Søk i denne bloggen

søndag 27. mars 2022

En kort Putin biografi: Fra menig medlem i kommunistpartiets ungdomsorganisasjon til President i Russland. Hva forteller den?

Putin ble født i og vokste opp i Leningrad – En krigsskueplass. Ble tidlig, etter eget ønske fanget opp KGB. Oppfattet Berlinmurens fall som en knust drøm. Var med KGB til FSB og ble Statsminister, etter ny invasjon i Tsjetsjenia også President og ansett som en lovende internasjonal samarbeidspartner for Vesten ved inngangen til det 21.-århundre. Kan biografien fortelle oss noe om hvorfor han er som han er og gjør det han gjør?












Vladimir Putin ble født i og vokste opp i Leningrad – En krigsskueplass. Vladimir Putin ble født i Leningrad, tidligere og i dag St. Petersburg, i 1952. Byen var da fortsatt preget av andre verdenskrig. Byen ble under krigen beleiret av tyskerne i september 1941. Beleiringen varte i 842 dager. En million sivile mistet livet, sultet i hjel eller ble drept av granater som traff byen under beleiringen. Vladimir vokste opp i en by og i en familie som var preget av krigen. Faren hans, som også het Vladimir, hadde tjenestegjort i hæren, blitt alvorlig såret, lå på sykehus i flere måneder og ble skrevet ut som alvorlig handikappet. Han ble dimittert og dro hjem til kona Maria. Maria var så syk da beleiringen ble opphevet at hun ikke kunne gå ved egen hjelp. De to hadde allerede en sønn som var plassert på barnehjem, men som døde der. Fortellingen om Putin som barn er at han vokste opp i Leningrad etter beleiringen, et brutalt, sultrammet og fattig sted som avlet brutale, sultne, rovgriske barn. Det var bare slike som kunne klare seg der. Hvis noen fornærmet den unge Putin sprang han straks på vedkommende, klorte, beit og lugget for at ingen skulle ydmyke ham igjen. Putin skal ha sagt om seg selv som gutt at han var en pøbel, et skikkelig råskinn. Han begynte å trene sambo, «selvforsvar uten våpen» og ble etter hvert en hardt arbeidende ungdom.

Kommunistpartiet og drømmen om KGB. Putin ble medlem av kommunistenes ungdomsorganisasjon som 13-åring. Senere, som ung KGB-offiser, hendte det allikevel fortsatt at han endte i slagsmål. Putin bestemte seg også tidlig i livet for at KGB skulle bli hans fremtidige arbeidsgiver, blant annet inspirert av den svært populære romanen «Skjoldet og sverdet» og filmversjonen av denne som kom i 1968. Helten her er russisk spion fra Latvia som i 1940 infiltrerer SS og forsyner russisk motstandsbevegelse med vitale opplysninger om Nazi-Tysklands planer i Russland. Som 16-åring oppsøkte han KGB-hovedkvarteret i Leningrad for å la seg verve til tjeneste. Han slapp ikke gjennom, men fikk med seg et råd om å gå på universitetet og om mulig studere jus. Putin fulgte rådet og klarte etter hvert å komme inn på jusstudiet ved Universitet i Leningrad som var et prestisjestudium.

Arbeid i KGB og drømmer som falt i grus. Like før han fylte 31 år giftet han seg med flyvertinnen Ljudmila som han da hadde vært sammen med i tre år. De fikk etter hvert to jenter sammen. I sitt fjerde studieår som jus-student ble Putin kontaktet av en representant for KGB om fremtidig jobb. Da Putin kom inn i KGB var det fred i Russland. Man hadde ingen ytre fiender. Ressursene i organisasjonen ble vendt mot «indre fiender» som forbrøt seg mot paragraf 190 i straffeloven. Den gjorde det straffbart å «spre rykter eller informasjon som er til skade for den sovjetiske samfunns- og styringsstrukturen». Agentene i KGB brukte sin tid til å samle avisutklipp, utskrifter av avlyttede telefonsamtaler, rapporter om overvåkede personer, samt annet av betydning de fikk fanget opp. Som 32-åring gjennomførte Putin et ett-årig spion-studie i Moskva som forberedelse til arbeid i utlandet. Han lærte seg blant annet å snakke tysk flytende. I 1984/85 reiste Vladimir og Ljudmila til Tyskland, men skuffende for Putin til oppdrag i Øst-Tyskland i Dresden. I Øst-Tyskland måtte Putin oppleve innledningen til Berlinmurens fall og at Øst- og Vest-Tyskland gikk inn i en prosess som ledet til gjenforening. Putin var sendt til Øst-Tyskland for å beskytte landet. Nå pekte alt i retning av gjenforening. «Alt» Vladimir Putin hadde arbeidet for, ble det nå reist tvil om. Det han hadde trodd på ble det gjort narr av.

