Rod Stewarts, Irish Murdoc og andre filosofer har
meninger om «I Love You» eller om "Jeg elsker deg" er et umulig eller mulig utsagn å komme med.
Filosofer og tanker om kjærlighet. Tidsskriftet Philosophy Now (papirutgaven) kommer med jevne mellomrom i postkassen min. Tema for Philosophy Now nr. 148 var «What is love?». Ofte går mange av artiklene i dette tidsskriftet langt over hodet på meg. Umulig for meg å sammenfatte. Men dette ble for fristende. Er det mulig å lage en fornuftig post rundt rundt "love", "å elske", "kjærlighet", "forelskelse" eller annet som ligner?
Rod
Stewarts Love Is… Kevin
Savigar har sammen med Rod Stewart skrevet låten «Love Is» som sistnevnte
fremfører. Her er Love Is presentert slik:
Love is
life, love is yearning
It does not boast, but speaks the truth
Love is fair and knows no boundaries
And the craziest thing you'll ever do
Dette kan
vel også jeg forstå og forholde meg til sånn noenlunde, men hva skriver man så om dette i Philosophy Now?
Irish
Murdoc om «Love» som utfordrende øvelse. I Philosophy Now nr. 148 er hovedinspirasjonen forfatteren IrishMurdoch (1919-1999). Hun har som forfatter skrevet bøker som Under the Net
og The Sea, the Sea og fått mange priser for sitt forfatterskap. Men hun var også filosof som skribent og underviser. «Love» er ikke enkelt å oversette til norsk. Love betyr «kjærlighet»,
men også «forelskelse» og «å være glad i» om man skal tro ordbøkene. Murdoch var i sin tid opptatt av kunstnere og
kunstverk som formidlere av hva det å elske og/eller oppleve ekte kjærlighet egentlig
innebærer. Når vi virkelig elsker må vi, om vi skal være sikre på at vi opplever
ekte kjærlighet legge til side alle våre vanligvis ego-sentrerte aktiviteter
for å kunne oppleve og føle på virkelig kjærlighet slik den er, mente Murdoc. Genuin kunstopplevelsen
kan gi oss denne følelsen. Men hun skrev også: «… the highest love is in some
sense impersonal is something wich we can indeed see in art, but which I think
we cannot see clearly, except in a very piecemal manner, in the relationship of
human beeings». Hun mener at man unntaksvis kan finne ubetinget kjærlighet i
relasjoner mellom mennesker f.eks. i en foreldres kjærlighet til sitt barn, men
at dette er unntak. Vi kan bare helt unntaksvis stå inne for «Elsker deg»
som utsagn i relasjoner mellom mennesker om vi skal ta Murdoc på alvor.
Andre
filosofer er ikke like strenge som Murdoc. I artikkelen i Philosophy Now trekker Stephen Leach,
som introduserer Murdocs filosofi rundt temaet, frem tre innvendinger mot hennes påstander. Han mener
at et aspekt ved å være forelsket kan være nettopp å akseptere at man selv eller
den man elsker ikke er perfekt. I et virkelig kjærlighetsforhold må vi kunne akseptere
at noen ganger er det akseptabelt å ikke være perfekt. Han stiller også
spørsmål rundt sammenhengen mellom følelsesmessig oppmerksomhet og følelsesmessig
tilnærming som han mener er en forutsetning for utvikling av et
kjærlighetsforhold. Det siste mener han Murdoc avviser med sine krav til "love" som
«in some sense impersonal». Og til sist hevder han at Murdoch skriver forelsket
om kjærlighet, men at hun egentlig bare beskriver en visjon og ikke kjærlighet
i seg selv. Så kanskje kan vi da allikevel si at jeg «Elsker deg» til en som vi gjerne vil oppleve dette med, og få lov til å se an hvordan det utvikler seg.
Om å gi
klemmer og andre innspill på denne bloggen. Pandemien vi nå forhåpentligvis har lagt bak oss har
gjort oss fjerne for hverandre. I februar i fjor skrev jeg at vi må huske på å gi hverandre klemmer når det blir lov igjen. Vi trenger nærhet som del av vår egenutvikling som mennesker selv om vi ikke går
så langt at vi elsker hverandre. Andre poster på bloggen tar opp emosjonell og sosial intelligens og verdien av selvrefleksjon. Slik intelligens og refleksjon
kan kanskje gi innsikt i hvordan å finne den man på alvor skal si «Jeg elsker
deg» til med best mulig timing.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar