Den første og eneste presidentkandidat-debatten før presidentvalget 5. november ble dominert av forholdet mellom migranter og kjæledyr i Springfield Ohio.
They're eating the pets! Den 10. september møttes Trump og Harris til den første, og kanskje den siste, debatten før presidentvalget tirsdag den 5. november. Trump ønsker ikke å delta i flere debatter med Harris. Kanskje fordi de fleste som fulgte debatten, og kommentatorene som kommenterte den, mente at Harris kom best ut av det uten at noen av dem imponerte ved å annonsere et klart politisk program og slagkraftige kommentarer. Størst oppmerksomhet i ettertid har Trumps påstand om haitiske migranter i Springfield i Ohio fått. Trump hevdet at disse dreper innbyggernes kjæledyr, katter og hunder, og spiser dem. Den sør-afrikanske musikeren og produsenten Kiffness plukket opp denne påstanden og laget låten som for ettertiden kanskje vil være det sterkeste minnet fra denne president-debatten. For ordens skyld: De styrende myndighetspersoner i Springfield avviste umiddelbart kontant Trumps påstander om de haitiske migrantene. Men Trump klarte allikevel å skape stor uro med sine påstander om og i Springfield. Resultatet var falske bombetrusler, frykt blant migrantene og ned-stengning av skoler. Trump antydet kort etter debatten at han ville stille til en ny debatt på betingelse av at den skulle arrangeres av Fox News og at han fikk velge debattledere, men trakk seg senere fra dette. Men Kiffness komposisjon og fremføring vil opplagt bli husket. Fra debatten vil man kanskje også huske Hannibal Lecter som Harris nevnte i en omtale av Trumps valgmøter mot slutten av debatten. Hannibal Lecter er en gjenganger i Trumps valgmøter og Harris antydet at dette kanskje førte til at mange tilhørere og tilhengere forlot Trumps valgmøter tidlig. Trump avviste selvsagt dette. Men hvorfor er Hannibal Lecter "deltaker" på Trumps valgmøter?
Om Hannibal Lecter og Trumps fasinasjon for 80-tallet. Hannibal Lecter er en oppdiktet seriemorder introdusert av forfatteren Thomas Harris. Det spesielle ved Lecter er at han "spiser" og/eller "kanibaliserer" sine ofre. Han var ifølge forfatteren opprinnelig en respektert rettsmedisiner. Etter at han ble fengslet for sin ugjerninger ble han konsultert av FBI for å bistå dem i arbeidet med å finne andre seriemordere. Som rollefigur opptrådte han i mange filmer på 1980-tallet. Anthony Hopkins vant en Academy Award som beste skuespiller for sin rolletolkning av Lecter i en nyutgivelse av filmen "Silence of the Lambs", lansert første gang i 1988, og på ny i 1991. Lecter omtales av Trump under hans valgkamp-møter som om han skulle ha vært en reell person og noen spekulerer i om Trump faktisk oppfatter at han var det. Andre plasserer Lecter inn i Trumps fasinasjon for 1980-tallet. Det var i dette tiåret, Donald ble 34 år i 1980, at han trådte frem som en rik og suksessfull forretningsmann, i det minste i egne øyne. Han ble tatt inn i farens, Fred Trumps forretningsimperium, og bygget sitt første byggverk, Trump Tower, med byggestart i 1979 og ferdigstillelse i 1983. Han ble i løpet av dette ti-året en kjent person i New York, med omgang blant mange "kjendiser" i byen og etter hvert i USA. Hans verdisett og selvbilde er godt beskrevet av en post på denne bloggen fra februar 2022 som blant annet presenterer Chris Felts oversettelse av Trumps utsagn i "Make Poetry Great Again".
Harris vs Trump - close race med trusler mot valg-funksjonærer. Historikeren Allan Lichtman var en av de få som forutså Trump-seier i 2016. Han har, i følge Aftenposten, forutsett vinneren av valget hver gang siden 1984 med unntak for 2000 da George W. Bush vant over Al Gore, men Al Gore fikk flest stemmer. Han stiller 13 spørsmål og mener ut fra svarene i dag at Harris vinner. Figuren ovenfor viser resultater fra en nylig før-valgs-undersøkelse i de syv vippe-statene som man mener vil avgjøre valget. Harris leder her i fem av disse, men marginene er små. Tre prosent i Harris favør i Wisconsin, mindre enn dette i alle de seks andre. Attentater og trusler om straffeforfølgelse av valg-funksjonærer om valgresultatet ikke blir "riktig" kan fort få det til å vippe. Man kan dessverre ikke se bort fra slikt i denne valgkampen. The Economists utgave September 14th i år skriver under tittelen "How ugly will it get?" at USA er det eneste demokrati med president der den som vinner fleste stemmer i valg ikke nødvendigvis blir president. Ordningen med to måneder mellom valgets avslutning og sertifiseringen av presidenten i Kongressen er uten like. Av G7 landene kommer USA sist når det gjelder tillit til at valgsystemet for presidentvalget gir riktig resultat.
Og så har du Trump som altså senest nylig i Philadelphia gjentok sine grunnløse påstander om at valget i 2020 var stjålet fra ham og i det har han med seg nesten 70% av de republikanske velgerne som mener det samme. Nå girer Trump og republikanerne opp til post-election-day-krig enda en gang. Trump har betydelig egen interesse knyttet til en slik krig. Taper han valget havner han kanskje i fengsel. Hva han vil gjøre når han på ny velges til president er omtalt tidligere på denne bloggen. The Economist spekulerer rundt flere mulige valg-utfall og president-utnevninger i oppslaget det her refereres til og i en mer omfattende artikkel lenger ute i magasinet ("A foregone confusion") som avsluttes med: "If there is good faith among losers, even a labyrinthine electoral system such as America's will yield the right outcome. If that good faith evaporates, however, not even the best-designed system can cope". Valget i USA denne høsten er mer enn et presidentvalg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar