«I play into peoples fantasies» skal Trump ha sagt om seg selv. Gjør Putin det samme i Ukraina?

«I play into peoples fantasies» skal Trump ha sagt om seg selv. Er det dette Putin også gjør når han forklarer hvorfor det er krig i Ukraina?

«I play into peoples fantasies». I 2017 utga Chris Felt en bok med tittelen «Make Poetry Great Again». Den inneholdt i all hovedsak siterte utsagn fra Donald Trump. Et lite utvalg fra denne diktsamlingen forteller oss hvem Donald Trump egentlig er. Om seg selv sier han blant annet: «I have a very good brain». «My IQ is one of the highest and you all know it!». «When I think I’m right, nothing bothers me». Boken inneholder også beskrivelse av en helt spesiell evne Trump mener han besitter: «I play into people’s  fantasies». Jeg har tidligere på denne bloggen skrevet en post som mer enn antyder at det finnes likhets-trekk mellom Trump og Putin. Etter å ha hørt deler av talen til Putin nylig, om hvorfor det nå er krig i Ukraina, mener jeg det er grunn til å tro at også Putin har en opplevelse av seg selv og sine evner som ligner på den opplevelsen Trump har, av seg selv. Den 15. februar i år hadde Halvor Hegtun en kommentar i Aftenposten med tittelen «forstå Putin, men ha ikke forståelse». Hegtun skriver at det er forskjell på en unnskyldning og en forklaring. Posten her er ment som et bidrag til det. Personlig har jeg behov for å forstå hvorfor i all verden Putin gjør det han gjør. Men det er langt derfra til at jeg vil kunne etablere en forståelse for den uhyrlige måten han velger å gjøre det på. Umulig langt. Hegtun sammenligner Putin med Hitler. Begge dyrket løgnen om at de egentlig søkte fred. Begge var bitre over tapte landområder. Hitler forsonet seg aldri med Versailles-freden i 1918. Putin hadde sine mørkeste dager da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991. Hitler utpekte jødene, bolsjevikene og de veike parlamentarikerne i Weimar republikken som syndebukker. Putin har fokus på «nynazistene» som styrer i Kiev og Det Fiendtlige Vesten som vil holde Russland nede.

Ydmykelser, innblanding i staters indre anliggende og finanskrise. Aage Storm Borchgrevink skriver i sin bok fra i fjor om en tale Putin holdt München i 2007 der han angrep USAs «nærmest ubegrensede bruk av overveldende militær makt i utenrikspolitikken». Han kritiserte NATOs utvidelse til å omfatte tidligere Warszawapakt-land og de baltiske landene og etterlyste garantier til Russland. Allerede da beskrev han et Russland som var tvunget inn i et hjørne av et aggressivt Vesten. Han tok også for seg Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) som han kalte et «vulgært instrument» som ble brukt til «å blande seg i staters indre anliggender og bestemme hvordan de skal utvikle seg». Putin gjentok til stadighet at Russland ble lurt etter den kalde krigen og at Vesten ikke ønsket at Russland skulle «reise seg fra knestående». Han mente imidlertid at Russland nå var blitt mektig igjen og at Russland sammen med Kina kunne utfordre amerikanerne. Veksten i Kina og Russland på den tiden viste faktisk at lukkede politiske systemer med åpne økonomier kunne skape økonomiske resultater som var like gode som de etablerte demokratiene. Finanskrisa i USA og EU i 2008 og 2009 ble en bekreftelse på liberalt demokrati som styreform ikke var uten svakheter.

Russia Today, Putins mange kriger og fordreide og falske nyheter. Senere i boken beskriver Storm Borchgrevink om etableringen av Russia Today (RT), som ble opprettet av Kreml allerede i 2005. Hensikten var å presentere Russlands versjon av nyhetene til et internasjonalt publikum. Sendinger og artikler ble publisert på nett og TV på flere språk, blant annet engelsk, tysk og fransk. På overflaten lignet RT det den utga seg for å være, et nyhetsmedium lik andre internasjonale kanaler som BBC, CNN og Al Jazeera. Produksjon og journalistikk var profesjonell. Den kritiske tonen mot Vesten var tydelig, men populær mange steder i verden. Per 2021 hadde RT over 3,5 milliarder visninger på Youtube. På innsiden er imidlertid forholdene annerledes enn i andre nyhetsredaksjoner. Journalistene arbeider under et regime der de får beskjed om hvilke saker som skal dekkes og hvordan de skal vinkles. Etter Russlands krig i Georgia endret RTs budskap, fra å presentere Russland positivt, til å presentere Vesten negativt med fokus på opptøyer, terror, kultur-krig og «kjønnsideologi». De underliggende fortellingene var konspiratoriske: Vestlige myndigheter allierer seg med muslimer og skeive for å undergrave nasjonen og familien. En journalist skal ha sagt at «alt som-skaper kaos, er RTs linje. Å produsere feilaktig informasjon om væpnede konflikter Russland er involvert i er en del av den redaksjonelle linjen. RT blir betraktet som et «informasjons-våpen». Kanalens motto er «Question more» som antyder en verden med utallige versjoner og der det å tro på fakta og sannhet er naivt og illusorisk. På et tidspunkt under krigen slapp RT "nyheten" om at Polen planla å invadere Vest-Ukrainia.

