Om Trump, «Den dype staten», Ukraina-krigen, Grønt skifte og Trump-humor

Donald Trump varsler kamp mot «Den dype staten» i USA, vil avslutte krigen i Ukraina i løpet 24 timer når han på ny blir president. «Det grønne skiftet» vil ikke bli prioritert. Trump humorister og Trump etterlignere gleder seg.

 

Donald Trump i kamp mot «Den dype staten» i USA. Donald Trump har nylig, i et «valgforedrag» på en konferanse, omtalt USA som en nasjon som balanserer på kanten av tyranni, og omtalte samtidig sin kommende valgkampanje i 2024, frem mot presidentvalget, som et korstog for rettferdighet. Videre sa han noe i retning av (her fritt oversatt): «I syv år, har dere og jeg slåss side om side for å redde landet vårt fra ondskap og fra de ondsinnede krefter som hater landet vårt og som jeg tror faktisk ønsker å ødelegge det». Og han fortsatte: «Sammen er vi krigere i et korstog for rettferdighet med mål å stoppe brannstifterne, ateistene, globallistene og Marxistene - og det er hva de er - og vi vil gjenreise vår Republikk som en nasjon under Gud med frihet og rettferdighet for alle». Trump har nylig, i en annen sammenheng, hevdet at han som gjeninnsatt president vil lede an i et angrep på «Den dype staten». Dette er en betegnelse hentet fra amerikansk politisk konspirasjons-teori. «Den dype staten» er ifølge denne teorien et hemmelig nettverk av medlemmer rekruttert fra føderale myndigheter i USA (Særlig fra FBI og CIA), som samarbeider med finans- og næringslivsvirksomhets ledere på høyt nivå, for å utøve makt ved siden av og opp mot USAs valgte ledelse. Det hører til historien at ideen om «Den dype staten» er hentet fra Tyrkia på 1990-tallet. I USA var flere grupperinger, blant dem som stormet Kongress-bygningen i Washington i januar 2021, hektet på en tilsvarende konspirasjonsteorier.

 

Trump om presidentvalget i 2020 og om Putin og Ukraina. Tidligere i mai i år stilte Trump opp i et utspørrings-program i regi av CNN. Her gjentok han påstanden om at han egentlig vant presidentvalget i 2020. «Vi fikk flere stemmer enn noen annen har fått som president i USA. Hvis du ikke er veldig dum, skjønner du at valget var rigget. Folk i hele verden skjønte det», sa Trump i den anledning. Han hevdet også at det aldri ville blitt noen krig i Ukraina om han hadde vært president i 2022, og at om han blir valgt til president i 2024, vil han få avsluttet krigen i løpet av 24 timer. Trump var tidlig ute med sin beundring for Putin rundt invasjonen i Ukraina. Trumps kommentar til krigserklæringen mot Ukraina var: "This is genius". Og dette gjaldt spesielt Putins forklaring av hvorfor man "måtte" gå inn i Ukraina: "And he is gonna go in and be a peacekeeper". Dette ble ganske sikkert notert i Moskva. Og når en i Russland presenterer alternative sanne nyheter om krigen i Ukraina kan man vel ikke se bort fra at de henter inspirasjon fra flommen av alternative nyheter om 2020-valget av president i USA. Trump hevdet også, under programmet på CNN, at han som president ville benåde mange av dem som ble dømt for stormingen av Kongressbygningen. Og han kalte politimannen som skjøt en demonstrant under stormingen «en forbryter».

 

Trump om «Grønt skifte» og om klimautfordringer. I juni 2017 annonserte Trump som president at USA ville trekke seg fra den historiske avtalen inngått under Klimatoppmøtet i Paris i 2015. Målet var å holde den globale temperatur økningen under +2 ⁰C i forhold til den før-industrielle gjennomsnittstemperaturen, og videre redusere temperaturøkningen til +1,5 ⁰C. Avtalen var imidlertid formet slik at USA først formelt kunne gå ut av avtalen i november 2020. Da var Biden blitt president og han fornyet USAs forpliktelser. Noen tid ut i Bidens andre år som president uttalte Trump, med adresse til Biden som president, at «… because the 'crazies' don't want to use US natural resources, it makes us non-competitive. America is sitting on "liquid gold" when it comes to oil and coal». Og han fortsatte i kjent stil: "We became energy independent when I was president, first time ever, and that involved a lot; but what nobody really understood was we were going to be double the size of Saudi Arabia and Russia combined, much bigger than both combined".  Trump er ikke forkjemper for et grønt skifte. Det hører til historien at Trump-administrasjonen la frem en omfattende rapport om sitt miljøengasjement før Trump gikk av som president.

Trump humor, Trump etterlignere og Trump som president igjen. Etter at Trump tapte presidentvalget i 2019 var det en yrkesgruppe som fikk føle på sviktende etterspørsel etter sine tjenester. Det var en gruppe av nyhetsopplesere og komikere som leverte "Trump-humor".  Noen hadde bygget seg opp som Trump etterlignere og Trump leverte i sin presidentperiode, gjennom sine formelle og mindre formelle uttalelser, nærmest daglig nytt innhold til denne yrkesgruppen. Uttalelsene ble i første omgang fanget opp av mediene og summert opp som "Trumps life gaffes", «Trump dumbest statements" og mer seriøst av CNNs Anderson Cooper. Kjente navn blant aktive Trump etterlignere var fra denne tiden John Di Domenico, Eric Jacman, Bo DiBuono, Frank Calieno og også Sarah Cooper. Og det er opplagt flere andre mindre kjente som livnærte eller livnærte og livnærer seg på det samme. Også karikaturtegnere har hatt mye moro med Trump, som de har hatt det med Putin, og også disse to sammen. Man kan mene mye om Trump, men han leverte og leverer virkelig "varene" på denne dimensjonen. Jeg har på en tidligere post på denne bloggen skrevet om dystopier (fremtidssamfunn vi helst ikke vil oppleve) og omtalt Russlands reviderte utenrikspolitikk som et eksempel. Med Trumps ulike påfunn og uttalelser som bakgrunn, har jeg noe av de samme følelsene for en fremtid med Trump som USAs President fra 2024. Og hva med Kinas globale sivilisasjons initiativ som del av dette?

KI og AI og dystopiske fremtidsutsikter, eller?

KI og AI og dystopiske fremtidsutsikter. Kunstig intelligens er en eksistensiell trussel. Men vår høyre hjernehalvdels funksjoner er det ikke mulig å erstatte med en maskin.

KI og AI og dystopiske fremtidsutsikter. 8. mai i år ble det publisert en post om dystopier på denne bloggen. Hoved-inspirasjonen da var Russlands reviderte utenrikspolitikk som i hvert fall jeg oppfatter som dystopiske. Den beskriver en «fremtidig verden og et samfunn med et uhyggelig, avskrekkende sosialt, rettslig og politisk system». Det er ikke vanskelig å finne inspirasjon til andre dystopiske fremtidsutsikter i dag. Bare tenk på Det Grønne Skiftet og alt som kan gå galt når vi skal realisere dette. Eller tenk på Kunstig Intelligens som noen mener er i ferd med å nå singularitets-nivået der vi mister kontrollen og maskinene overtar og styrer oss. Det er disse siste utfordringene som i første omgang er tema her. 

Kunstig intelligens er en eksistensiell trussel. Forskerne Aksel Braanen Sterri og Jakob Graabak bruker i Aftenposten 7. juni denne overskriften på et debattinnlegg. De mener at å redusere risikoen for at kunstig intelligens utrydder menneskeheten bør være en global prioritet på lik linje med andre store samfunnsrisikoer som pandemier og atomkrig. De henviser til et opprop signert av 350 eksperter, forskere og industriledere 30. mai i år. Et opprop som fikk internasjonal oppmerksomhet. Som eksempel på skadelig algoritmer vi allerede for år tilbake har erfart konsekvensene av viser de til de som ble brukt for å kjøpe og selge aksjer på New York-børsen rundt år 2010. Disse skapte enorm profitt helt til de i 2010 førte til et «flash crash» på børsen der tusenvis av milliarder dollar gikk tapt. Frykten for fremtiden er, ifølge Braanen Sterri og Graabak, at teknologien vil bli misbrukt til å utvikle og lage masseødeleggelsesvåpen, fremprovosere omfattende systemsvikt eller at det lages superintelligente systemer som utsletter oss. Regimene som har styrt utviklingen av ChatGPT og AlphaFold gir ingen garantier for at dette ikke kan skje. Vi vet ikke hvilke interne regler maskinene utvikler, og om de er i vår interesse. Og vi vet ikke om vi har mulighet til å finne og til å «trykke på av-knappen» i tide. Forfatterne her foreslå at vi som samfunn må ta initiativ til å regulere kunstig intelligens for å hindre bruk av teknologien til å utvikle masseødeleggelses-våpen. Vi må kreve at teknologiselskapene ikke bistår ondsinnede aktører. Vi må utvikle sikkerhetsstandarder for utvikling og utrulling av nye kunstig-intelligens-modeller. Sikre at godene fra kunstig intelligens blir tilgjengelig samfunnsgode for alle, at ikke bare de som utvikler disse systemene samler rikdom på egen hånd. Kanskje er det lettere sagt og skrevet enn å realisere.

Få trodde dette var noe som kunne bli smartere enn mennesker. Geoffrey Hinton advarer verden mot sin egen oppfinnelse. Advarselen er gjengitt i Aftenposten 3. mai i år. Geoffrey Hinton, som nå er 75 år, revolusjonerte datateknologien med sin utvikling av dyp maskin-læring og kunstig intelligens. Teknologien gjorde det mulig for maskiner å finne mønstre og løsninger gjennom å kombinere store datamengder, bilder og lyd. Hintons prosjekt ble kjøpt av Google for over ti år siden. Kappløpet som etter hvert ga oss ChatGPT, Bing, Google Bard og flere var i gang. Hinton har nå brutt med Google for, som han sier, «slik at jeg kan snakke fritt om hvilken fare kunstig intelligens utgjør». Han mener at denne teknologien kan bli utnyttet til onde hensikter og bli en trussel mot hele menneskeheten. Han viser til at chatbotene har klart å utvikle og endre sin egen programkode, opptre utspekulert og «lure mennesker trill rundt». Hinton frykter at internett snart oversvømmes av falske bilder, videoer og nyheter. Det vil bli vanskelig å skille hva som er ekta fra hva som er KI-fake. Han mener KI og kunstig intelligens på sikt vil stjele hundretusener av arbeidsplasser – vil overta ufaglært jobber – svartjenester og kundebehandling. Noen kan i verste fall skape selvdrevne og selv-utviklende ødeleggelses-roboter. Hinton mener for sin del at det kan være vanskeligere å få global kontroll og regulering av KI enn av atomvåpen. Det er ikke vanskelig å være enig med Hinton her. Kontrollen av hvilke aktiviteter som foregår hvor er mye vanskeligere og konkurransen mellom langt flere kommersielle og statlige aktører, og mellom stater, er heftigere. 

Vår venstre hjernehalvdel kan vi kopiere maskinelt og tilføre store datamengder. Men høyre hjernehalvdel er det ikke mulig å erstatte med en maskin. Bjørn Vassnes, som er Vitenskaps-journalist og fast bidragsyter i Klassekampen gir oss kanskje litt trøst opp i disse dystre fremtidsutsiktene. Han skriver 8. juni i år også om Kunstig intelligens, men hevder at slik intelligens ikke kan mestre den menneskelige hjernens «ping-pong-spill». Han mener at vi til nå har fokusert på teknologien som understøtter kunstig intelligens slik vi møter den i dag, men glemt oss selv og hvordan vi er. «Selv om maskiner kan søke og regne bedre enn oss, har de hverken den praktiske eller sosiale fornuften som vi trenger for å navigere i det virkelige liv». Som mennesker, mener Vassnes, har vi noen måter å tenke å løse problemer på som vi ikke kan overføre til maskiner, fordi vi ikke selv forstår hvordan vi gjør det. Vi har laget maskiner som «tenker» deduktivt logisk og laget klassisk kunstig intelligens. Vi har prøvd å etterligne nevrale nettverk og utviklet såkalt «maskinlæring». Og vi har kombinert disse metodene med tilgang til store mengder data fra internett. Men vi har ikke erstattet menneskelig intelligens med dette. Svaret på at vi ikke lykkes med å erstatte menneskelig intelligens mener Vassnes ligger i at vi som mennesker er utstyrt med to hjerner. «Den venstre halvdelen er en slags logikk- og språkcomputer, som jobber steg for steg, bit for bit, mens den høyre halvdelen oppfatter helheter. Den tolker også emosjoner og tvetydigheter bedre enn den venstre, som på mange måter fungerer mer autistisk». Funksjonene til venstre hjernehalvdel kan vi kopiere maskinelt og tilføre store datamengder. Høyre hjernehalvdels funksjoner og bidrag er det umulig å lage maskin som erstatning, i alle fall ikke foreløpig, skal vi tro Vassnes. Her kort fortalt. Originalartikkelen til Vassnes finner du her. 

Bevissthet er sterkt og grundig koplet med vår natur som levende vesener. Vassnes synspunkter støttes av Anil Seth som er professor i «cognitive and computational neuroscience» Seth er det referert til i en post 4. januar i år på denne bloggen. Seth mener det er viktig å skille mellom intelligens og bevissthet. Dette gjør han i en kommentar til Google-ingeniøren Blake Lemoine som ble overbevist om at AI-programmet han hadde arbeidet med, LaMDA, ikke bare hadde utviklet intelligens, men også egen bevissthet. Bevissthet er sterkt og grundig koplet sammen med vår natur som levende vesener, sier Seth. Han mener videre at kommende versjoner av kunstige intelligenser, ettersom algoritmene forbedres og trenes på stadig større hav av data, vil kunne være i stand til å overbevise flere mennesker til å tro at det er bevisste kunstige intelligenser som har utviklet seg der inne i algoritmen. Men bevissthet er altså noe som er koplet sammen med vår natur som levende vesener. Alternativ fremtidsutsikter for mennesker i et arbeidsliv med kunstig intelligens finnes også i flere poster på denne bloggen blant annet her. Dette som en motvekt til de mørke fremtidsutsiktene som ellers preger denne posten.

En siktet Donald Trump fremstår i egne øyne som forsvarer av demokratiet i USA.

13. juni, møtte Donald Trump i retten for å svare på tiltalen som er reist mot ham. Han erklærte seg ikke skyldig. Trump mener Hillary Clinton, Biden og Pence har gjort som ham uten å bli tiltalt. Og at Biden «would go down in history as the president who tried to destroy American democracy». 

I går, 13. juni, møtte Donald Trump i retten i Miami for å svare på tiltalen som er reist mot ham. Siktelsen inneholder hele 34 tiltalepunkter over 16 sider. I rettsmøtet svarte Trump ved sin advokat, som også er tiltalt, «ikke skyldig» på alle punkter i tiltalen. Hans mer uformelle og fyldige reaksjon på tiltalen kom først senere under et arrangement for sponsorer arrangert på golfklubben Bedminster i New Jersey som Trump eier.  Dit ankom han via en nærliggende flyplass der han landet med eget fly.

Saken gjelder graderte dokumenter Trump tok med seg fra Det Hvite Hus og lagret på adressen til sitt nye hovedkvarter Mar-A-Lago i Florida. De mest alvorlige punktene i tiltalen gjelder at han sammen med sine rådgivere forsøkte å dekke over at han hadde tatt med seg dokumenter som etter amerikansk lov skulle oversendes til statsarkivet. Trump fikk i 2022 sine advokater til å gå god for at det ikke fantes  graderte dokumenter i Florida. Men under en senere ransaking fant FBI 102 graderte dokumenter. Samtalene rundt dette er dokumentert i notater som er lest inn på en av advokatenes telefon og deretter renskrevet. Justisdepartementet ga tidligere i år en rettslig kjennelse for at disse graderte notatene skulle utleveres til etterforskerne. Flere av dokumentene fra Det Hvite Hus inneholdt etterretnings-informasjon som om den ble kjent kunne skade amerikanske interesser alvorlig og utsette amerikanske tjenestemenn og borgere for fare. Dokumentene ble først avdekket under en politi-rassia. Flere tiltalepunkter vil alene kunne føre til fengselsstraff over flere år dersom Trump og hans samarbeidspartnere/advokater blir dømt.

