Hvorfor liker ikke britene Donald Trump?

Mange har forsøkt å svare på denne utfordringen. Så langt ser det ut som forfatteren og humoristen Nate White har publisert det mest treffende innlegget. 

Nate Wade starter med å slå fast at briter liker å more seg, å le av humoristiske påfunn. Wade slår innledningsvis fast at Trump mangler noen grunnleggende kvaliteter som briter setter pris på. Trump mangler "klasse", sjarme, han er ikke cool, mangler kredibilitet, evne til å vise medlidenhet, humor, varme, klokskap, sensitivitet, selv-innsikt. Han er som person, fortsatt i følge Wade, en sterk kontrast til sin forgjenger i presidentembetet, Obama, som var særdeles rikt utrustet med alt dette. Wade mener at Trump er til å le av, men at han aldri har sagt noe ironisk, servert en vittighet eller noe som er underholdende. Wade mener faktisk at Trump ikke forstår hva en morsomhet er. Trump serverer heller en krass kommentar, eller en fornærmelse. Wade mener Trump er et troll og dette er bare begynnelsen. Hele begrunnelsen for at briter ikke liker Trump finner du her i Nate Wades originalversjon som er både tankevekkende og underholdende. 

Trump og Hush money saken og presidenters absolutte immunitet. Som de aller fleste har fått med seg møter Trump for tiden i retten i New York i det som kalles "Hush money saken". Den dreier seg om rykter som florerte om Trumps omgang med flere navngitte kvinner og forsøket på hindre at disse ryktene fikk medieomtale som kunne påvirke Trumps valgkamp i 2015 negativt. Flere av de nevnte kvinnene ble tilbudt økonomisk vederlag for å ikke samarbeide med mediene. I seg selv er det å betale "Hush money" ikke straffbart om man betaler det selv, men når utbetalingene bokføres som utgifter til advokatbistand i et forretningsregnskap for et selskap som ikke er involvert i saken beveger man seg over i et grenseland. Og det er her man ser ut til å befinne seg i saken som nå foregår i New York. Samtidig vurderer USAs Høyesterett om retten med grunnlag i grunnloven kan gi fremtidige presidenter absolutt immunitet og straffefrihet. Trump mener at man ikke kan fungere som president uten slik absolutt immunitet. Stormingen av kongressen 6. januar i 2021 spøker i bakgrunnen. 

John Stuart Mill (1806-1873), som også var brite, var av den oppfatning at man måtte unngå at skadelige interesser (les: mennesker som forfølger egne interesser) får overta styringen av samfunn. John Stuart Mill var ingen hvemsomhelst. Han var en av sin tids ledende filosofer, en betydningsfull samfunnsøkonom og offentlig intellektuell. Han satt en kort periode i det britiske Underhuset og leverte bidrag til at kvinner etter hvert fikk stemmerett. I en tidligere post på denne bloggen har jeg omtalt Trumps planer dersom han blir president etter valget i høst. Biden vil bli stilt for riksrett. Trump vil skaffe seg vide fullmakter til å styre, omgi seg med jurister som "tenker riktig" slik han ser det. Immigranter vil bli deportert. Han vil føre "krig" mot narkotika-kartellene i Mexico med amerikanske soldater, bare for å ha nevnt noen av han annonserte planene. Under den pågående rettssaken underholder Trump med å stadig utfordre dommerens gag-orders, pålegg om ikke å komme med indirekte og direkte trusler og forulempende uttalelser mot og om vitner og ansatte i retten. Dommeren truer med bøter og fengselsopphold om Trump ikke klarer å styre seg. Var det en slik type statsleder Mill i sin tid advarte mot?

