Trapper brukes i beskrivelsen av enkeltmenneskers og gruppers utvikling. Pyramider, firefelts-tabeller, sirkler og andre grafiske figurer kan også brukes for å lagre egne erfaringer.
Trapper brukes både til å beskrive enkeltmenneskers og gruppers utvikling. Samtidig brukes trapper, pyramider, firefelts-tabeller, sirkler og mange andre grafiske figurer til å fremstille og formidle menneskelig erfaring og også forskningsresultater på en mer eller mindre forenklet måte. Diagrammer brukes og kan brukes for å lagre og huske også egne erfaringer. Her følger noen eksempler.
Wheelans gruppe-utvikling i fire trappetrinn. Den amerikanske lærings-psykologen Susan Wheelan mente å se at grupper av mennesker som ble satt til å arbeide sammen utvikler sin samhandling over tid. Etter en første fase der gruppemedlemmene er avhengig av tydelig og støttende ledelse, følger en fase med konflikter, en fase der team-følelse vokser frem, og til sist en prestasjons-fase der felles rolle- og mål-forståelse gir gode resultater.
Hun mente at bevissthet om dette var viktig for å velge ledere med egenskaper som kunne "stå i det" gjennom alle faser og eventuelt forstå at de måtte ha assistanse utenfra om nødvendig. Hun utviklet også et Group Developement Observation System (GDOS), og senere også et Group Development Questionnaire (
GDQ), for å kunne kartlegge hvor "på stigen" ansatte og gruppemedlemmer befinner seg.
Tuckman's gruppe-utvikling i fem trappetrinn. Wheelan hentet inspirasjon fra Bruce Wayne Tuckman når hun utviklet sin modell. Fr starten av var den ment som et supplement til Tucman's gruppeutviklings-sekvens modell, men hun utviklet sin teori senere videre. Tuckman mente i sin tid og for sin del å kunne identifisere fem trappetrinn eller sekvenser i gruppers utvikling.
Overfladisk sett er fremstillingene ganske like med Tuckman's femte trinn som en ekstra påbygning for å få med også erfaringene gruppemedlemmene sitter igjen med etter arbeidet med det felles prosjektet. Det ble lagt til senere da Tuckman hadde innledet samarbeidet med Mary Ann Jensen. Og dette femte trinnet er jo ikke uvesentlig om perspektivet er et menneskeliv med engasjement i flere prosjekter.
Syv trappetrinn opp til strategisk planlegging. Gerry Johnson og Kevan Scholes bygde også en trapp for forklare utfordringer i strategisk planlegging og organisasjonsutvikling. Den fikk syv trinn.
I introduksjonen jeg har lest til denne fremstillingen blir det pekt på at definisjonen og forståelsen av "aims", "goals" og "objectives" varierer. Samme gjelder for begrepene som her er brukt "mål" og "resultatmål". Det har også jeg erfart. En annen viktig avklaring som må gjøres, før man begynner å diskutere om dette er en fornuftig tilnærming, er om man ser for seg en "top-down" eller "bottom up" tilnærming til planlegging. Det avgjør hvilken rolle den øverste ledelsen skal ha i arbeidet.
Fremstillingen av trapper i denne posten bygger på en ganske fri oversettelse av artikler i boken "The little book of BIG management Theories and how to use them" skrevet av James McGrath og Bob Bates. Å tenke prosesser i trappetrinn er bare en mulighet. I en annen post på denne bloggen er det
firefelts-tabell-forståelse av virkeligheten som gjelder. Trapper og firefelts-tabeller er bare to av mange mulige forenklinger man kan gjøre for å beskrive virkeligheten på enkelt eller forenklet måte.
Maslow brukte pyramiden. En post om
visualiserende lederskap inneholder flere andre figurer og viser også til billedspråk, det å sette spesielle navn på erfaringer, som en løsning, ikke bare for huske, men også for å kunne formidle dem.
Lag et diagram hver dag. Er rådet fra Ethan M. Rasiel som i Boken "McKINSEYs hemmeligheter" beskrev sin hverdag i dette verdensberømte konsulentselskapet. Han mente dette var en effektiv måte å ta vare på de erfaringene han og andre i firmaet fikk med seg hver dag. Skal man gjøre det må man imidlertid ha en meny av diagrammer for rask oppsummering og plassering av erfaringene. Firefelts-tabeller og trapper med varierende antall trinn og også pyramider er et sted å begynne.
