Xi eller Bennett som mekler mellom Russland og Ukraina?

Xi og Putin møttes under Vinterolympiaden og hadde opplagt god kontakt. Kan Xi få partene til forhandlingsbordet og til en omforent fellesforståelse som gjør slutt på krigen? Men det finnes også andre alternativ.

 

Xi og Putin møttes senest under Vinterolympiaden. Bildene av de to sammen fra da og tidligere tyder på at de har en god dialog. Dette har fått Kerry Brown, direktøren for Lau China Institute ved King’s College i London til å peke i retning av Xi som en mulig fredsmekler i en artikkel i Prospect. Kina har anerkjent Ukraina som en selvstendig stat og landet fremstår for kineserne som en lovende handelspartner med stor korn- og energi-eksport. Så mange som 60.000 kinesere skal ha hatt adresse i Ukraina da invasjonen startet. Dessuten mener han Russlands invasjon har ført til det siste Kina ønsket seg, nemlig at USA og Europa med allierte, for første gang på mange generasjoner har begynt å ikke bare å snakke om sine felles verdier, men også å oppføre seg som om de tror på disse. Tror så sterkt at de innfører kraftige sanksjoner og tilbyr bistand til Ukraina for å støtte landets kamp for nettopp disse verdiene. Russlands aggresjon har plassert Kina i skyggen i «konkurransen» om det internasjonale lederskapet. Det liker Xi og Kina dårlig ifølge Brown.

Kina og Taiwan kan ikke sammenlignes med Russland og Ukraina. Noen har forsøkt å sidestille disse konfliktene i et forsøk på å sammenligne Kinesisk politikk i relasjonen til Taiwan med de handlingene Russland nå har iverksatt overfor Ukraina. I Kina vet man, ifølge Kina-eksperten Brown, at militære kampanjer som den Putin nå har igangsatt er uforutsigbare, skaper kaos og utløser motreaksjoner fra det internasjonale samfunn. Dette er ikke i Kinas interesse når man der nå søker å fremme en ny æra av fornyelse og foryngelse. Kina er en rasjonell aktør. Putins trusler om bruk av atomvåpen har skremt de styrende i Peking like mye som styrende i andre hovedsteder. Et globalt økonomisk sammenbrudd er det siste man nå vil ha i Peking, der man ønsker jevn økonomisk vekst og å eliminere Covid. Kan Kina bruke den tilsynelatende positive relasjonen mellom Xi og Putin til å få Russland til å roe seg ned vil Kina kunne fremstå som global fredsskaper og vise for all verden at Xi og Kina er å regne med blant verdens ledende stater. Brown innrømmer selv at dette et stykke på veg er fantasifullt, men om utviklingen stadig går mot det verre, kan det være at Kina vil kunne ta uventede grep.

Israels statsminister som mulig mekler? Om Xi ikke «tar ballen» peker journalisten Amal A. Wahab i Klassekampen mot Israels statsminister Naftalli Bennett som en mulig alternativ mekler. Han møtte nylig Putin i Moskva, han snakket deretter med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj før han møtte statsminister Olaf Scholz i Berlin. Bennett skal ha uttalt til pressen at Israel har en moralsk forpliktelse til å mekle mellom partene, selv om sjansene for å lykkes er små. Han opplyste dessuten at det finnes Israelere i Ukraina som trenger å få reise hjem og at det jødiske samfunn i Ukraina har bedt om hjelp. Også andre har pekt på at denne rundreisen kan være startskuddet for en opptrapping av diplomatisk mekling i konflikten. Det ble også pekt på at Israel har sterke bånd både til Russland og Ukraina. Ukraina har en stor andel jødiske borgere og også en jødisk president. Samtidig har rundt 10% av Israels innbyggere røtter i den oppløste Sovjetunionen. Også Harald Stanghelle i Aftenposten har kommentert Bennetts rundreise og vist til at Israel stemte for FN-resolusjonen som fordømte invasjonen, men ikke sluttet seg til sanksjonene. Han peker på Israels behov for sikkerhetskoordinering med Russland i Syria. Russerne har luftherredømme, mens Israel angriper iranskstøttede mål på bakken. Han viser også til Bennets antatt "store drøm om å megle" som kan plassere Israel i en rolle det tidligere har vært uaktuelt å plassere den jødiske staten i.

Borris Johnsen kan kanskje som en siste mulighet utkommandere James Bond. Om ikke Xi, Bennett eller noen andre tar initiativ til, og får i stand krigsutsettende mekling mellom Putin og Zelenskyj, kan det være at eneste gjenværende mulighet er å overtale Boris Johnsen til å vurdere å engasjere MI5, (eller var det MI6?), der James Bond nå sikkert bare venter på et oppdrag. Det dramaet vi nå ser inneholder alle ingredienser som Bond gjennom tidene har vært engasjert i. Og bad guy i det drama som nå utspiller seg står ikke tilbake for hverken Auric Goldfinger, Ernst Stavro Blofeld, Le Chiffre, Francisco Scaramanga, Emilio Largo eller Max Zorin m.fl.. Hva oppdraget skal være blir man sikkert enig om.