Søk i denne bloggen

søndag 13. mars 2022

Klimaendringer – Vi får våtere og villere vær og oversvømmelser som tar liv. Mangler vi evne til å forestille oss dette?

Klimaendringer – Vi får våtere og villere vær og oversvømmelser som tar liv. Mangler vi evne til å forestille oss dette? 

Fortsatte utslipp av klimagasser vil gi global oppvarming og villere vær sier FN. Under flommen i Ahr dalen i Tyskland natten mellom 14. og 15. juli i fjor omkom 134 mennesker. Forutsetningene for, og skadeomfang av flommen, var påvist, men ikke forstått. Mangler vi evnen til å forestille oss «det verste»?










Fortsatte utslipp av klimagasser vil gi global oppvarming og villere vær sier FN. FN har nylig (28. februar i år) lagt frem en rapport som slår fast at menneskelig og sivilisatorisk påvirkning av klima er helt klar. At klimaendringer allerede har hatt stor negativ påvirkning både for mennesker og natur. At fortsatt utslipp av klimagasser vil gi ytterligere global oppvarming og langsiktige endringer i alle komponenter i klimasystemet, øke sannsynligheten for alvorlige, ikke reversible virkninger for menneskene og økosystemene (min frie oversettelse). Et grønt skifte er nødvendig.

134 mennesker omkom under flommen i Ahr-dalen i Tyskland natten mellom 14. og 15. juli i 2021. Flommen som kom etter ekstremnedbør, skadet 766 mennesker og 3000 av de 4200 bygningen langs elven Ahr. Ahr er normalt en elv med beskjeden vannføring.  Ahr dalen blir beskrevet av de som bor der som et lite paradis, med vingårder en liten elv og sykkelstier når de omtaler situasjonen før flommen i juli i fjor.

Forutsetningene og mulig skadeomfang av en storflom i Ahr dalen i juli var påvist før flommen. Dette i følge en talsperson for Den tyske nasjonale meteorologiske tjenesten (GNMS). Det man kunne vise til var et lavtrykks-system i virksomhet over tid som trakk til seg varm og svært fuktig luft fra Middelhavet. Dette lavtrykket ga mye nedbør over store områder i Nord-Vestlige deler av Europa. Nedbørsmengdene og varighet av nedbøren mettet jordsmonnet i området og satte scenen for det som ble en historisk omfattende naturkatastrofe. Nedbøren på dagen for flommen var stor, men ikke ekstrem, 100 til 150 millimeter, men det var for mye for dalføret i den tilstanden jordsmonnet der da befant seg i. Områdets bratte dalsider og flate flomsletter forsterket virkningen, ødela mer enn 80 bruer, mange var solide og bygget i stein og flere hundre år gamle. Flommen tok også med seg deler av jernbanen og altså også store deler av bebyggelsen.

Forestillingssvikt – Vi mangler evne til å forestille oss «det verste». Dette hevder Hydrologen Hanne Cloke i en kommentar i New Scientist nylig. Forestillingsevne er en av egenskapene som skiller oss fra andre dyr. Forestillingsevne er viktig i vitenskapen. Einstein skal ha uttalt at forestillingsevne var viktigere enn kunnskap når nye teorier skulle formuleres. Ved å bruke forestillingsevne kan man se inn i fremtiden, se «rundt hjørner», for å øke vår innsikt. Hun trekker frem skadeflommen i Ahr-dalen som et eksempel der man ikke lykkes med å fremstille farene slik at innbyggerne i dalen forsto dem, selv om man visste at flommen ville komme. Hverken myndighetene eller befolkningen i Ahr-dalen hadde forestillingsevne til å se for seg det som skulle komme ut fra de «tørre fakta og data» som ble presentert. Komplekse simuleringer er ubrukelige dersom ingen forstår den risiko som de beskriver. Cloke sier at fagfolk og forskere må engasjere hjernene sine i en fremstilling av farer som oppmuntrer realistisk forståelse, respons og handling. Hun mener erfaringer fra USA, der man gir stormer dramatiske navn og dermed en slags personlighet, kan være en veg å gå. Kanskje burde også varsel av  skadeflommer inneholde navn som fremmer opplevelsen av dramatikk. Fra norsk historie kjenner vi for eksempel Storofsen fra 1789 nettopp på grunn av navnet flommen fikk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar