Kan Trump skape fred i Russland og Ukraina i løpet av 2 til 100 dager fra 20. januar?

Trump ville «tvinge» Putin og Zelensky til forhandlingsbordet. Zelensky har forventninger om gjenforening og samling av ukrainere i Ukraina etter krigen. Russland vil ikke ha et slikt Ukraina. Trump ga, før valget, seg selv to dager for å dra i land en avtale om avslutning av krigen. Nå snakkes det om 100 dager.

Trump ville «tvinge» Putin og Zelensky til forhandlingsbordet. Hevder han kjenner deres styrker og svakheter. Den 20. januar blir Trump innsatt som president i USA. Han har tidligere uttalt at han skal få slutt på krigen i Ukraina i løpet av to dager ved å tvinge partene til forhandlingsbordet rundt et forslag til løsning for å avslutte krigen som han vil legge frem. Han har i anledningen fortalt oss at han kjenner både Putin og Zelensky godt og at han kjenner deres styrker og svakheter. Etter hva noen mener å vite er hans plan at Ukraina avgir de områdene i øst som Russland nå er i ferd med å delvis erobre navnlig Donetsk og Luhansk. Kanskje omfatter dette slik Putin ser det også Kehrson og Zaporzhzhia. I områdene som nå er nevnt gjennomførte Russland valg høsten 2024. Der ble Putin «valgt til president» for disse områdene i Ukraina. Det store spørsmålet er: Er Trumps initiativ, hva enn det til slutt vil inneholde, mulig grunnlag for en fredsavtale mellom Putin og Russland og Zelensky og Ukraina?

Putins krig for å avverge folkemord og Den Russisk Ortodokse Kirkens frykt for vestlig liberale verdier.  Russerne i disse områdene risikerte, slik Putin så det før krigen brøt ut, å bli utsatt for folkemord av «nazistene» i Kiev. Dette var begrunnelsen til Putin før invasjonen. Det var behov for å sette inn såkalte fredsbevarende styrker i Ukraina. Denne "fredsbevarende styrken" fikk også med seg oppgaver fra Den Russisk Ortodokse Kirken (ROC) og dens overhode Patriark Kirill. Patriark Kirill stilte seg bak Putins felttog med sin oppfatning av at angrepet på Ukraina var del av en forsvarskrig mot at vestlig liberale verdier og dekadanse skulle få innpass i det russiske samfunnet. Kirill forsøkte med sitt initiativ å stoppe flere menigheter i Ukraina fra å erklære seg selvstendige og uavhengige av ROC. Kirill og ROC hadde over tid støttet Putin i presidentvalgene ut fra en forestilling om at han, Putin, var den eneste kandidaten som kunne stå i den verdikampen som ROC mente var nødvendig. Som kjent startet krigen med et ganske så mislykket russisk felttog rettet mot hovedstaden Kiev lenger vest i Ukraina før vi fikk invasjonen østfra mot det som i dag er «slagmarken». Mer om Den Russisk Ortodokse kirkens støtte til Putins invasjon og krigføring finner du her og her. Putin presenterte i 2023 en ny plattform for Russlands utenrikspolitikk den er også noe å ta med seg for å forstå at fred i Ukraina ikke blir enkelt å fremforhandle. Kort sammendrag finner du her.

Zelensky har forventninger om gjenforening og samling av ukrainere i Ukraina. I Ukraina er det tradisjon for å lytte til presidentens nyttårstale. Ifølge Klassekampen 9. januar har disse talene i krigsårene hatt noen faste hovedpunkter: «Tro og takknemlighet overfor den ukrainske hæren og internasjonale partnere, forventninger om seier, hyllest til ukrainernes motstandskraft, Ukrainas EU-framtid og tanker om de ukrainere som lever under russisk okkupasjon». Nyttårstalen 2025 handlet dessuten mye om rettferdig fred som innebærer at «Russland må holdes ansvarlig for de krigsforbrytelsene og lidelsene de har påført» Ukraina og ukrainerne. Det viktigste budskapet i årets tale dreide seg imidlertid om betydningen av innsats for ikke bare å bevare, men også å gjenforene ukrainere i Ukraina. Dette omfatter også de som i dag lever som flyktninger i andre land.