Trump mener Hillary Clinton, Biden og Pence har gjort som ham uten å bi tiltalt. Møtet i rettslokalene i Miami ble som ventet. Det ble for så vidt også Trumps reaksjon som først kom senere under arrangementet i golfklubben i New Jersey. Trump langet ut i kjent stil mot det han mener er knusende urettferdig behandling når han sammenligner seg med Hillary Clinton, Joe Biden og sin tidligere visepresident Mike Pence som alle hadde graderte dokumenter på sin privat-adresse eller på tidligere kontoradresser, men ikke ble tiltalt for dette. Den formelle grunnen til dette skal være at alle disse var samarbeidsvillige når dette ble avdekket og bidro til at dokumentene ble overført til statsarkivet slik amerikansk lov sier at slike dokumenter skal oppbevares. Trump har i ettertid hevdet overfor tilhengere at han som tidligere president hadde retten på sin side når han hadde disse dokumentene i sin besittelse. Dette er omstridt.

Trumps karakteristikker av Clinton, Biden og amerikanske politi- og tiltale-myndigheter er en historie for seg.  Han omtalte nylig tiltalen og rettsprosessen som er igangsatt som «the most evil and heinous abuse of power in the history of our country». Han beskyldte påtalemyndigheten for «threatening me with 400 years in prison for possessing my own presidential papers» og fortsatte «'I did everything right and they indicted me». Han hevdet at Biden «would go down in history as the president who together with a band of his closest thugs, misfits and Marxists tried to destroy American democracy». Det er her verdt å nevne at det amerikanske samfunnet ikke er organisert slik at Biden, som politiker, har hatt noen som helst medvirkning i denne rettsprosessen. Trump hevdet at «other political figures had gotten away with much worse». Om Bill Clinton hevdet han: «He lost the nuclear codes». Trump hevdet også at «George W. Bush's i det Hvite Hus «lost 22 million emails». «A document shredding truck was spotted on the way to Dick Cheney's house. Can you imagine?» tilføyde han. Trump omtalte også Special Counsel Jack Smith, som arbeider med saken som er reist av kongresskomiteen som gransket tumultene rundt Kongressen 6. januar. Han er ifølge Trump «a raging lunatic» som også ifølge Trump «looks like a thug (forbryter/gangster m.v.)». Stemningen var entusiastisk og publikum applauderte på Bedminster Golfklubb. 

Trump som president i USA for en ny periode? Det har ikke jeg noe med, men jeg håper det ikke skjer. Jeg har gjennom de to siste årene forsøkt å finne ut av Trump, hvem han er og hvordan han tenker. Hvorfor han omtaler og karakteriserer politikere han av forskjellige årsaker ikke liker slik han gjør har jeg arbeidet med i flere poster på denne bloggen. Flere av disse inneholder faglige vurderinger av Trumps personlighet. Psykologen Noam Shpancer avgir en av disse. En annen er lederguruen Ichak Adizes som var tidlig ute. At Trump ganske opplagt fremstår som forbilde for autokratiske ledere andre steder i verden er ikke beroligende.

 

Vi har utfordringer med å forestille oss fremtiden. Hvorfor er vi dårlige til «å se den»?

Hvorfor har vi ikke 15 timers arbeidsuke i dag? Jo fordi vi er mer opptatt av nåtiden og har utfordringer med å forestille oss fremtiden. 

Hva kan vi lære av The Jetsons? Michael Lind er amerikansk forfatter og professor ved Lyndon B. Johnson School of Public Affairs ved University of Texas i Austin. I mai utgaven av The Critic reflekterer han rundt hva vi i dag kan lære av den amerikanske TV-serien The Jetsons, som var populær i USA på 1960-tallet og senere også på 80-tallet. Hans konklusjon er at den fremtidsvisjonen serien presenterer knapt kunne være lengre unna den virkeligheten vi lever i i dag selv om den i 1960 kanskje fremsto som sannsynlig. Jetson-familien lever i Orbit City. George Jetson lever med familien sin i Skypad Apartments. Ingen bor på bakkeplan her. Han har hjemmeværende kone, Jane, en datter Judy som går på Orbit High School og en sønn, Elroy, som går på skolen Little Dipper. Husarbeidet utføres av roboten Rosie som blant annet betjener et helautomatisk kjøkken. Familien har hunden, Astro, som kan snakke ved hjelp av en innretning som starter alle ord med en knurrelyd. George Jetsons arbeidsuke består av en times arbeid to dager i uken som er vanlig i dette remtids-samfunnet. Jetson "flyr" til jobben i en aerocar med gjennomsiktig glassboble som tak. Daglig liv er først og fremst fritid assistert av et stort antall arbeidsbesparende verktøy. Innbyggerne klager imidlertid hele tiden over hvor utmattende hardt det er å arbeide. Hvorfor er det ikke slik vi lever i dag? Lind peker på flere forhold blant annet at økonomisk vekst siden 1960 først og fremst har skjedd ved at arbeidsstyrken har vokst, snarere enn som en følge av teknologiske innovasjoner. I 1960 var barn født av ugifte mødre i USA en sjeldenhet. I dag er 4 av 10 barn født av ugifte mødre, mange av disse er i arbeid og har sine barn i day-care-sentre. Dette gir arbeid til enda flere mennesker. Andelen kvinner i arbeidsstyrken i USA var 40% i 1960 og 56.8% i 2022. Prosentandelen av amerikanere som er gift har sunket fra 80% i 1960 til 33,2 % i 2019. Kutt i pensjonsordninger har ført til at yrkesaktive står lengre i arbeid. Masseinnvandring har også gitt betydelige bidrag til en større arbeidsstyrke. Noen industrier er til og med «av-teknologiserte». Lind viser her til bilvask. I USA er nå håndvasking av biler en næring i vekst.

