Er det Det Russiske Imperiet som slår tilbake i vår tid?

Er det Putins Russiske Imperium som nå slår tilbake i Ukraina? Mye tyder på det..... 

Imperiene slår tilbake i vår tid. Forsknings-magasinet Apollon som utgis av Universitetet i Oslo har i nr. 4 for i år (2024) hentet tittel til sitt hovedoppslag fra Star Wars – «Imperiene slår tilbake». Men i Apollon  gjelder det i «real life» nå. Professor Einar Wigen kan fortelle oss at mange nasjonalstater i dag ofte styres etter imperial logikk. Bare slik, kan det ifølge Wigen, som eksempel være mulig å forstå det som nå foregår i Midt-Østen og Afrika. Wigen har forsket på Det osmanske riket, et av verdens lengstlevende imperier. Mellom 1299 og 1922 kontrollerte sultanene fra sitt palass i Konstantinopel (i dag Istanbul) det meste av et område som i dag dekker 17 land. Han hersket gjennom "splitt og hersk". Imperialmakten bandt til seg mellommenn ved å distribuere makt og goder i det man kaller et Patron-klient-forhold. Patronen var den dominerende sentralmakten som styrte gjennom en rekke mellom-menn, såkalte klienter, som igjen styrte provinsene. Også disse lokale klientene brukte splitt og hersk i forhold til sine undersåtter. Klientene hadde begrenset kontakt med hverandre slik kommandolinjene var trukket opp.

 Wigen mener imperienes tid ikke er forbi. Vi snakker om nasjonalstater, men bak og under ligger den gamle styringsformen og lurer. Mange stater i dag styres etter imperial logikk. Dette er en nøkkel til å begripe dagens Midt-Østen og deler av Afrika. Hendelsene vi etter hvert ga navnet «den arabiske våren» begynte i Tunisia i desember 2010. På nyåret 2011 hadde opprøret spredt seg til Syria der Assad-familien hadde styrt og utviklet en overvåkings og angiver-stat i løpet av 40 år. President Al-Assad var opptatt av at opprørerne ikke tiltrakk seg amerikansk støtte. Han slapp derfor ekstreme islamister ut av fengslene slik at opprøret ble radikalisert. Et klassisk «splitt og herk»-grep, ifølge Wigen. President al-Assad hadde lenge hatt sine støttespillere, eller patroner, i Iran og Russland. Russerne stilte med jagerfly og bomber. De angrep først Den islamske staten (IS), men det ble raskt klart at de fokuserte angrepene mot styrker som opponerte mot al-Assad-regimet. Opprøret ble slått tilbake og Bashar al Assad var fortsatt president i Syria da dette ble skrevet. Han flyktet senere med sin familie til Russland.

Russland som patron for land i Afrika og?? Vigen har også eksempler på imperialisme av nyere dato. Iran har sine klienter i form av Houthiene i Jemen og Hizbollah i Libanon. Begge disse grupperingene har deltatt aktivt på palestinsk side av den pågående krigen. Israel har for sin del gjort det klart at de ikke ville klart seg uten sin støttespiller, USA. Også i Afrika virker imperialismen. Den kan illustreres med eksempelet Burkina Faso. Dette vestafrikanske landet er blitt kalt «Russlands afrikanske laboratorium» med en sterk tilstedeværelse av den russiske Wagner-gruppen. Britiske Royal United Services Institute publiserte i fjor en rapport der de hevdet at Russland tilbød afrikanske land «regime survival packages». I maktapparatet i Burkina Faso og noen av nabolandene er russerne populære. Wigen mener at vi nå hele tiden ser at den imperiale konfigurasjonen reproduserer seg selv, under dekke av "den suverene staten". Professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, er også bidragsyter i denne utgaven av Apollon. Han kaller Russland i dag et uformelt imperium som søker å kompensere for sin «imperiale nedgang» etter den andre verdens-krig ved å kjempe for innflytelse og kontroll over det nære utland gjennom en form for stor-russisk nasjonalisme vendt mot vestlig påvirkning. Krigen mot og i Ukraina ser han som et eksempel på dette og omtaler Russland som en imperiemakt. Kanskje er det også forsøk på "Splitt og hersk" vi nå for tiden ser i russiske randstater som Georgia og andre. At Putin har slike ambisjoner har han vært ganske åpen om.

Hovedkilde her er som nevnt UiOs forsknings-magasin Apollon som tilbyr gratis abonnement med utgivelser fire ganger i året. Siste utgave, før dette, hadde kjernekraft som tema. Apollon er med dette anbefalt. 

 

Trump vant valget, kan han drenere sumpen i Washington og få slutt på krigen i Ukraina?

Trump vant valget. Vil han ta et oppgjør med sine fiender og samtidig drenere sumpen i Washington og få slutt på krigen i Ukraina?

Trump vant valget på tross av meldinger om demokraters juks med stemmesedler. Trump proklamerte tidlig at han var sikker på at han ville samle flest stemmer ved dette presidentvalget i USA og vinne valget. Det ble allikevel påstått «avslørt» flere forsøk på juks med stemmesedler under valget også i år. Kanskje var dette først og fremst en Trump-beredskap for å sikre muligheten for å protestere på valgresultatet om det skulle skje det som skjedde med valget for fire år siden da demokratenes presidentkandidat Biden fikk flest stemmer. Nå blir det ingen protester. Men hva skjer i USA med Trump som president for en ny periode? Aftenposten har i en kort oppsummering pekt på at Trump vil:

Innføre tollsatser på all import. Kina er definert som hovedfienden og truet med antydet 100% toll på vareimport til USA. Hensikten er å redusere import fra Kina og skjerme bl.a. USAs egen bilindustri. Men økte toll-satser vil også få stor betydning for europeisk økonomi og kanskje utløse handelskrig. Det vil også påvirke valutakurser og rentenivå og trolig føre til at varslede justeringer av styringsrenten blir stilt i bero her hos oss. Det er også vanskelig å forstå hvordan slike tollsatser vil bidra til å løfte levestandarden til de som allerede sliter i USA. Importerte varer vil bli dyrere også for amerikanere. Og USA er langt fra selvforsynt med alt det et moderne samfunn har behov for.

Gi Robert Kennedy Jr. kontroll over helse og forskning. Kennedy er, foruten å være nevø av presidenten med samme etternavn, kjent vaksine-motstander og en kjent formidler av konspirasjonsteorier som at Covid-19 pandemien var bioterrorisme planlagt av "Den dype staten". Kanskje er det derfor han og Trump har funnet tonen. Trump er jo selv av den oppfatningen at for eksempel klimautfordringene er klima-hysteri satt i scene av en konspiratorisk sammensvergelse. Trump har varslet at Kennedy skal få full kontroll over USAs helse- og forsknings-myndigheter. Dette er en dårlig nyhet for forskning også andre steder enn i USA.

Bruke militæret internt i USA. Her vil Trump møte motstand og være avhengig av å få rigget forsvarsledelsen med lojalister.

Aftenpostens fremstilling dekker også flere forhold og utfordringer.

