Er vi omgitt av idioter eller de som er verre - dumme idioter?

Føler du at du er omgitt av idioter på arbeidsplassen din? Idioter som hører det de vil høre? Eller er det enda verre "dumme idioter" rundt deg?

Føler du at du er omgitt av idioter på arbeidsplassen din? Kanskje du har lest boken til svenske Thomas Erikson som hadde «Omgitt av idioter» som tittel, først utgitt i 2014, og senere utgitt i 40 land. Eller du har kanskje møtt Erikson som foredragsholder eller kursleder. Han skrev senere en bok med tittelen «Omgitt av psykopater», men her er det idioter det dreier seg om. Erikson ble i 2018 kåret til «Årets villeder» av foreningen Vetenskap och Folkbildning (VoF) som da kåret «Årets beste kunnskapsformidler». Erikson fikk ikke denne anerkjennelsen, men ble snarere pekt ut som en person som med sine bøker og sin foredragsvirksomhet ble kåret til «Årets villeder 2018» nettopp av foreningen Vetenskap och Folkbildning (VoF). Foreningen kåret i datiden hvert år «Årets beste kunnskapsformidler». Samtidig pekte de også ut en organisasjon eller person som etter deres mening motarbeidet vitenskapelig innsikt. Foreningen skrev som begrunnelse for kåringen av Erikson at «han med boken sin og foredragsvirksomheten sin, har lykkes i å villede en stor del av det svenske folket til å tro på pseudovitenskap og grove psykologiske forenklinger».

Det er liten grunn til å tro at Erikson tok dette særlig tungt. Han fikk anerkjennelse fra et stort publikum av bok-kjøpere og kursdeltakere som var entusiastiske og følte seg opplyste av hans fire-fargede modell og beskrivelser av omgivelsene på arbeidsplasser mange følte seg hjemme i. Eriksons første forfatterskap var for ordens skyld en kriminalroman der atferds-spesialisten Alex King hadde hovedrollen. I romanen blir King delaktig i politietterforskningen av en seriemorder gjennom å analysere de forskjellige mistenkte ved å klassifisere mistenktes personlighet etter en «firefargersmodell» som altså senere førte til "Omgitt av idioter" i flere opplag.

Idioter hører det de vil høre. Et av Eriksons hovedbudskap i boken var at «Det som til slutt sitter igjen av det du har sagt til en person, etter at det er filtrert gjennom dennes referanserammer, fordommer, og forutinntatte holdninger, er det oppfattede budskap hos denne personen. Det kan være noe helt annet enn du hadde tenkt det skulle bli. Det er slik du kan komme til å oppleve at du er omgitt av idioter.  Men ved å tilpasse deg til hvordan andre ønsker å bli oppfattet, kan du bli mer effektiv i din kommunikasjon, ifølge Erikson. Og det er etter dette han introduserer og forklarer sine fire personlighetstyper, de røde, de grønne, de blå og de gule, som når du har gjort deg kjent med dem, gjør det mulig for deg å kommunisere med «idiotene» du har rundt deg.

Erikson er langt fra alene om å tenke i firefelts-modeller. JOHARIS-vindu, som et eksempel, er en firefeltmodell der den ene aksen gjelder deg og det ved din personlighet som er kjent for deg og det som ikke kjent for deg. Den andre aksen gjelder andres opplevelse av deg slik de kjenner deg og sider ved deg de ikke vet noe om. Bruken av denne modellen for å etablere bedre selvforståelse er enkel. Ved å være åpen om hvem du mener du er, vil du invitere andre til å fortelle om sine opplevelser av deg. Slik vil du gjennom åpen samtale med andre kunne bli bedre kjent med deg selv, gitt at du hører godt etter og er åpen for impulser. Management guruer som Michael Porter og Igor Ansoff har også analysert virkeligheter i firefelts-modeller.

Dumminger og de virkelige "dumme idiotene". Den norske filosofi-professoren Lars Fr.H. Svendsen har nylig utgitt en bok med tittelen «Dumhet, idioti og dumme idioter». Hans påstander er at vi alle er dumme, «…når vi tar ting for gitt, lener oss på autoriteter og så videre». Idioter er vi når vi tenker dårlig. Han mener vi kan og må leve med de dumme og idiotene. Men dumme idioter er en skikkelig utfordring. De er fortapt i en tankeløs omfavnelse av skikkelig dårlig tenkning. De har gått helt i lås og er overhodet ikke mottakelige for motargumenter. Svendsen mener i et intervju i Dagsavisen at: «Den største bekymringen er at dumhet er vår fremtid mens vi utvikler kunstig intelligens og outsourcer stadig mer av tenkningen vår. Verktøyene blir ikke bare midler til målene, men vi lar dem definere målene for oss. Slike verktøy kan også være sosiale medier, der vi opptrer som flokkdyr. Mange forveksler det å være kontrær med å være selvstendig. Vi er blitt for slappe med individuell tenkning». Kanskje burde Erikson revidere sin bok og rette fokus mot dumme idioter som vår tids virkelige utfordring hverdagen og i arbeidslivet.