Spådom i 1930: Femten-timers arbeidsuke i 2000. Men det er ikke bare Jetsons vi kan trekke lærdom av når vi forsøker å spå fremtiden. I 1930 mente den svært anerkjente økonomen John Maynard Keynes, som hadde sett på produktivitets-utviklingen årene etter første verdenskrig, at normalarbeidstiden ville være 15 timer i uken i år 2000. Denne påstanden om fremtiden ble for noen år tilbake inspirasjon til en studie gjennomført av den amerikanske antropologen David Graeber. Han skrev etter denne studien boken om bullshit-jobber, utgitt i 2018. Hans konklusjon var at når vi i 2018 arbeidet så mye som vi også gjør i dag, skyldtes dette ikke at Keynes tok feil. Årsaken var fremveksten av jobber som egentlig er unødvendige og uten mening. Han antydet flere forskjellige typer av slike jobber som alle har stor utbredelse i dagens arbeidsmarked. For å forklare hva bullshitjobber er, introduserte Graeber bl.a. det han kalte «Goons». Dette er ansatte som har jobber fordi andre virksomheter virksomheter sammenligner seg med, har tilsvarende stillinger. PR-folk, ansatte engasjerte i samfunnskontakt og såkalte lobbyister er med i denne gruppen. De er selvsagt svært aktive på de fleste digitale sosiale medier. Andre slike ansatte kalte han «Boxtickers». Disse arbeider med å etablere «tellekanter» eller KPIer i alle typer virksomheter, de etablerer IT-baserte rapporteringsrutiner og kontrollerer rapporter. New Public Management, NPM, har gitt oss mange slike jobber også i offentlig sektor.  «Taskmasters» kjenner de av oss igjen som leser tegneserien «Lunch». Dette er kreative ansatte som stadig bidrar med «ny-ord» og «nye metoder» for å fornye og «forstyrre arbeidet» i virksomhetene de arbeider i. Ofte henter de inn konsulenter, også IT-konsulenter, som ikke kjenner virksomheten og det den driver med. Slik skapes ytterligere forvirring. Alle disse «profesjonene» var ifølge Graeber i kraftig vekst i 2018, og slik er det opplagt fortsatt. Dette var det selvfølgelig helt umulig for Keynes å forutse i 1930. Graeber peker altså også på at flere mennesker arbeider mer slik Lind gjør,  men forklaringen er altså en annen. Mer om det her.

Vi har utfordringer med å forestille oss fremtiden. Hvorfor er vi så dårlige til "å se den". Vi begynte med to "fremtids-spådommer" som ikke slo til. Richard Fisher, journalist i BBC Future arbeider med, og skriver om, vitenskap og teknologi. Han har nylig utgitt boken The Long View: Why We Need to Transform How the World Sees Time (Wildfire, March 2023). Han har også skrevet en artikkel i New Scientist 25. mars om temaet. Fisher innleder med å slå fast at det nå er enighet blant fremtidsforskere om at kortsiktig tenkning er et betydelig problem i industrialiserte samfunn. Manglende evne til å engasjere seg i å utvikle realistiske fremtidsutsikter og -konsekvenser blir tydelig i møte med fremtidens alvorlige utfordringer, som klimaendringer, tap av biologisk mangfold, utvikling av antibiotika resistens, økende inntekts- og levekårs-ulikheter, farene for atomkrig mv. Vi lever i en tid da øyeblikket og nåtiden får stor plass, det noen vil kalle «øyeblikkets tyranni». Både næringslivet og politikerne har nærtids-fokus på kvartalsresultater og neste valg, respektive. Børser leverer online aksjekurser rettet mot kjøp, salg og gevinst på investeringer her og nå. Fisher peker på flere andre mekanismer som bidrar til denne «nærsyntheten». Han viser til tidsbestemte vaner og mener vi har en tilbøyelighet til å vektlegge lett tilgjengelig informasjon og samtidig skyve på beslutninger der informasjon er mer usikker, som den alltid vil være når det gjelder fremtiden. Fryser vi om vinteren er det lett å skyve faren for global oppvarming til side. Han skriver om tilbøyelighet til å tillegge det umiddelbart iøynefallende større vekt, f.eks. at Elon Musk får større oppmerksomhet om sine fantastiske ideer, enn forskere, du ikke kjenner, som snakker om tap av biologisk mangfold. Han skriver om at vi som mennesker har vanskelig for å oppfatte langsomme forandringer i våre omgivelser, som f.eks. klimaendringer, og at dette fører til at hver generasjon av oss opplever nåtiden som normal. Ordene vi bruker om å beskrive fortid og fremtid er også av betydning. Fremtiden beskrives ofte som noe som er fjernt, langt borte og ofte ukjent. Dette bidrar til å skape psykologisk distanse til det som måtte komme.

