Søk i denne bloggen

onsdag 30. november 2022

Trappe-trinns-ledelse og en vei til å ta vare på egne erfaringer

Trapper brukes i beskrivelsen av enkeltmenneskers og gruppers utvikling. Pyramider, firefelts-tabeller, sirkler og andre grafiske figurer kan også brukes for å lagre egne erfaringer.  








Trapper brukes både til å beskrive enkeltmenneskers og gruppers utvikling. Samtidig brukes trapper, pyramider, firefelts-tabeller, sirkler og mange andre grafiske figurer til å fremstille og formidle menneskelig erfaring og også forskningsresultater på en mer eller mindre forenklet måte. Diagrammer brukes og kan brukes for å lagre og huske også egne erfaringer. Her følger noen eksempler.

Wheelans gruppe-utvikling i fire trappetrinn. Den amerikanske lærings-psykologen Susan Wheelan mente å se at grupper av mennesker som ble satt til å arbeide sammen utvikler sin samhandling over tid. Etter en første fase der gruppemedlemmene er avhengig av tydelig og støttende ledelse, følger en fase med konflikter, en fase der team-følelse vokser frem, og til sist en prestasjons-fase der felles rolle- og mål-forståelse gir gode resultater.  


Hun mente at bevissthet om dette var viktig for å velge ledere med egenskaper som kunne "stå i det" gjennom alle faser og eventuelt forstå at de måtte ha assistanse utenfra om nødvendig. Hun utviklet også et Group Developement Observation System (GDOS), og senere også et Group Development Questionnaire (GDQ), for å kunne kartlegge hvor "på stigen" ansatte og gruppemedlemmer befinner seg.

Tuckman's gruppe-utvikling i fem trappetrinn. Wheelan hentet inspirasjon fra Bruce Wayne Tuckman når hun utviklet sin modell. Fr starten av var den ment som et supplement til Tucman's gruppeutviklings-sekvens modell, men hun utviklet sin teori senere videre. Tuckman mente i sin tid og for sin del å kunne identifisere fem trappetrinn eller sekvenser i gruppers utvikling.


Overfladisk sett er fremstillingene ganske like med Tuckman's femte trinn som en ekstra påbygning for å få med også erfaringene gruppemedlemmene sitter igjen med etter arbeidet med det felles prosjektet. Det ble lagt til senere da Tuckman hadde innledet samarbeidet med Mary Ann Jensen. Og dette femte trinnet er jo ikke uvesentlig om perspektivet er et menneskeliv med engasjement i flere prosjekter. 

Syv trappetrinn opp til strategisk planlegging. Gerry Johnson og Kevan Scholes bygde også en trapp for forklare utfordringer i strategisk planlegging og organisasjonsutvikling. Den fikk syv trinn.


I introduksjonen jeg har lest til denne fremstillingen blir det pekt på at definisjonen og forståelsen av "aims", "goals" og "objectives" varierer. Samme gjelder for begrepene som her er brukt "mål" og "resultatmål". Det har også jeg erfart. En annen viktig avklaring som må gjøres, før man begynner å diskutere om dette er en fornuftig tilnærming, er om man ser for seg en "top-down" eller "bottom up" tilnærming til planlegging. Det avgjør hvilken rolle den øverste ledelsen skal ha i arbeidet.

Fremstillingen av trapper i denne posten bygger på en ganske fri oversettelse av artikler i boken "The little book of BIG management Theories and how to use them" skrevet av James McGrath og Bob Bates. Å tenke prosesser i trappetrinn er bare en mulighet. I en annen post på denne bloggen er det firefelts-tabell-forståelse av virkeligheten som gjelder. Trapper og firefelts-tabeller er bare to av mange mulige forenklinger man kan gjøre for å beskrive virkeligheten på enkelt eller forenklet måte. Maslow brukte pyramiden. En post om visualiserende lederskap inneholder flere andre figurer og viser også til billedspråk, det å sette spesielle navn på erfaringer, som en løsning, ikke bare for huske, men også for å kunne formidle dem.

Lag et diagram hver dag. Er rådet fra Ethan M. Rasiel som i Boken "McKINSEYs hemmeligheter" beskrev sin hverdag i dette verdensberømte konsulentselskapet. Han mente dette var en effektiv måte å ta vare på de erfaringene han og andre i firmaet fikk med seg hver dag. Skal man gjøre det må man imidlertid ha en meny av diagrammer for rask oppsummering og plassering av erfaringene. Firefelts-tabeller og trapper med varierende antall trinn og også pyramider er et sted å begynne.



fredag 25. november 2022

Har FTX-krisen gjort kryptovaluta mer lik vanlige penger?

Har krisen i FTX gjort krypto-valuta mer lik vanlige penger? Krypto-teknologien har stort potensial, men også en historie som en ikke positiv del av det grønne skiftet.









Vil krypto-valuta snart bli vanlige penger? En post på denne bloggen 6. desember 2021, inneholder refleksjoner rundt dette spørsmålet. «Vanlige penger» har en historie som kan ha startet med en kjøpmann i Kina, langt tilbake i tid, som så seg lei på metallstykkene kundene hans brukte som betalingsmiddel. De veide ofte mer og tok like mye plass som varene han solgte. Han oppfant sjekken som kunne løses inn i bytte mot metallstykker. Slik fikk vi de første papirpengene. På 1800-tallet i USA var man kommet så langt med papirpenger at man hadde 8000 penge-enheter som kunne løses inn i en spesifisert mengde sølv eller gull i like mange banker. Gikk en av disse konkurs, som de gjorde, var verdiene borte. Løsningen ble felles penge-enheter og etter hvert en gullstandard garantert av sentrale myndigheter. Gullstandarden i USA ble opphevet i 1933. I dag «skaper» bankene verden rundt penger når de innvilger lån som lagres i bankens balanse som en fordring balansert av bankens egne eiendeler og investeringer og innskudd fra kunder som har penger til overs. Disse får betalt i form avkastning eller renter på innskutt kapital. Bankinnskudd er omfattet av statlige overvåking og garantiordninger. På 1970-tallet oppfant kreative finansfolk pengemarkedsfond. De så at de kunne tjene penger på å tilby høyere avkastning enn lave kjedelige bankrenter. Pengemarkedsfondene ble fremstilt som et tilbud som lignet på bank, men med høyere avkastning på innskutt kapital. Fondene lånte penger ut til «løfterike investeringer» som hadde utsikter til å ville gi fondsforvalterne solide inntekter og samtidig investorene mer enn bankrenter på sine investeringer. I 2008 gikk det galt. Investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs. Investorene stormet til for å få sine investeringer tilbake og krisen var et faktum. Etter noen dager måtte myndigheten trå til for å forhindre en total kollaps. Fondsmarkedet er nå regulert av myndighetene. Så langt vanlige penger.

Har krisen i FTX nå gjort kryptovaluta mer lik vanlige penger? I oktober i år hadde Sam Bankman-Fried en anslått formue på USD 16 milliarder. Det hadde han som grunnlegger og daglig leder for den Bahamas baserte krypto-vekslings børsen FTX. FTX i seg selv var vedsatt til USD 32 milliarder. Bankman-Fried var spådd å bli verdens første billionær, bare så vidt over 30 år gammel. Han var anerkjent som akseptert representant for kryptoindustrien hos amerikanske myndigheter. Så sprakk det hele i løpet av en snau måned. Det ultra-raske sammenbruddet er i ferd med å bli en katastrofe for en krypto-industri med historie full av feilslåtte satsninger og skandaler. Aldri før har krypto-industrien fremstått så kriminell, sløsaktig og ubrukelig, ifølge The Economist. Sammenbruddet skyldes utlån av kunders penger til Alameda Research et selskap som også er kontrollert Bankman-Fried. Som sikkerhet for lånet stilte Alameda Research FTX egen kryptovalluta som var tryllet frem ut av tynn luft, også dette ifølge The Economist. Litt det samme som skjedde i 2008 da det gikk galt for Lehman Brothers. Så var kanskje kryptovaluta litt sånn som vanlige penger allikevel? Samlet verdi av all kryptovaluta falt fra USD 3 billioner til drøyt USD 800 milliarder omtrent tilsvarende verdien ved starten av 2021. En Bitcoin er som illustrasjon ned fra ca. kr. 530.000 til ca. kr. 160.000 i løpet av det siste året.

Men krypto-teknologien har stort potensial. Det mener i alle fall The Economist. De viser til at konvensjonell bankvirksomhet krever omfattende infrastruktur for å opprettholde troverdighet mellom parter som er fremmede for hverandre. Dette er kostbart også fordi de spesialiserte interne medarbeiderne som sikrer troverdigheten er godt gasjerte. Krypto-valuta sikres av et nettverk av datamaskiner som gjør transaksjonene transparente slik at de, i alle fall i teorien, fremstår som troverdige. Det er også mulig å legge til teknologi som utvikler smarte og sikre kontrakter som inneholder garantier for at de virker slik de er tenkt. Teknologien gjør det også mulig å formidle digitale tjenester som det ellers vil være svært komplisert å få omsatt. Stor energibruk i kryptovaluta-utvinning har vært en utfordring. Også her skjer det positiv utvikling. The Economist viser her til en oppgradering av krypto-valutaen Ethereums blokk-kjede som radikalt har redusert energiforbruket ved utvikling.

Kryptovaluta er omtalt i flere tidligere poster på denne bloggen. «Vil kryptovaluta snart bli vanlige penger» er allerede introdusert. «Dumme økonomer og bitcoin» omtaler en meningsutveksling i Dagens Næringsliv i 2021 mellom tilhenger og motstandere av krypto-valuta.  «Jakten på «grønnere» bitcoin» tar for seg elektrisitetsforbruket knyttet til utvinning av krypto-valuta anslått, på det tidspunkt i mai 2021 da posten ble skrevet, til sammenlignbart med Polens el-forbruk, og det bare for utvinne Bitcoin. «Godt nytt for eiere av Bitcoin er ikke godt nytt for «Det grønne-skiftet» tar for seg nettopp det og at Elon Musk på det tidspunkt vurderte å ta betaling for Tesla-biler mot oppgjør i Bitcoin og at også Kjell Inge Røkke hadde kjøpt seg opp i denne krypto-valutaen. Omsetning av krypterte digitale kunstverk var også omtalt i denne posten. «Om bitcoin, influensere, elefanten i drivhuset og det grønne skiftet» viser til blant annet Bjørn Vassnes som mente at om vi ikke får gjort noe med energibehovet til databruk og datalagring, vil andre klimatiltak være nytteløse.  

mandag 21. november 2022

Mellomvalget ga ingen rød bølge i USA, men Trump vil bli president fra 2024 med en National Greatnes Agenda

Mellomvalget ga ingen rød bølge. Trump stiller uansett til nominasjonen som Republikanernes presidentkandidat fra 2024 og har en «National Greatnes Agenda» klar for å gjenoppbygge USA til det han mener USA bør være. Oppgjør med korrupsjonen i Washington er en hovedsak.



Mellomvalg uten rød bølge. Trump og Republikanske politikere forventet en rød flodbølge av stemmer på republikanere i de fleste stater, til valg som senatorer til Senatet og representanter til Kongressen. Slik ble det ikke. Demokratene "vant" flertall i Senatet, noe de ikke hadde før valget, mens Republikanerne fikk flertall blant representantene, men ikke så overveldende som forventet. Skifte av flertall her i mellomvalget er nær en regel uten unntak. Kommentatorer, uten republikanske sympatier, var raskt ute med kommentarer om at Trump etter dette nå hadde tapt to om ikke tre valg på rad og måtte betraktes som det man på amerikansk kaller en looser. Hillary Clinton fikk i 2015 totalt 3 millioner flere stemmer enn Trump, men Trump vant valget om valgmennene. Også blant fremstående republikanere var det politikere som ga uttrykk for at partiet nå burde "rive seg løs" fra Trump. Ron DeSantis, som ble valgt til Guvernør for en ny periode i Florida, etter en overveldende valgseier, er av noen blitt nevnt som en alternativ kandidat.

Trump etterlignerne møter på ny stor etterspørsel. Etter at Trump tapte presidentvalget i 2019 var det en yrkesgruppe som fikk føle på sviktende etterspørsel. Det var gruppen av komikere som hadde bygget seg opp som Trump etterlignere og som leverte "Trump-humor". Trump leverte i sin presidentperiode, gjennom sine formelle og mindre formelle uttalelser, nærmest daglig nytt innhold til denne yrkesgruppen. Uttalelsene ble i første omgang fanget opp av mediene og summert opp som «Trumps live gaffes», «Trump dumbest statements» og mer seriøst av CNNs Anderson Cooper. Kjente navn blant aktive Trump etterlignere er for tiden John Di Domenico, Eric Jackman, Bob DiBuono, Frank Calieno og også Sarah Cooper. Og det er opplagt flere andre mindre kjente som livnærer seg på det samme. Trumps massemøter frem mot mellomvalget vekket ny interesse for show-numre levert av disse komikerne som nå rapporterer stor etterspørsel. Man kan mene mye om Trump, men han leverer virkelig "varene" på denne dimensjonen. Også karikaturtegnere har hatt mye moro med Trump, som de har hatt det med Putin og disse to sammen. 



Trump stiller til nominasjonen som Republikanernes presidentkandidat til valget i 2023. Dette kunngjorde han 15. november og tidspunktet var allerede annonsert som en stor begivenhet før mellomvalget. Senere (18. november) la Trump frem det han kalte "National Greatnes Agenda" for 2024 et slags program for hans neste presidentperiode. I innledningen heter det at “This will be our campaign, all together, because the only force strong enough to beat the massive corruption we are up against is you, the American people". Trump vil med sitt program avvikle den katastrofale radikale politikken til Demokratene og reetablere "the spirit of our nation" som har forvitret under Biden og hans venstrevridde fiasko og korrupsjons-regimet i Washington. Trump-administrasjonen vil systematisk bringe velstand, helse og suksess tilbake for middelklassen og USA. Illegal immigrasjon skal stoppes. "Gender insanity" skal bekjempes og "women's sport" skal beskyttes. Kritisk raseteori skal ut av skolene. Trump vil også "clean out "The festering, rotten corruption of Washington D.C."" Og han vil enda mye mer, etter at han blir valgt for en ny fireårsperiode fra 2024.

Hvorfor har Trump slikt hastverk? Sverre Strandhagen i Dagens Næringsliv 17. november mener at Trump med dette vil knekke utfordrere som kan tenkes å stille som presidentkandidater for Republikanerne. Han nevner Ron Desantis som en av disse. Under presidentvalget sist ble Joe Biden raskt konsekvent omtalt som «Sleepy Joe» og han var ikke alene om å få kallenavn. Kanskje var dette årsaken til at Trump etter hvert oppriktig mente at valget var rigget. Donald Trump taper selvsagt ikke et valg der «Sleepy Joe» er motkandidat. Han er allerede i gang med kampanjen sin mot Ron Disantis, Florida-guvernøren, som Trump nå konsekvent kaller Ron DeSanctimonious (Den Skinnhellige). Trump mener Disantis, heller enn å tenke på presidentvervet, bør takke Trump for sin brakseier under guvernørvalget. Kjetil Hanssen mener i Aftenposten 18. november at Trump hadde to grunner for «å tyvstarte valgkampen». Den ene er at andre kandidater begynner å fremstå. Ron Disantis er nevnt, men også tidligere visepresident Mike Pence har vært frempå og ment at det finnes bedre kandidater enn Trump uten å avsløre om han selv vil stille. Guvernøren i Virginia, Glenn Youngkin, er også nevnt. Og Trump har allerede påbegynt sin mobbe-kampanje rettet mot ham. Den andre grunnen Hanssen ser er knyttet til retts-sakene som kan bli reist mot Trump knyttet til Kongress-stormingen 6. januar, til opptak av telefonsamtaler som dokumenterer at Trump aktivt søkte å påvirke valgresultatet etter valget i 2019 og beslaget FBI gjorde av hemmeligstemplede dokumenter hjemme hos Trump. Han risikerer også å måtte møte i retten i New York i en sak som gjelder skatte-motivert manipulering av eiendomsverdier. Uansett – Det kan bli spennende, underholdende og kanskje litt skremmende å følge med på dette fremover.

