Donald Trump og Vladimir Putin lever i forskjellige verdener, men er like på mange måter

Donald Trump og Vladimir Putin lever i forskjellige verdener. De tenker ulikt politisk, men er like på mange andre måter. Er de også forbilder for en ny generasjon av statsledere? 

Donald Trump beundrer Putin selv om de politisk står langt fra hverandre. Da Putin erklærte invasjon i Ukraina kommenterte Donald Trump nyheten på følgende måte: “I went in yesterday and there was a television screen, and I said, ‘This is genius.’ Putin declares a big portion of Ukraine — Putin declares it as independent. Oh, that’s wonderful,” Og han fortsatte: "I said, 'How smart is that? And he’s gonna go in and be a peacekeeper. ... We could use that on our southern border. That’s the strongest peace force I’ve ever seen. There were more army tanks than I’ve ever seen. They’re gonna keep peace all right». Senere kom han med følgende kommentar og forklaring på at dette i det hele tatt kunne skje: «Well, what went wrong was a rigged election and what went wrong is a candidate that shouldn’t be there and a man that has no concept of what he is doing». Han snakker her om Biden, og videre om invasjonen sier han: «By the way, this would never would have happend with us. Had I been in office, not even thinkable. This would never had happend». Donald Trump fremstår som beundrer av Putin, men er svært annerledes enn Putin når det kommer til politikk. Putin er tilhenger av sentral makt i en sterk stat. Trump på sin side vil, om han blir president på ny, trolig bruke presidentmakten til å fortsette å bygge ned den føderale staten og la enhver bli rik, som de kan og vil, med minst mulig statlig innblanding. Ikke politisk samstemt, men på andre områder er de ganske like. 

 

Trump og Putin er begge rike på "gods og gull". De lever liv langt unna det liv flertallet av russere og amerikanere lever. Putin er trolig blant verdens rikeste med en formue estimert til mer enn en milliard USD. Han har eget Palass ved Svartehavet. Han sies også å være den egentlige eieren av yachten Scheherazade, verdsatt til drøye 6,6 milliarder kroner, som nå er beslaglagt i Italia. Trump styrer for tiden sin virksomhet fra sitt eget hovedkvarter og hotell i Lago Mar i Florida, men eier bygninger og virksomheter i flere byer i USA og ellers i verden foruten flere golfbaner. Mens Trump skryter av sin rikdom, benekter Putin eierskap.  I følge de som mener å kjenne forholdene rundt elitene av ledende politikere og oligarker i Russland kamufleres eierskapet ved at personer i den nære kretsen rundt Putin fremstår som eiere. Mens Trump har bygget sin formue ut fra virksomheter skapt av farfar og far, og kreativ bokføring for å redusere skattebyrde, og senere i det siste også ved å samle inn penger fra politiske tilhengere, er Putin mer «selfmade rik». Han har bygget opp sin formue gjennom samarbeid og byttehandel med russisk mafia og utvalgte oligarker tilbake fra da han ble borgermester i fødebyen St. Petersburg i 1991 etter å ha vendt hjem fra tjeneste for KGB i Øst-Tyskland. Han har høstet rikelig av de formuer som ble skapt da statsstyrte virksomheter ble privatisert i det som tidligere var Sovjetunionen. For de som mener at dette høres for eventyrlig ut anbefales bøkene til blant flere Anna Politkovskaja og Catherine Belton.

Trump og Putin har begge sterk oppslutning blant religiøse kristne. Evangelikale kristne i USA ble i 2015 overbevist om at Donald Trump var den eneste som var sterk nok til å utfordre USAs liberale elite, eller «sumpen i Washington», som det etter hvert het. Tele-evangelisten Paula White-Cain fungerte som rådgiver for Trump på dette området. En rekke fremstående forkynnere, og menighetene deres, så på Trump som utpekt av Vår Herre. Trumps støtte til Israel veide tungt i disse kretsene. Flytting av den amerikanske ambassaden til Jerusalem var en viktig symbolhandling i forhold til deler av målgruppen. Men også andre spørsmål var og er viktige for religiøse amerikanere. Abort-motstand og kristendommens stilling i skolen er blant disse. Når USA Høyesterett, etter at Trump sikret konservativt flertall i domstolen, nå har åpnet for strengere abortlovgivning i mange delstater var Trumps korte kommentar: «God made the decision». Den russisk-ortodokse kirken er for sin del langt fra å være en motstemme til Putin. Kirkens overhode, patriark Kirill,støtter opp om krigføringen i Ukraina. Dette gjør han ut fra en oppfatning, som også er Putins, at dette er en forsvarskrig mot at vestlige liberale verdier og dekadanse skal få innpass i det russiske samfunnet. Den russisk-ortodokse kirken har plassert seg langt fremme når det gjelder å ta avstand fra homofili og andre former for "moderne kjønnsidentitet". Kirken støttet også Putin som presidentkandidat da han ble valgt til sin tredje og fjerde periode som president ut fra en forestilling om at han var den eneste kandidaten som kunne stå i den nødvendige verdikampen.