Da et malaysisk passasjerfly med nederlandske statsborgere ble skutt ned over krigssonen i Øst-Ukraina i 2014 og det ble klart at raketten som traff flyet, ble avfyrt fra et område kontrollert av pro-russiske separatister serverte RT en hel rekke forklaringer, fra å si at det var en ukrainsk rakett beregnet på Putins fly som traff passasjerflyet, til å hevde at flyet var lastet med lik og krasjet med vilje. Alt for å undergrave budskapet fra de nederlandske etterforskerne om at det var et russisk rakettbatteri som var ansvarlig. USA og Russland, RT og CNN er alle parter i en informasjons-krig der ingen vet hva som er sant er budskapet som formidles.

Prigozhin og Soros som uavhengige aktører og om skam. Putin omtaler Yevgeny Prigozhin, han med Wagner-hæren, som uavhengige aktør uten kopling til Russland, og sammenligner ham med George Soros. Ifølge Putin engasjerer og styrer Progozhin sine egne hæravdelinger i Ukraina og Afrika uavhengig av Russland på samme måte som Soros driver sine kampanjer for åpne samfunn og demokrati rundt om i verden uavhengig av USA. Soros, som er født og vokste opp i Ungarn, har viet sitt liv og sin formue til å støtte opp om, og forsvare åpne samfunn. Dette har gitt ham mange fiender i Russland og Europa og også i USA. I 2014, da Russland annekterte Krim og etablerte separatist-enklaver Øst i Ukraina, skrev han en artikkel i New York Review of Books Med tittelen «Våkne, Europa». Her advarte han på det sterkeste mot Vladimir Putins Russland, som han mente hadde vist seg å være helt overlegent i relasjon til EU. Russland utnytter nå, ifølge Soros, at Europa og USA har besluttet å unngå direkte militær konfrontasjon. 

Da det på et tidspunkt så ut til at den nyinnsatte regjeringen i Kiev skulle kunne klare å slå ned de russisk-støttede separatistene, sendte noen inn soldater maskert som «små grønne menn» uten «offisiell» forbindelse med Russland ifølge Putin. Våpnene som ble brukt var russiske og bruken av dem var brutal som i dagens krig. Soros advarte allerede da mot Putin og mente at EU og NATO måtte innse at det russiske angrepet på Ukraina allerede da var et indirekte angrep på EU og unionens styresett og at Putin ikke ville nøye seg med Ukraina dersom et splittet Europa dominert av Russland var innenfor rekkevidde. Storm Borchgrevink har i boken sin tatt med et sitat han hevder er hentet fra felthånd-boka til den russiske hæren: «Skam over kommandanten som, av frykt for ansvar, unnlater å handle og bruke alle  tilgjengelige styrker, tiltak og muligheter for å seier på slagmarken». Han siterer også en navnløs russisk mafioso: «Dere i Vesten tror dere spiller sjakk med oss. Men dere kommer aldri til å vinne, for vi driter i reglene». Dette er kanskje et godt utgangspunkt for å forstå hva vi kan vente oss videre i Ukraina.

Putin, Russland og Ukraina – Andre måter å se det på. Det finnes andre mulige tilnærminger til å forstå Putin, Russland og forholdet til Ukraina. Noen er skissert i andre poster på denne bloggen. Et sted i tiden å begynne kan være august i 2021. Da sendte Putin et ni artikkel langt utkast til sikkerhets- og fredsavtale til amerikanerne. Den ble ikke besvart, vel fordi den var umulig å forholde seg til, men den forteller hvor Putin var, og kanskje fikk han her inspirasjon til senere å si at det var Vesten som begynte krigen. Han hadde jo skissert fredsløsningen. Noen har vært opptatt av Putins oppvekst og tidligere karriere og mulige forklaringer som finnes her. Han var i Øst-Tyskland og han ble både opprørt og sterkt skuffet da muren falt. Noen har gått tilbake til og latt seg inspirere av Orwells1984 og fortellingen Oceania, Eurasia og Eastasia. Noen har sett på Putins historie som statsleder under krig og autokratienes fremvekst på verdensbasis. Andre har vært opptatt av at Putin har støtte fra kirken i kampen mot fordervende vestlige verdier. Noen av at han faktisk har oppslutning blant russerne. Noen har vært opptatt av hva som foregår inne i Putins hode. Putin har selv sagt at Ukraina ikke er en egen stat og at et folkemord var underveis og at han må bidra til at dette ikke skjer. Og enda finnes det flere narrativ som det heter. Også psykologer har bedrevet fjern-diagnose på Putin. Det er kanskje noe av det minst interessante.