mandag 7. november 2022

Den åttende november 2022 er det et mer enn spennende mellomvalg i USA.

Ohio, Pennsylvania, Georgia og Arizona er alle stater det er verdt å følge med på.











Åttende november i 2022 skal USA velge 435 (alle) representanter til Representantens Hus og 35 senatorer (av 100) til Senatet og dessuten guvernører til delstatene og en rekke andre lokale verv som blant annet gjelder ansvar for organisering av valgene lokalt. Donald Trump oppfordrer velgerne til å stemme på en stor rød bølge for å redde USA fra ødeleggelse. Trump har reist rundt med sitt MAGA- show (Make America Great Again), pekt ut sine egne favorittkandidater som representanter eller senatorer blant republikanerne. Men Trump er ikke alene om å turnere før valget. Donald Trump jr. dukket nylig opp på et «THE GREAT REAWAKENING»-arrangement iscenesatt av konservative kristne forkynnere og fortalte at «“My father and his re-election campaign are all that stand between the prosperous, faithful, and peaceful America of the Trump economic boom, and the revenge-hungry, far-left extremist party of ‘the Resistance» det siste med henvisning til demokratene. Og videre: «I promise you, we are going to og and get those bastards, I promise You we will». Trump sr. gjentar selv sine påstander om at han vant valget i 2020, men at omfattende valgjuks fikk det til å se annerledes ut når han ikke bruker tiden på å skjelle ut FBI for husransakelsen og beslagene i Mar A Lago, omtale avsløringene i PCen til Hunter Biden eller omtale heksejaktene han stadig blir utsatt for.

I dag har Demokratene kontroll både i Representantens hus og Senatet. Vinner Republikanerne flertall i begge kamre i kongressen vil Biden få det mer enn vanskelig sine neste to år som president. Republikanerne vil da kunne blokkere politiske forslag fra presidenten og iverksette granskinger. Noen stater peker seg ut som spesielt avgjørende. I Ohio stiller forfatter og investor James David Vance etter å ha blitt velsignet av Trump. Meningsmålingene antyder at han leder på demokratenes kandidat Tim Ryan som nå sitter i Senatet for denne staten. I Pennsylvania støtter Trump TV-legen Mehmet Oz som i sin tid ble kjendis ved å opptre på Oprah Winfrey Show. Han stiller opp mot demokraten John Fetterman i valget som senator fra denne staten. I Georgia stiller tidligere fotballspiller (amerikansk fotball) Herschel Walker som senatorkandidat opp mot demokraten og senatoren Raphael Warnock som også er pastor. I Arizona stiller Trump seg bak entreprenøren Blake Masters i kampen om senatsetet. Masters hører til dem som mener at Trump egentlig vant valget i 2020. Masters utfordrer demokraten og tidligere astronaut Mark Kelly. Vinner Republikanerne flertall i begge kamre i kongressen vil Biden få det mer enn vanskelig sine neste to år som president. Republikanerne vil kunne stoppe de reformene han har igangsatt ved å stoppe bevilgninger. Om da ikke Trump som alternativ får med seg et flertall på å avsette Biden, stille ham for riksrett, og gjeninnsette seg selv som president allerede i 2023. Men den sitter vel langt inne.

