LinkedIn ja, men har du hørt om Glassdoor, Viadeo og Xing?

LinkedIn har 313 mill. profiler, 3 ganger antallet i 2011. Målet er 3 milliarder. LinkedIn er en ”game changer” i rekruttering. Her finner man også de som ikke søker jobb og dette er etterspurt. Her er det betalingsvilje i markedet. Antallet jobbannonser på LinkedIn har økt fra 350.000 til 1 mill bare i år. Men LinkedIn er mer. Og det finnes også andre

Oversikt over egne talenter. Man kan også finne ut hvilke talenter man alt har ansatt. Mange virksomheter vet ikke hva de allerede har av slike. Nesten fire hundre tusen av IBMs ansatte er på LinkedIn. Det er 92 % av alle ansatte. Accenture har over 200.000 ansatte på LinkedIn. Deloitte og GE nesten like mange.

Popularitetsbarometer. LinkedIn gjør det også mulig å følge virksomheter. Her fungerer nettstedet som et slags allment popularitetsbarometer. Google har suverent flest følgere fulgt av IBM og Microsoft.

Arbeidsgiverrangering. I kombinasjon med for eksempel tjenester fra Glassdoor kan man måle sin posisjon som arbeidsgiver. Statoil er her i dag rangert som OK med poengsum 3.2 etter en medarbeiderrangering her. Norsk Hydro har rangering 3.5. Samme har Yara.

Også andre muligheter. Skal du søke din første jobb kan du finne ut hvor mennesker med din utdanning er ansatt. Det kan være nyttig når du skal planlegge din egen karriere. Skal du starte opp nye virksomhet og trenger mennesker med spesielle kvalifikasjoner kan du på LinkedIn finne ut hvor du finner slik kompetanse. Forskere som er opptatt av arbeidsmarkedet ser også muligheter i LinkedIns oversikter.

Konkurrenter finnes. Men det finnes konkurrenter. LinkedIn når ikke potensielle toppsjefer. Hodejegerfirmaene tjener fortsatt gode penger i dette markedet ved å være diskresjonære. I Frankrike er Viadeo større, og det er de også i Kina. I Tyskland er Xing mer populær.

Mer om dette kan du lese i The Economist, om du har tilgang dit.

Klimautfordringer – Vil ikke høre om dem!

Folk flest er mer sensitive når det gjelder tap enn gevinst. Et problem som krever et offer i dag for å unngå tap av usikkert omfang langt frem i tid er en valgkombinasjon som er svært vanskelig å svelge. I siste rapport fra FNs klimapanel brukes ordet usikkerhet mer enn en gang per side. I valget mellom å bruke fem kroner i dag eller risikere å tape 1 krone om femti år vil de fleste bruke pengene i dag.

Klimautfordringene er svært ulne. Her er ingen helt klare grenser i tid eller geografi, ingen enkel årsak eller løsning, og ingen fiender. Vegen ligger åpen for å tilpasse den informasjonen vi mottar til våre verdisett og forutbestemte oppfatninger.

Noen er verdistyrt så langt at de aksepterer at det finnes en trussel som de tar på alvor. Noen aksepterer denne fremtidige trusselen og er villig til å bidra med personlige ofre nå for å unngå den. De fleste befinner seg til venstre i det politiske landskapet eller er hektet opp i miljøvernbevegelser av forskjellige slag. Noen verdikonservative mennesker er også her når deres kjerneverdier mobiliseres. Tidligere visepresident i USA, Dick Cheney, skal ha sagt: ”If there is only a 1 per cent chance of terrorists getting weapon of mass destruction, we must act as if it is a certainty”. Vi vet hva som skjedde deretter. Cheney var imidlertid samtidig klimaskeptiker. Verdier kan forklare noe, i begge ender av den politiske skalaen, men ikke at den store majoriteten i mellom er indifferent.

Konklusjonen? George Marshall som her er fritt oversatt fra New Scientist av 16. august i år (2014), mener med dette som bakgrunn at det blir feil å anta at vitenskapelige begrunnede påstander om klimaforandringer automatisk vil føre til handling eller at ”klimafornektelse” skyldes at noen er feilinformerte. Systemene som styrer våre handlinger er like komplekse som de som styrer energi og CO₂ på jorden og i atmosfæren. Det vi trenger er mer sofistikerte analyser av menneskelig fatteevne og betydningen sosialt delte verdier har for vår overbevisning, sier han til slutt. Og alt vi har erfart så langt kan tyde på at han har et poeng.