Hvordan kan vi bedre forestille oss fremtiden? Fisher har også samlet råd for dette. Vi bør som mennesker utvikle en måte å tenke på som omfatter vår situasjon i fortid, nåtid og fremtid, alt i et, og slik plassere oss som mennesker i en tidslinje som begynner før og slutter etter nå-tid. Dette er enklere om du lever i et samfunn med kollektivistisk kultur og tradisjon som Japan og Kina, enn om du lever i et individualist-samfunn som USA der man først og fremst er opptatt av frihet og rettferdighet for alle nå. Forskere på saken har konstatert at noen mennesker er orientert mot fortiden, noen mot nåtiden og andre igjen mot fremtiden. Du kan selv kartlegge deg selv på https://www.thetimeparadox.com/. Det å velge eget perspektiv (fortid, nåtid eller fremtid) er en måte å utvikle seg selv på og nå frem til en opplevelse av at verden ble til, er og blir til over tid. Skal vi unngå å snuble inn i fremtiden må vi utvikle et større tidsperspektiv som dekker både før, nå og fremtiden, skriver Fisher.

Ansvar og frykt for fremtiden. Fremtids-studier og fremsyn har vært tema i mer enn en post på denne bloggen. Lørdag 13. april i 2021 ga Unge Venstres leder, Sondre Hansmark, i Dagnes Næringsliv, uttrykk for sitt daværende fremtidsperspektiv på denne måten: «Jeg er bekymret for min generasjons velferd. Vi kan ende opp med å bli generasjon null pensjon fordi foreldregenerasjonen forsyner seg sjenerøst fra Oljefondet». Altså et fremsyn som ikke har spesielt lystige utsikter for hans generasjon. Er han styrt av ønsket om å vise solidaritet med sin egen generasjon, av å sanke stemmer? Foranledningen var selvsagt presentasjonen av «Perspektiv-meldingen», et svært så offisielt fremsyn, dagen før.

Vanskelig å forestille seg naturkatastrofer når man ikke har erfaring med dem. Fortsatte utslipp av klimagasser vil gi global oppvarming og villere vær uttalte man tidlig fra FNs talerstol. Under flommen i Ahr dalen i Tyskland natten mellom 14. og 15. juli i 2022 omkom 134 mennesker. Forutsetningene for, og skadeomfang av flommen, var påvist og varslet, men ikke forstått. Et bevis på at vi mangler evnen til å forestille oss «det verste» selv i en umiddelbart nær fremtid?

 

Å utvikle fremtids-ferdigheter innebærer å gjøre seg bevisst stammespråkene, virkelighets-forståelsene, verdiene og selvfølgelighetene som får oss til å danne oss noen forventninger om fremtiden og ikke andre, slik Fisher beskriver det. Våre forventninger er knyttet til nedarvede forestillinger skapt i en annen tid enn den fremtiden vi vil møte. Våre tankemønstre er bundet til institusjonelle strukturer, ideologier og stereotype forestillinger om fremtiden. UNESCO har utviklet en Fremtidsferdighetsmetode for å ta oss ut av disse «tvangstrøyene». Den anbefales.

Russland selger olje som aldri før og vestlige sanksjoner har etter hvert liten effekt.

Russland er ikke isolert, selger olje som aldri før, har organisert en krigsøkonomi og gjenskapt 1990-tallets russiske gangster-kapitalisme. 

Sanksjoner? Russland selger olje som aldri før ved hjelp av "smutthull" og en egen "Skyggeflåte". Dagens Næringsliv kan 3. juni i år fortelle om Fractal Shipping der en nordmannen er en av direktørene. Selskapet har kontor i Geneve. Fractal Shipping er en ny aktør i tankskips-markedet som har vokst frem i kjølvannet av Vesten sanksjoner mot Russland. I løpet av et år har dette selskapet blitt en av de største aktørene som arbeider for Russland. Selskapet har bygget opp en flåte på 25 tankskip som frakter olje for milliarder av kroner fra de viktigste oljeterminalene i Russland. Bak står en investorgruppe fra Midtøsten. Oljesalget er mulig på grunn av et smutthull i sanksjons-pakken: "Ikke vestlige land kan fortsatt kjøpe olje fra Russland, så lenge prisen ikke er høyere enn 60 dollar fatet". Slik ville man sikre at land som var avhengig av å dekke sitt energibehov fra Russland kunne sikre seg dette, men til en pris som fortsatt ville ramme Russlands økonomi. Men det finnes enda et smutthull i denne oljefrakten. Det realiseres i Lakoniabukta sør for Hellas. Seks nautiske mil utenfor kysten av Hellas, i internasjonalt farvann, mottar et morskip Nanda Devi last fra innkommende tankskip som deretter omlastes til andre skip. På denne måten har ikke lenger oljen Russland som opprinnelsesland. Oljen blir et nytt produkt med et nytt sett dokumenter. Noen ganger blandes olje fra flere skip for helt å sikre at man har et nytt produkt. Oljefrakten er god butikk for rederiene som er med. Frakt-prisen er mange ganger høyere enn før krigen brøt ut. Denne frakten og handelen med olje er nå så omfattende at eksport-gapet som ble skapt av sanksjonene snart er dekket inn, menes det fra informert hold.

La oss se på fakta. Russland er ikke isolert. Patric Porter er professor i International Security ved Universitetet i Birmingham. I en artikkel i The Critic i mai i år presenterer han det han kaller fakta som viser at Russland langt fra er isolert. Og han forklarer hvorfor. Fattige land er mer fokusert på mat og drivstoff enn på å svarteliste Moskva på grunn av krigen i Ukraina. En annen forklaring mener han er kultur-historisk og knyttet til anti-Vestlige holdninger med henvisning til historisk Europeisk imperialisme og undertrykkelse. Vestens underfinansiering av et nødvendig grønt skifte rammer land i «Den tredje verden» hardere enn den rammer Vesten selv, og dette blir det lagt merke til. Vestlige land prioriterte dessuten vaksinering av egne borger under pandemien. Porter mener også at mange regimer, som ikke er vestlige klient-stater, bryr seg langt mer om egen overlevelse og sult blant egen befolkning enn om internasjonale prinsipper om staters suverenitet, og helt klart når disse ligger langt borte. Markedspriser er også viktig ifølge Porter. Stater vil handle med hver andre så lenge prisene er gunstige og varene kan leveres som f.eks. olje fra Russland slik dette er beskrevet her tidligere. Flere store og sentrale land går dessuten foran og nekter å ofre nasjonale interesser for å straffe Russland. Vi snakker om Kina, India, Indonesia, Brasil, Syd-Afrika, Mexico, Saudi Arabia og De forente Arabiske Emirater. Historier om Vestlig hykleri og dobbel-standarder i internasjonal politikk blir lett en del av retorikken for å underbygge at man ikke tar politisk stilling til konflikten mellom Ukraina og Russland. Porter mener at vi ikke lever i en verden der kosmopolitisk solidaritet og globale normer styrer, slik mange vestlige ledere later som. De fleste land prioriterer egne interesser hjemme og i sine nærområder først. Den såkalte «rule based order» oppleves i en slik sammenheng av mange statsledere som ahistorisk og abstrakt.

Vadim selger bildeler i Russland. I en tidligere post på denne bloggen har jeg gjengitt historien om Vadim, en bildel-forhandler i en mindre by i Russland. Vadim støttet i utgangspunktet Vestens sanksjoner mot Russland fordi han mente det var den eneste måten man kunne stoppe de som ville ødelegge Ukraina, og mente han, også Russland. Men når han etter hvert ikke fikk bildeler til butikken sin på grunn av sanksjonene, måtte han skaffe slike der han kunne få dem fra. Tyrkia ble løsningen. Her fant han et nettverk av "meglere" som mot godtgjørelse kunne skaffe delene han trengte. Delene blir levert i bagger merket «Personlige effekter» tre til fire uker etter bestilling. Vadim spør ikke hvor varene kommer fra bare prisen er til å leve med, og han antar at de involverte tollerne heller ikke stiller spørsmål.

Russland har organisert en krigsøkonomi. Vadim er del av en større fortelling om hvordan Russland og russerne nå organiserer sin krigsøkonomi. De Europeiske og Amerikanske sanksjonene var ment å skulle isolere Russland økonomisk. Land som er mer vennligsinnet i forhold til Russland, som Tyrkia, Kazakhstan, India og Kina, sto i 2022 for hoveddelen av importen av eksport fra Russland av varer som nå er rammet av sanksjoner. Allerede i september 2022 var russisk import målt i dollar større enn gjennomsnittet av import månedlig i 2019. Og de samme landene tok også imot en stor andel av Russlands råvareeksport, som før krigen gikk til Europa. Slik unngikk Russland økonomisk katastrofe. Russisk BNP ble bare redusert med 2,2% i 2022 og Det internasjonale pengefondet venter en vekst i 2023 for Russland på nivå over det Tyskland og Storbritannia vil oppnå.

1990-tallets gangster-kapitalisme er tilbake. Russland i isolasjon kan også tilby utvalgte innbyggere nye muligheter til å bli rike i en fei. Før krigen hadde Europeiske og Amerikanske firmaer direkte investeringer i Russland verdt 350 milliarder dollar. Russland tilbyr nå eierne av disse tillatelse til å selge sine eiendeler til priser fastsatt av russiske myndigheter til typisk 50% av markedsverdien. Russere, men også andre som har kontakter i de aktuelle myndighetsorganer i Russland bearbeider nå disse for å gjøre «gode kjøp». Russland er, ifølge observatører med kunnskap om nyere russisk historie, tilbake til 1990-tallets ville tider med innslag av gangster kapitalisme. De nye eierne vil neppe bry seg om sanksjoner når de tar over. Og bankvesenet i Russland fungerer. Inflasjonen er under kontroll. Forsvarsindustrien har innført tre-skiftordning og engasjert fengsels-innsatte for å holde produksjonen i gang 24 timer i døgnet. Og presidenten har sagt klart ifra at det ikke vil bli satt grenser for ressurstilgangen til de væpnede styrkene.

Sanksjonene mot Russland under krigen har også vært tema i tidligere poster på denne bloggen. Temaene har vært et forsøk på antyde status for sanksjons-regimene først i mars 22: «Sanksjoner virker de? Og hvem betaler regningen?». I august 22: «Vestens sanksjoner har hatt liten effekt så langt». Og i februar i år «Russland styrer klar av sanksjonene». 

Det norske grønne skiftet stamper i motvind.

Norge produserer i dag 16 TWh fra vindkraft. Sverige mer enn det dobbelte. Videre utvikling av vindkraft i Norge er usikker. Noen mener vi må rive allerede etablerte turbiner. Andre mener at havvind blir så dyrt at det ikke kan forsvares av hensyn til skattebetalerne. Det norske grønne skiftet stamper i motvind. 