Biden stiller til presidentvalget mot en seksåring. Trump leder i oppslutning fra velgerne på de aller fleste meningsmålinger per i dag. Dagbladet 29. april i år refererer uttalelser fra den årlige korrespondent-middagen i Washington. Her skal Biden ha spøkt med sin egen alder (81 år) og samtidig sagt at han stiller som voksen til valg mot en seks-åring. Det er ingen referanse til hvor han har hentet forestillingen om seks-åringen fra, men i en tidligere post på denne bloggen er det vist til psykologen og forfatteren Noam Shpancer som med utgangspunkt i psykologen Gordon Allports liste over personlighets-trekk, som karakteriserer sunn voksen personlighet, har antydet at Trump fremstår som en fem-åring. Posten inneholder også andre vurderinger av Trump som supplement til Nate Wades vurdering innledningsvis.

John Stuart Mill (1806-1873) var av den oppfatning at man måtte søke å unngå at skadelige interesser (les: mennesker som forfølger egne interesser) får overta styringen av samfunn. Problemstillingen er aktuell i dag, i USA. Donald Trump møter i retten for å forsvare sine regnskaper der såkalte hush-money er ført som utgifter til forretnings-tilhørende advokatbistand. Til samme tid argumenterer andre advokater for USAs høyesterett for at en valgt president må ha fullstendig immunitet mot straffeforfølgelse for handlinger han utfører som sittende president. I bakgrunnen spøker 6. januar og stormingen av kongressbygningen. Trump og hans advokater argumenterer for at en president ikke kan fungere ordentlig om han har en trussel om straff hengende over seg. Listen av argumenter som taler for er lang, men her var det et annet tema som var ment som hovedsak.

Hvorfor liker ikke britene Donald Trump? Mange humorister har forsøkt seg med svar på denne utfordringen. Så langt ser det ut til at 

På AI-turne i Europa med Sam Altman og OpenAI og Den store AI debatten.

På AI-turne i Europa med Sam Altman og OpenAI og Den store AI debatten. Noen har et mer pessimistisk syn på fremtiden med AI enn andre. Og hva med krigen i Gaza?

På AI-turne i Europa med Sam Altman og OpenAI. Magasinet Wired kunne sent i fjor rapportere fra en turne rundt om i verden der Sam Altman, som i sin tid startet OpenAi sammen med Elon Musk, og medarbeidere besøkte 25 byer på seks kontinenter i løpet av en måned og blant flere møtte statsledere, som Emmanuel Macron og Rishi Sunak etter invitasjoner. Tema var grovt sagt AI og fremtiden for arbeid, arbeidslivet og menneskeheten. Deler av budskapet var at OpenAI er et innovativt selskap bygget på ideen om at innovasjon er vegen frem til en fremtid som er god for alle. Målet er ubeskjedent nok å utvikle en superintelligens som kan adressere menneskehetens problemer bedre enn menneskene alene kan klare det.

Den store AI debatten – AI-pionerer er uenige om hva vi kan vente oss. Demis Hassabis, som er CEO i Google DeepMind mener han ikke tilhører den den mest pessimistiske leiren når det gjelde en fremtid med kunstig intelligens, men han skrev under på en uttalelse som inneholdt en advarsel om at kunstig intelligens representerte en samfunnsmessig risiko sammenlignbar med pandemier og kjernefysiske våpen. Samtidig slo han fast overfor The GuardianTheGuardian at han heller ikke tilhører den leiren av entusiaster som sier at der ikke er noe å bekymre seg for. Han mener dette kan gå bra og være til vår fordel, men vi må være aktivt med for å sørge for at det blir slik. Selskapet Hassabis leder står bak programmet AlphaFold som kan avdekke 3D-formen på proteiner i menneskekroppen og lage kataloger over proteiner i menneskekroppen og nesten alle andre så langt kjente proteiner. Dette gir oss innsikter som kan føre til utvikling av nye medisiner fordi vi etter hvert vil få oversikt over de biologiske byggeklossene som gjør liv mulig. Et nytt AI-program, AlphaMissense bruker sammen teknologi for å avdekke proteiner som fører til sykdommer. Men, sier ogå Hammis, AI vil også skape forstyrrelser i arbeidsmarkedet. Profesjoner innenfor lov og rett, medisin og finans er utsatte. I følge OECD vil så mye som 27% av arbeidsstokken i OECDs medlemsland bli berørt. Men den totale virkningen vil bli positiv etter hvert som økonomien og menneskene tilpasser seg den nye virkeligheten, mener Hassabis.

