Søk i denne bloggen

torsdag 28. november 2024

Er det Det Russiske Imperiet som slår tilbake i vår tid?

Er det Putins Russiske Imperium som nå slår tilbake i Ukraina? Mye tyder på det..... 











Imperiene slår tilbake i vår tid. Forsknings-magasinet Apollon som utgis av Universitetet i Oslo har i nr. 4 for i år (2024) hentet tittel til sitt hovedoppslag fra Star Wars – «Imperiene slår tilbake». Men i Apollon  gjelder det i «real life» nå. Professor Einar Wigen kan fortelle oss at mange nasjonalstater i dag ofte styres etter imperial logikk. Bare slik, kan det ifølge Wigen, som eksempel være mulig å forstå det som nå foregår i Midt-Østen og Afrika. Wigen har forsket på Det osmanske riket, et av verdens lengstlevende imperier. Mellom 1299 og 1922 kontrollerte sultanene fra sitt palass i Konstantinopel (i dag Istanbul) det meste av et område som i dag dekker 17 land. Han hersket gjennom "splitt og hersk". Imperialmakten bandt til seg mellommenn ved å distribuere makt og goder i det man kaller et Patron-klient-forhold. Patronen var den dominerende sentralmakten som styrte gjennom en rekke mellom-menn, såkalte klienter, som igjen styrte provinsene. Også disse lokale klientene brukte splitt og hersk i forhold til sine undersåtter. Klientene hadde begrenset kontakt med hverandre slik kommandolinjene var trukket opp.

 Wigen mener imperienes tid ikke er forbi. Vi snakker om nasjonalstater, men bak og under ligger den gamle styringsformen og lurer. Mange stater i dag styres etter imperial logikk. Dette er en nøkkel til å begripe dagens Midt-Østen og deler av Afrika. Hendelsene vi etter hvert ga navnet «den arabiske våren» begynte i Tunisia i desember 2010. På nyåret 2011 hadde opprøret spredt seg til Syria der Assad-familien hadde styrt og utviklet en overvåkings og angiver-stat i løpet av 40 år. President Al-Assad var opptatt av at opprørerne ikke tiltrakk seg amerikansk støtte. Han slapp derfor ekstreme islamister ut av fengslene slik at opprøret ble radikalisert. Et klassisk «splitt og herk»-grep, ifølge Wigen. President al-Assad hadde lenge hatt sine støttespillere, eller patroner, i Iran og Russland. Russerne stilte med jagerfly og bomber. De angrep først Den islamske staten (IS), men det ble raskt klart at de fokuserte angrepene mot styrker som opponerte mot al-Assad-regimet. Opprøret ble slått tilbake og Bashar al Assad var fortsatt president i Syria da dette ble skrevet. Han flyktet senere med sin familie til Russland.

Russland som patron for land i Afrika og?? Vigen har også eksempler på imperialisme av nyere dato. Iran har sine klienter i form av Houthiene i Jemen og Hizbollah i Libanon. Begge disse grupperingene har deltatt aktivt på palestinsk side av den pågående krigen. Israel har for sin del gjort det klart at de ikke ville klart seg uten sin støttespiller, USA. Også i Afrika virker imperialismen. Den kan illustreres med eksempelet Burkina Faso. Dette vestafrikanske landet er blitt kalt «Russlands afrikanske laboratorium» med en sterk tilstedeværelse av den russiske Wagner-gruppen. Britiske Royal United Services Institute publiserte i fjor en rapport der de hevdet at Russland tilbød afrikanske land «regime survival packages». I maktapparatet i Burkina Faso og noen av nabolandene er russerne populære. Wigen mener at vi nå hele tiden ser at den imperiale konfigurasjonen reproduserer seg selv, under dekke av "den suverene staten". Professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, er også bidragsyter i denne utgaven av Apollon. Han kaller Russland i dag et uformelt imperium som søker å kompensere for sin «imperiale nedgang» etter den andre verdens-krig ved å kjempe for innflytelse og kontroll over det nære utland gjennom en form for stor-russisk nasjonalisme vendt mot vestlig påvirkning. Krigen mot og i Ukraina ser han som et eksempel på dette og omtaler Russland som en imperiemakt. Kanskje er det også forsøk på "Splitt og hersk" vi nå for tiden ser i russiske randstater som Georgia og andre. At Putin har slike ambisjoner har han vært ganske åpen om.

Hovedkilde her er som nevnt UiOs forsknings-magasin Apollon som tilbyr gratis abonnement med utgivelser fire ganger i året. Siste utgave, før dette, hadde kjernekraft som tema. Apollon er med dette anbefalt. 


 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar