Ideer om samfunnsutvikling, konflikter og krig fra Opplysningstiden frem til krigen i Ukraina

Er samfunnsutviklingen en stadig bevegelse mot et mer opplyst og bedre samfunn? Fra Francis Bacon via Adams Smiths «Usynlige hånd» til Francis Fukuyamas «The end of history» og videre til våre dager? Eller er den noe helt annet? Og hvor passer krigen i Ukraina inn.

Samfunnsutvikling i bevegelse mot et mer opplyst og bedre samfunn. Helena Moradi som arbeider som forsker ved Cornell University School of Law har i siste nummer av Philosophy Now skrevet en artikkel som litt fritt oversatt har tittelen «Fremskrittets forlokkende lys» eller kanskje like gjerne «Utviklingens opplysning». Her viser hun til tilbøyeligheten vi som mennesker har til å kople samfunnsutvikling til opplysning og fremskritt, mot noe som er stadig bedre. Hun siterer Immanuel Kant som i 1784 skal ha sagt noe slikt som at «Opplysning er menneskets oppvåkning fra selv-pålagte umodenhet». Amerikaneren J.B. Bury skrev i 1920 en bok med tittelen «The Idea of Progress» og skriver her, fortsatt ifølge Moradi, at vi som mennesker er fanget i troen på at «sivilisasjonen har beveget seg, beveger seg, og vil bevege seg i en ønsket retning». Moradi viser til opplysningstidens tenkere for å fortelle oss hvor denne optimismen rundt fremtiden kommer fra. Francis Bacon (1561 – 1626) hevdet at menneskene kunne forbedre sitt liv ved å ta i bruk ny kunnskap, ny teknologi og nye samarbeidsformer. Herbert Spencer (1820 -1903) mente at fremskritt for menneskeheten var en naturlig følge av «The great universal law of evolution». Når det senere i hans levetid ikke gikk så bra med fremskrittet var det ifølge Spencer fordi myndighetene ikke forsto at den frie kamp for overlevelse var en velsignelse som ikke måtte forstyrres.

Adams Smiths usynlige hånd og The end of history. Adam Smith (1723-1790) hadde på Spencers tid allerede forklart hvordan «The invisible hand» fungerte: «Every individual intends only his own gain… By pursuing his own interest he frequently promotes that of the society more effectually than when he really intends to promote it». Ifølge Smith var det «the hand of God, that works to make this happen». Blant optimistene kan vi fra nyere tid også ta med Francis Fukuyama. Forfatteren av boken «The end of history and the last man», en bestselger fra 1992 og flere ti-år etter. Washington Post skrev om boken at den var «A landmark work. Profoundly realistic and important. The first book to fully fathom the depth and range of the changes now sweeping through the world». Det som utløste forandringen var Berlinmurens fall. Fukyama så denne murens fall som et grunnlag for å konkludere med at «liberal democracy in reality constitutes the best possible solution to the human problem». Men han var samtidig usikker på om alle «samfunnsvognene» som på nittitallet ble satt på sporet for å trille inn i en ny fremtid ville ende opp på samme sted, med samme samfunnsmodell. Der kan vi vel i dag si at han fikk rett.

Fremskritt og tilbakeslag. Optimisme og pessimisme. Historiske trender og krigsforbrytelser. Visjoner om en bedre fremtid bør alltid følges av reservasjoner ifølge Moradi. Reservasjoner må ta høyde for tilbakeslag, degenerering og truende hendelser eller ulykker. Det som oppleves som positiv utvikling av noen vil andre kunne oppfatte som tilbakeslag. Karl Marx (1818-1883) så på det fremvoksende kapitalistiske industrisamfunnet som urettferdig, så urettferdig at det med nødvendighet ville måtte føre til opprør, revolusjon og omstilling til proletariatets diktatur. Mens historikere i sin alminnelighet da så på kriger mellom nasjoner som det som endret historien, mente Marx at konflikter mellom samfunnsklasser i fremtiden ville være drivkraften i samfunnsutviklingen. Amerikanere som historikeren Henry Adams (1838-1918) og sosiologen William Du Bois(1868-1963) så begge på industrialiseringen i sin samtid som et forfall. De ville ha en samfunnsutvikling uten industrialisering. Den tyske økonomen og sosiologen Max Weber (1864 – 1920) beskrev samfunnsutviklingen i sin tid som at alt som engang var hellig ble ofret til fordel for økt effektivitet og vitenskapelig rasjonalitet, men han var ikke nødvendigvis motstander av effektivitet og vitenskapelig rasjonalitet. Går vi nærmere vår tid finner vi Karl Popper (1902-1994) som mente at om vi i dag observerer noe som synes å fremstå som en historisk trend kan vi ikke vite at denne vil fremstå på samme måte i morgen eller i fremtiden. Når folk snakker om menneskehetens historie, snakker de om det de har lært på skolen. Og dette er egentlig historien om politisk maktbruk. Menneskehetens historie finnes ikke som annet enn som et uendelig antall historier. Og historiene om politisk maktbruk er historier om internasjonale forbrytelser og massemord. Da kjenner vi oss kanskje igjen i det som skjer i Ukraina i dag.

Krigen i Ukraia og «Tre krigsforestillinger» og/eller «dilemmaer». Tidsskriftet The Guardian Weekly fra 1. juli år presenterer i et oppslag om krigen i Ukraina tre «krigsforestillinger» eller dilemmaer som man i den redaksjonen mener man vil måtte stå i og som må løses opp. Det første er knyttet til utfallet av krigen. The Guardian mener at dersom Ukraina vinner krigen så vil Putin aldri akseptere dette. Om Putin og Russland vinner krigen vil Russland gå videre til nye slagmarker. Russland og Putin spekulerer trolig i at USA og Europa går lei av krigen, at krigstretthet fører til at fellesskapet og enigheten om støtte til Ukraina bryter sammen. Sjefsforsker Sverre Diesen ved FFI mener at Russland har mislykkes fullstendig med sin invasjon og at Vesten nå kan bestemme utfallet av krigen. Vi kan håpe han har rett, men ikke mere enn det. Det andre gjelder den økonomiske krigføringen og sanksjonene. EU har ifølge The Guardian gjennomført seks runder med sanksjoner utfra prinsippet om at sanksjonene som innføres skal skade Russland mer enn Vesten. Det er usikkerhet rundt om sanksjoner virker som forutsatt. De økte gassprisene bidrar til å sikre Russland inntekter selv om eksportvolumet går ned. Tidligere erfaringer med sanksjoner er blandet. Det tredje gjelder informasjonskrigen rundt sannhet, ansvar og skyld. Denne omfatter holdninger til krigen i den russiske befolkningen, men også internasjonale relasjoner og spesielt forhold rundt korneksport til land i Afrika som tidligere har fått 40% av sin kornforsyning fra Russland og Ukraina. Det er så langt lite som tyder på at motstanden mot krigen vokser i Russland. Og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov reiser nå rundt til land i Afrika og forteller at det er USA og Natolandene som nå hindrer kornforsyningen med sine sanksjoner mot Russland. Samtidig bomber Russerne havnen i Odessa. Hvordan man løser korneksportutfordringene kan bli avgjørende. 

Historieskriving og fremsyn er krevende disipliner. Det er vanskelig å fortelle historien og kanskje enda vanskeligere å beskrive fremtiden. Jeg har forsøkt meg i begge disipliner, og lykkes litt bedre med historien på et smalt og velkjent område. På fremtiden absolutt ikke.