Zelensky bærer nå ansvaret for at den ukrainske hæren ikke har lykkes i å stoppe Russlands invasjon. Den engelske historikeren og journalisten Owen Matthews skrev i desember-utgaven av The Spectator en artikkel med tittelen «Final chapter».  Matthews er sønn av en engelsk ekspert på Sovjet-samfunnet og en mor født og oppvokst i Ukraina. Han har vært leder for Newsweeks redaksjoner i Moskva og Istanbul. I artikkelen i The Spectator gir han en statusrapport for situasjonen i Ukraina i dag. Utgangspunktet var at Zelensky etter tusen dagers krig hadde innrømmet at gjenerobring av områder som nå er besatt av Russerne var umulig. Zelensky mente man måtte aksepteres å avgi disse i bytte mot umiddelbart NATO-medlemskap for Ukraina. Matthews mener å vite at ukrainerne nå gir Zelensky ansvaret for at man ikke har lykkes i å stoppe Russlands invasjon øst i Ukraina. Han viser til meningsmålinger som viser at bare 22% av ukrainerne vil gjenvelge Zelensky til president for en ny periode. Så mye som 60% av de spurte i undersøkelsen ga samtidig uttrykk for at de ville foretrekke at han ikke stiller til gjenvalg. I meningsmålingene leder generalen Valerii Zaluzhny, som fikk sparken av Zelensky i februar i fjor, og som nå er ambassadør i London. Velgerne deler historier om korrupsjon og så mye som 70% av de spurte er overbevist om at de regjerende profiterer på krigen ved å tilgodese slektninger med lukrative kontrakter på medisiner, utstyr og forsyninger. Det er også sterk misnøye knyttet til metodene som benyttes ved rekruttering av nye soldater som nå uanmeldt hentes fra konserter og nattklubber og transporteres til forlegninger. Åtti prosent av Ukrainias energi-infrastruktur er tatt ut og økonomien har kollapset med GDP ned 30%. Anslagsvis 150.000 ukrainere, hovedsakelig russisk språklige, som var fordrevet fra områder i øst har returnert til russisk okkuperte områder. Antall omkomne i krigen er hemmeligholdt, men andre kilder tett på utviklingen har dokumentert at 60,435 ukrainere, inkludert sivile, er omkommet i krigen frem til november i 2024. Total-antallet er trolig mye høyere. Og nå mobiliserer man soldater helt ned til 18 år mot tidligere aldersgrense på 25 år for slik tjeneste. Zelenzky er nå, med tanke på forhandlinger om en fredsavtale, i skvis mellom ukrainske-nasjonalister som vil klandre ham for et hvert kompromiss med Kreml og andre ukrainere som klandrer ham for at han ikke inngikk et kompromiss med Kreml før krigen startet. Den fredsavtalen som nå vil bli lagt frem av amerikanerne vil trolig være lik avtalen som ble drøftet i mars og april 2022 og innebære forslag om å fryse grensen til frontlinjen uten løfter om NATO-medlemskap. Kremls representanter under forhandlingene kunne ikke godta denne fordi den ikke inneholdt instrukser for en demilitarisering av Ukraina. Forhandlingene blir uansett ikke enkle ifølge Matthews. Meningsmålingen som det er referert til tidligere antyder at så mange som fire femtedeler av Ukrainerne ønsker seg et Ukraina som er uavhengig av Russland for å kunne utvikle demokrati etter europeisk modell.

Trump ga seg selv to dager for å dra i land en avtale om avslutning av krigen. Han omtaler seg selv som «et meget stabilt geni». Han, og hans delegasjon, kommer til å trenge bidrag fra den beste versjonen av dette geniet for å ro i land en avtale i denne konflikten. Vi andre kan bare vente og følge med.

Fra to dager eller 24 timer til 100 dager. Trump lovet under valgkampen i fjor at han skulle skape fred i Ukraina, "Stop the killing", som han sa han var mest opptatt av. Han antydet til og med at han kanskje kunne klare dette før han ble innsatt som president den 20. januar. Nå (i følge Aftenposten 11. januar) er det snakk om 100 dager. Generalen Keith Kellog (som i forrige presidentperiode fungerte som Trumps sikkerhetsrådgiver) er utpekt som spesialutsending til Ukraina. I følge ham er målet nå "å finne en løsning som er bærekraftig og setter en stopp for blodbadet". I følge Kellog er "Trump ikke ute etter å gi noe til Putin eller russerne, han prøver virkelig å redde Ukraina og deres suverenitet". Kanskje er dette et mer realistisk spor, men det er trolig fortsatt svært utfordrende å skape fred i Ukraina.