Noen har et mer pessimistisk syn på fremtiden med AI. Britiske Geoffrey Hinton, blir ofte omtalt som en av gudfedrene til moderne AI. Han sa opp sin jobb i Google i år for å kunne fremstå mer fritt med sine advarsler rundt AI-teknologien. Hans engstelse er knyttet til mulighetene enkelte AI-selskaper kan søke i retning av å utvikle intelligens uten å ta hensyn til menneskeheten. Etter hans oppfatning er biologisk intelligens og digitalintelligens svært forskjellig og digital intelligens er trolig glupest på flere områder. Stuart Russel, en annen britisk AI-forsker har advart mot et scenario der FN ber et AI-system til å utvikle en selv-multipliserende katalysator som kan rense verdens-havene gitt begrensningene at resultatet skal være avgiftning med den begrensning at at sjødyr ikke skal bli skadelidende. Dette kan være mulig, men kan fører med seg forbruk av oksygen tilsvarende 25% av det som i dag finnes i atmosfæren, og som fører med seg at menneskeheten dør ut. Nevnte Hassabis peker for sin del på tre kategorier av risiko som man bør arbeide mot og med parallelt. For det første deepfakes og bias rettet mot å påvirke valg av politikere og styresett noe vil allerede i dag møter i betydelig grad. For det andre er aktører som ved hjelp av AI skaffer seg kontroll over private og offentlige datasystemer for så å kreve løsepenger for ikke å skade eller ødelegge disse. For det tredje peker Hassabis på AGI (Artificial General IntelligenceArtificial General Intelligence) som kanskje fortsatt er noen år frem i tid, men som kommer og der man bør sikre kontroll med utviklingen allerede fra i dag. Vi snakker om systemer som er utviklet til et nivå der de kan kopiere seg selv og slik vi ikke lenger har kontroll.

AI og krigen i Israel og Gaza og utfordringer nå. I Klassekampen16. april i år Klassekampen16. april i år kan vi lese at FN er bekymret over Israels bruk av AI i sin krigføring på Gaza. Klassekampen viser igjen til den israelske nettavisen +972 Magazine. Fire eksperter fra FN påstår at Israel bruker kunstig intelligens for å identifisere mål i form av boliger og infrastruktur for sivile tjenester. Slik har Israel identifisert titusener av innbyggere på Gazastripen som mulige drapsmål. Et system kalt Habsora, som støttes av kunstig intelligens, blir brukt for å identifisere boliger der det angivelig bor Hamas-medlemmer. Angrepene skjer vanligvis om natten når folk sover i sine hjem, og med lite hensyn til «sivile» som da oppholder seg i eller rundt hjemmene sine. De nevnte ekspertene peker også på bombingen av «kraftmål», store og høye bygninger med boliger eller offentlige funksjoner som bombes med den hensikt å sjokkere befolkningen og øke presset på Hamas.

Mer om AI på denne bloggen. Det finnes allerede flere poster på denne bloggen som tar opp muligheter og problemstillinger rundt bruk av AI og eller Kunstig intelligens. De kan avdekkes ved søk på bloggen, men her er adressene til noen av de mest relevante KI og AI og dystopiske fremtidsutsikter, eller? Vil vi snart møte intelligente dataprogrammer med sjel og bevissthet, eller? Kunstig intelligens (AI), etikk og EUs retningslinjer for tillitsvekkende bruk av AI.

 

Putin og russerne har lykkes med sin krigsøkonomi i å omgå vestlige sanksjoner

Russland har revidert sin utenrikspolitikk og har lykkes med sin krigsøkonomi. The Economist har vært i en revitaliserte Vladivostok og sjekket Putins nye læreplaner.