Trump og Putin tror begge på konspirasjonsteorier og utvikler alternative virkelighetsforståelser. Trump var i sin presidentperiode besatt av ideen om Antifa, som en politisk venstre-orientert terrorist-bevegelse, og mente at politi- og påtalemyndigheter i USA burde kanalisere ressurser inn mot disse miljøene. Disse samme myndighetene mente på bakgrunn av sin situasjonsforståelse at det var langt større fare for terrorhandlinger fra bevegelser på ytre høyre side i det politiske landskapet. Og de fikk rett. Trump, for sin del, omtalte tidlig stormingen av kongressen 6. januar som en «lovefest» og sammenstøtene mellom politi og demonstranter den dagen som noe som lignet på «hugging and kissing». Den republikanske kongressmannen Andrew Clyde har omtalt det som skjedde mer som en «normal tourist visit». I Fox News la man tidlig skylden på Antifa-provokatører og FBI infiltratører. Det er påvist ut over all tvil at både tilhengere av ytre høyre grupperinger som QAnon, Proud Boys og The Oath Keepers var med, flere av dem ble i ettertid dømt for medvirkning. Stopper du menige russere på gaten i Moskva og spør dem hva de mener om det som nå skjer i Ukraina vil du trolig få svar som: «Før eller siden måtte det skje. Det var nødvendig å gjøre slutt på denne djevelskapen».  Eller noen vil si når de blir spurt om russernes operasjoner i Ukraina: «De bomber ikke, de uskadeliggjør utvalgte kriminelle med stor presisjon». Eller om Ukrainerne: «De er styrt av USA. Dette er frigjøring av landets innbyggere fra fascismen». Dette er resultatet av Putins gjentatte fortellinger om fascist-styret i Ukraina og nødvendigheten av å befri og frigjøre den hovedsakelig russisk-vennlige befolkningen der. Psykiateren Robert Jay Lifton sammenligner Putin og Trump i det at de begge omfavner som sant det som deres egen selvopplevelse krever skal være sant.

Putin og Trump er begge opptatt av å ydmyke meningsmotstandere. I avisen Klassekampen 30. juni forteller Ukraineren Peter Pomerantsev om opplevelser fra Russland rundt år 2000. Menige russere ble på denne tiden utsatt for en blanding av vestlige realityshow og tradisjonell propaganda iscenesatt som debatter mellom gammelkommunister, vestlige liberalere og representanter for Putins regime. Kommunisten og liberalisten var parodier. Det var alltid Putin-sympatisøren som dominerte debatten. Det som så ut som en fri og åpen samtale, var en iscenesatt ydmykelse av opposisjonen. Putins parti, Det forenede Russland, fremsto som en makt med full kontroll. Jeg har tidligere beskrevet Trump som en skolebølle når han tildeler meningsmotstandere ydmykende kalle-navn. Nancy Pelocy blir til "Crazy Nancy". Hillary Clinton blir til "Crooked Hillary". En tidligere FBI sjef som uttrykte skepsis til Trump ble til "Slimeball Comey" og Joe Biden ble "Sleepy Joe". Litt annen metode, men samme intensjon: Å ydmyke meningsmotstandere. 

Trump og Putin er begge opptatt av å fremstå som ualminnelig virile voksne menn. Trump spiller golf med inviterte kjente golfspillere og er generøs med å dele videre deres komplimenter til hans etter sigende fortreffelige slagferdigheter på golfbanen. Putin er kjent for sin bare overkropp, avbildet på hesteryggen i villmarken, eller når han fremstår som aktiv ishockey-spiller i kamp på isen. Felles er de også om å omgi seg med yngre vakre kvinner. Trump er 76 år og hans nåværende ektefelle, Melania, er 52 år. Putin blir 70 år nå i oktober og hans nye "hemmelige kjæreste", Alina, er 39 år.

The End of History? Den amerikanske forfatteren Francis Fukuyama utga i 1992 boken «The End of History and the Last Man». Fukuyama var aktiv påvirker i amerikansk politikk i forhold til flere presidenter. Hovedbudskapet i boken hans var at etter at Sovjet Unionen ble oppløst i 1991 var vi nå kommet til slutten av en historisk epoke. Man var kommet til endepunktet av menneskehetens ideologiske evolusjon og sto nå overfor unversialiseringen av vestlig liberalt demokrati som den endelige formen for humant styresett. Der vi nå er er det lett å se at Fukuyama var for tidlig ute. Vi er langt fra å være der i dag. Snarere er vi vel der at politikere som Trump og Putin fremstår som forbilder for andre ambisiøse politikere. Og hvor er verden på veg da?