Den dype staten, staten i staten, karisma og konspirasjonsteorier. Fortellingen om "den dype staten" er en konspirasjonsteori opprinnelig skapt rundt sikkerhetstjenestene og det militære lederskapet i land som Egypt, Pakistan og Tyrkia. Senere er den utvidet og allmenngjort som forestilling om at det i statlig styre og stell i noen land finnes en organisert sammensvergelse av statsansatte som først og fremst arbeider for å ivareta sine egne forestillinger og interesser på tvers av de styrende politikeres gode intensjoner. Forstillingene utvikles ofte av de aktive på nettmedier som samler tilhengere blant «troende dumme idioter». Donald Trump er karismatisk i den forstand at han fremstår på lag med sine tilhengere for å fremme en felles sak. Hans «forsøk på statskupp» ved å oppfordre til storming av Kongress-bygningen i januar 2021, for som han har uttalt, å sikre at hans tilhengere fortsatt ville ha et fedreland etter valget, dersom han ble president. Dette er et fristende aktuelt eksempel på Trumps karisma, men også et eksempel på det å fremme en konspirasjonsteori. Trump ser per dato ut til å samle så stor tilslutning at han kan vinne presidentvalget i høst og bli utnevnt til president i januar 2025. Han har varslet bråk om han ikke blir valgt, meningsmålingene viser jevnt race, og forberedelsene til å reformere statsapparatet til støtte for Trump, og hans ambisjoner om å rydde opp i "den dype delen av staten", er allerede kommet langt.

Donald Trumps revenge gir mange treff på nettsøk for tiden. Mange medier, seriøse og mindre seriøse, er opptatt av å samle og beskrive Trumps uttalelser om personer han vil mobilisere rettsvesenet mot for å få straffet dem for innblanding i forrige presidentvalg. Straffes skal de også for det han mener er ikke legitime søksmål mot ham selv, «tjenesteforsømmelser», korrupsjon m.m. På listen hans over politikere og andre kjente som han nå antyder at han vil gå etter er Kamala Harris, for manglende styring av innvandring som visepresident. Joe Biden og hans "korrupte familie" står på listen sammen med tidligere leder av Representantenes hus Nancy Pelosi. Legen Anthony Fauci, kjent som sentral rådgiver under koronapandemien, men som falt i unåde hos Trump. Og senest distrikts-advokat Alvin Bragg som fikk Trump dømt i den såkalte hysjpenge-saken tidligere i år. Og dette er bare toppen av en lang liste av politikere, offentlig ansatte og andre som har utfordret Trump. Samtidig har Trump i et innlegg på Twitter/X skrevet at han har engasjert advokater og juseksperter til å overvåke presidentvalget, og at han vil straffeforfølge utro valgobservatører, givere og advokater når han vinner valget. Den potensielle hevnakten har som vist over allerede inspirert mange karikatur- og stripe-tegnere til å lage tegninger som sier mer enn ord.

Om idioter og firefeltstabeller

Det å være omgitt av idioter og det å lede etter firefeltstabeller hører sammen. Her er forklaringen.

Omgitt av idioter. Thomas Erikson, han med boken «Omgitt av idioter», og senere «Omgitt av psykopater», ble kåret til Årets villeder 2018 av foreningen Vetenskap och Folkbildning (VoF). Foreningen kårer hvert år «Årets beste kunnskapsformidler». Samtidig peker de også ut en organisasjon eller person som etter deres mening motarbeider vitenskapelig innsikt. Foreningen skriver som begrunnelse for kåringen av Erikson, med boken sin og foredragsvirksomheten sin, har lykkes i å villede en stor del av det svenske folket til «å tro på pseudovitenskap og grove psykologiske forenklinger». Erikson er ikke alene om slike forenklinger. Mange før ham forenklet virkeligheten inn i firefeltstabeller. Ledelse etter firefeltstabeller er faktisk ganske vanlig i litteratur og foredragsvirksomhet, og kanskje også i hodene på ledere.

Firekantet utvikling av selvinnsikt. Verktøyet her heter JOHARIS-vindu oppkalt etter opphavsmennene Joseph og Harry. Dette er en enkel firefeltstabell der den ene aksen gjelder deg og det ved din personlighet som er kjent for deg og det som ikke kjent for deg. Den andre aksen gjelder andres opplevelse av deg slik de kjenner deg og sider ved deg de ikke vet noe om. Bruken av denne modellen for å etablere bedre selvforståelse er enkel. Ved være åpen om hvem du mener du er, vil du invitere andre til å fortelle om sine opplevelser av deg. Slik vil du gjennom åpen samtale med andre kunne bli bedre kjent med deg selv om du hører godt etter. Kanskje et alternativ til Erikson?

Fire typer organisasjonskultur. Charles Handy, født i 1932, er irsk filosof og spesialist på organisasjonskultur. Han er faglig autoritet på dette feltet og har vært på listen over de 50 mest innflytelsesrike management-tenkerne. Handys modell beskriver organisasjonskultur sammensatt av fire subkulturer. «Klubbkultur», eller maktkultur, har vi der ansatte med makt og særlig innflytelse er seg bevisst at de har makt. I «Byråkratkulturen» er ansatte opptatt av stillingsinstrukser, hierarki, regler og prosedyrer. I «Oppgavekulturen» er mennesker samlet om arbeid i team, med oppgaver knyttet til utfordringer som skal løses. Når oppgaven er løst «løper» de videre til nye team og utfordringer. «Individualistkulturen» fanger opp de i organisasjonen som motiveres mest av å realisere seg selv. Det finnes skjemaer for å kartlegge organisasjonskultur etter denne tabellen. Med den nye og sikre kunnskapen du får om hvordan det står til i organisasjonen har du grunnlag for å utøve ledelse etter denne firefeltstabellen.

Blake Moutons Ledergitter gir tusenvis av Google-treff. Robert R. Blake og Jane S. Mouton var amerikanske lederskapsteoretikere. De er begge borte, men kvadratet deres lever. Tabellen sorterer ledelse fra lav (1) til høy (9) omsorg for ansatte, og fra lav (1) til høy (9) oppmerksomhet rundt å få jobben gjort. Vi får fire + en lederstiler. Lederstil 1.1. (nederst til venstre) betegner ledere som bare gjør det nødvendige for å beholde jobben. Lederstil 1.9 gir høy medarbeidertilfredshet. Lederstil 9.1 gir høy produktivitet. Her begrenses kontakt mellom medarbeiderne til det minst mulige. Lederstil 9.9 (øverst til høyre) gir medarbeidere som aktivt samhandler for å gjøre best mulig jobb for virksomheten. Også her finnes det spørreskjemaer. Etter at du har fått oversikt kan du som leder vurdere om du, med din lederstil, har en fremtid der du nå er eller om du skal endre deg til mer gunstig ledelse etter firefeltstabellene. 

Å kartlegge interessenter. Vi har nå sett på firkanter for virksomhetskultur og lederstiler. Stakeholders, eller interessenter, kan være både eksterne og interne. Johnson, Scholes og Wittingham laget i sin tid en firefeltstabell for å sortere disse. Interessentene sorteres fra lav til høy påvirkningskraft horisontalt, og fra lav til høy interesse for virksomheten vertikalt. Her kan både ansatte, ledere og eksterne interessenter få sitt pass påskrevet. Interessentene nederst til venstre, som er lite interessert og uten innflytelse kan du glemme, med mindre de rotter seg sammen. Interessentene øverst til høyre bør få mest oppmerksomhet. Fortsatt interesse fra disse er avgjørende for fremtiden.

Samfunnsanalyse med firefeltstabeller. Politikeren Torbjørn Røe Isaksen, ble i 2009 intervjuet av Universitas om sin studietid ved Universitetet i Oslo, og om sitt forhold til firefeltstabeller. Han hevder som sin viktigste lærdom etter sine åtte år med studier og mastergrad i statsvitenskap «at innen statsvitenskap er ingenting i livet så komplisert at det ikke kan settes inn i en firefeltstabell. Det er et typisk eksempel på forenkling av virkeligheten». Det er altså ikke bare innenfor psykologi og ledelse at man forenkler på denne måten. Røe Isaksen mente i 2009 at han kanskje heller burde studert idehistorie. Da hadde han kanskje unngått firefeltstabeller. Men hadde han i stedet valgt samfunnsøkonomi kunne han ha dumpet borti spillteorien som også starter med en firefeltstabell.