Russlands reviderte utenrikspolitikk er presentert i en post på denne bloggen i mai 2023. Dette er en oppdatert versjon av «putinismen» som er Den russiske føderasjonens politiske ideologi. Russland omtales som «en spesiell stats-sivilisasjon», «en enorm eurasisk og euro-stillehavsmakt» og kjernen i «den russiske verden». «Det nære utlandet», i denne russiske utenrikspolitikken, omfatter medlemmene av «Samveldet av uavhengige stater» som er Armenia, Aserbajdsjan, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Russland, Tadsjikistan og Usbekistan. Arktis er nevnt som del av interessesfæren. Så kommer det eurasiske kontinentet med særskilt omtale av Kina og India. Deretter omtales det som kalles «den europeiske regionen» som Norge tilhører. Statene her fører, ifølge offisiell russisk utenrikspolitikk, en aggressiv politikk som undergraver «tradisjonelle russiske åndelige og moralske verdier». EU blir omtalt som en trussel mot Russlands «trygghet, territoriale integritet, suverenitet, tradisjonelle åndelige og moralske verdier og sosioøkonomisk utvikling». Ukraina er omtalt som anti-russisk i sin reaksjon på tiltak Russland har vært tvunget til å iverksette «for å forsvare sine vitale interesser». USA er omtalt sammen med andre angelsaksiske stater. USA er ifølge denne versjonen av Russisk utenrikspolitikk «hoved-inspirator, tilrettelegger og utøver av den aggressive anti-russiske politikken til det kollektive Vesten, kilden til de viktigste risikoene for tryggheten til den russiske føderasjonen, den internasjonal verden og en balansert, rettferdig og progressiv utvikling av menneskene». Dette er en oppsummering av Putins virkelighetsoppfatning og ganske avgjørende for å forstå hvorfor han gjør som han gjør hjemme i Russland og i krigen mot Ukraina. 

Det russiske regimet har vist seg langt mer solid enn mange forventet. Vestens sanksjoner har ikke hatt forventet effekt og Russland har organisert krigsøkonomi. De Europeiske og Amerikanske sanksjonene som var ment å skulle isolere Russland økonomisk virker ikke fordi land som er mer vennligsinnet i forhold til Russland, som Tyrkia, Kazakhstan, India og Kina importerer hoved-delen av eksport fra Russland av varer som er rammet av sanksjoner. Allerede i september 2022 var russisk import målt i dollar større enn gjennomsnittet av import månedlig i 2019. De samme landene tok også imot en stor andel av Russlands råvareeksport, som før krigen gikk til Europa. Russland har også kunnet tilby utvalgte innbyggere nye muligheter til å bli rike i en fei. Europeiske og Amerikanske firmaer hadde direkte investeringer i Russland verdt 350 milliarder dollar før krigen. Russland har tilbudt eierne av disse å selge sine eiendeler til priser fastsatt av russiske myndigheter til typisk 50% av markedsverdien. Russere med penger kjøper seg inn og driver virksomhetene videre under egne varemerker. Kamerat-kapitalismen blomstrer fortsatt i Russland. 

The Economist rapporterer fra Vladivostok og mener der å ha funnet et godt eksempel på hvor motstandsdyktig russiske økonomi og samfunn fremstår under krigen i Ukraina. Vladivostok ble grunnlagt i 1860 som Russlands utpost i de store østlige landområdene i det russiske imperiet som delvis tidligere hadde vært under kinesisk kontroll. I dag anløper flere dusin skip havnen i Vladivostok hver dag og byen og havnen fremstår som synlig bevis på hvor viktig handel og import fra Asia er blitt for Russland. Kina står for tre-firedeler av importen over havnen i Vladivostok og denne importen har økt med 64% siden 2021. Og ikke nok med det, kineserne bruker også havnen som fergeterminal for frakt av varer til sine egne provinser i nord. Også selve byen Vladivostok er under utvikling. Kalina Mall, et stort shoppingsenter, ble åpnet i 2019 med IMAX-kino og vestlige motebutikker. Sanksjonene rammet i mindre grad disse. En oppstilling utarbeidet av Kyiv School of Economics viser at minst 373 store vestlige firmaer forlot Russland, men at mer enn 2000 valgte å bli. I Kalina-senteret var det opprinnelig 36 utenlandske merkevare-forretninger. Fortsatt er 26 av disse igjen i senteret. Vladivostok har også et imponerende universitet og en ikke mindre imponerende flyplass.

Putins historie-timer. Alle skoler i Russland er nå pålagt å ha på timeplanen en mandags-morgen-time der man presenterer og øver med elevene på betydningen av tradisjonelle verdier, som patriotisme, det å verve seg til tjeneste i de militære styrkene mv... For videregående skoler er det utarbeidet nye historiebøker som fremstiller Russland som konstant truet av vestlige sammensvergelser som er fiendtlig innstilt overfor Russland i tråd med virkelighetsbeskrivelsen i den nye reviderte utenrikspolitikken. Krigen i Ukraina fremstilles som en defensiv forsvarskrig. De nye lærebøkene ble feiret når de ankom. Den 9. april fikk Ola Tunander, som er professor emeritus knyttet til PRIO, fredsforsknings-instituttet, publisert en kronikk i Dagsavisen. Han viser til at Russland allerede fra 1990-tallet hadde som hovedkrav at Ukraina måtte forbli nøytralt. Russland ville ikke akseptere en vestlig trussel med utgangspunkt i ukrainsk territorium. Han anklager vestlige politikere og medier for overdrivelser av Putins ambisjoner om å erobre hele Ukraina, og mener samtidig at Ukraina ikke kan vinne en krig mot Russland som har større befolkning og langt flere soldater å sette inn enn det Ukraina har og dessuten en omfattende våpenindustri som nå arbeider på høygir.

Styringsrenten, sjabert grunnlag, statistisk demens eller bløff om trangere tider

Styringsrenten – Sjabert grunnlag eller statistisk demens? Eller har vi gått på en bløff om at det er trangere tider?

 

Styringsrenten – Sjabert grunnlag eller statistisk demens? Styrings-renten har styrt økonomien for mange av oss siden tidlig i 2022 og har vært tema i poster på denne bloggen både i 2022 og 2023, men ikke så langt i 2024. Nå er det tid for en kort oppsummering. Inspirasjonen til dette er hentet fra en kommentar fra Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Den 23. mars skrev han under tittelen «Sjabert grunnlag å sette renten på», at: «Renten Norges Bank styrer etter, bør skrotes. Den er rett og slett for usikker til å brukes som rettesnor». Tre dager etter er Erikstad ute igjen, denne gang på kommentarplass på andre side i samme avis. Overskriften er «Statistisk demens» og han serverer samtidig en definisjon av dette fenomenet i tre trinn:

-        Vi vet ikke hvordan det gikk økonomisk i fortiden.

-        Vi vet ikke hvordan det går i økonomien akkurat nå.

-        Vi vet ikke hvor vi ender opp økonomisk i fremtiden.

Han konkluderer etter dette med at statistisk demens er et kronisk problem som blir særlig akutt i turbulente tider. Utfordringene som følger av dette illustrerer han med en quiz der han spør om økningen i strømprisen i 2022: Var den 5,9%, 11% eller 19%? Riktig svar, ifølge Erikstad, er alle tre, avhengig av hvilke kilder du søker i.