Trump på denne bloggen. Trump var i store deler av 2021 fast innslag på denne bloggen. Blant annet antydet han på et tidspunkt at han hadde sterke ønsker om å bli innsatt som rettmessig valgt president før neste presidentvalg i 2024. Kanskje er det derfor han venter med å annonsere seg som presidentkandidat. Det ville jo på en måte være å erkjenne at han tapte det siste presidentvalget. Påstandene om at han egentlig vant valget i 2020 har det vært umulig å unngå sammen med skryt av hva som ikke ville skjedd om han fortsatt hadde vært president. Han er ikke snau når han beskriver dette. Blant annet ville det ikke vært krig i Ukraina. Samtidig som han hevdet dette ga han uttrykk for sin beundring for Putin og hans fredsbevarende spesialoperasjon i Ukraina. Nærmest en genistrek. Trumps niese, psykologen Mary L. Trump, karakteriserte sin onkel som "Verdens farligste mann". Flere andre har prøvd seg på å stille diagnoser, for å forklare hvorfor Trump er som han er. Før han ble president var det til og med noen som presenterte et horoskop.

fredag 4. november 2022

Om velferdsstaten, verdiskaping, arbeid og lønn for strevet og at noen får mer for sitt strev.

Den 6. oktober i år (2022) feiret "velferdsstaten" sitt 150-årsjubileum. Manchester-liberalismen tilhører samme generasjon. «Fair pay, affordable bills, enough to eat and decent place to live. These aren’t luxuries».










Den 6. oktober i år (2022) feiret "velferdsstaten" sitt 150-årsjubileum. I 1872 møttes en gruppe tyske økonomer for å diskutere og finne løsning på «Die soziale Frage». Det de skulle forsøke å finne ut av var hva man kunne gjøre for å løse Tysklands største politiske problem, fattigdom, som var allestedsnærværende. Initiativtakeren var økonomen Gustav Schmoller (1838-1917). Schmoller mente at: «Vårt samfunn i dag ligner mer og mer på en stige som raskt vokser oppover og nedover, men der de midterste trinnene stadig faller av». I årene som fulgte ble det holdt møter i foreningen som ble dannet, Verein für Socialpolitik». Her diskuterte man løsninger på utfordringen man stod overfor. Man fant raskt ut at arbeidere trengte sykeforsikring, men ikke hvordan man kunne få en slik ordning organisert.

I 1817 skrev den britiske økonomen David Ricardo at det naturlige lønnsnivå i kapitalismen var eksistensminimum. Dette fulgte av det han etter hvert kalte «lønningenes jernlov» som også slo fast at alle forsøk på å forbedre arbeiderenes lønnsnivå ville være forgjeves, og at det nærmest var naturgitt at lønningene ville forbli på et nivå tilnærmet eksistensminimum. Ricardo er også kjent for sin teori om handel mellom nasjoner, loven om komparative fortrinn som tilsa at to land kunne ha fordel av å handle varer med hverandre, selv om det ene landet var mer produktivt enn det andre i produksjon av begge varer. Ulike ressurs-tilganger i forskjellige land gjør at dette lønner seg for begge land utfra det som etter hvert ble kalt «komparative fortrinn». Men Ricardo hevdet uavhengig av dette også at kapitalismen ville skape massiv fattigdom.

Manchester-liberalismen og nyliberalismen. Schmoller og hans økonom-kollegaer mislikte det som i deres tid ble kalt Manchester-liberalismen, som beskrev de politiske, økonomiske og sosiale ideene som ble til i de fremvoksende industriområdene rundt Manchester i England på 19-hundre tallet. Fri-handel mellom land var en del av dette tankegodset. Det var til stor fordel for industriherrene, men til ulempe for de som måtte arbeide i fabrikkene deres og for de landene i Afrika som måtte leve av å selge sine råvarer uten å klare å etablere industriproduksjon. Schmoller hadde like lite til overs for ideene om at arbeiderne kunne løfte seg ut av fattigdom gjennom revolusjoner og kommunisme. Liberalisme og kommunisme var for ham «tvillinger i naivitet». Så langt har jeg støttet meg til en kronikk av Erik S Reinert i Klassekampen 2.11. i år.

«Fair pay, affordable bills, enough to eat and decent place to live. These aren’t luxuries». Hvordan er det i dag, i England, etter flere nyliberalistiske bølger med Maggie Tatcher m.fl. og senest en kort gjeste-visitt fra Liz Truss? Det engelske magasinet Prospect har i sin november-utgave i år en Cover Story, med tittelen «Are they worth it». Ingressen er: «The pay of CEOs has soared far beyond that of their workers. How did the fat cat get so fat – and is it time their pay packets were slimmed down? Innledningsvis siterer forfatteren Deborah Hardgraves fagforeningslederen Dave Ward som i en tale til arbeidskamerater skal ha sagt: «Fair pay, affordable bills, enough to eat and decent place to live. These aren’t luxuries – they are your rights». I artikkelen, som inneholder mye tallmateriale rundt CEO-godtgjørelser og medianlønn for arbeidere i 140 engelske virksomheter finner vi at CEOen på toppen i denne statistikken håver inn en årlig godtgjørelse som er 656 ganger median-lønnen for arbeidere i den virksomheten han leder. Dette er ekstremt selv i denne oppstillingen. Men CEOen på bunnen av oppstillingen lever også godt og hever årlig godtgjørelse som er 45 ganger medianlønnen til arbeider i den virksomheten vedkommende leder. I USA er forskjellene enda større ifølge Hardgraves. Vi har ikke slike forskjeller her i landet, men CEOer lever vel godt også her i landet, uten å føle på bekymring skapt av økende priser, styringsrenten og stigende lånerenter.


torsdag 3. november 2022

Når scenarioer ikke blir forskning, men oppfattes som fordekt politikk - Da blir det avisoverskrifter og debatt.

Når scenarioer ikke blir forskning, men oppfattes som fordekt politikk, man møter aktører av flere slag med ulike mål for påvirkning og bruker en morfologisk analysemodell for å vise hvordan norske valg kan påvirkes også utenfor valgmyndighetenes ansvarsområde - Da blir det avisoverskrifter og debatt. 










Når scenarioer ikke blir forskning, men fordekt politikk. Bruken av scenarioer har vært i fokus i norske medier de siste ukene. Foranledningen er en rapport fra Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) som har utviklet scenarioer for uønsket politisk påvirkning fra fremmede stater. Foranledningen er situasjonen vi befinner oss i etter Russlands invasjon i Ukraina og de «informasjonskampanjene» Russland iverksetter både nasjonalt og internasjonalt. Men oppmerksomhet fikk arbeidet først og fremst for reaksjonen fra oppdragsgiver, Kommunal- og distriktsdepartementet ved Statsråd Sigbjørn Gjelsvik som først bestemte seg for at rapporten ikke skulle offentliggjøres. Begrunnelsen var, ifølge Dagens Næringsliv 25. oktober med henvisning til Nationen, at «Hvis forskere ønsker å presentere slike argumenter for EU og EØS, kan de melde seg inn i en organisasjon eller et politisk parti, i stedet for å pakke inn det i en forskningsrapport om valg-påvirkning, som er egnet til å bidra til en økt polarisering av den norske debatten». De hører til saken at Gjelsvik før valget var aktiv i Facebook-gruppen «Nei til EØS-EU-Schengen-Acer» og for øvrig er godt kjent som EØS-EU-motstander. Rapporten er nå tilgjengelig.