Fredsavtale mellom Russland og Ukraina. Trumps planer omfatter også å kutte støtten til Ukraina og å få slutt på krigen der. Trump har lenge hevdet at han kan få slutt på krigen i Ukraina så snart han igjen blir USAs president, ja kanskje til og med før han blir innsatt som president for en ny periode fra og med tidlig i januar. Han vil invitere Putin og Zelensky til å møtes. Han mener han kjenner deres styrker og svakheter og kan lede dem frem til en løsning som gjør slutt på all drepingen, som han mener er det viktigste målet for slike forhandlinger. Han har tidligere også hevdet at Ukraina ikke ville blitt invadert av Russland om han hadde fortsatt som president i 2021. De som støtter ham i dette viser til Russlands invasjon av Krim i 2014 og mener Putin og Russland ikke fulgte opp invasjonen nettopp fordi Trump i 2016 ble valgt til USAs president. Ut over dette er det lite detaljer å hente om hvordan denne freden skal skapes og hva Russland og Putin, Ukraina og Zelensky og resten av Europa vil sitte igjen med etter «freds-forhandlingene». Da Russland invaderte Ukraina var den Russisk Ortodokse Kirken (ROC) raskt ute med å stille seg bak Kremls krig i nabolandet. Støtten til krigen har vokst i styrke ettersom krigen har utviklet seg. Patriark Kirill i Moskva, ROCs overhode, stiller seg bak Putins våpen for å ta vare på kirken. Han deler Putins oppfatning av at dette er en forsvarskrig mot at vestlige liberale verdier og dekadanse skal få innpass i det russiske samfunnet. ROC har fortsatt som ambisjon å være patriarkat for hele området som i sin tid utgjorde Sovjetunionen. Zelensky har på sin side nylig lansert en seiers-plan, men stemningen i Kyiv er ikke den beste. Kan Trump bidra her? I flere tidligere «fredsoppdrag» har Trump snarere fremstått som en kunnskapsløs elefant i et glasshus enn som fredsskaper, eller kanskje traff leder-guruen Ichak Adizes bedre. Han introduserte "Lederens fallgruver" som ble en bestselger blant ledelseslitteratur på 1990-tallet. Allerede i 2016 plasserte han Trump i leder-kategorien Brannstifter (00E0). Regner vi med beslutningen om flyttingen av den Amerikanske ambassaden til Jerusalem og den såkalte fredsavtalen "The Abraham Accords", som ble iscenesatt av Trump, vil trolig flere være enige med  Adizes.

Fiende-oppgjør og drenering og opprydning i «Sumpen». Allerede før valgkampen for alvor var kommet i gang annonserte Trump at han ville ta et oppgjør med politikere og andre som han mente hadde stått bak urettmessige rettslige forfølgelser av ham.  Joe Biden og hans "korrupte familie" var selvsagt på listen sammen med tidligere leder av Representantenes hus Nancy Pelosi. Legen Anthony Fauci, kjent som sentral rådgiver under koronapandemien, men som falt i unåde, var med på listen. Det samme var distrikts-advokat Alvin Bragg som fikk Trump dømt i den såkalte hysjpenge-saken tidligere i år. Og dette var bare toppen av en lang liste av politikere og andre som har utfordret og "urettmessig" forfulgt Trump slik han ser det. På listen over «fiender» var også Kamala Harris som ifølge Trump hadde sviktet gjennom manglende styring av innvandringen som visepresident. En annen varslet helt nødvendig opprydning, var og er, ifølge Trump oppgjøret med byråkratiet i hovedstaden. America First Policy Institute og The Heritage Foundation har vært sentrale institusjoner i forberedelsene. Tusenvis av sider med policydokumenter er utarbeidet for å sikre at grensemuren mot Mexico blir ferdigstilt, at tolltariffene økes både for allierte og konkurrerende stater, at skattekutt gjøres permanente og at det blir slutt på at alle som er født i USA automatisk får statsborgerskap. Skepsis til NATO skal finne et uttrykk. «Krigen mot fossile utslipp» skal termineres og klimaendringene fornektes. «Den Dype Staten» som utfra Trumps og flere konservative politikeres og konspirasjonsteoretikeres forestillinger er organisert av og i det sentrale statlige byråkratiet skal ryddes bort. 50.000 offentlig ansatte skal miste stillingsvern og kunne sies opp etter en foreslått «Schedule F»-plan. Et konservativt svar på LinkedIn som kartlegger lojalitet til Trump skal ha vært under utvikling som del av forberedelsene til denne «utrenskningen». Trump har uttrykt at han ønsker at Elon Musk tar oppgaven med å rydde «sumpen» og at han henter inspirasjon fra den oppryddingen han gjorde når han overtok Twitter der han som kjent raskt kvittet seg med 75% av de ansatte. 