Norge produserer i dag 16 TWh fra vindkraft. Sverige mer enn det dobbelte. Reindrift er berørt i begge land. Norge produserer i dag ca. 16 TWh fra 65 vindkraftverk med snaut 1400 turbiner. Sverige produsere mer enn det dobbelte, 33 TWh, fra sine vindkraftverk. I Sverige ligger 27 vindkraftparker med hver 30 eller flere turbiner i reinbeiteområder. I Norge er det under 600 vindkraft-turbiner i de norske reinbeiteområdene. Også i Sverige er kombinasjonen vindkraftproduksjon og reinbeiter konfliktfylt, men har ikke fått den samme oppmerksomhet som hos oss. Svenske og norske forskere på reindrift og vindkraft er imidlertid etter hvert enige om hvorfor og hvordan vindkraften påvirker reinen. Påvirkningen er forskjellig vinterstid og i barmarks-perioden. Påvirkningen er delvis også avhengig av hvordan reineierne styrer og følger reinen. Lyden fra turbinene forstyrrer reinen under beite. Man har påvist at vindkraftproduksjonen i kombinasjon med rovdyr skremmer reinen slik at flere reiner blir påkjørt av biler på nærliggende veier eller jernbanestrekninger. Man har registrert tydelige effekter for reinen under kalving. Svenskene peker også på en mulig konflikt mellom grunneiere og reineiere. Reineierne har omfattende bruksrett til beiteområdene. Grunneiere får for sin del årlig utbytte av å leie ut sine arealer til vindkraftverkene. Men det er ikke bare reineiere som er motstandere av vindkraft. Andre er bekymret for den store andelen av utenlandsk eierskap i Norske vindkraftverk og at utlendinger kan tjene seg rike på å forringe norsk natur og naturopplevelse.

Øyfjellet vindpark AS, Alcoa, reindrift og forsoningskommisjonen. Klassekampen 3. juni 2023 forteller historien om Øyfjellet vindpark AS. Det hele begynte som en ide om en kafé på toppen av byfjellet i Mosjøen og gondolbane for å bringe gjester dit. Man ville vitalisere Mosjøen, men ingen ville være med å finansiere dette. I stedet fant man ut at en vei til toppen kanskje kunne finansieres av en vindkraftutbygging i området.  Prosjektselskapet Øyfjellet Vind AS ble stiftet i 2011 av grunneiere på fjellet og andre interessenter. I 2014 ga NVE konsesjons-tillatelse til Eolus Vind som skulle stå for utbyggingen. Konsesjonen ble gitt under forutsetning av at man skulle komme til enighet med reinbeitedistriktet. Konsesjonen ble opprettholdt av Olje- og Energidepartementet i 2016 etter at klager ikke førte frem. Høsten 2022 ble de 72 vindturbinen satt i drift. I 2019 overtok svenske interesser Øyfjellet vindpark AS og Aluminiums-bedriften Alcoa, en bærebjelke i Mosjøen-samfunnet, inngikk avtale om at krafta fra vindturbinene de neste 15 årene skulle ledes dit. Ole Henrik Kappfjell driver reindrift i området. Han mener vindturbiner og rein ikke kan sameksistere. Han mener blant mere at vindturbinene forvirrer reinen  og forstyrrer den når flokken trekker mellom de ulike reindriftsområdene. Torsdag 1. juni ble rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen lagt frem for Stortinget. Den inneholder historier fra fortid og nåtid om fornorskningspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner og kommer med forslag til forsoning for fremtida. Ole Henrik Kappfjell er sitert i rapporten: «Samene, sier de, må ha det de kaller tilpasningsplikt. Ja, da har jeg plutselig en tilpasningsplikt. Og det jeg blir møtt med til slutt, i denne konkrete saken som i alle andre arealsaker, er at - når det går i samenes disfavør – så avsluttes vedtak med at fordelen for de mange, veier tyngre enn ulempene for de få». 

Hvor mange vindmøller må rives på Fosen? Dette er overskriften på et leserinnlegg av advokat Harald Alfsen i Dagens Næringsliv 3. juni. Han starter innlegget med å gå tilbake i tid 600 dager til den dagen da Høyesterett slo fast at de 151 vindmøllene på Fosen var ulovlig satt opp. Vindmøllene er ifølge dommen i Høyesterett ulovlig oppsatt om det ikke gjøres tilstrekkelig avbøtende tiltak for de 2100 reinsdyrene som beiter der. Samene fikk bortimot 90 millioner kroner, blant annet for at reineierne skulle kunne lage innhegninger for reinen og vinter-fore dyrene. Dette ble ansett som tilstrekkelig av Lagmannsretten, men reineierne anket denne avgjørelsen til Høyesterett. Nå skal Riks-mekleren mekle i saken. Ifølge Alfsen kan tvisten ikke løses med pengeerstatning. Spørsmålet er ifølge ham hvor mange vindmøller som må rives eller slås av helt eller delvis for at reindriften, og de seks reineier-familiene som driver den, skal bli minst mulig skadelidende.

Høyre vil ikke ha havvind-kraftverk av hensyn til skattebetalernes interesser. Vindkraft stamper i motvind også når den skal etableres til havs. Høyre vil ikke lenger delta i Havvind-forhandlinger i energi- og miljøkomiteen i Stortinget. Havvind-prosjektet Sørlige Nordsjø II blir trolig alt for dyrt i følge Nikolai Astrup. Taket for statsstøtte er økt til 23 milliarder kroner fra et opprinnelig forslag på 15 milliarder kroner. Energikomiteen skulle etter planen avgi sin innstilling 7. juni, slik at regjeringens forslag kan vedtas  før sommeren, og auksjonen  for Sørlige Nordsjø organiseres før årsslutt. SV, MdG og KrF sikrer flertallet når Høyre nå hopper av. Astrup mener saksforberedelsen er "slett politisk håndverk". Høyre vil ha et nytt forslag som også inneholder hybrid-kabler som gir muligheter for kraft-eksport til utlandet og viser til at det "er vår jobb som politikere å ivareta skatte-betalernes interesser. Det nærmer seg valg.