Styringsrenten, sjabert grunnlag, statistisk demens eller bløff om trangere tider

Styringsrenten – Sjabert grunnlag eller statistisk demens? Eller har vi gått på en bløff om at det er trangere tider?

 

Styringsrenten – Sjabert grunnlag eller statistisk demens? Styrings-renten har styrt økonomien for mange av oss siden tidlig i 2022 og har vært tema i poster på denne bloggen både i 2022 og 2023, men ikke så langt i 2024. Nå er det tid for en kort oppsummering. Inspirasjonen til dette er hentet fra en kommentar fra Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Den 23. mars skrev han under tittelen «Sjabert grunnlag å sette renten på», at: «Renten Norges Bank styrer etter, bør skrotes. Den er rett og slett for usikker til å brukes som rettesnor». Tre dager etter er Erikstad ute igjen, denne gang på kommentarplass på andre side i samme avis. Overskriften er «Statistisk demens» og han serverer samtidig en definisjon av dette fenomenet i tre trinn:

-        Vi vet ikke hvordan det gikk økonomisk i fortiden.

-        Vi vet ikke hvordan det går i økonomien akkurat nå.

-        Vi vet ikke hvor vi ender opp økonomisk i fremtiden.

Han konkluderer etter dette med at statistisk demens er et kronisk problem som blir særlig akutt i turbulente tider. Utfordringene som følger av dette illustrerer han med en quiz der han spør om økningen i strømprisen i 2022: Var den 5,9%, 11% eller 19%? Riktig svar, ifølge Erikstad, er alle tre, avhengig av hvilke kilder du søker i.

Den 30. mars i 2022, da sentralbanksjefen fortsatt het Olsen, skrev jeg, med referanse til allerede introduserte Erikstad, på denne bloggen at Norges bank hadde lagt frem «en rente-graf» alle med gjeld burde kjenne til. Grafen viste Norges Banks planlagte rente-baner på ulike tidspunkter fra 2005 og fremover ut 2024 og også den faktiske styringsrenten fra 2008 til 2021. Figuren viste egentlig at de planlagte rente-banene hadde skutt over mål. Men kommentarene i mars 2022 var at nå var det alvor. Styringsrenten var nær null og nå måtte den opp. Renten på boliglån ville som følge av dette doble seg fra to til fire prosent eller mer innen utgangen av 2024. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea hadde regnet seg frem til at en norsk familie raskt ville få 77.000 kroner i økte kostnader i løpet av året. Finansminister Vedum uttalte at han hadde håp om at folk hadde planlagt for renteoppgang. Samtidig kom det løfter om nye skatte- og avgiftskutt. I en post i oktober 2022 var budskapet at Norges Bank økte styringsrenten med 0,5 prosentenheter til 1,75 prosent og at banken hadde lagt på til 2,25 prosent i møte 22. september og varslet ytterligere økninger senere opp til 3,0 eller 3,25 prosent ved utgangen av 2022. Senere mot slutten i 2023 skulle renten kuttes tilbake til «dagens nivå», ifølge Norges Bank. Men allerede i mars 2023 het det i meldinger fra Norges Bank at renten på boliglån som følge av økt styringsrente ville doble seg opp til fire prosent eller mer innen utgangen av 2024. Posten fra mars omtaler også forvirrende stor uenighet blant samfunnsøkonomer om økonomien og hva som styrer den. «Styringsrenten» er som kjent i dag 4,5 % fra 22. mars 2024 og bankene tar seg betalt for sine utlån med enda noen prosenter. 

Kjempehopp i bankenes renteinntekter og nordiske storbanker skrur kundene. Det mente, allerede mye omtalte, Terje Erikstad i Dagens Næringsliv 9. november fjor. Han viste da til resultatrapportene per tredje kvartal i 2023 i syv nordiske banker. «Driftsresultatet for disse storbankene steg med hele 58% i snitt sammenlignet med de tre første kvartalene i 2022. Økte netto-renteinntekter forklarer den høye profitten. Netto-renteinntekter er differansen mellom hva bankene mottar i renteinntekter fra blant annet boligeiere med lån og det de betaler ut i renter til blant annet boligeiere med sparekonto. Økt styringsrente er god butikk for bankene og for bankenes ansatte som er omfattet av bonusordninger. For boliglån-kunder er det dårlig nytt. Mange er avhengig av lån for finansiere leilighet eller hus å bo i. Det blir fort en dyr fornøyelse når styringsrenten stiger fra nær null til flere prosent og bankene kommer med sine påslag. Ikke alle er like berørt av dette. For noen er økende styringsrente en invitasjon til fest. DNB-sjefen, Kjerstin Braathen fikk for eksempel en samlet lønnspakke på 15.8 millioner kroner hvorav 9 millioner kroner var grunnlønn. Samme bank kunne offentliggjøre rekordsterke resultater for 2023 med et resultat før skatt og låne-tap på 12,3 milliarder kroner. Dette ga et utbytte per aksje for 2023 på 16 kroner som totalt sett ga aksjonærene utdeling på 22,85 kroner per aksje. Kjerstin Braathen fortjener sikkert lønnen for sin innsats. Lønnsnivået er heller ikke eksepsjonelt. Toppsjefen i den sveitsiske investeringsbanken UBS, Sergio Ermotti, tjente til sammenligning 14,4 millioner sveitserfranc i 2023. Det er ti-gangeren lønnen til Braathen. Poenget her er ikke at noen blir velstående. Det er lov å bli og å være velstående i Norge. Poenget er at bruken av styringsrenten i gitte tilfeller virker slik at man tar fra de som har lite og overfører verdier til de som har mye. Norges Bank antyder at 35.000 husstander kan ha betalingsproblemer på grunn av den høye renta. Tallet på inkassosaker har økt med 30% på et år. Økonomiprofessor Kalle Moene lurer i Klassekampen 24. februar i år på om vi har gått på en bløff om at det er trangere tider. Det er ikke tidene som rammer folk hevder han. Problemet er fordeling av inntektene, mener han. Poenget mitt her, slik jeg ser det, er at bruken av styringsrenten i gitte tilfeller virker slik at man tar fra de som har lite og overfører verdier til de som allerede har mye. De fattige blir fattigere og de rike rikere. Men, for ordens skyld, jeg er ikke økonom.