Trump vant valget, kan han drenere sumpen i Washington og få slutt på krigen i Ukraina?

Trump vant valget. Vil han ta et oppgjør med sine fiender og samtidig drenere sumpen i Washington og få slutt på krigen i Ukraina?

Trump vant valget på tross av meldinger om demokraters juks med stemmesedler. Trump proklamerte tidlig at han var sikker på at han ville samle flest stemmer ved dette presidentvalget i USA og vinne valget. Det ble allikevel påstått «avslørt» flere forsøk på juks med stemmesedler under valget også i år. Kanskje var dette først og fremst en Trump-beredskap for å sikre muligheten for å protestere på valgresultatet om det skulle skje det som skjedde med valget for fire år siden da demokratenes presidentkandidat Biden fikk flest stemmer. Nå blir det ingen protester. Men hva skjer i USA med Trump som president for en ny periode? Aftenposten har i en kort oppsummering pekt på at Trump vil:

Innføre tollsatser på all import. Kina er definert som hovedfienden og truet med antydet 100% toll på vareimport til USA. Hensikten er å redusere import fra Kina og skjerme bl.a. USAs egen bilindustri. Men økte toll-satser vil også få stor betydning for europeisk økonomi og kanskje utløse handelskrig. Det vil også påvirke valutakurser og rentenivå og trolig føre til at varslede justeringer av styringsrenten blir stilt i bero her hos oss. Det er også vanskelig å forstå hvordan slike tollsatser vil bidra til å løfte levestandarden til de som allerede sliter i USA. Importerte varer vil bli dyrere også for amerikanere. Og USA er langt fra selvforsynt med alt det et moderne samfunn har behov for.

Gi Robert Kennedy Jr. kontroll over helse og forskning. Kennedy er, foruten å være nevø av presidenten med samme etternavn, kjent vaksine-motstander og en kjent formidler av konspirasjonsteorier som at Covid-19 pandemien var bioterrorisme planlagt av "Den dype staten". Kanskje er det derfor han og Trump har funnet tonen. Trump er jo selv av den oppfatningen at for eksempel klimautfordringene er klima-hysteri satt i scene av en konspiratorisk sammensvergelse. Trump har varslet at Kennedy skal få full kontroll over USAs helse- og forsknings-myndigheter. Dette er en dårlig nyhet for forskning også andre steder enn i USA.

Bruke militæret internt i USA. Her vil Trump møte motstand og være avhengig av å få rigget forsvarsledelsen med lojalister.

Aftenpostens fremstilling dekker også flere forhold og utfordringer.

Fredsavtale mellom Russland og Ukraina. Trumps planer omfatter også å kutte støtten til Ukraina og å få slutt på krigen der. Trump har lenge hevdet at han kan få slutt på krigen i Ukraina så snart han igjen blir USAs president, ja kanskje til og med før han blir innsatt som president for en ny periode fra og med tidlig i januar. Han vil invitere Putin og Zelensky til å møtes. Han mener han kjenner deres styrker og svakheter og kan lede dem frem til en løsning som gjør slutt på all drepingen, som han mener er det viktigste målet for slike forhandlinger. Han har tidligere også hevdet at Ukraina ikke ville blitt invadert av Russland om han hadde fortsatt som president i 2021. De som støtter ham i dette viser til Russlands invasjon av Krim i 2014 og mener Putin og Russland ikke fulgte opp invasjonen nettopp fordi Trump i 2016 ble valgt til USAs president. Ut over dette er det lite detaljer å hente om hvordan denne freden skal skapes og hva Russland og Putin, Ukraina og Zelensky og resten av Europa vil sitte igjen med etter «freds-forhandlingene». Da Russland invaderte Ukraina var den Russisk Ortodokse Kirken (ROC) raskt ute med å stille seg bak Kremls krig i nabolandet. Støtten til krigen har vokst i styrke ettersom krigen har utviklet seg. Patriark Kirill i Moskva, ROCs overhode, stiller seg bak Putins våpen for å ta vare på kirken. Han deler Putins oppfatning av at dette er en forsvarskrig mot at vestlige liberale verdier og dekadanse skal få innpass i det russiske samfunnet. ROC har fortsatt som ambisjon å være patriarkat for hele området som i sin tid utgjorde Sovjetunionen. Zelensky har på sin side nylig lansert en seiers-plan, men stemningen i Kyiv er ikke den beste. Kan Trump bidra her? I flere tidligere «fredsoppdrag» har Trump snarere fremstått som en kunnskapsløs elefant i et glasshus enn som fredsskaper, eller kanskje traff leder-guruen Ichak Adizes bedre. Han introduserte "Lederens fallgruver" som ble en bestselger blant ledelseslitteratur på 1990-tallet. Allerede i 2016 plasserte han Trump i leder-kategorien Brannstifter (00E0). Regner vi med beslutningen om flyttingen av den Amerikanske ambassaden til Jerusalem og den såkalte fredsavtalen "The Abraham Accords", som ble iscenesatt av Trump, vil trolig flere være enige med  Adizes.

Fiende-oppgjør og drenering og opprydning i «Sumpen». Allerede før valgkampen for alvor var kommet i gang annonserte Trump at han ville ta et oppgjør med politikere og andre som han mente hadde stått bak urettmessige rettslige forfølgelser av ham.  Joe Biden og hans "korrupte familie" var selvsagt på listen sammen med tidligere leder av Representantenes hus Nancy Pelosi. Legen Anthony Fauci, kjent som sentral rådgiver under koronapandemien, men som falt i unåde, var med på listen. Det samme var distrikts-advokat Alvin Bragg som fikk Trump dømt i den såkalte hysjpenge-saken tidligere i år. Og dette var bare toppen av en lang liste av politikere og andre som har utfordret og "urettmessig" forfulgt Trump slik han ser det. På listen over «fiender» var også Kamala Harris som ifølge Trump hadde sviktet gjennom manglende styring av innvandringen som visepresident. En annen varslet helt nødvendig opprydning, var og er, ifølge Trump oppgjøret med byråkratiet i hovedstaden. America First Policy Institute og The Heritage Foundation har vært sentrale institusjoner i forberedelsene. Tusenvis av sider med policydokumenter er utarbeidet for å sikre at grensemuren mot Mexico blir ferdigstilt, at tolltariffene økes både for allierte og konkurrerende stater, at skattekutt gjøres permanente og at det blir slutt på at alle som er født i USA automatisk får statsborgerskap. Skepsis til NATO skal finne et uttrykk. «Krigen mot fossile utslipp» skal termineres og klimaendringene fornektes. «Den Dype Staten» som utfra Trumps og flere konservative politikeres og konspirasjonsteoretikeres forestillinger er organisert av og i det sentrale statlige byråkratiet skal ryddes bort. 50.000 offentlig ansatte skal miste stillingsvern og kunne sies opp etter en foreslått «Schedule F»-plan. Et konservativt svar på LinkedIn som kartlegger lojalitet til Trump skal ha vært under utvikling som del av forberedelsene til denne «utrenskningen». Trump har uttrykt at han ønsker at Elon Musk tar oppgaven med å rydde «sumpen» og at han henter inspirasjon fra den oppryddingen han gjorde når han overtok Twitter der han som kjent raskt kvittet seg med 75% av de ansatte. 

You won’t have to vote anymore. I flere omganger under valgkampen har Trump understreket at om hans entusiaster av religiøse kristne tilhengere stemmer på ham ved valget, og han vinner det valget han nå altså faktisk har vunnet, så vil disse velgerne slippe unna neste valg: «You won’t have to vote anymore». Det er uklart hva han har ment med dette. Men forrige gang han flyttet inn i Det Hvite Hus tok han med seg flere familiemedlemmer som rådgivere. The Abraham Accords, den såkalte fredsavtalen for Midt-Østen, ble som eksempel fremforhandlet av hans svigersønn. Det var en lukrativ avtale for svigersønnen. Vil han gjøre det samme nå for å forberede en eller flere av familien til å ta over som president når han ikke selv kan gjenvelges? Eller kan vi på spøk tolke ham dit hen at han ønsker å åpne for muligheten for at han selv forblir president på livstid med en arve-rekkefølge han har organisert selv. Eller vil Elon Musk overta som president etter at han har høstet ære for å ha drenert og ryddet «sumpen i Washington». Dette er selvsagt rene spekulasjoner. Men med Trump som president i USA er det ikke godt å vite noe sikkert.

Ideene om at Putin vinner krigen i Ukraina er ikke mer enn en følelse

Putin er ikke i ferd med å vinne krigen mot Ukraina, hevder Zelensky i intervju med The Economist. Ved å støtte Ukraina beskytter europeiske land seg selv.

Ideer om at Putin er i ferd med å vinne krigen i Ukraina har ikke rot i virkeligheten. The Economist har intervjuetVolodymyr Zelensky i Kiev om hans syn på krigen Russland fører mot Ukraina frem til nå og utsiktene videre. Zelensky mener at Vesten er i ferd med å tape følelsen av alvor i konflikten og krigen og at Ukrainerne selv har tapt følelsen av å leve under en ekstensiell trussel. Vi har kanskje ikke lykkes i 2023 slik verden håpet, innrømmer han. Kanskje ikke alt går så raskt som noen forestilte seg. Men ideen om at Putin vinner krigen er ikke noe mer enn en følelse. Realiteten er at russiske soldater fortsatt blir slaktet i Avdiivka. Britisk etterretning har regnet seg frem til at med den utvikling av krigen de nå ser vil Russland ha lidd tap av mer enn 500.000 drepte og/eller sårede soldater ved overgangen til 2025.

Putins soldater her ikke maktet å erobre en eneste større by i 2023, mens Ukraina har klart å bryte ned Russlands blokade av Svartehavet og nå er i stand til å skipe ut millioner av tonn korn langs sin egen kystlinje. Samtidig har Ukraina lykkes med å uskadeliggjøre en femtedel av den russiske svartehavsflåten i løpet av de siste fire månedene. Dette er avgjørende resultater ifølge Zelensky som mener at Krim blir et viktig innsatsområde for Ukraina i krigen mot Russland i året som kommer. På den andre siden er det, slik Zelensky ser det, opplagt en utfordring at man i noen av de landene som til nå har støttet Ukraina med penger og våpen ser ut til å tro at en Ukrainsk seier i krigen er umulig og derfor kan komme til å trappe ned sin støtte av penger og våpen som er nødvendig for at Ukraina skal kunne vinne krigen. Slik fatalisme kan bli til en selvoppfyllende profeti.

Ved å støtte Ukraina beskytter Europeiske land seg selv. Zelensky mener at det året vi nå er på veg inn kan bli avgjørende. Dersom Russland makter å gire opp sin innsats og Ukraina taper noe av den støtte de til nå har mottatt fordi mange av de bidragsytende nasjonene i løpet av året skal gjennomføre valg og derfor vil konsentrere mer av sin oppmerksomhet rundt innenrikspolitiske spørsmål. Han mener at det er viktig å holde fast ved at gjennom å støtte Ukraina beskytter Europeiske land seg selv for å bli utsatt for Russisk aggresjon. Dersom Putin og Russland tillates å kidnappe Ukrainske barn og underkue Ukrainas befolkning vil han ikke sky å gi seg på EU og NATO og medlemslandenes frihet og demokrati. Zelensky etterlyser stemmer som kan stå frem og si klart fra at Ukrainas forsvar er et forsvar for oss alle. Om fredsforhandlinger med Putin og Russland hevder han at det er umulig å forhandle med en terrorist-stat som Russland.

Det er lite å hente ut av forhandlinger med Putin. Denne posten er så langt en ganske fri oversettelse av intervjuet med Zelensky. Lenke til det originale intervjuet finner du her. Før den russiske invasjonen i Ukraina la Putin frem et forslag til avtale om deling av interessesfærene i Europa mellom Russland og Nato-alliansen. Denne ble aldri tatt frem til forhandling, men kan i ettertid kanskje forklare hvordan Putin tenkte og tenker. Avtalen er omtalt i en post fra februar 2022 på denne bloggen. Interessant i denne sammenhengen er kanskje også Russlands reviderte utenrikspolitikk-plattform som er omtalt i en post fra mai i 2022. Begge gir støtte til Zelenskys vurdering av at det er lite det er mulig å forhandle med Putin om.