Aktører av flere slag med ulike mål for påvirkning. Administrerende direktør ved FFI skriver i Klassekampen 1. november om bruk av Scenarioer ved FFI. Han viser til at forskningen som rapporten beskriver ikke er scenarioene, men arbeidet som er gjort med å identifisere mulighets-rommet for hvordan ulike aktører kan utøve påvirkning i forbindelse med norske valg. «Dette er gjort gjennom å benytte en morfologisk analysemodell som strukturerer komplekse problemer og gir konsistente og etterprøvbare løsninger». Hensikten med scenarioene er gi korte eksempler på hvilke metoder og virkemidler ulike aktører kan bruke for å oppnå sine mål. De er inspirert av hendelser og påvirknings-operasjoner som har funnet sted. Scenarioene beskriver som utgangspunkt tre aktuelle typer aktører: Fremmed-statlige aktører, Utenlandske ikke-statlige aktører og Norske ikke-statlige aktører. De beskriver videre mål for påvirkning som politisk påvirkning, politisk endring og svekket tillit i samfunnet. Tidshorisonten strekker seg frem til stortingsvalget i 2025.



Morfologisk analysemodell – Hva er det? En morfologisk analyse består her (med henvisning til FFI-rapporten) av en analysefase i fire trinn etterfulgt av en syntesefase. I analysefasen formulerer man først det problemet som skal løses så presist som mulig. Deretter identifiserer man alle gjensidig uavhengige parametere som kan ha betydning for problemet. Som et tredje trinn identifiseres parameter-verdier dvs. tilstander hver parameter kan ha. Utfra dette konstruerer man det morfologiske rommet som inneholder alle reelle løsninger på problemet. Dette rommet fremstilles som en matrise med parameterne bortover i øverste linje og tilhørende parameter-verdier i kolonner under hver av disse. I syntese-fasen søker man å redusere kompleksiteten gjennom en konsistens-analyse og velger etter dette et ønsket antall løsninger for videre analyse. I dette prosjektet ble det gjennomført flere ulike forsøk med ulike kombinasjoner av parametere og parameter-verdier og gjennomgang av innbyrdes konsistens for å komme frem til det endelige resultatet.

Både direkte og indirekte påvirkning og også utenfor valgmyndighetens ansvarsområde. Scenarioene illustrerer at informasjons-påvirkning i forbindelse med valg kan foregå både direkte og indirekte og at påvirkningen også kan rettes mot temaer og sektorer som ligger utenfor valgmyndighetenes ansvarsområde. Eksempler kan være undergraving av tillit til politikere eller direkte påvirkning under politisk saksforberedelse. En konklusjon er at forebygging og håndtering av informasjons-påvirkning i forbindelse med valg ikke kan løses av valgmyndighetene alene. Det kreves felles innsats på tvers av sektorer og involvering av politikere og politiske partier. Noen tiltak står frem som spesielt viktige for valgmyndighetene å ta tak i: Å styrke evnen til å forebygge og håndtere spredning av feil-/desinformasjon som omhandler selve gjennomføringen av valget og å styrke evnen til å forebygge og håndtere uønskede hendelser i og ved valglokalene. Rapporten viser, i følge FFI, at det er behov for mer kunnskap om informasjons-påvirkning. De mener at scenarioene i rapporten kan være et utgangspunkt for videre analyser og forskning på hvordan uønsket informasjons-påvirkning av norske valg kan forebygges, avdekkes og motvirkes. Gjelsvik mente i første omgang at "rapporten kan bidra til økt polarisering av den norske debatten". Han får, langt på veg slik jeg oppfatter det, støtte for dette fra vitenskapsteoretikeren Kjetil Rommetveit som i Klassekampen 4. november konkluderer med at scenarioene i rapporten, som er blitt til "innenfor FFI-universet", er handlinger som selv skaper mulighetsrom. "De muliggjør prosesser hvor eksterne fiender assosieres med interne konflikter og hvor mistillit og mistanke kan florere. Når de spres slik som nå, besitter de et større skadelig potensial for demokratiet enn farene de er ment å motvirke". Jeg fornemmer at han er inne på noe der.

Scenarioer og andre verktøy for studier av fremtiden har vært tema for blogg-poster tidligere på denne bloggen. "Har fremtiden en fremtid? Om fortid, fremtid og fremtidsstudier" finner du her om det skulle være av interesse. Tilsvarende finner du en post om "Trender, megatrender, scenarier, grønt skifte og PEST" på denne adressen.