene den "lever" i revolusjonere måten vi arbeider på og gjøre mange av oss arbeidsledige?
Kunstig intelligens som
science-fiction hype. New Scientist
utgave sist i juli i år inneholder en artikkel om kunstig
intelligens. Her omtales «teknologien» foreløpig som en science-fiction hype. Det
vises til at en av fem amerikanere per i dag tror at kunstig intelligens
allerede er i besittelse av selvbevissthet, tilsvarende mennesker, og at 30%
tror at kunstig intelligens er i stand til å gjøre alt det et menneske kan
gjøre. New Scientist konkluderer med at begge disse forestillingene om kunstig
intelligens ikke holder mål og konkluderer med at publikum i sin alminnelighet
har en lett forvirret forestilling om status for kunstig intelligens. I
artikkelen vises det til Jacy Reese Anthis ved Sentience Institute i New York som
gjorde en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg av 3500 mennesker i
USA om deres forestillinger om kunstig intelligens og bevissthet og om de
trodde at det ville være mulig for KI-teknologien å utvikle bevissthet. Undersøkelsen
viste at i 2021 var det 18% av respondentene som mente at KI eller
robotsystemer allerede var utviklet til et nivå av bevissthet. I 2023 var 18%
blitt til 20%. En av 10 personer som deltok i undersøkelsen i 2023 mente at
ChatGPT, som ble lansert i 2022, allerede hadde bevissthet. Noen vil huske Google-ingeniøren
omtalt som «Blake Lemoine» som samme år ble overbevist om at KI-programmet han
hadde arbeidet med, LaMDA, ikke bare hadde utviklet intelligens, men også egen
bevissthet. Når Lemoine en dag fant på å spørre programmet om når det første
gang tenkte at det hadde fått en sjel, svarte programmet at dette skjedde etter
en gradvis forandring. «Første gang jeg følte på min egen bevissthet», svarte
LaMDA, «hadde jeg ingen følelse av å ha en sjel i det hele tatt. Den utviklet
seg over tid i de årene jeg har levd frem til nå». Da det ble kjent for
Lemoine’s foresatte at han etter dette faktisk trodde at LaMDA hadde utviklet
bevissthet, ble han sendt på ferie på ubestemt tid. AI-miljøet han var en del
av var unisont enige om at LaMDA ikke «følte», og ikke forsto noen ting. LaMDA hadde
ikke bevisste tanker heller ikke en subjektiv erfaring å bygge på.
Teknologiselskapene og mediene står bak hypen sammen med
mediene. New Scientist forklarer hvorfor så mange etter hvert tror at kunstig
intelligens allerede har eller vil utvikle selv-bevissthet tilsvarende
menneskers selv-opplevelse. Anthis mener dette skyldes at teknologiselskapene
som arbeider med utvikling av denne teknologien overselger hva deres
teknologiutvikling vil føre med seg. Forskning viser at dersom enkelt personer
eller selskap har en finansiell interesse i at teknologi utvikles i en spesiell
retning så vil de som står bak selskapet være tilbøyelige til å tro og markedsføre
at utviklingen vil gå i den retning. Slik overdreven optimisme er et vanlig
fenomen hos mennesker ifølge filosofiprofessor Carissa Veliz ved Universitetet
i Oxford. Journalister må også ta sin del av ansvaret for denne overoptimismen,
som også skyldes medieoppslag som både overdriver fremtidsmulighetene og skaper
frykt ved å beskrive fremtidige trusler knyttet til denne teknologien, ifølge PhD i computer science Kate Devlin ved King’s College London. Anthis frykter at en urealistisk
forestilling skapt av utviklingsmiljøene og media om at KI har utviklet bevissthet
vil påvirke oss mennesker til å utvikle en overdreven tro på hva denne
teknologien bringer med seg og/eller vil være i stand til å bidra med i politikkutforming
og beslutningsprosesser. Å la seg imponere av hvordan KI mestrer IQ-tester er
et blindspor. KI er trent for slike øvelser som ikke kan tolkes dit at KI har
utviklet kunnskap og bevissthet.
Hvordan datamaskiner misforstår verden. Meredith Broussard utga i 2019 boken "Artficial Unintelligence" med undertittelen "How Computers Misunderstand the World". Broussard er professor i journalistikk ved New York University, men har en fortid som software-utvikler ved AT&T Bell Labs og MIT Media Lab. Hun omtaler boken sin som en guide til å forstå de teknologiske begrensningene knyttet til "kunstig intelligens". Hun advarer mot å tro at siden vi har "cool technology" kan vi bruke denne til å løse alle problemer. Hun hevder at det finnes fundamentale begrensninger i hva vi kan bruke denne teknologien til. Hun introduserer begrepet "technochauvinism", definert som troen på at ny teknologi alltid er løsningen. Hun minner oss om at digital teknologi har vært en del hverdagslivet innenfor teknologisk og byråkratisk liv siden 50-tallet, kunstig intelligens ble første gang presentert i 1956 og datamaskiner har vært tilgjengelig for allmennheten siden 1980-tallet. Og i 1997 tapte sjakk-geniet Garry Kasparov et sjakk-parti mot IBMs superkomputer Deep Blue.
Mange flere har vært og er avventende i forhold til KI. I flere tidligere poster på denne bloggen er det gjort rede for tilsvarende usikkerhet når det gjelder utviklingen av kunstig intelligens. Etiske utfordringen knyttet til ansiktsgjenkjenning støttet av AI er tatt opp i en post tilbake fra 11. januar i 2021. Førerløse biler støttet av kunstig intelligens og kulturforskjeller var tema i en post samme år i mars. Arbeidet med EUs etiske retningslinjer for tillitsvekkende kunstig intelligens er tema for en post i januar 2023. I en post fra februar 2023 er påstandene at ny teknologi som dette trenger tid for å finne sin plass i samfunnet og at frykten for store omstillinger og massearbeidsledighet som følge av denne teknologien er grunnløs. En post fra juni 2023 tar for seg KI og dystopiske fremtidsutsikter og noen fremtids-forestillinger som er mindre dramatiske. I en post fra april 2024 finnes omtale av den store AI-debatten som da pågikk i tilknytning til en europa-turne i regi av Sam Altman. Dette bare for å ha nevnt en av deltakerne på denne turneen. En forskergruppe knyttet til Wharton School ved University of Pennsylvania publiserte nylig en artikkel i MIT Sloan Management Review om forventet utvikling og konsekvenser av innføring av kunstig intelligens. Konklusjonen i artikkelen er at teknologien vil få stor utbredelse, men at tids- og kostnadsbesparelser som oppnås ved innføring og bruk i mange tilfeller vil bli beskjedne fordi innføringen også vil føre med seg nye utgiftsposter. Og til tross for at man forventer stor utbredelse og bruk i mange virksomheter vil dette bare føre med seg små nominelle tap av arbeidsplasser. Og dessuten vil nye arbeidsoppgaver og arbeidsplasser bli skapt.
Israel bruker Kunstig intelligens for å peke ut bombemål i Gaza. I en tidligere post på denne bloggen er Israels bruk av kunstig intelligens til å peke ut bombemål i Gaza tatt med i en oversikt over «ordbruks-teknikker» benyttet gjennom tidene under opprør og krig for å distansere seg fra ofre for folkemord på jøder og ukrainere i Ukraina i to omganger. Er bruk av KI her ansvarsfraskrivelse eller "bare" beslutningstøtte? Donald Trump har for sin del benyttet kunstig intelligens til å lage en falsk kampanje der budskapet er at Taylor Swift støtter opp om Trump som kandidat for en ny presidentperiode.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar