Trump og Putin skal møtes for å få slutt på krigen i Ukraina. Hva skal vi tro om utfallet?

Det er uklart hvem som ellers skal delta i disse forhandlingene, om f.eks. Ukraina vil være representert. Russlands korrespondent Per Kristian Aale i Aftenposten skriver at Trump fremstiller seg selv som en mester i forhandlinger, men at historien viser noe helt annet. Siden i januar har Trump satt mange frister for Russland til å avslutte krigshandlingene. Heller enn å gjøre det har Russland trappet opp krigshandlingene med angrep på sivile mål i Kyiv. Steve Witkoff som er utpekt av Trump for å møte russerne har hatt fem møter med Putin uten at man er kommet videre i fredsforhandlingene. Russerne har hele tiden hevdet at et møte mellom Putin og Trump må forberedes grundig og at det meste må være avtalt på forhånd. Kravene som stilles av Putin er at Ukraina må slutte å gjøre motstand. Vesten må stanse våpen-leveransene til Ukraina og Kyiv må akseptere Russlands vilkår. Putin tror han er i ferd med å vinne krigen. Generalene hans skal ha sagt at den Ukrainske fronten kan komme til å kollapse i løpet av de to til tre neste månedene. 

Donald Trump og Vladimir Putin lever i forskjellige verdener, men er like på mange andre måter, også når det gjelder måten å leve på. Dette er tema for en tidligere post på denne bloggen. Dessuten er de felles om å produsere "sanne historier". Putin hevder at Kyiv og Ukraina styres av fascister og på den måten henter han støtte i Russland for sin krig i Ukraina. Han dramatiserer historien med å legge til at Europa deltar aktivt i kampen mot Russland. Han får god støtte fra Den russisk ortodokse kirken som er opptatt av å ta vare på russiske verdier i en kamp mot Europeisk forfall. Trump fra sitt ståsted har klart å vinne oppslutning blant sine velgere med historier om "Sumpen i Washington" som har sugd til seg tusenvis av byråkrater og politikere som tjener stadig mer og gir seg selv feite velferdsgoder, og har totalt mistet kontakten med velgerne og folket de skal tjene. Trump rydder nå opp ved hjelp av DOGE og en strøm av president-ordre.

I perioder har Trump beundret Putin som han gjorde da Putin senest invaderte Ukraina. Hans kommentar den gang var “I went in yesterday and there was a television screen, and I said, ‘This is genius.’ Putin declares a big portion of Ukraine — Putin declares it as independent. Oh, that’s wonderful,” Og han fortsatte: "I said, 'How smart is that? And he’s gonna go in and be a peacekeeper. ... We could use that on our southern border. That’s the strongest peace force I’ve ever seen. There were more army tanks than I’ve ever seen. They’re gonna keep peace all right». Senere kom han med følgende kommentar og forklaring på at dette i det hele tatt kunne skje: «Well, what went wrong was a rigged election and what went wrong is a candidate that shouldn’t be there and a man that has no concept of what he is doing». Han snakker her om Biden, og videre om invasjonen sier han: «By the way, this would never would have happend with us. Had I been in office, not even thinkable. This would never had happend».

Nå er det snart fredag 15. august fastsatt som dag for møte mellom Trump og Putin om Ukraina. De fleste som mener noe om dette mener at dette er et sjeldent dårlig forberedt møte når man tar hensyn til hva det skal forhandles om, nemlig å få slutt på krigen i Ukraina. Trump har hevdet at en fredsavtale mellom Russland og Ukraina er "svært nær", men samtidig at det vil innebære "territorielle bytter til det bedre for begge parter". Putin krever at Ukraina gir fra seg territorium før han i det hele tatt vil vurdere våpenhvile. Det hører med til saken at Putin og og Russland i 2024 gjennomførte valg i områdene som da var okkupert. Dette valget "vant" Putin. Zelenskyj har avvist bytter av territorium. Hvordan det kan skapes fred ut fra slike posisjoner er det vanskelig å se for seg.

Siste nytt om Nobelpriser og atomvåpen-avtaler. Dagens Næringsliv kan 15. august avsløre at Trump i en telefonsamtale med Jens Stoltenberg skal ha snakket om Nobelprisen og tollsatser. Det er ingen hemmelighet at Trump er svært opptatt av Nobel-prisen, og at han lenge har ment seg fortjent til å få den. Til samme tid kan vi lese på internasjonale nyhetskanaler at Putin har antydet muligheter for at Russland og USA kan inngå en avtale om å kontrollere mengden atomvåpen. Tilfeldig sammentreff eller? 

Kan Trump skape fred i Russland og Ukraina i løpet av 2 til 100 dager fra 20. januar?

Trump ville «tvinge» Putin og Zelensky til forhandlingsbordet. Zelensky har forventninger om gjenforening og samling av ukrainere i Ukraina etter krigen. Russland vil ikke ha et slikt Ukraina. Trump ga, før valget, seg selv to dager for å dra i land en avtale om avslutning av krigen. Nå snakkes det om 100 dager.

Trump ville «tvinge» Putin og Zelensky til forhandlingsbordet. Hevder han kjenner deres styrker og svakheter. Den 20. januar blir Trump innsatt som president i USA. Han har tidligere uttalt at han skal få slutt på krigen i Ukraina i løpet av to dager ved å tvinge partene til forhandlingsbordet rundt et forslag til løsning for å avslutte krigen som han vil legge frem. Han har i anledningen fortalt oss at han kjenner både Putin og Zelensky godt og at han kjenner deres styrker og svakheter. Etter hva noen mener å vite er hans plan at Ukraina avgir de områdene i øst som Russland nå er i ferd med å delvis erobre navnlig Donetsk og Luhansk. Kanskje omfatter dette slik Putin ser det også Kehrson og Zaporzhzhia. I områdene som nå er nevnt gjennomførte Russland valg høsten 2024. Der ble Putin «valgt til president» for disse områdene i Ukraina. Det store spørsmålet er: Er Trumps initiativ, hva enn det til slutt vil inneholde, mulig grunnlag for en fredsavtale mellom Putin og Russland og Zelensky og Ukraina?

Putins krig for å avverge folkemord og Den Russisk Ortodokse Kirkens frykt for vestlig liberale verdier.  Russerne i disse områdene risikerte, slik Putin så det før krigen brøt ut, å bli utsatt for folkemord av «nazistene» i Kiev. Dette var begrunnelsen til Putin før invasjonen. Det var behov for å sette inn såkalte fredsbevarende styrker i Ukraina. Denne "fredsbevarende styrken" fikk også med seg oppgaver fra Den Russisk Ortodokse Kirken (ROC) og dens overhode Patriark Kirill. Patriark Kirill stilte seg bak Putins felttog med sin oppfatning av at angrepet på Ukraina var del av en forsvarskrig mot at vestlig liberale verdier og dekadanse skulle få innpass i det russiske samfunnet. Kirill forsøkte med sitt initiativ å stoppe flere menigheter i Ukraina fra å erklære seg selvstendige og uavhengige av ROC. Kirill og ROC hadde over tid støttet Putin i presidentvalgene ut fra en forestilling om at han, Putin, var den eneste kandidaten som kunne stå i den verdikampen som ROC mente var nødvendig. Som kjent startet krigen med et ganske så mislykket russisk felttog rettet mot hovedstaden Kiev lenger vest i Ukraina før vi fikk invasjonen østfra mot det som i dag er «slagmarken». Mer om Den Russisk Ortodokse kirkens støtte til Putins invasjon og krigføring finner du her og her. Putin presenterte i 2023 en ny plattform for Russlands utenrikspolitikk den er også noe å ta med seg for å forstå at fred i Ukraina ikke blir enkelt å fremforhandle. Kort sammendrag finner du her.

Zelensky har forventninger om gjenforening og samling av ukrainere i Ukraina. I Ukraina er det tradisjon for å lytte til presidentens nyttårstale. Ifølge Klassekampen 9. januar har disse talene i krigsårene hatt noen faste hovedpunkter: «Tro og takknemlighet overfor den ukrainske hæren og internasjonale partnere, forventninger om seier, hyllest til ukrainernes motstandskraft, Ukrainas EU-framtid og tanker om de ukrainere som lever under russisk okkupasjon». Nyttårstalen 2025 handlet dessuten mye om rettferdig fred som innebærer at «Russland må holdes ansvarlig for de krigsforbrytelsene og lidelsene de har påført» Ukraina og ukrainerne. Det viktigste budskapet i årets tale dreide seg imidlertid om betydningen av innsats for ikke bare å bevare, men også å gjenforene ukrainere i Ukraina. Dette omfatter også de som i dag lever som flyktninger i andre land.

Zelensky bærer nå ansvaret for at den ukrainske hæren ikke har lykkes i å stoppe Russlands invasjon. Den engelske historikeren og journalisten Owen Matthews skrev i desember-utgaven av The Spectator en artikkel med tittelen «Final chapter».  Matthews er sønn av en engelsk ekspert på Sovjet-samfunnet og en mor født og oppvokst i Ukraina. Han har vært leder for Newsweeks redaksjoner i Moskva og Istanbul. I artikkelen i The Spectator gir han en statusrapport for situasjonen i Ukraina i dag. Utgangspunktet var at Zelensky etter tusen dagers krig hadde innrømmet at gjenerobring av områder som nå er besatt av Russerne var umulig. Zelensky mente man måtte aksepteres å avgi disse i bytte mot umiddelbart NATO-medlemskap for Ukraina. Matthews mener å vite at ukrainerne nå gir Zelensky ansvaret for at man ikke har lykkes i å stoppe Russlands invasjon øst i Ukraina. Han viser til meningsmålinger som viser at bare 22% av ukrainerne vil gjenvelge Zelensky til president for en ny periode. Så mye som 60% av de spurte i undersøkelsen ga samtidig uttrykk for at de ville foretrekke at han ikke stiller til gjenvalg. I meningsmålingene leder generalen Valerii Zaluzhny, som fikk sparken av Zelensky i februar i fjor, og som nå er ambassadør i London. Velgerne deler historier om korrupsjon og så mye som 70% av de spurte er overbevist om at de regjerende profiterer på krigen ved å tilgodese slektninger med lukrative kontrakter på medisiner, utstyr og forsyninger. Det er også sterk misnøye knyttet til metodene som benyttes ved rekruttering av nye soldater som nå uanmeldt hentes fra konserter og nattklubber og transporteres til forlegninger. Åtti prosent av Ukrainias energi-infrastruktur er tatt ut og økonomien har kollapset med GDP ned 30%. Anslagsvis 150.000 ukrainere, hovedsakelig russisk språklige, som var fordrevet fra områder i øst har returnert til russisk okkuperte områder. Antall omkomne i krigen er hemmeligholdt, men andre kilder tett på utviklingen har dokumentert at 60,435 ukrainere, inkludert sivile, er omkommet i krigen frem til november i 2024. Total-antallet er trolig mye høyere. Og nå mobiliserer man soldater helt ned til 18 år mot tidligere aldersgrense på 25 år for slik tjeneste. Zelenzky er nå, med tanke på forhandlinger om en fredsavtale, i skvis mellom ukrainske-nasjonalister som vil klandre ham for et hvert kompromiss med Kreml og andre ukrainere som klandrer ham for at han ikke inngikk et kompromiss med Kreml før krigen startet. Den fredsavtalen som nå vil bli lagt frem av amerikanerne vil trolig være lik avtalen som ble drøftet i mars og april 2022 og innebære forslag om å fryse grensen til frontlinjen uten løfter om NATO-medlemskap. Kremls representanter under forhandlingene kunne ikke godta denne fordi den ikke inneholdt instrukser for en demilitarisering av Ukraina. Forhandlingene blir uansett ikke enkle ifølge Matthews. Meningsmålingen som det er referert til tidligere antyder at så mange som fire femtedeler av Ukrainerne ønsker seg et Ukraina som er uavhengig av Russland for å kunne utvikle demokrati etter europeisk modell.

Trump ga seg selv to dager for å dra i land en avtale om avslutning av krigen. Han omtaler seg selv som «et meget stabilt geni». Han, og hans delegasjon, kommer til å trenge bidrag fra den beste versjonen av dette geniet for å ro i land en avtale i denne konflikten. Vi andre kan bare vente og følge med.

Fra to dager eller 24 timer til 100 dager. Trump lovet under valgkampen i fjor at han skulle skape fred i Ukraina, "Stop the killing", som han sa han var mest opptatt av. Han antydet til og med at han kanskje kunne klare dette før han ble innsatt som president den 20. januar. Nå (i følge Aftenposten 11. januar) er det snakk om 100 dager. Generalen Keith Kellog (som i forrige presidentperiode fungerte som Trumps sikkerhetsrådgiver) er utpekt som spesialutsending til Ukraina. I følge ham er målet nå "å finne en løsning som er bærekraftig og setter en stopp for blodbadet". I følge Kellog er "Trump ikke ute etter å gi noe til Putin eller russerne, han prøver virkelig å redde Ukraina og deres suverenitet". Kanskje er dette et mer realistisk spor, men det er trolig fortsatt svært utfordrende å skape fred i Ukraina.

Fra nei til ja - Forhandlingsledelse - Fire prinsipper du bør arbeide etter

Fire prinsipper som gir resultater i forhandlinger: Skill sak og person. Fokuser på interesser. Skap muligheter og gjensidige fordeler. Bruk objektive kriterier.

I 1981 utga Roger Fisher og William Ury for første gang sin bestselger av en bok om forhandlingsteknikk – Getting to yes. Boken bygget på erfaringer fra blant annet forhandlingene mellom Israel og Egypt om Sinai frem til Camp David-avtalen. Boken er fortsatt leseverdig også som inspirasjon til kommunikasjon og ledelse. Fisher og Ury presenterte i boken en metode for det de kalte prinsippforhandlinger i form av fire hovedprinsipper. 

Skill sak og person. Det kan fort bli problemer i forhandlinger når partenes forhold til hverandre vikles inn i samtalene. Personorienterte problemer er ofte knyttet til ulike oppfatninger, følelser eller til selve kommunikasjonen. Problemer knyttet til oppfatninger må man ifølge forfatterne nærme seg ved å sette seg i «de andres sted». Man må få presentert og diskutert de ulike oppfatningene deltakerne «rundt bordet» har med seg. Oppfatninger er ofte styrt av verdier. Kan du som part komme med forslag som «stemmer med» motpartens verdier kan du få forhandlingene inn på et riktig spor. Problemer knyttet til følelser håndterer man best ved å tillate at de kommer til uttrykk. Men det kan være greit å etablere en regel om at bare en får slippe følelsene av gangen. Kommunikasjonsproblemer må man møte med aktiv lytting. Ifølge Fisher og Ury innebærer det å forsikre seg om at man forstår det som blir sagt og å snakke slik at man blir forstått. Man for sin egen del snakke om seg selv og egne opplevelser, og ikke om de andre og deres opplevelser.

Fokuser på interesser. Det er interessene som bestemmer problemene ifølge Fisher og Ury. Det er interesser som driver folk til handling. Posisjon og interesser er ikke det samme. Å avdekke interesser gjør man ved å spørre om hvorfor, finne foreløpige løsninger og spørre hvorfor ikke?  Begge parter i forhandlinger har flere interesser.  Menneskelige behov er i denne forstand grunnleggende interesser. Her snakker vi om behov for sikkerhet, økonomisk trygghet, tilhørighet, anerkjennelse, kontroll over eget liv osv. Slike interesser kan man ikke neglisjere.

Skap muligheter og gjensidige fordeler. Fisher og Urys resept foreslår at man om mulig skal gjøre ”kaken” større før man foreslår deling. Det kan man gjøre ved å finne løsninger som gavner begge parter. Skal man få til dette må man passe seg for å dra forhastede slutninger. Ikke være opptatt av at det finnes ett riktige svar basert på forestillingen om at kaken ikke kan bli større. Man må gi opp tanken om at det er de andres utfordring alene å løse sine problemer. Man må heller søke å finne så mange muligheter som man bare kan forestille seg, og finne gjensidige fordeler og felles interesser i disse.

Bruk objektive kriterier. Fisher og Ury var også opptatt av det de kaller objektive kriterier for vurdering av løsningene man kommer frem til. Hvordan finner man objektive kriterier? Objektive og rettferdige kriterier kan knyttes til markedsverdi, til ekspertråd og til tradisjoner for hva som er rimelig. Rettferdig fremgangsmåte er viktig. ”Jeg skjærer og du velger”-metoden er et eksempel på hvordan rettferdighet kan etableres. Mange har meninger om nettopp dette.

Forfatterne og boken har satt spor. Fisher, som var jurist, døde i 2012, 90 år gammel. Antropologen Ury, født i 1953, er fortsatt aktiv og ”tilstede” blant annet på TED.com. De var begge knyttet til Harvard University og etter hvert til etableringen av en skole for forhandlinger ved dette universitetet.  Gjennom årene har også flere nordmenn vært innom dette lærestedet for å lære forhandlinger. Per M. Ristvedt i advokatfirmaet Schjødt er en av disse. Han har selv skrevet bøker om forhandlinger.