Den 30. mars i 2022, da sentralbanksjefen fortsatt het Olsen, skrev jeg, med referanse til allerede introduserte Erikstad, på denne bloggen at Norges bank hadde lagt frem «en rente-graf» alle med gjeld burde kjenne til. Grafen viste Norges Banks planlagte rente-baner på ulike tidspunkter fra 2005 og fremover ut 2024 og også den faktiske styringsrenten fra 2008 til 2021. Figuren viste egentlig at de planlagte rente-banene hadde skutt over mål. Men kommentarene i mars 2022 var at nå var det alvor. Styringsrenten var nær null og nå måtte den opp. Renten på boliglån ville som følge av dette doble seg fra to til fire prosent eller mer innen utgangen av 2024. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea hadde regnet seg frem til at en norsk familie raskt ville få 77.000 kroner i økte kostnader i løpet av året. Finansminister Vedum uttalte at han hadde håp om at folk hadde planlagt for renteoppgang. Samtidig kom det løfter om nye skatte- og avgiftskutt. I en post i oktober 2022 var budskapet at Norges Bank økte styringsrenten med 0,5 prosentenheter til 1,75 prosent og at banken hadde lagt på til 2,25 prosent i møte 22. september og varslet ytterligere økninger senere opp til 3,0 eller 3,25 prosent ved utgangen av 2022. Senere mot slutten i 2023 skulle renten kuttes tilbake til «dagens nivå», ifølge Norges Bank. Men allerede i mars 2023 het det i meldinger fra Norges Bank at renten på boliglån som følge av økt styringsrente ville doble seg opp til fire prosent eller mer innen utgangen av 2024. Posten fra mars omtaler også forvirrende stor uenighet blant samfunnsøkonomer om økonomien og hva som styrer den. «Styringsrenten» er som kjent i dag 4,5 % fra 22. mars 2024 og bankene tar seg betalt for sine utlån med enda noen prosenter. 

Kjempehopp i bankenes renteinntekter og nordiske storbanker skrur kundene. Det mente, allerede mye omtalte, Terje Erikstad i Dagens Næringsliv 9. november fjor. Han viste da til resultatrapportene per tredje kvartal i 2023 i syv nordiske banker. «Driftsresultatet for disse storbankene steg med hele 58% i snitt sammenlignet med de tre første kvartalene i 2022. Økte netto-renteinntekter forklarer den høye profitten. Netto-renteinntekter er differansen mellom hva bankene mottar i renteinntekter fra blant annet boligeiere med lån og det de betaler ut i renter til blant annet boligeiere med sparekonto. Økt styringsrente er god butikk for bankene og for bankenes ansatte som er omfattet av bonusordninger. For boliglån-kunder er det dårlig nytt. Mange er avhengig av lån for finansiere leilighet eller hus å bo i. Det blir fort en dyr fornøyelse når styringsrenten stiger fra nær null til flere prosent og bankene kommer med sine påslag. Ikke alle er like berørt av dette. For noen er økende styringsrente en invitasjon til fest. DNB-sjefen, Kjerstin Braathen fikk for eksempel en samlet lønnspakke på 15.8 millioner kroner hvorav 9 millioner kroner var grunnlønn. Samme bank kunne offentliggjøre rekordsterke resultater for 2023 med et resultat før skatt og låne-tap på 12,3 milliarder kroner. Dette ga et utbytte per aksje for 2023 på 16 kroner som totalt sett ga aksjonærene utdeling på 22,85 kroner per aksje. Kjerstin Braathen fortjener sikkert lønnen for sin innsats. Lønnsnivået er heller ikke eksepsjonelt. Toppsjefen i den sveitsiske investeringsbanken UBS, Sergio Ermotti, tjente til sammenligning 14,4 millioner sveitserfranc i 2023. Det er ti-gangeren lønnen til Braathen. Poenget her er ikke at noen blir velstående. Det er lov å bli og å være velstående i Norge. Poenget er at bruken av styringsrenten i gitte tilfeller virker slik at man tar fra de som har lite og overfører verdier til de som har mye. Norges Bank antyder at 35.000 husstander kan ha betalingsproblemer på grunn av den høye renta. Tallet på inkassosaker har økt med 30% på et år. Økonomiprofessor Kalle Moene lurer i Klassekampen 24. februar i år på om vi har gått på en bløff om at det er trangere tider. Det er ikke tidene som rammer folk hevder han. Problemet er fordeling av inntektene, mener han. Poenget mitt her, slik jeg ser det, er at bruken av styringsrenten i gitte tilfeller virker slik at man tar fra de som har lite og overfører verdier til de som allerede har mye. De fattige blir fattigere og de rike rikere. Men, for ordens skyld, jeg er ikke økonom.