Det norske grønne skiftet stamper i motvind.

Norge produserer i dag 16 TWh fra vindkraft. Sverige mer enn det dobbelte. Videre utvikling av vindkraft i Norge er usikker. Noen mener vi må rive allerede etablerte turbiner. Andre mener at havvind blir så dyrt at det ikke kan forsvares av hensyn til skattebetalerne. Det norske grønne skiftet stamper i motvind. 

Norge produserer i dag 16 TWh fra vindkraft. Sverige mer enn det dobbelte. Reindrift er berørt i begge land. Norge produserer i dag ca. 16 TWh fra 65 vindkraftverk med snaut 1400 turbiner. Sverige produsere mer enn det dobbelte, 33 TWh, fra sine vindkraftverk. I Sverige ligger 27 vindkraftparker med hver 30 eller flere turbiner i reinbeiteområder. I Norge er det under 600 vindkraft-turbiner i de norske reinbeiteområdene. Også i Sverige er kombinasjonen vindkraftproduksjon og reinbeiter konfliktfylt, men har ikke fått den samme oppmerksomhet som hos oss. Svenske og norske forskere på reindrift og vindkraft er imidlertid etter hvert enige om hvorfor og hvordan vindkraften påvirker reinen. Påvirkningen er forskjellig vinterstid og i barmarks-perioden. Påvirkningen er delvis også avhengig av hvordan reineierne styrer og følger reinen. Lyden fra turbinene forstyrrer reinen under beite. Man har påvist at vindkraftproduksjonen i kombinasjon med rovdyr skremmer reinen slik at flere reiner blir påkjørt av biler på nærliggende veier eller jernbanestrekninger. Man har registrert tydelige effekter for reinen under kalving. Svenskene peker også på en mulig konflikt mellom grunneiere og reineiere. Reineierne har omfattende bruksrett til beiteområdene. Grunneiere får for sin del årlig utbytte av å leie ut sine arealer til vindkraftverkene. Men det er ikke bare reineiere som er motstandere av vindkraft. Andre er bekymret for den store andelen av utenlandsk eierskap i Norske vindkraftverk og at utlendinger kan tjene seg rike på å forringe norsk natur og naturopplevelse.

Øyfjellet vindpark AS, Alcoa, reindrift og forsoningskommisjonen. Klassekampen 3. juni 2023 forteller historien om Øyfjellet vindpark AS. Det hele begynte som en ide om en kafé på toppen av byfjellet i Mosjøen og gondolbane for å bringe gjester dit. Man ville vitalisere Mosjøen, men ingen ville være med å finansiere dette. I stedet fant man ut at en vei til toppen kanskje kunne finansieres av en vindkraftutbygging i området.  Prosjektselskapet Øyfjellet Vind AS ble stiftet i 2011 av grunneiere på fjellet og andre interessenter. I 2014 ga NVE konsesjons-tillatelse til Eolus Vind som skulle stå for utbyggingen. Konsesjonen ble gitt under forutsetning av at man skulle komme til enighet med reinbeitedistriktet. Konsesjonen ble opprettholdt av Olje- og Energidepartementet i 2016 etter at klager ikke førte frem. Høsten 2022 ble de 72 vindturbinen satt i drift. I 2019 overtok svenske interesser Øyfjellet vindpark AS og Aluminiums-bedriften Alcoa, en bærebjelke i Mosjøen-samfunnet, inngikk avtale om at krafta fra vindturbinene de neste 15 årene skulle ledes dit. Ole Henrik Kappfjell driver reindrift i området. Han mener vindturbiner og rein ikke kan sameksistere. Han mener blant mere at vindturbinene forvirrer reinen  og forstyrrer den når flokken trekker mellom de ulike reindriftsområdene. Torsdag 1. juni ble rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen lagt frem for Stortinget. Den inneholder historier fra fortid og nåtid om fornorskningspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner og kommer med forslag til forsoning for fremtida. Ole Henrik Kappfjell er sitert i rapporten: «Samene, sier de, må ha det de kaller tilpasningsplikt. Ja, da har jeg plutselig en tilpasningsplikt. Og det jeg blir møtt med til slutt, i denne konkrete saken som i alle andre arealsaker, er at - når det går i samenes disfavør – så avsluttes vedtak med at fordelen for de mange, veier tyngre enn ulempene for de få». 

Hvor mange vindmøller må rives på Fosen? Dette er overskriften på et leserinnlegg av advokat Harald Alfsen i Dagens Næringsliv 3. juni. Han starter innlegget med å gå tilbake i tid 600 dager til den dagen da Høyesterett slo fast at de 151 vindmøllene på Fosen var ulovlig satt opp. Vindmøllene er ifølge dommen i Høyesterett ulovlig oppsatt om det ikke gjøres tilstrekkelig avbøtende tiltak for de 2100 reinsdyrene som beiter der. Samene fikk bortimot 90 millioner kroner, blant annet for at reineierne skulle kunne lage innhegninger for reinen og vinter-fore dyrene. Dette ble ansett som tilstrekkelig av Lagmannsretten, men reineierne anket denne avgjørelsen til Høyesterett. Nå skal Riks-mekleren mekle i saken. Ifølge Alfsen kan tvisten ikke løses med pengeerstatning. Spørsmålet er ifølge ham hvor mange vindmøller som må rives eller slås av helt eller delvis for at reindriften, og de seks reineier-familiene som driver den, skal bli minst mulig skadelidende.

Høyre vil ikke ha havvind-kraftverk av hensyn til skattebetalernes interesser. Vindkraft stamper i motvind også når den skal etableres til havs. Høyre vil ikke lenger delta i Havvind-forhandlinger i energi- og miljøkomiteen i Stortinget. Havvind-prosjektet Sørlige Nordsjø II blir trolig alt for dyrt i følge Nikolai Astrup. Taket for statsstøtte er økt til 23 milliarder kroner fra et opprinnelig forslag på 15 milliarder kroner. Energikomiteen skulle etter planen avgi sin innstilling 7. juni, slik at regjeringens forslag kan vedtas  før sommeren, og auksjonen  for Sørlige Nordsjø organiseres før årsslutt. SV, MdG og KrF sikrer flertallet når Høyre nå hopper av. Astrup mener saksforberedelsen er "slett politisk håndverk". Høyre vil ha et nytt forslag som også inneholder hybrid-kabler som gir muligheter for kraft-eksport til utlandet og viser til at det "er vår jobb som politikere å ivareta skatte-betalernes interesser. Det nærmer seg valg.