You won’t have to vote anymore. I flere omganger under valgkampen har Trump understreket at om hans entusiaster av religiøse kristne tilhengere stemmer på ham ved valget, og han vinner det valget han nå altså faktisk har vunnet, så vil disse velgerne slippe unna neste valg: «You won’t have to vote anymore». Det er uklart hva han har ment med dette. Men forrige gang han flyttet inn i Det Hvite Hus tok han med seg flere familiemedlemmer som rådgivere. The Abraham Accords, den såkalte fredsavtalen for Midt-Østen, ble som eksempel fremforhandlet av hans svigersønn. Det var en lukrativ avtale for svigersønnen. Vil han gjøre det samme nå for å forberede en eller flere av familien til å ta over som president når han ikke selv kan gjenvelges? Eller kan vi på spøk tolke ham dit hen at han ønsker å åpne for muligheten for at han selv forblir president på livstid med en arve-rekkefølge han har organisert selv. Eller vil Elon Musk overta som president etter at han har høstet ære for å ha drenert og ryddet «sumpen i Washington». Dette er selvsagt rene spekulasjoner. Men med Trump som president i USA er det ikke godt å vite noe sikkert.

Ideene om at Putin vinner krigen i Ukraina er ikke mer enn en følelse

Putin er ikke i ferd med å vinne krigen mot Ukraina, hevder Zelensky i intervju med The Economist. Ved å støtte Ukraina beskytter europeiske land seg selv.

Ideer om at Putin er i ferd med å vinne krigen i Ukraina har ikke rot i virkeligheten. The Economist har intervjuetVolodymyr Zelensky i Kiev om hans syn på krigen Russland fører mot Ukraina frem til nå og utsiktene videre. Zelensky mener at Vesten er i ferd med å tape følelsen av alvor i konflikten og krigen og at Ukrainerne selv har tapt følelsen av å leve under en ekstensiell trussel. Vi har kanskje ikke lykkes i 2023 slik verden håpet, innrømmer han. Kanskje ikke alt går så raskt som noen forestilte seg. Men ideen om at Putin vinner krigen er ikke noe mer enn en følelse. Realiteten er at russiske soldater fortsatt blir slaktet i Avdiivka. Britisk etterretning har regnet seg frem til at med den utvikling av krigen de nå ser vil Russland ha lidd tap av mer enn 500.000 drepte og/eller sårede soldater ved overgangen til 2025.

Putins soldater her ikke maktet å erobre en eneste større by i 2023, mens Ukraina har klart å bryte ned Russlands blokade av Svartehavet og nå er i stand til å skipe ut millioner av tonn korn langs sin egen kystlinje. Samtidig har Ukraina lykkes med å uskadeliggjøre en femtedel av den russiske svartehavsflåten i løpet av de siste fire månedene. Dette er avgjørende resultater ifølge Zelensky som mener at Krim blir et viktig innsatsområde for Ukraina i krigen mot Russland i året som kommer. På den andre siden er det, slik Zelensky ser det, opplagt en utfordring at man i noen av de landene som til nå har støttet Ukraina med penger og våpen ser ut til å tro at en Ukrainsk seier i krigen er umulig og derfor kan komme til å trappe ned sin støtte av penger og våpen som er nødvendig for at Ukraina skal kunne vinne krigen. Slik fatalisme kan bli til en selvoppfyllende profeti.

Ved å støtte Ukraina beskytter Europeiske land seg selv. Zelensky mener at det året vi nå er på veg inn kan bli avgjørende. Dersom Russland makter å gire opp sin innsats og Ukraina taper noe av den støtte de til nå har mottatt fordi mange av de bidragsytende nasjonene i løpet av året skal gjennomføre valg og derfor vil konsentrere mer av sin oppmerksomhet rundt innenrikspolitiske spørsmål. Han mener at det er viktig å holde fast ved at gjennom å støtte Ukraina beskytter Europeiske land seg selv for å bli utsatt for Russisk aggresjon. Dersom Putin og Russland tillates å kidnappe Ukrainske barn og underkue Ukrainas befolkning vil han ikke sky å gi seg på EU og NATO og medlemslandenes frihet og demokrati. Zelensky etterlyser stemmer som kan stå frem og si klart fra at Ukrainas forsvar er et forsvar for oss alle. Om fredsforhandlinger med Putin og Russland hevder han at det er umulig å forhandle med en terrorist-stat som Russland.

Det er lite å hente ut av forhandlinger med Putin. Denne posten er så langt en ganske fri oversettelse av intervjuet med Zelensky. Lenke til det originale intervjuet finner du her. Før den russiske invasjonen i Ukraina la Putin frem et forslag til avtale om deling av interessesfærene i Europa mellom Russland og Nato-alliansen. Denne ble aldri tatt frem til forhandling, men kan i ettertid kanskje forklare hvordan Putin tenkte og tenker. Avtalen er omtalt i en post fra februar 2022 på denne bloggen. Interessant i denne sammenhengen er kanskje også Russlands reviderte utenrikspolitikk-plattform som er omtalt i en post fra mai i 2022. Begge gir støtte til Zelenskys vurdering av at det er lite det er mulig å forhandle med Putin om.

Russland styrer klar av sanksjonene og har orden på sin krigsøkonomi

Det er fortsatt mulig å få kjøpt bildeler i Russland. Et Russland som nå har organisert sin krigsøkonomi slik at mange ser muligheter for å bli nyrike. Og «Forsvaret» skal få alt de trenger.

Vadim selger bildeler i Russland. The Economist forteller i sin utgave 11. februar i år historien om Vadim, en bildel-forhandler i en mindre by i Russland, som i utgangspunktet støttet Vestens sanksjoner mot Russland fordi han mente det var den eneste måten man kunne stoppe de som ville ødelegge Ukraina, og mente han, også Russland. Men når han etter hvert ikke fikk bildeler til butikken sin på grunn av sanksjonene måtte han skaffe slike der han kunne få dem fra. Tyrkia ble løsningen. Her fant han et nettverk av "meglere" som mot godtgjørelse kunne skaffe de delene han trengte. Delene blir levert i bagger merket «Personlige effekter» tre til fire uker etter bestilling. Vadim spør ikke hvor varene kommer fra bare prisen er til å leve med, og han antar at de involverte tollerne heller ikke stiller spørsmål.

Russland har organisert krigsøkonomi. Vadim er del av en større fortelling om hvordan Russland og russerne nå organiserer sin krigsøkonomi. De Europeiske og Amerikanske sanksjonene var ment å skulle isolere Russland økonomisk. Land som er mer vennligsinnet i forhold til Russland, som Tyrkia, Kazakhstan, India og Kina, står nå for importen av eksport fra Russland av varer som er rammet av sanksjonene. I september 2022 var russisk import målt i dollar større enn gjennomsnittet av import månedlig i 2019. Og de samme landene tar også imot en stor andel av Russlands råvareeksport, som før krigen gikk til Europa. Slik har Russland unngått økonomisk katastrofe. Russisk BNP ble bare redusert med 2,2% i 2022 og Det internasjonale pengefondet venter en vekst i 2023 for Russland på nivå over det Tyskland og Storbritannia vil oppnå.

1990-tallets gangster-kapitalisme er tilbake. Russland i isolasjon kan også tilby sine innbyggere nye muligheter til å bli rike i en fei. Før krigen hadde Europeiske og Amerikanske firmaer direkte investeringer i Russland verdt 350 milliarder dollar. Russland tilbyr nå eierne tillatelse til å selge sine eiendeler til priser fastsatt av russiske myndigheter til typisk 50% av markedsverdien. Russere, men også andre som har kontakter i de aktuelle myndighetsorganer i Russland bearbeider nå disse for å gjøre «gode kjøp». Russland er, ifølge observatører med kunnskap om nyere russisk historie, tilbake til 1990-tallets ville tider med innslag av gangster-kapitalisme. De nye eierne vil neppe bry seg om sanksjoner når de tar over. Og bankvesenet i Russland fungerer. Inflasjonen er under kontroll. Forsvarsindustrien har innført tre-skiftordning og engasjert fengsels-innsatte for å holde produksjonen i gang 24 timer i døgnet. Og presidenten har sagt klart i fra at det ikke vil bli satt grenser for ressurstilgangen til de væpnede styrkene.

Både sanksjons-regimet og 1990-tallets gangster-kapitalisme er tema i tidligere poster på denne bloggen. En post tidligere i denne måneden supplerer en heller dyster situasjon. Krigen i Ukraina er forferdelig. Det som skjer i Russland nå kan indikere at det kan bli forferdelig over lengre tid.