Fra KGB til FSB til Statsminister, ny invasjon i Tsjetsjenia, President og lovende internasjonal samarbeidspartner. Putin vendte tilbake til Leningrad som etter hvert i 1991 igjen ble St. Petersburg. Her ble han raskt borgermester og fikk kontroll med mafiaen i byen gjennom avtaler som begrenset deres innflytelse, men fortsatt aksepterte kontrollert illegal virksomhet. Senere ble han sjef for KGBs etterfølger-organisasjon FSB og også sjef for Det nasjonale sikkerhetsrådet. Det var fra disse posisjonene han 10. august 1999 ble utnevnt som statsminister av Boris Jeltsin. Som statsminister viste han raskt handlekraft ved å iverksette den andre invasjonen i Tsjetsjenia i oktober 1999. Denne fremsto i Russland som en suksess og var medvirkende til at han vant presidentvalget i mars 2000. Samtidig tok han et oppgjør med det russiske oligarkiet som kontrollerte blant annet mediene. Oligarkene ble bedt om å holde seg unna politikken og betale skatt til samfunnet i løfte mot å få beholde sine formuer. Med dette appellerte han til mange menige russere. Blant mange vestlige ledere ble han i samtiden ansett som representant for Det 21-århundres demokratiske autoritærianisme, en russisk leder som kunne bli en sterk alliert for Vesten i en eventuell ustabil fremtid. Kanskje var det fra denne rollen han i november 2021 så på verden og kom med sine krav og "forhandlingsutspill".

Mange har hatt og har meninger om Russland og Putin, og hva og hvem Putin er. Innholdet i denne posten er så langt i hovedsak hentet fra: "Europe's Troubled Peace" av Tom Buchanan, "Russland er sitt eget sted" av Peter Normann Waage og "Putin - Mannen uten ansikt" av Masha Gessen. The Economist har i sin utgave (26. mars til 1. april) en oversikt over personkarakterstikker knyttet til Putin. I boken «Putin: Russias Choice» fra 2004 mente forfatteren Richard Sakwa at Russland hadde ristet av seg nasjonalisme og imperialisme. Økonomisk modernisering og global integrering var kursen videre. Andrew Jack var i sin bok «Inside Putin’s Russia» fra samme år mer tilbakeholden og pekte på Putins mangel på respekt for menneskerettigheter. Han mente at motsetningene mellom økonomisk liberalisme og politisk autoritærisme var for store til at de kunne kombineres. Men han mente også at Putin var å foretrekke fremfor Boris Yeltsin som han da ganske nylig hadde erstattet. David Satter som utga boken «Darkness at Dawn» i 2003 anklaget FSB for å ha arrangert en rekke bombe-attentater i Russland i 1999 som drepte rundt 300 mennesker og tente gnisten til den andre invasjonen og krigen i Tsjetsjenia. Denne krigen sikret, som nevnt, i neste omgang Putins valg som president. Putins kommentar til krigen den gang var som nå at dette var en krig som skulle motvirke Russlands kollaps og slik egentlig en selvforsvarskrig. Allerede nevnte Masha Gessen som utga sin bok i 2012 kalte Putin en KGB-bølle som nå var blitt en mafia gudfar. Død og terror var blant hans politiske virkemidler. Catherine Belton som i 2020 kom med boken «Putins People» utviklet dette videre. Russisk styre var organisert KGB-kapitalisme, et system for pengeinnkreving og beslag av verdier, politikken en krangel om hvem som skulle få godene og Putin var dommer over det hele. Svarte penger ble brukt kloden rundt for gjenerobre Russlands status som verdensmakt. Flere forfattere har berørt samme tema i løpet av de siste ti årene. Det norske finanstidsskriftet Kapital har i sin utgave 5.-10. mars i år et stort oppslag om «Russlands svarte økonomi» med vinkling mot hvordan dette er rigget slik at Putin kan omgå sanksjonene som er iverksatt.

Mer om Russland og Ukraina finner du i posten "Hva er det som er spesielt med Russland og Ukraina".


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar