GPTer og annen ny teknologi trenger tid for å finne sin plass i samfunnet. Slik oppstår nye jobber.

GTP i «ChatGPT» står for «Generative Pretrained Transformer». Ny teknologi som dette trenger tid for å finne sin plass i samfunnet. Frykt for omstilling og massearbeidsledighet er grunnløs.

GTP i «ChatGPT» står for «Generative Pretrained Transformer», eller direkte oversatt «Generativ Forhåndsopptrent Omformer». Det omtales som et jordskjelv av en innovasjon med potensial til dramatisk øke produktiviteten i en lang rekke virksomheter og yrker. Andre snakker om General Purpose Technology. Det er teknologi som finner anvendelse i det fleste bransjer, som har et innebygget potensiale for kontinuerlig utvikling til stadig bedre løsninger, og som utløser komplementære innovasjoner. Spør ChatGPT om hva som helst og den gir deg svar som langt på veg gjør jobben for deg. GTP ansees som et forvarsel om hva vi kan vente oss av AI/Kunstig Intelligens. Noen sammenligner AI-oppfinnelser som dette med oppfinnelsene av dampmaskinen, elektrisiteten og datateknologien. 

Ny teknologi trenger tid for å finne sin plass i samfunnet. Om vi velger å hente lærdom fra historien så er en av disse at selv teknologi som i ettertid viser seg å være revolusjonerende trenger tid før den virkelig setter spor i samfunn og økonomi. James Watt patenterte sin dampmaskin i 1769. Men damp erstattet ikke elvevannet som drivkraft i industrien før i 1830 i England og 1860 i USA. Og det var først i 1850 at man i England virkelig kunne se at dampmaskinen gjorde en forskjell. Alle oppfinnelser som gjorde elektrisitetsforsyning og elektrisitetsbruk mulig var på plass i 1880. Men først 30 år etter kunne man se effekten av denne oppfinnelsen i form av økt produktivitet i industrien. De første integrerte kretsene ble produsert i tiden rundt  1960. Men det var først på 1990-tallet at man kunne konstatere produktivitets-gevinster i offisielle statistikker i USA som kunne føres tilbake til bruk av PCer.

Fra Apples Siri til ChatGPT og flere av samme slag. AI-verktøy som ChatGPT, det finnes flere og enda flere er under utvikling, har bragt utviklingen et godt stykke videre når vi sammenligner med f.eks. Siri, Apples virtuelle assistent, som ble lansert i 2011. Men det er flere årsaker til at gjennombrudd for nye teknologier tar tid. Oppfinnelser må tilpasses aktuell anvendelsesområder og spesielle bruksområder. Tid er penger, så både tid og penger må til for å tilpasse ny teknologi til bruk som etter hvert gjør investeringene i teknologien så rimelige at man kan tjene penger på å bruke den.

Frykt for omstilling og massearbeidsledighet, som følge av innføring av ny og mer effektiv teknologi, har til tider i historien skapt opprør. Men dette er ikke en allmenn regel som støttes opp av historiske erfaringer. En prosessinnovasjon som kan sammenlignes med introduksjonen av kunstig intelligens skjedde da Henry Ford introduserte samlebånds-produksjon for å redusere kostnadene ved produksjon av personbiler. Dette bidro til økende etterspørsel etter biler og økende etterspørsel etter arbeidskraft. Teknologiske revolusjoner fører ofte med seg nye ideer, produkter og institusjoner som snarere øker etterspørselen etter arbeidskraft over tid enn å redusere denne. At den nye teknologien ikke betyr at menneskene blir overflødige i arbeidslivet støttes også av andre måter å se fremtidens arbeidsmarked på. Denne posten er et ekstrakt av en artikkel i The Economist fra 4. februar i år.